Bør alle personlige historier fortelles? (Sammen til verdens ende)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Interessant om hun er fra Aschehoug, for jeg leste akkurat Sigøynerkongens datter fra akkurat det forlaget, og tenkte nøyaktig det hun sa om boka.

Jeg husker ikke hvilket forlag det var, bare at det var et av de store.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Jeg er generelt skeptisk til bøker som må ha TV-reklame for å bli solgt jeg.

Det er jeg ikke enig i, men det er en ganske standhaftig, gammeldags tankegang i bokbransjen. Mange innen kultur mener at så lenge produktet er bra nok, så skal publikum på mystisk vis bare få vite om det. Det funker ikke slik i vår mediehverdag. Det er så mye informasjon, så mye støy og så mye som skjer at å markedsføre noe er ikke noe man gjør med dårlige produkter, det er noe man gjør for å nå gjennom.

[Hasselnøtt]

Verden er vel så kynisk, at de historier blir gitt ut i boks form som forlagene mener de kan tjene penger på. Utover det synes jeg det er helt legitimt å ikke alle slike bøker. Det er ikke gitt at selv om en person har opplevd en vond tid eller en personlig seier, så kan han eller hun skrive godt.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Jeg er generelt skeptisk til bøker som må ha TV-reklame for å bli solgt jeg.

Og plater.

[MegaMie]

Nei. Men de kan jo være til hjelp og nytte for mennesker som er i samme livssituasjon eller som har opplevd noe lignende. Vet feks at min mor som er kronisk syk leste boken "livslyst" av Annbjørg Sætre Håtun og fikk veldig mye ut av den.

Selv leser jeg sjelden slike bøker. Men jeg har lest lest Idas dans som jeg syntes var helt nydelig.

[emm]

Alle historier som er levd fortjener å leve videre hvis de som har opplevd det ønsker det slik, men kanskje ikke som en egen bok.

Jeg tenker at man kan bli flinkere til å sende slikt til riksarkivet kanskje? (Hvis jeg ikke tar feil oppbevarer de dagbøker, brev osv)
Så kan noen om 100 år sette flere slike levde liv sammen og lage noe lesverdig av det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Verden er vel så kynisk, at de historier blir gitt ut i boks form som forlagene mener de kan tjene penger på.

Det syns jeg er en naiv instilling. Kulturbransjen må overleve de også. Det finnes mansse støteordninger for smal litteratur, så det som forlagene ikke tjener på, det blir utgitt det også.

[Mjau]

Men finnes det ikke dårlig skrevet litteratur i alle sjangre da?

Jeg mener hardnakket at en del av disse historiene er med på å hjelpe andre i vanskelige livsfaser. Og da syns jeg det er dumt om det skulle være slik at det ikke er plass til disse bøkene. De er ofte laget på et knøttlite budsjett også fordi de ofte favner et lite publikum. I akkurat det tilfellet dere diskuterer har de vel prøvd å favne flere ved å reklamere i tillegg.

Jeg vet i alle fall at jeg igjennom å lese boka Ønskebarn forsto at jeg ikke var i ferd med å bli gal da jeg var på mitt mest desperate i forhold til barnløsheten. Og jeg tror motivasjonen til de som står bak boken var nettop det. Å hjelpe mennesker som hadde opplevd det samme som de.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Men finnes det ikke dårlig skrevet litteratur i alle sjangre da?

Jo, det gjør det. Og jeg syns på et vis ikke det er verre med dårlig skrevet virkelighetsliteratur, men det er oftere dårlig skrevet, nettopp av grunner som du skriver - lite budsjett. Det koster å ha en redaktør som bearbeider teksten, som kunne gjort det bedre, derfor må man bedrive en viss form for siling av hvilke historier som kommer gjennom nåløyet, de som jobber med boken fortjener å få dekket utgiftene sine, pluss en viss inntjening.

Selvfølgelig er mange slike bøker til hjelp for en gruppe mennesker i liknende situasjoner, men jeg mener at det ikke nødvendigvis rettferdiggjør utgivelsen av dem, av grunnene jeg har nevnt over her.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Men finnes det ikke dårlig skrevet litteratur i alle sjangre da?

Jeg mener hardnakket at en del av disse historiene er med på å hjelpe andre i vanskelige livsfaser. Og da syns jeg det er dumt om det skulle være slik at det ikke er plass til disse bøkene. De er ofte laget på et knøttlite budsjett også fordi de ofte favner et lite publikum. I akkurat det tilfellet dere diskuterer har de vel prøvd å favne flere ved å reklamere i tillegg.

Jeg vet i alle fall at jeg igjennom å lese boka Ønskebarn forsto at jeg ikke var i ferd med å bli gal da jeg var på mitt mest desperate i forhold til barnløsheten. Og jeg tror motivasjonen til de som står bak boken var nettop det. Å hjelpe mennesker som hadde opplevd det samme som de.

Jeg er enig med deg i at enkelte har funksjon, altså. Men jeg må kommentere på det jeg uthevet. Sånne bøker på små forlag - ja, de er kanskje laget med beskjedne midler. Der kan kanskje idealisme veie opp for slett språk, f.eks. Men når storforlag som tidligere nevnte Aschehoug gir ut bøker av denne typen, syns jeg at man kan forvente bedre. De har et helt forlagshus fullt av litterær kompetanse, og den kan de godt bruke, også på denne typen bøker. At boka "virker" selv om det ikke er stor litteratur syns jeg ikke er noen unnskyldning for å ligge på latsiden redaksjonelt. Hvis de ikke tror boka vil komme til å bli bra likevel, kan de spare seg å gi den ut.