Spinoff: Idretter med slankepress

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg spiser ofte egen middag, jeg. For jeg har cøliaki. Det går greit å forklare for barna at jeg ikke kan spise den samme pastaen som dem, siden det ikke er bra for meg. Noe lignende må det da gå an å si om det er fordi man prøver å gå ned i vekt (aller helst burde det vel holde å servere sunn og god mat til alle ved bordet).

Altså, man kan si at "jeg spiser ikke poteter så ofte, for det er ikke så bra for meg".

[Maz]

Mazunge går på turn, og det er til og med med litt press fra meg. Hun går på allidrett også (i SFO tiden).

Jeg ønsker hun fortsetter på turn ikke for å bli god og komme på elitepartiet, men for å lære en del ting skikkelig. Det er klart at det blandt de beste er press men ikke på Mazungens nivå.

Jeg er ikke så sikker på at det er bare turn og balett som har slikt fokus. Jeg husker historier fra skihopping og langrenn blant annet.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

men jeg ville nok holdt igjen med tanke på operaballetten.

Hvorfor det?

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg spiser ofte egen middag, jeg. For jeg har cøliaki. Det går greit å forklare for barna at jeg ikke kan spise den samme pastaen som dem, siden det ikke er bra for meg. Noe lignende må det da gå an å si om det er fordi man prøver å gå ned i vekt (aller helst burde det vel holde å servere sunn og god mat til alle ved bordet).

Det er forskjell på å ha cøliaki og å være på evig diett for å gå ned i vekt. Som deg mener jeg at det er fullmulig å servere sunn mat i riktige porsjoner til samtlige rundt et bord. Dette sammen med fysisk aktivitet er jo nøkkelen til en sunn kropp med normal vekt.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Hvorfor det?

Fordi jeg ikke har så veldig god erfaring med dette gjennom andre jeg kjenner. Det trenger jo ikke føre til spiseforstyrrelse, men det er et voldsomt arbeidspress i utgangspunktet. Hvis hun hadde vært lidenskapelig opptatt av balletten, og jeg følte jeg kunne ha en viss kontroll, så for all del. Jeg er nok litt farget av opplevelser fra tidligere.

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er forskjell på å ha cøliaki og å være på evig diett for å gå ned i vekt. Som deg mener jeg at det er fullmulig å servere sunn mat i riktige porsjoner til samtlige rundt et bord. Dette sammen med fysisk aktivitet er jo nøkkelen til en sunn kropp med normal vekt.

Ja, dete r jeg jo også enig i. Men hvis mor ikke vil spise poteter fordi hun er på lavkarbodiett (for resten av livet), så må det jo gå an å forklare det utfra et helsemessig ståsted, på samme måte osm jeg må forklare cøliakien min. Men dette blir jo en debatt litt på siden, da. Hva som er sunt kosthold, hva som er akseptabelt av kostholdsomlegging når man har barn å være forbilder for osv.

[Ulvhedina]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er ikke uvanlig at jenter ned i 6-7 årsalderen går sammen på vekten og sammenligner.

Det er skremmende. Jeg tror ikke jentungen min vet at vi har en vekt ennå engang.

[Malama]

Guttungen elsker vekta. Det er gøy å se at den flytter på seg(vi har ikke digital) Han står jo ikke stille på den eller med begge beina nødvedigvis da... Så han vet vi har vekt, men vet nok ikke hva den er til...

Kjenner at jeg blir seriøst bekymra... men det er kanskje ikke like vanlig at knapt skolemodne gutter driver veiing? *Fokusere hardt på holdninger og et fornuftig, sunt men ikke slankepreget kostholdi familien* (Pr i dag har vi i alle fall et ikke slankepreget, dog heller ikke sånn gjennomført sunt...*skjerpe seg* på en sunn måte da...)

[emm]

Vi tok begge jentene ut av turngruppa her i fjor. Jeg fikk et sjokk på avslutningen hvor gale mødre dyttet andre unger for at deres håpefulle skulle få best mulig plass under øvelsene osv osv. Det var en som rev et flagg ut av hånden til eldste, og ga det til sin datter. Jeg satt litt laidback på sidelinjen og var vitne til galskapen, konfronterte moren helt rolig som da med fistel i stemmen svarte at jenta vår hadde ikke vært på alle øvelsene den våren så hun fortjente ikke flagg. Hjelp. Hun hadde misset to ganger på en hel sesong pga mandel-operasjon! Når det er slik ved 6-7 års alder bestemte jeg meg der og da for at de aldri skal inn i den idretten. Jenta vår fikk forøvrig opptre med en ball isteden, det var visstnok ikke så poppis blandt mødrene som levde ut sin indre RS-utøver.

Nå går de begge på ski i langrennsgruppa, det er jo kroppproblematikk i den idretten også, men vi får bygge bevissthet som andre har vært inne på her. Miljøet der er hvertfall helt annerledes. Mye lek og foreldre som gladelig hjelper hverandres barn når det trengs.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Vi tok begge jentene ut av turngruppa her i fjor. Jeg fikk et sjokk på avslutningen hvor gale mødre dyttet andre unger for at deres håpefulle skulle få best mulig plass under øvelsene osv osv. Det var en som rev et flagg ut av hånden til eldste, og ga det til sin datter. Jeg satt litt laidback på sidelinjen og var vitne til galskapen, konfronterte moren helt rolig som da med fistel i stemmen svarte at jenta vår hadde ikke vært på alle øvelsene den våren så hun fortjente ikke flagg

Jeg trodde det var sånn de bare gjorde i Amerika.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Jeg trodde det var sånn de bare gjorde i Amerika.

Du kan så si. Jeg vet ikke om dette er spesielt for RS og turnmiljøet, det jeg reagerte på var en ganske stor foreldregruppe (mødre) som gikk helt av skaftet. Ettersom det ser ut til å være slik på dette stedet så velger vi noe annet, det kan jo være at turnmiljøet et annet sted er helt topp.

[Harriet Vane]

Vi unngår etter beste evne kjønnsdelte idretter der det er så mye fokus på kropp, vekt, slanking og press som ballett, turn, rytmisk sportsgymnastikk og sånn. Vi har satset på kampsport og allidrett, fordi kampsporten er et sted der man fokuserer på disiplin, selvbeherskelse, konsentrasjon og kroppskrontroll iført vide klær, sammen med både barn og voksne (her trener voksne og barn sammen). Jeg tenker at det mentale er en vel så viktig del av treningen som det fysiske.

Selvsagt kan det være snev av spiseforstyrrelser og slankepress i mange idretter, men jeg prøver å ikke sende ungen rett i løvens gap. Vi bygger selvbilde, selvfølelse og prøver å gjøre henne glad over hva kroppen hennes får til, ikke at hun skal stå å geipe mer enn nødvendig foran speilet.

Jeg synes at det aller beste med kampsport er at de små jentene lærer å brøle fra magen og slå fra seg. Kampsport er ikke noen garanti for at det aldri skal skje no fælt med deg, men den selvfølelsen og selvtilliten de ser ut til å få der gir en trygghet som lyser av dem. Også tror jeg at det å trene og gradere seg sammen med pappaen er skikkelig stas.

[Susse]

Ruska vår går på ballett. Hun er langt ifra noen lett og nett jente, noe heller ikke mange av de andre er. Har ikke hørt et eneste negativt ord om det noen gang.
Gutta mine svømmer. Eldstemann på A-laget, som den yngste i byen her. I klubben vår er det alle fasonger på svømmerne, også eliteutøverne ! En av dem som fikk årets innsatspokal nå er langt fra liten, men sterk og positiv, det er det som betyr noe.
De eneste gangen det er snakk om kost er på treningsdager med mat som lages av oss foreldre. Da er det lagt opp til grovt, grønt og masse frukt. Det er jo bare supert for alle. Svømmekluben vår er flott !

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vi unngår etter beste evne kjønnsdelte idretter der det er så mye fokus på kropp, vekt, slanking og press som ballett, turn, rytmisk sportsgymnastikk og sånn. Vi har satset på kampsport og allidrett, fordi kampsporten er et sted der man fokuserer på disiplin, selvbeherskelse, konsentrasjon og kroppskrontroll iført vide klær, sammen med både barn og voksne (her trener voksne og barn sammen). Jeg tenker at det mentale er en vel så viktig del av treningen som det fysiske.

Selvsagt kan det være snev av spiseforstyrrelser og slankepress i mange idretter, men jeg prøver å ikke sende ungen rett i løvens gap. Vi bygger selvbilde, selvfølelse og prøver å gjøre henne glad over hva kroppen hennes får til, ikke at hun skal stå å geipe mer enn nødvendig foran speilet.

Jeg synes at det aller beste med kampsport er at de små jentene lærer å brøle fra magen og slå fra seg. Kampsport er ikke noen garanti for at det aldri skal skje no fælt med deg, men den selvfølelsen og selvtilliten de ser ut til å få der gir en trygghet som lyser av dem. Også tror jeg at det å trene og gradere seg sammen med pappaen er skikkelig stas.

Du avslører vel her at du egentlig vet svært lite om hva ballett egentlig dreier seg om. Hvis du tror at disiplin, selvbeherskelse, konsentrasjon og kroppskontroll ikke er en like stor del av ballett og turn som av kampsport. Og jammen får de ikke selvfølelse og selvtillit av det også.

[Claire]

Jeg synes det blir en del ubegrunnete fordommer mot ballett/turn her. For de som personlig har hatt negative opplevelser, kan jeg forstå det. Men jeg synes det blir litt snodig å pense barna unna en idrett fordi man tror eller antar at det er mye slankepress/spiseforstyrrelser i denne idretten. Og som Skvetten sier, dette er i så fall et problem som rammer flere idretter, og da bør man jo ta tak i andre ting enn selve idretten.

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg synes det blir en del ubegrunnete fordommer mot ballett/turn her. For de som personlig har hatt negative opplevelser, kan jeg forstå det. Men jeg synes det blir litt snodig å pense barna unna en idrett fordi man tror eller antar at det er mye slankepress/spiseforstyrrelser i denne idretten. Og som Skvetten sier, dette er i så fall et problem som rammer flere idretter, og da bør man jo ta tak i andre ting enn selve idretten.

Det er direkte ansvarsfraskrivelse fra foreldrenes side å hevde at det er fortrinnsvis idrett som gjør at barn og unge utvikler spiseforstyrrelser. Foreldre er de som sitter med det største ansvaret og det finnes utøvere i vekt spesifikke idretter som ikke er spiseforstyrret på samme måte som det finnes barn av mødre på slankern som heller ikke er spiseforstyrret.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er direkte ansvarsfraskrivelse fra foreldrenes side å hevde at det er fortrinnsvis idrett som gjør at barn og unge utvikler spiseforstyrrelser. Foreldre er de som sitter med det største ansvaret og det finnes utøvere i vekt spesifikke idretter som ikke er spiseforstyrret på samme måte som det finnes barn av mødre på slankern som heller ikke er spiseforstyrret.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er direkte ansvarsfraskrivelse fra foreldrenes side å hevde at det er fortrinnsvis idrett som gjør at barn og unge utvikler spiseforstyrrelser. Foreldre er de som sitter med det største ansvaret og det finnes utøvere i vekt spesifikke idretter som ikke er spiseforstyrret på samme måte som det finnes barn av mødre på slankern som heller ikke er spiseforstyrret.

For noe tull. Det er derimot ansvarlig å velge bort idretter hvor slankepresset oftere forekommer. Ballett er sikkert uskyldig nok på barnestadiet, men skulle barnet velge å fortsette vil fokuset på kropp og vekt bli mer betydelig.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

For noe tull. Det er derimot ansvarlig å velge bort idretter hvor slankepresset oftere forekommer. Ballett er sikkert uskyldig nok på barnestadiet, men skulle barnet velge å fortsette vil fokuset på kropp og vekt bli mer betydelig.

Så du mener at det at mamma slanker seg fra barnet er født ikke har større innvirkning på barnet?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Så du mener at det at mamma slanker seg fra barnet er født ikke har større innvirkning på barnet?

Det har hun vel ikke sagt.

Det kan være mange grunner til at noen føler et slankepress, og selv om man mener at den største innvirkningen er hva mor gjør, kan vi vel ikke av den grunn se bort fra at det også kommer påvirkning fra andre steder.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

For noe tull. Det er derimot ansvarlig å velge bort idretter hvor slankepresset oftere forekommer. Ballett er sikkert uskyldig nok på barnestadiet, men skulle barnet velge å fortsette vil fokuset på kropp og vekt bli mer betydelig.

Da er det veldig mange idretter man må velge bort. Langrenn, skihopping, skiskyting, kombinert, svømming, friidrett, kunstløp, bryting, fotball and so on.

Jeg har selv drevet med konkurranseturn og synes det er en fantastisk idrett når det gjelder spenst, kroppskontroll, smidighet og styrke. Jeg var naturlig "fryktelig" tynn, den eneste på mitt lag over mange år som fikk spiseforstyrrelser var ei som fikk kommentarer fra familien på vekt. Jeg tør påstå at jeg kjente miljøet og trenerne så godt at de ikke forekom vektpress. Men det fantes innenfor andre lag og landslag.
Som andre har nevnt her, det er en styrke for selvtillit, ambisjoner og grunnlag for senere trening å drive med aktiv idrett. For de som trives med det.