Egg-/sæddonasjon, ville du eller partneren gjort det?

[Mams]

Vet det for noen år siden var snakk om å ta ut egg for å modne de på "utsiden av magen". Men hva som skjedde videre vet jeg ikke.
Dette kom fram i samtale med ei som var ufrivillig barnløs og som modnet alt for mange egg og dermed ble kvaliteten for dårlig. (ved hormonbehandling)

Jeg vet ikek om jeg ville donert egg, men kan ikke si jeg har noen tanker om at mine egg er mine barn. Jeg bruker jo opp et egg hver måned så jeg kan ikke si jeg tenker så mye på eggene mine.

Når det å gjelder å bruke andre sine egg er det en situasjon jeg ikke helt vet hva jeg føler og mener. Jeg har vært så bortskjemt at jeg har blitt nesten for lett gravid alle gangene. Derfor har det aldri vært noen tanker om hva jeg skulle gjøre om jeg ikke klarte å bli gravid. Eller noen spede tanker hadde jeg før jeg fikk første barnet, men det gikk på at jeg hadde hatt endel spontanaborter. Dermed ble det vel heller adopsjon som var litt i bakhodet siden kroppen min slet med å bære fram barnet.
Men også det endret seg så det ble aldri det store temaet.

[Maz]

Eneste problemet med eggdonasjon for meg er at jeg ville følt litt ansvar for barnet, og ville nok ikke ha donert til hvem som helst, men kunne ha gjort det til noen jeg kjente og stolte på.

Jeg ville nok hatt større problemer med å gi fra meg et barn jeg hadde båret og "hatt en relasjon til" i 9 måneder enn et egg.

[Anne C]

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å donere bort egg. Men jeg er usikker på om jeg hadde orket alt det styret i forkant med hormoner og sånt. Jeg har overhode ikke noe forhold til eggene mine. Jeg tror ikke jeg hadde hatt noe imot om mannen donerte sæd heller, ikke det at det er noen aktuell problemstilling lenger for han.

[Maylen]

Jeg har ingen som helst slags forhold til eggene mine. Ikke skal jeg ha flere barn heller, så for min del skal dere bare ta alle sammen. Det som muligens stopper meg helt for å gjøre dette er nok alt styret i forkant. (også nevnte noen at det gjorde vondt : pyse: )

Fra spøk til alvor: Det hadde nok vært aktuelt om noen nære hadde trengt ett egg eller to ja.

[Rug]

Nope. Rett og slett.

[Che]

Jeg har heller ingen sterke følelser for eggene mine - de ender jo enten som en menstruasjon eller et barn. Jeg har nok ikke kunne tenkt meg å donere bort egg i min by - optimalt i ett annet land. uansett, så ville jeg ikke gjort det pga smerter og på grunn av den heftige hormonbehandlingen. Mannens sæd må han få svare på selv. - Jeg tror nok at det aldri har vært aktuelt, men om det har vært viktig for han, så har jeg nok sagt ok.

[Blondie]

Jeg ville selvsagt donert bort egg. Jeg har vurdert å motta egg fra en annen kvinne, da ligger det liksom litt i pakken at jeg selv ville donert også. (hadde jeg ikke hatt disse djeveleggene).

Mannen ville nok ikke gjort det.

[Myrull]

Nei, jeg ville ikke ha donert egg. Mannen ville ha syntes at det var helt ok og donere sæd, men jeg ville ikke ha samtykket.

At andre gjør det synes jeg er flott. :dobbeltmoralsk:

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg ville selvsagt donert bort egg. Jeg har vurdert å motta egg fra en annen kvinne, da ligger det liksom litt i pakken at jeg selv ville donert også.

Jeg er ikke enig i at det ligger i pakken å ville donere bort også. (Jeg vil jo gjerne adoptere barn, men jeg vil ikke adoptere bort et barn altså. ) Men altså, folk har forskjellige grenser. Noen kunne donert bort, men kunne ikke fått barn med donasjon selv. Andre kunne gjort alt. Noen ingenting. Og jeg synes ikke det er uetisk eller umoralsk å være villig til å ta imot den type hjelp uten å være villig til å tilby samme hjelpen til andre. Vi har alle forskjellige grenser, og det tenker jeg må være helt ok.

Selv kunne jeg i visse tilfeller gitt bort egg. Men jeg synes ikke det er ukomplisert. Jeg ville heller ikke blitt overvettes begeistret om min mann donerte bort sine celler.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg er ikke enig i at det ligger i pakken å ville donere bort også. (Jeg vil jo gjerne adoptere barn, men jeg vil ikke adoptere bort et barn altså. ) Men altså, folk har forskjellige grenser. Noen kunne donert bort, men kunne ikke fått barn med donasjon selv. Andre kunne gjort alt. Noen ingenting. Og jeg synes ikke det er uetisk eller umoralsk å være villig til å ta imot den type hjelp uten å være villig til å tilby samme hjelpen til andre. Vi har alle forskjellige grenser, og det tenker jeg må være helt ok.

Jeg synes heller ikke det er uetisk eller umoralsk. For meg ble likevel beslutningen om å ville bruke donoregg tatt fordi mannen ikke ville adoptere. Jeg måtte da gå noen runder med "hva er et egg for meg" og dermed ligger de to tingene så nært. Jeg tror aldri jeg hadde reagert negativt på at noen hadde kommet til en annen beslutning. (og grunnen til at jeg heller ville adoptert enn å motta et donert egg, er fordi jeg helst ikke ville gå gravid selv. :P )

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg har vurdert å motta egg fra en annen kvinne, da ligger det liksom litt i pakken at jeg selv ville donert også.

Tydeligvis ikke

Kanskje jeg hadde stilt meg annerledes om jeg ikke hadde hatt den historien jeg har med ufrivillig barnsløhet. Selv om man kanskje skulle tro at "de i hvert fall vet hvordan det kjennes ut og dermed bør være mer villige til å hjelpe andre i samme situasjon" tror jeg dette ofte bikker motsatt? Jeg er absolutt ikke noe større person enn at ingen andre skulle få oppleve barnelykken med mine egg/min kropp om jeg ikke fikk oppleve det selv, og nå er det liksom blitt sånn at jeg er blitt skikkelig hol på barn og fint kunne funnet på å fått 10 stykker bare fordi jeg endelig kan.

[bina]

Nei, jeg ville ikke donert egg, og tviler sterkt på at mannen ville donert sæd. Jeg hadde heller ikke ønsket at han skulle donere sæd.

[Ole Brumm]

Tja, jeg tror jeg kunne donert til mine søsken om det skulle bli aktuelt (sansynligeheter er ganske liten siden 2 av 3 har bevist at de fungerer i fruktbarhetsverdenen). Men å gi bort til hvem som helst tror jeg ikke jeg ville gjordt. Mannen skal få lov å velge helt selv, men jeg tror ikke han liker tanken på at der kan komme noen på døren om 10-20-30 år og spør etter den biologiske faren sin.

[Simone]

Nei, det kunne eg ikkje gjort. Og eg hadde heller ikkje likt det viss mannen ville donere sæd. Når eg ser kor lik eldstejenta mi er på meg både når det gjeld utsjånad og personligheit ville det vore veldig rart for meg å tenke på at det kanskje var endå ei der ute ein plass som var "halvt meg" og som eg ikkje kjente.

[Milfrid]

Nå er det fullstendig uaktuelt å donere bort eggene mine, all den tid det er 50% sjanse for at de barna det blir ut av dem får en arvelig sykdom som ikke er noe særlig å ha. Jeg tror ikke noen ville hatt dem om jeg kastet dem etter dem . I tillegg legger jeg ganske så dårlige egg fant jeg ut da vi hadde prøverørsforsøk en gang i tiden (naturen forsøkte å si meg noe? ).

I en hypotetisk situasjon hvor jeg la gode, friske egg tror jeg heller ikke at det hadde vært noe for meg. Verden er fryktelig liten og jeg hadde vært redd for at mine barn skulle ende opp med å innlede forhold til biologiske halvsøsken. I tillegg til at jeg nok hadde kikket ekstra på alle barn i en gitt alder og lurt på om det var mine .

Hva mannen ønsker å gjøre blander jeg meg ikke opp i. Hans kropp, hans sæd . Det har imidlertid aldri vært noe vi har diskutert. Han sa en gang før vi fikk barna våre at han kanskje en gang kom til å føle behov for å få biologiske barn. Da jeg minnet ham på det etter at vi hadde fått eldstemann ble han poddesur og sa at nei, det hadde han aldri sagt og i alle fall ikke ment .

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Når eg ser kor lik eldstejenta mi er på meg både når det gjeld utsjånad og personligheit ville det vore veldig rart for meg å tenke på at det kanskje var endå ei der ute ein plass som var "halvt meg" og som eg ikkje kjente.

Dette er hovedgrunnen til at ikke jeg heller ville gjort det. Jeg har ikke et forhold til eggene mine, eller hva noen skrev, men jeg ville ikke like tanken på at det fantes et barn som jeg ikke visst om, og det barnet var "halve meg". Jeg ville ha ønsker å se det og bli kjent med det, men det ville ikke vært smart. Skal det finnes noen barn som er en avlegger av meg, så vil jeg at det skal bo hos meg. Jeg er redd jeg ville følt meg som mammaen til dette barnet.

[Hyacinth]

Jeg har ingen sterke meninger om sæddonering. Hvis mannen ønsket det sterkt, så greit for meg, men jeg ville i utgangspunktet nok sagt nei, tror jeg.

[Sitron]

Altså, åpen donasjon er jo en mulighet om man er redd for at søsken skal innlede forhold og alt det der.

[Ru]

Forutsatt at det kunne ha blitt gjort anonymt (altså at man slapp å få et barn på døren 20 år senere), så kunne jeg lett gitt vekk en røys med egg, og jeg er ganske sikker på at mannen har donert sperm også.
Jeg hadde nok ikke giddet å donere mange ganger, mtp. behandlingen, men man kan jo få et par tre gode egg på en gang.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Forutsatt at det kunne ha blitt gjort anonymt (altså at man slapp å få et barn på døren 20 år senere), så kunne jeg lett gitt vekk en røys med egg, og jeg er ganske sikker på at mannen har donert sperm også.
Jeg hadde nok ikke giddet å donere mange ganger, mtp. behandlingen, men man kan jo få et par tre gode egg på en gang.

Har ikke noe spesielt forhold til egne egg.

Det måtte dog blitt etter at jeg var ferdig med egen barneproduksjon, og hvis det viser seg at det er kreftfremkallende som Sitron føler på, utgår det.