Hvorfor falt du for din partner?

[Blondie]

Ja, og en ting til som kanskje er det aller viktigste. Han fikk meg til å føle meg pen.

[Bluen]

Fin tråd!

Jeg tror jeg falt for de triste øynene og den søte hedmarksdialekta, for roen hans, den sympatiske utstrålingen og den hengslete skikkelsen. Vi var begge 21 da vi møttes.

Det jeg virkelig ikke trengte på det tidspunktet, var ytterligere følelsesmessig forvirring. Jeg var kjæreste/samboer på femte året, men hadde allerede forelska meg i andre to ganger den høsten. Etter et par måneder skjønte jeg at dette måtte satses på, så jeg forlot et 5 år langt forhold og innledet (etter en liten overlapping ) et nytt, som foreløpig har vart i nesten 15 år.

[Kirsebær]

Jeg falt først for Exbo fordi han var stor og sterk og så litt tøff ut, samtidig som han framsto som roligheten selv og hadde de snilleste øynene. Og han ga de beste komplimentene.
Vi drev og tullet fram og tilbake i flere år før jeg ga opp hele prosjektet og flytta til Oslo, og da gikk det noen måneder også ringte han og ba om å få være kjæresten min. Det var veldig koselig og litt sånn klisjeaktig.

Grunnen til at vi drev og tullet i flere år før vi ble sammen var vel fordi ingen av oss kjempet noe særlig. Så jeg vet ikke hvem som kjempet mest for å få den andre. Men jeg vet at jeg brukte mest tankevirksomhet og energi på det i hvertfall.

[Kirsebær]

Jeg bodde som sagt i Oslo da Exbo og jeg ble sammen, og jeg måtte bli der noen måneder før jeg kunne avslutte jobben min der, og vi flyttet sammen med en gang jeg kom hjem. I tillegg flyttet vi sammen i sokkelleiligheten til foreldrene mine, så det var en flying start, kan man si.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg bodde som sagt i Oslo da Exbo og jeg ble sammen, og jeg måtte bli der noen måneder før jeg kunne avslutte jobben min der, og vi flyttet sammen med en gang jeg kom hjem. I tillegg flyttet vi sammen i sokkelleiligheten til foreldrene mine, så det var en flying start, kan man si.

Men nå skjærte det seg mellom meg og Exbo også da. Kanskje det var fordi vi flyttet sammen for tidlig? Det har jeg ikke tenkt på, men kommer nok til å bruke det som unnskyldning når folk spør.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Men nå skjærte det seg mellom meg og Exbo også da. Kanskje det var fordi vi flyttet sammen for tidlig? Det har jeg ikke tenkt på, men kommer nok til å bruke det som unnskyldning når folk spør.

Har du ikke forstått det før nå, altså?
Hvis dere fortsatt hadde vært kjærester, ville jeg selvsagt tilskrevet det perioden dere surret sammen før dere bestemte dere for å virkelig bli sammen. Men det kan jeg jo ikke nå.

[Mandino]

Vi visste hvem hverandre var i noen år (jobbet sammen på Studentersamfundet i Trondheim), men var opptatt på hver vår kant. Mannen min reiste så et år til utlandet og da han kom tilbake sa det pang.

Min mann er verdens snilleste og vi kan snakke åpent om alt. Jeg følte at han "så" meg helt fra begynnelsen og at han interesserte seg for hele meg. At han i tillegg har vakre øyne er er bare bonusen

[Maverick]

Ikke det at jeg har noen partner, men om jeg hadde hatt det hadde det vært fordi han er trygg, spennende, sexy og smart.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Ikke det at jeg har noen partner, men om jeg hadde hatt det hadde det vært fordi han er trygg, spennende, sexy og smart.

Og helt hypotetisk var det han som jobbet først for å få kontakt, men det viser seg at det nuh er jeg som hopper opp og ned og roper etter oppmerksomhet.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Og helt hypotetisk var det han som jobbet først for å få kontakt, men det viser seg at det nuh er jeg som hopper opp og ned og roper etter oppmerksomhet.

[Zip]

Mannen falt først for meg, me gjekk på vidaregåande begge to. Eg visste ikkje kven han var før han og kameratane begynte å vere veldig interessert i oss. Han måtte streve ei stund før eg falt for han, sjølv om han var og er ein skikkelig kjekkas, populær hos jentene.
"Problemet" var at eg hadde eit nyleg endt forhold (som hadde vart i 2 år) som eigentleg ikkje var heilt over. Mykje fram og tilbake i 3-4 mnd før eg blei sammen med min noverande mann. To veker etterpå døde eksen i ei ulykke....

[Susse]

Snille øyne, flotte tenner (?!) og fantastisk humor. Vi kom i prat på en skikkelig rølpefest på lokalet og jeg la faktisk merke til at han hadde så pene, hvite tenner.
En drøy uke senere tok jeg kontak, vi møttes igjen og da sa det bang ! Det er snart 17 år siden.

[vimjer]

Si det ... Ble i alle fall forelsket etter at han vant meg på et lodd. Blått lodd L 50, kan jeg huske. Kanskje ikke veldig romantisk, men det varer forsatt.

[Arran]

For en fin tråd!

Det første som fattet interessen min var den dype, fine stemmen hans. Dernest det han sa. Vi opplevde begge en sjelden klangbunn hos hverandre i små ting som er viktige for oss begge. Og deretter bare ballet det på seg

[Hasselnøtt]

Det var en uslåelig kombinasjon av kjekk, morsom, intelligent og litt røff i stilen. Samme kombinasjon gjør at jeg fortsatt kan føle meg veldig forelska. Samtidig er det nok langt mer som har gjort at jeg trives veldig godt sammen med ham på sekstende året, enn det som gjorde at jeg falt for ham i utgangspunktet.

[Tuttan]

Hm egentlig eit tankevekkande innlegg. Ikkje ofte eg tenkjer på kvifor vi vart saman lenger
Vi var gamle bekjente,og siste året hadde vi drukke nokre liter kaffi saman med eit felles vennepar. Han var naboen deira og eg var bestevenninda til paret. So me var ofte saman. Han var opptatt på sin kant. Men so vart det slutt der og so kom det plutseleg for en dag at han hadde hatt en del følelsar for meg.. Alt skjedde fort og brutalt, og 5 år seinare er me gifte og har to nydlege jenter saman. Me er også av dei para som flytta saman omtrent overnatta.. Det har gått fint

[Krem]

Jeg ble sammen gubben fordi venninna mi var forelsket i kameraten hans,og vi brukte all fritid på å se på hennes hjertes utkårede. Som den handlingskraftige kvinnen jeg er fant jeg ut at det var smartere å kline litt i stedet for å se, og 17 år senere er vi gift og har tre barn.

Litt flåsete sagt, men vi møttes på den måten. Og jeg begynte å prate med han, og fant ut at han er snill, omsorgsfull, kjekk, morsom, spennende og rett og slett flott. Jeg var nesten 17 år, og falt for første gang i mitt liv. Og fortsatt synes jeg han har alle de egenskapene jeg først falt for. I tillegg er han en unik og flott pappa til barna våre, min beste venn, gjennomført real, og klarer fortsatt å vise nye sider av seg selv.

Jeg gleder meg til å fortsette vårt liv sammen.

[Teflona]

Jeg var 15 og falt for utseendet. *enkel*

[lillemy01]

he he artg historie

Første gang jeg møtte han var pga en venninde av mamma ringte meg og sa at her var det en gutt som var kommet fra samme land som oss og drev med det samme jeg drev med. Javel tenkte jeg so what! Men snakket med henne og avtalte et møte. Jeg var 16 år og hadde kjæreste potensiel fantastisk "mann" ifølge min mamma legestudent høflig pen høy osv osv.

Så møtte jeg han til avtalt tid. Som sagt totalt uinteressert siden jeg hadde kjæreste. Når jeg så han tenkte jeg herregud!! og det ikke i positiv forstand pen var alt annet jeg tenkte på når jeg så på han Han var bitte liten stygt kledd (husker fortsatt hva han hadde på seg) ikke virket han noe særlig hyggelig osv osv. Ja ja for jeg tilbringe litt tid sammen med han når jeg først er her. Fant ut at han var 25 år men han spurte aldri hvor gammel jeg var. Så satt vi og snakket og det føltes som jeg hadde kjent han i alle år det var helt merkelig hvor uffatelig mye han forsto som andre gutter aldri gjorde.

Så møttes vi uken etter der igjen bare for å møtes som venner siden han var i nærheten, vi måte ned og skjekke noe litt lenger nede i gaten og gikk dit. Så sa han ett eller annet tull og jeg skulle liksom "slå" tilbake men snublet i bevegelsen og datt på han mens han trodde jeg ville kysse han også kysset han meg. Det var det beste kysset jeg noen gang har opplevd! Der tenkte jeg han er min Vi er fortsatt bestevenner etter 11 år og bare han er borte i en dag for jeg helt fnatt for jeg savner han så fælt og det er det samme med. Blir bare mer og mer forelsket for vert år og det samme med han

[mocci]

Jeg traff min kjære på en venners venners fest og det første jeg la merke til var det utrolig sjarmerende og søte smilet hans der han satt i en litt bortgjemt krok. Jeg hadde vært singel en stund på det tidspuktet og hadde absolutt ikke noe imot litt flørting. Kvelden endte opp med at vi utvekslet tlfnr og møttes igjen noen dager senere. Etter vel en uke så var vi et par og igår feiret vi 7års dagen vår.
Vi har det helt utrolig sammen, "two minds think alike" og mannen fotfølger meg i huset for å grab me butt og desslike, kan absolutt ikke klage.