Spinoff: Å legge om dialekten ...

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det kan hende at jeg er særdeles begavet altså, jeg ser ikke bort fra det, men jeg har ALDRI hatt problemer med å skjønne noen noen gang, uansett dialekt. Man skal da være ganske teit og fantasiløs for å ikke skjønne andre dialekter?

Seriøst?
Jeg har problemer med enkelte dialekter fra Gudbrandsdalen, fra Setesdal og enkelte Sogne-dialekter.
Jeg holder en knapp på at du er særdeles begavet, og at jeg ikke er teit og fantasiløs.

[Dali]

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Seriøst?
Jeg har problemer med enkelte dialekter fra Gudbrandsdalen, fra Setesdal og enkelte Sogne-dialekter.
Jeg holder en knapp på at du er særdeles begavet, og at jeg ikke er teit og fantasiløs.

Og å være for fantasifull når man skal tolke andres dialekter kan jo føre til ymse resultat.

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Beata, her.

Og å være for fantasifull når man skal tolke andres dialekter kan jo føre til ymse resultat.

Jeg husker veldig godt at jeg, for endel år siden, satt og snakket med en gammel dame fra Sogn (Vadheim eller Vik?). Hun mumlet i tillegg ganske mye, og jeg satt for det meste og nikket og smilte og sa "jaha, så fint, sier du det". Det slo meg at hun kunne jo godt nettopp fortalt at mannen var gått bort eller liknende, og at jeg svarte "så fint" til det. SÅ vanskelig syntes jeg det var å forstå henne.

[Misteri]

Jeg er todialekta, eller hva nå pokker jeg skal kalle det.

Snakker finnmarkdialekt til familien og østlending til andre. Hadde besøk nordra i høstferien og skal si jeg hadde problemer da søndag kom, husket nesten ikke hvordan jeg snakket østlending lenger.

Jeg er en skrekkelig språkhermer. Jeg stjeler dialekter, ord, toneleier, formuleringer og det som verre er språkmessig fra alle hele tiden. (Familien min blir nesten ikke sprø av meg.)
Jeg skifter dialekt flere ganger om dagen også. Det funker bare rett og slett ikke å snakke så bred dialekt som det jeg egentlig gjør om man skal tas seriøst i en del settinger.

Jeg skifter også stemmeleie enormt fra ganske lyst når jeg snakker med ungene, til nesten baryton når jeg skal ha gjennomslag for noe på jobben. Et typisk tegn på at jeg er komfortabel med noen er når jeg snakker annerledes enn dem - uten å gå i retning av riksmål. De som har hørt min sanne dialekt kan føle seg elsket. Med mindre de lyder som meg da.

[Bomull]

Som Oslojente bosatt på Sørlandet på 10. året, tror vel de fleste som ikke kjenner meg at jeg er fra Kragerø/Risør/Tvedestrand. Jeg er nokså slepen med andre ord, og har et helt annet vokabular enn tidligere; f.eks bruker jeg ord som "fua" og "pøs" om rumpa og bøtte, som var ord jeg aldri hadde hørt før jeg traff mannen min!

[Mandino]

Tja, snakker fortsatt ranværing (nordlandsdialekt), men med penere aksent. Sier like mye kvitvin som hvitvin, men har sluttet å si fesk til fordel for fisk o.l

[Mex]

*sukk* Jeg har alltid knotet med dialekten. Jeg vokste opp mine første barneår hos besteforeldrene mine utenfor bergen, og der snakket man strilamål. Så flyttet jeg til mamma i Bergen kommune og der ble jeg litt mobbet for dialekten, så da la jeg om til kav bergensk. Og byttet egentlig mellom stril og bergensk etter hvem jeg pratet med.

Nå har jeg bodd på indre østlandet i 11 år og både strilamålet og bergensk dialekten er utvannet. Høres mer ut som en fra Haugesund med feil tonefall.. Enkelte ord og uttrykk har jeg klart å beholde, men det er lite.
R'en er hellig. Det samme er boss. Det heter boss og ikke søppel!

[bina]

Jeg er veldig lite opptatt av dialekt, både egen og andres. Jeg har flyttet noen ganger, og dialekten min bærer preg av det. Jeg plukker opp litt her og litt der, noen ord forsvinner, noen kommer til, og sånn er det bare.

Forøvrig kjenner jeg at jeg ikke liker når andre skifter dialekter alt etter hvem de snakker med. Jeg vet aldri helt om de gjør det "bare fordi" eller fordi de tror at den de snakker med er "helt iddiot" og ikke skjønner hva de sier - eller om det er for å herme og gjøre narr. Og så liker jeg ikke når nordmenn gir seg til å knote på svensk bare de ser en svenske på TV.

[carmenzita]

Jeg la helgelandsken på hylle etter noen år i Oslo.....nå tror folk jeg er fra trøndelag om de skal gjette
Når jeg er hjemom så glimter jeg til med litt dialekt.....men da høres det rart ut å høre seg selv snakke.

[Dali]

Jeg har flyttet fra Nordfjord til Trøndelag. Det sier seg selv at om jeg ikke skal være nødt å snakke engelsk, så må jeg moderere dialekten min for å gjøre meg forstått. Det gjaldt for øvrig vice verca (heter det det?) også da jeg var nyinnflyttet: "Har agusjken din speika?" spurte hybelverten min, mens jeg så ut som et levende spørsmålstegn.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det kan hende at jeg er særdeles begavet altså, jeg ser ikke bort fra det, men jeg har ALDRI hatt problemer med å skjønne noen noen gang, uansett dialekt. Man skal da være ganske teit og fantasiløs for å ikke skjønne andre dialekter?

Jeg skjønner de fleste, men noen er helt håpløse å forstå. Som denne:

Opprinnelig lagt inn av Beata, her.

"Har agusjken din speika?"

Hva fader betyr det? Agusjk er vel agurk, men speika har jeg aldri hørt.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skjønner de fleste, men noen er helt håpløse å forstå. Som denne:



Hva fader betyr det?

Er agurken din frossen, vel.

[Dali]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Er agurken din frossen, vel.

Når jeg til gjengjeld spør om noen kan ta ut bosset, eller gå over på hi sia, så er det ikke alltid jeg blir forstått heller.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Beata, her.

Når jeg til gjengjeld spør om noen kan ta ut bosset, eller gå over på hi sia, så er det ikke alltid jeg blir forstått heller.

Minner meg om vår utenlandske vaskehjelp som på sånn lettere kvasi norsk/enelsk, uten å kunne noen av språkene vandret inn på kontoret og spurte om hun skulle "change your boss", som altså var spm om å tømme søppelbøtta egentlig (Ja, vi sier boss, men det ble glatt litt annerledes i den settingen likevel...)

[Harriet Vane]

Jeg har kanskje bare hørt veldig mye på radio? Saukjan, ja, akjan og nikjan også. Min eldste datter samler på rare od og formuleringer og ler seg nesten skvett i hjel av rare ting. Som at de roper "Hamburrgar, nummer siu" på Aurlandsporten vegkro. Eller at noen sier punkt med spiss u.

[Divine]

Jeg husker jeg sa til en kunde på bakeriet jeg jobbet i i Oslo at vi ikke kunne selge en kake, fordi den var speika. Ikke bare kunden så rart på meg, det samme gjorde samtlige ansatte bak disken. Og jeg ante ikke at det var et ord ikke alle forsto, så jeg klarte ikke å komme opp med et synonym og endte opp med å stikke en kniv i kaka og si "ja, eh, sånn som det her, sånn hard, sånn".

Pluss at jeg den første dagen på jobb svarte litt halvsarkastisk da en eldre herre skulle ha "vanlig brød". "Jaha", sa jeg, "jeg vet dessverre ikke hva som er vanlig brød for deg." Det tok litt tid før jeg skjønte at "vanlig brød" var "husholdningsbrød" eller det vi trøndere kaller "finbrød".

[Dixie Diner]

Haha, der lærte jeg noe nytt. Har aldri noensinne hørt det ordet. Festlig.
Nå har vi jo mange halvrare ord i Stavanger også da.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Haha, der lærte jeg noe nytt. Har aldri noensinne hørt det ordet. Festlig.
Nå har vi jo mange halvrare ord i Stavanger også da.

Jeg vasket ut vår forrige leilighet sammen med en venninne. Når jeg dro ut oppvaskmaskinen og skulle vaske bak der, sa jeg "her va det møje graps!". Venninnen så på meg som et spørsmålstegn og sa "graps?". Tenkte ikke at det kunne være et ord de ikke brukte her borte.

[Veronal]

Jeg har ikke lagt om, men jeg har aldri snakket skikkelig utpreget stavangersk heller. Jeg kunne ikke aldri lagt om heller, for min rulle-r blir skikkelig amøbe. For ikke å snakke om hvis jeg prøver å imitere østlandsk med ord som "kjær'sten" og "gær'n".