Kven kjører - han eller ho?

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Olvina, her.

Han.

Eg øvelseskøyrde med mannen då eg tok lappen for mange år tilbake. Han held framleis på med øvelseskøyring når han er passasjer, og kommenterar og foreslår løysingar heile tida. Det gidd eg verkeleg ikkje, og han er pent nøydd til å køyre sjølv.

Sånn er det her også, bortsett fra at jeg hadde hatt lappen i flere år før jeg møtte han.
Jeg blir gretten av kommenteringen hans rett og slett.

Mannen liker også bedre å kjøre enn jeg gjør, men jeg legger ut på lengre kjøreturer jeg også selv om ikke mannen er med.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Sånn er det her også, bortsett fra at jeg hadde hatt lappen i flere år før jeg møtte han.
Jeg blir gretten av kommenteringen hans rett og slett.

Mannen liker også bedre å kjøre enn jeg gjør, men jeg legger ut på lengre kjøreturer jeg også selv om ikke mannen er med.

Jeg føler for å presisere at jeg kjører en god del bil til vanlig altså. Skal ungene på fritidsaktiviteter må de kjøres, og da kjører vi like ofte. Samme gjelder når mellomste skal på kontroll på sykehuset bl.a. Det er en god times kjøring hver vei, på til dels dårlige veier, og jeg har god kontroll. Jeg kvier meg heller ikke for å kjøre på vinterføre.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Ser ut til at det finst ein del menn som treng å øve på å vere passasjer, slappe av og stole på sjåføren...

Min er veldig avslappet. Men jeg har mange mange mil i kroppen så det kan vel være en av grunnene.

[Bluen]

Det er stort sett mannen hvis begge er i bilen. Jeg er ikke så glad i å kjøre bil, og nøyer meg stort sett med kortere hverdagsturer. Skal jeg kjøre langt, vil jeg helst være alene.

Et nytt moment nå er at det nye bilsetet til lillebror ramler ned når jeg trekker førersetet så langt fram som jeg vil ha det.

[mina]

Som regel han som kjører.
Jeg hadde ikke lappen før vi hadde vært gift i flere år, så han er flinkere til å kjøre og ihvertfall mye flinkere til å lukeparkere! Jeg er dessuten ikke veldig glad i å kjøre, jeg gjør det fordi jeg må. Han er veldig glad i å kjøre.
Jeg flir forresten veldig trøtt i bil, enten jeg sitter på eller kjører, så det er vel tryggere om han kjører også.

Da minsten satt i bakovervendt sete måtte mannen kjøre. Han er så lang at han ikke fikk plass i passasjersetet når barnesetet sto bak.

[Benzo]

Det varierer, men oftere meg enn han.

[Harriet Vane]

Foreløpig er det bare han som har lappen, så det blir han, for jeg vil ikke øvelseskjøre med ungene i bilen. Men når det bare er meg og han, så kjører jeg. Jeg skal prøve å få kjørt mest mulig når jeg får lappen, det er så dumt å bli sånn konebildame som bare kjører drittbilen til barnehagen.

Den eneste måten å bli en trygg og flink sjåfør på er jo å kjøre mest mulig. Mannen er en fin passasjer, han gleder seg nok skikkelig til jeg får lappen!

Vi kjører omtrent like mye. Jeg hater mørkekjøring, så er det mørkt og vi skal kjøre steder der det ikke er gatelys, kjører han.

[Maverick]

Samme hvilken vidundersjåfør som er med i bilen min, om det så hadde vært Michael Schumacher - jeg kjører. Min bil. ( )

Og ingen andre kan kjøre bilen min. Den krever, øh, spisskompetanse.

[Esme]

Vi deler nokså likt, og er litt obs på det faktisk at det skal være nokså likt også, fordi det er så lett at den som er mest erfaren kjører hele tiden og så blir den som er minst erfaren en dårligere og dårliger sjåfør.

Det er ikke aktuelt for meg å slippe mannen ut på langtur med barna om han kjører mye mindre enn meg (jeg er mye mer erfaren sjåfør enn ham og liker å kjøre langt, han har ikke så mye følelser rundt det).

[Ru]

I utgangspunktet deler vi relativt likt, men han liker bedre å kjøre langt enn meg (da sover jeg heller). Til daglig kjører han mest, men det fordi jeg sitter på med ham på vei til/fra jobb. I det siste har jeg uansett vært så mye dårlig at jeg ikke har ork og konsentrasjon til å kjøre, så da sitter heller og syter i passasjersetet.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Vi deler nokså likt, og er litt obs på det faktisk at det skal være nokså likt også, fordi det er så lett at den som er mest erfaren kjører hele tiden og så blir den som er minst erfaren en dårligere og dårliger sjåfør.

Det er ikke aktuelt for meg å slippe mannen ut på langtur med barna om han kjører mye mindre enn meg (jeg er mye mer erfaren sjåfør enn ham og liker å kjøre langt, han har ikke så mye følelser rundt det).

Dette er jeg så enig i. Jeg har sett det i nær familie, min mor kjører nesten aldri, det er alltid pappa som kjører. Nå er hun neste ikke i stand til å kjøre rundt i kommunen her en gang. Jeg føler meg ikke trygg på henne når jeg sitter på.
Jeg har alltid tatt min del av kjøringen, og mener selv at jeg er en god sjåfør, pga mye kjøring. Jeg er ikke redd for å kjøre, verken på langtur, på glatta, i mørket, i storbyer, heller ikke for å parkere i trange luker og i trange parkeringshus. Jeg mener at dette er en stor fordel for meg, jeg blir ikke hemmet på noe som helst vis fordi jeg ikke kan håndtere bilen. Jeg ser at mange damer i min omgangskrets kvier seg for å kjøre andre sine biler, det gjør ikke jeg, og det kan være praktisk innimellom.

En annen ting er hvilke rollemodeller vi er for barna våre. Det er jo oftest slik at dama sitter på, og mannen kjører. (feks. svogeren min som kaller passasjersida som * sin plass. Enda søsteren min er en meget habil sjøfør lar hun alltid han kjøre...)
Jeg ønsker ikke at barna mine skal vokse opp og tro at det alltid er menn som skal kjøre (eller alltid damer for den saks skyld), vi er derfor bevisste på å bytte på hvem som kjører. Jeg ønsker ikke at det skal være naturlig for mine jenter at de alltid skal være passasjerer når de blir så store at de har lappen. Det er vel slik at det er flest unge menn som havner i bilulykker - det er også en grunn til at jentene bør ta sin del av kjøringen.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Samme hvilken vidundersjåfør som er med i bilen min, om det så hadde vært Michael Schumacher - jeg kjører. Min bil. ( )

Og ingen andre kan kjøre bilen min. Den krever, øh, spisskompetanse.

Jah. Det var visst ikke heeelt korrekt.

[jolie]

Han. Det er best plass i førersetet pga bilstoler i baksetet.

[Syrin]

Jenter: neste gong de kjøper bil - insister på ein bil som er stor nok til mannen! (dvs. i passasjersetet).

[Anne C]

Mannen kjører alltid, han kjeder seg som passasjer, jeg digger å være det. Da sover jeg feks. Til jobb kjører vi hver vår bil og like langt så jeg minster ikke akkurat bilerfaring ved å la han kjøre på langturer. Faktisk så kjører jeg vel mest i forhold til jobb, han samkjører med brødrene sine og de bytte på å kjøre.

[Fluke]

Han -hun har ikke lappen.

[Hyacinth]

Han. Nesten alltid. Det er teit, og jeg har alltid reagert på at flest menn kjører. Men han liker å kjøre og stresser som passasjer. Han synes jeg er ukonsentrert og hissig i trafikken. Jeg liker å sitte ved siden av og skravle eller slappe av, så det gjør meg ingenting å være passasjer. Da får jeg en liten time out. Jeg blir trøtt av å kjøre langt, men det gjelder forsåvidt når jeg sitter på også.

[Kjøkkenskriveren]

Som regel jeg; dette fordi kona kjører mest til daglig (hun trenger bilen til og fra jobb) og derfor er generelt lei og vil heller være passasjer. Unntaket er hvis vi har vært på et eller annet festlig og det ikke har vært min tur til å være edru.

På langturer kan det evt. være aktuelt å bytte litt på.

[Mandino]

Vi deler på kjøringen, så tror vi ligger ganske likt der.