Kjenner du noen som overbeskytter barna sine?

[Simone]

Eg kom forresten på ein episode frå i sommar på Gran Canaria som eg har tenkt mykje på i ettertid.
Dette var på Sunwing Resort i Arguineguin.
Ein norsk familie som havna ved sida av oss ved barnebassenget fleire av dagane hadde ei meget overbeskyttande og på grensa til hysterisk mor. Eldstejenta var vel ca 8-9 år og blei tvungen til å ha på seg armringar og badering i barnebassenget. Sjølv om vatnet berre rakk ho til midt på låret på det djupaste. Eit par gangar prøvde ho seg på å gå ut i vatnet uten flyteinnretningar på seg, men då blei mora rasande sint. Tok ho hardt i armen og drog ho opp på land igjen for så å skjelle ho ut. Dei andre ungane i bassenget såg jo kva som skjedde og jenta blei skikkelig flau, stakkars. Begynte å grine og følte seg nok ganske dum sidan ho var den einaste i skulealder som måtte ha armringar og badering.
Eg vurderte å komme med ein forsiktig kommentar om dybden på vatnet og den ekstremt lave sannsynligheten for drukning, men eg beit det i meg. Får endå vondt inne i meg av å tenke på denne jenta. Men det kan jo ligge meir bak enn det eg veit. Kanskje denne mora har opplevd at nokon som stod ho nær har drukna. Likevel syns eg kanskje ho heller burde søke hjelp til å takle frykta framfor å la det gå utover ungane.

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg kan skrive under på dette. Det er en prøvelse å undervise denne hopen til tider. "Hva, må jeg levere oppgave selv om jeg er på toukers sydentur til Ayia Napa akkurat da?!" :skingrestemme: :marsjerer til instituttkontoret for å klage:

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg skrev akkurat noe lignende i den andre "overbeskyttet"-tråden. Om elever riktig nok, men det går i det samme.

Jeg kjenner både folk som overbeskytter barna sine og en del som virker som om de gir stort sett bæng i det meste. Det blir jo likevel som noen sa her: Man bruker jo seg selv som standard. De som er mer forsiktig enn det jeg er, er overbeskyttende og de som er slappere, er selvfølgelig slappe.

Eksempel:Vi har jo diskutert bilsikring her inne en del, og jeg har blitt ganske oppgitt over folk som heller lar være å gå på jobb enn å kjøre 3 km i 50-sone med fireåringen uten bilsete. F.eks. Det ser jeg på som hysterisk. Det samme med folk som gidder å bry seg om at barnehagen serverer sjokoladekake på to ganger i mnd. Jeg synes ikke det er veldig viktig at de gjør det, altså, men jeg ser på de som lager en "big deal" ut av det som litt overbeskyttende.
I grunn er det jo ikke så rart at ingen svarer at de selv er overbeskyttende, for det ser man jo på som en Dårlig Ting. Saken er vel bare at vi alle har forskjellig standard for hva vi oppfatter som trygt/utrygt?

[Marit K]

Ja, det gjør jeg.

[Karamell]

For å svare på HI. Nja, ikke egentlig. Selv om jeg lo så jeg datt av stolen da venninnenmin forklarte at hun hadde godterisaks i kjøkkenskuffen! For å klippe seigmenn og slikt i to for den 4-5 år gamle gutten sin! Ja, han fikk ikke spise knekkebrød før han minst 4 år heller pga kvelningfare. HUn har heldigvis kommet seg litt med barn nummer to - en meget aktiv jente.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

For å svare på HI. Nja, ikke egentlig. Selv om jeg lo så jeg datt av stolen da venninnenmin forklarte at hun hadde godterisaks i kjøkkenskuffen! For å klippe seigmenn og slikt i to for den 4-5 år gamle gutten sin! Ja, han fikk ikke spise knekkebrød før han minst 4 år heller pga kvelningfare. HUn har heldigvis kommet seg litt med barn nummer to - en meget aktiv jente.

Hun klippet altså seigmenn med tanke på kvelningsfare? Eller fordi de var vanskelige å tygge? Når man klipper en seigmann i to går den jo fra en ganske trygg størrelse til sitte-fast-i-halsen-størrelse med et lite klipp.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hun klippet altså seigmenn med tanke på kvelningsfare? Eller fordi de var vanskelige å tygge? Når man klipper en seigmann i to går den jo fra en ganske trygg størrelse til sitte-fast-i-halsen-størrelse med et lite klipp.

Mener hun var redd for at han skulle glemme å tygge eller noe. HUn klippet krokodillene opp.

[LilleLeo]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

For å svare på HI. Nja, ikke egentlig. Selv om jeg lo så jeg datt av stolen da venninnenmin forklarte at hun hadde godterisaks i kjøkkenskuffen! For å klippe seigmenn og slikt i to for den 4-5 år gamle gutten sin! Ja, han fikk ikke spise knekkebrød før han minst 4 år heller pga kvelningfare. HUn har heldigvis kommet seg litt med barn nummer to - en meget aktiv jente.

Oi, det var kanskje litt i overkant ja. Jenten til ene venninnen min fikk ikke drops før i fjor jul var det vel, da var hun nesten 4. Dette fikk hun av meg, som ble lang i fjeset da hun fortalte at hun ikke hadde fått drops før, fordi hun var redd for at de skulle bli sittende fast i halsen.

[Blåbær]

Mer overbeskyttende enn meg ja, men ikke noen ekstremer nei.

[Skilpadda]

Nei, jeg kan ikke komme på noen jeg synes er overbeskyttende. Ikke overdrevent slepphendte heller. Klart, i forumdiskusjoner treffer man ofte på folk som ser ting på en ganske annerledes måte enn man gjør selv, men med mindre jeg faktisk kjenner dem og barna deres og vet litt om dem, så regner jeg dem ikke med blant "folk jeg kjenner".

[Brutus_]

De fleste foreldre i vesten i dag overbeskytter barna sine.

[Mjau]

Jeg tror ikke jeg kjenner noen som overbeskytter så veldig nei.

Jeg tror alle har områder der de beskytter mer enn nødvendig, og andre områder man lar barna utforske mer. Det handler vel om egne erfaringer tenker jeg. Om man feks falt ned fra et tre som liten og fikk kraftig hjernerystelse og er redd for høyder kan man kanskje bli litt overbeskyttende i forhold til klatring?

[Tallulah]

Nei, ikke overbeskyttelse, men jeg syns noen diller for mye.

[Polyanna]

Vi diller for mye.

Særlig når vi trenger å få i dem mat, pga. total blodsukker-meltdown. DA er servicenivået høyt da! (Da SER jeg himlingen rundt meg, men vi blir litt desperate, når det vi VET hjelper på ALT er mat. Straks, med en gang)

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Vi diller for mye.

Særlig når vi trenger å få i dem mat, pga. total blodsukker-meltdown. DA er servicenivået høyt da! (Da SER jeg himlingen rundt meg, men vi blir litt desperate, når det vi VET hjelper på ALT er mat. Straks, med en gang)

Den kjenner jeg meg godt igjen i.

Det himles ikke bare ift mat heller, egentlig. Storebror er en følsom og temperamentsfull type, og oppdragerstilen med klare beskjeder og tydelige grenser som fungerer så supert på andre unger, får han bare til å gå helt i vranglås. Han funker best når han føler seg hørt. Så vi hører en del og forhandler både på liksom og på ordentlig framfor å "sette grenser". men vi vet hva vi driver med, altså.

Jeg har allerede registrert at Lillesøster er en annen type. På henne funker de vanlige triksene forbausende godt, og vi har plutselig fått bruk for streng stemme.

Men overbeskytter gjør vi definitivt ikke. Jeg har høydeskrekk og får fnatt når ungene klatrer. Derfor er jeg avskiltet som grensesetter på det området. Smertefullt for meg, som ikke får lov til å be noen være forsiktig eller komme ned bare fordi jeg er redd. Men realiteteten er jo at jeg sikkert er dårligere til å vurdere faren enn de er selv.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg har jobbet i studieadministrasjonen på UiO siden 2003, og på disse seks og et halvt åra har det du skriver her blitt stadig mer framtredende. Svært mange forventer at alt blir tilrettelagt - og at dersom de f.eks har glemt en frist skal alt bare ordne seg for dem likevel. Har de aldri opplevd en negativ konsekvens uten at foreldrene har ilt til?

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg har jobbet i studieadministrasjonen på UiO siden 2003, og på disse seks og et halvt åra har det du skriver her blitt stadig mer framtredende. Svært mange forventer at alt blir tilrettelagt - og at dersom de f.eks har glemt en frist skal alt bare ordne seg for dem likevel. Har de aldri opplevd en negativ konsekvens uten at foreldrene har ilt til?

Mye av det samme kan observeres i videregående skole, så det overrasker meg ikke at det fortsetter videre opp i alder. Fenomenet foreldre som kretser rundt barna sine til langt opp i universitetsalder har også fått sitt eget navn: Helikopterforeldre. "De roterer overvåkende over sine barn for kjapt å kunne lande når det er behov for nødhjelp."

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Eksempel:Vi har jo diskutert bilsikring her inne en del, og jeg har blitt ganske oppgitt over folk som heller lar være å gå på jobb enn å kjøre 3 km i 50-sone med fireåringen uten bilsete. F.eks. Det ser jeg på som hysterisk.

Man er ikke hysterisk da. Da er man møkklat og burde sparkes hardt i rompa. Ærlig talt. Så lenge man ikke har bekkenløsning eller har brukket benet så klarer enhver normal voksen og et hvert 4-årig barn å gå 3 km. Skulke jobben? Fordi man ikke gidder å gå 3 km? Og dekke seg bak bilsikring??? De skulle hatt bank.

Jeg har ikke lappen og jeg har gått og syklet med barn bestandig. Nesten hver morgen går jeg 2, 7 km. Det er ikke akkurat en kraftanstrengelse. det er bare sunt. Den dagen jeg lar et manglende bilsete hindre meg i gå den turen håper jeg noen kakker meg hardt i bakhodet.

Jeg har forresten inntrykk av at gutta i Kongo er litt sånn curlingbarn. De tar ikke alvorlig at de har fått dødsstraff en gang, de regner helt tydelig med at det kommer til å bli ordnet opp for dem og at de kan håne kongolesisk rett og oppføre seg helt tullete uten at det skal få konsekvenser. I det hele tatt er mange nordmenn i utlandet som forventer at UD skal fikse alt når de har tabbet seg ut. Og ekstremsportere? Dont get me started.

[Ole Brumm]

Nei egentlig ikke, selv om jeg til tider reagerer på enkelte ting.

Folk jeg ikke kjenner derimot: f.eks på flyplassen blant annet har jeg sett mange i den kategorien som ikke lar barna sine leke fritt i barne-flyet på flesland. Eller foreldre som ikke lar barna sine klatre i skråningen ved lekeplassen osv.

Til tider er barnehagepersonalet mer forsiktig enn hva jeg er, når størsten klatrer i trær blant annet.

[Blåbær]

Jeg diller nok med Storebror til tider, men han trenger litt dilling.
Lillebror trenger ikke dilles med. Ulike barn, ulike personligheter, ulikt behov for service.

Jeg ser enkelte himmler litt med øyene, men det får de bare gjøre.
Vi tar det steg for steg.