Tar dere vare på barneklær?

[Blå]

Nå er mine jenter blitt så store at de har et forhold til det selv, og det hender at vi diskuterer om dette plagget er et vi skal ta vare på eller ikke. Eller at de selv kommer og sier at denne kjolen, eller denne buksen, må gå i "ta vare på" esken. Og det synes jeg er litt koselig.

Jeg skal prøve å begrense meg når det gjelder å kreve å se ting på mine barnebarn. Jeg kjenner litt til hvordan det presset er. For ikke å snakke om bestemødre som ikke forstår at man av og til har lyst til å kjøpe noe nytt, når de har tatt vare på så mye fint (aka, ødelagte leker som har ligget på loftet i 30 år).

[Tallulah]

Jeg tar vare på noe som på ett eller annet vis betyr noe for oss, og tenker at han kan få det til sine eventuelle egne barn. Glitterbarnet har brukt tøy fra både Glittermannen og meg.

[Lykken]

Vi tar vare på fine hjemmestrikkede-og sydde plagg, spesielle plagg og plagg som har gått i arv fra jeg og søsteren min var små.
Mamma har vært utrolig til å ta vare på klær og f.eks saueskinnspose etc, og dette har vi hatt mye glede av når ungene vår kom. Vi driver generelt med ganske mye arv og gjenbruk i familien.

[Kanina]

Jeg har hatt stor glede av å finne 70- og 80-talls-skatter på loftet hos mine foreldre, som mine barn har brukt. Så ja, vi kommer nok til å ta vare på noen utvalgte klær. Med vekt på noen utvalgte. Ikke som min mor, som har tatt vare på alt. En ting jeg også har lært av det, er at brillebukser med strikk ikke overlever 30 års oppbevaring på loft.

[Nessie]

Noen få plagg, men gir bort/selger det meste.
Jeg er jo håpløst lite sentimental ift slike ting.

[Go\jenta]

Jeg har tatt vare på noen søte kjoler fra baby-alder og småbarnsalder. Blir morsomt for dem å ha senere.

[Kaprifol]

Et av de beste triksene for oppbevaring er å gi tilbake til svigermor det hun har gitt til våre barn, det blir gitt videre til eventuelle barnebarn som kommer seinere i den delen av familien.

Jeg arver videre veldig mye til søsteren min, hun har to jenter som er mindre i størrelsen enn min, og en gutt som er mindre enn lillebror. Praktisk for oss begge. Alle fine plagg og strikkeplagg går en runde om henne for å bli brukt litt ekstra.

Jeg tar ellers vare på spesielle, små babyplagg, hjemmestrikk jeg har lagd selv eller fått av venninner. Noen få plagg som minner til barna blir store og har lyst til å kikke. Jeg har det på loftet, og jeg har plass.

[Retz]

Jeg har gitt bort alt. Og særlig flotte og spesielle plagg. Synes det er fint at andre også kan ha glede av dem.

[Puslingen]

Eg har ei lita pappeska med klær frå ungane var babyar. Det er spesielt fine klær, og ein del strikkaklær frå mormor/farmor + at eg har eit par spesielt fine strikkaklær frå etter barnehagestart liggande. Men ellers gir eg vekk alt. No strikkar eg til ungane mine sjølv, så eg har ingen problemer med å la slikt gå vidare. Synest berre da er koseleg om nokon vil nytta det eg har laga.

[Gaia]

Vi gir bort det aller meste. Jeg har beholdt et par plagg med stor affeksjonsverdi, blant annet en strikkekåpe som jeg brukte da jeg var liten og en nydelig strikkejake som fadderen til Snupp strikket til ham.

[ellefanto]

Tar var på de fineste og de med affeksjonsverdi. Har selv brukt klær etter meg selv på guttene mine, litt gøy. Men begrenser det veldig, har en liten eske med klær fra 0-2 år til hver av de. Har veldig liten plass lik vi bor nå, men synes det er verdt å bruke litt plass til slikt. Skal heller ikke ha flere så alt annet er gitt vekk.

[LilleRosin]

Just nu løper Punktum rundt i ullbukse, ullgenser og ullue som min mormor strikket til meg.

Mamma har gjemt på en del av tøyet vi hadde, og det synes jeg er veldig stas. Jeg gjemmer også på det som er spesielt av en eller annen grunn. Håper barna mine vil synes det er fint, og ikke se på meg som en påtrengende dytter.

[Guava]

Vi tar vare på spesielle plagg. Det er vel bare babyklær det er snakk om for vår del og da er det den første sparkebuksa + noe hjemmestrikk. Det er en pose totalt for alle 3 ungene. Jeg synes det er litt koselig at mamma har spart min første kjole og litt strikkeklær fra da jeg var liten.

Jeg har ingen ønsker om å prakke på dem gammelt utslitt og 20 år gamle klær.

Det meste gis bort eller selges.

[LilleRosin]

Det er vel ingen som vil prakke på barna sine noe de verken trenger eller ønsker. Sånn antar jeg det er med foreldregenerasjonen vår også.

Jeg antar de tilbyr både skatter og søppel med den beste hensikt. Jeg kjenner jeg blir litt... trist på deres vegne. De som har samlet i 30 år på noe de trodde kanskje kom til nytte, og så blir mottakerne bare sure.

Altså - jeg mener ikke man skal presse ungene inn i utslitte bodyer og stive tjukke ullbukser. Men jeg synes man kan anerkjenne at dette ikke er noe som er gitt for å være slem.

[Gri]

Eg har nettopp tatt ei stor runde. No er jentekle sortert. Jentene har fått kvar si kasse der eg har putta oppi heimestrikka ting, plagg dei likte spesielt godt, nokre fine kjolar og slikt. Dette tek eg vare på så dei kan få om dei vil når dei vert store, resten vert gitt bort/solgt. Skal gjere det same med gutekle etter kvart som Elias veks. Da er det trass alt berre tre kasser, det har vi plass til sjølv med vår begrensa lagringskapasitet.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg antar de tilbyr både skatter og søppel med den beste hensikt. Jeg kjenner jeg blir litt... trist på deres vegne. De som har samlet i 30 år på noe de trodde kanskje kom til nytte, og så blir mottakerne bare sure.

Altså - jeg mener ikke man skal presse ungene inn i utslitte bodyer og stive tjukke ullbukser. Men jeg synes man kan anerkjenne at dette ikke er noe som er gitt for å være slem.

Det er vel ingen som har snakket om å være slem? Problemet er jo at nettopp at jeg vet at svigermor utelukkende mener det godt når hun kommer med en bærepose med hjemmestrikkede kjoler, kyser og bleiebukser i akrylgarn. Hadde jeg mistenkt at hun mente det vondt, hadde jeg lagt det på loftet med verdens beste samvittighet. Det er jo nettopp fordi hun er snill og ønsker å glede oss at hun har gjemt på slikt. Hvilket betyr at jeg legger det på loftet med vond samvittighet, for på loftet havner det uansett. Jeg liker ikke akrylkjoler, og særlig ikke i selskap med akrylkyser og truser med strikkede blonder på rompa, og jeg orker ikke bruke det, selv ikke for å glede snille svigermor.

[shute]

Nå skal vi antagelig ha flere, så foreløbig spares jo mye. Men vi kommer definitivt til å ta vare på en del plagg vi har likt, som er brukt mye på bilder etc., ja.

Svigermor har sirlig spart omtrent hele barnegarderoben etter sine barn, og der var det virkelig noen retroskatter uten like - i tillegg til at det er morsomt å bruke konas gamle barnebunad på navnefesten og slikt.

[Blå]

Jeg tror heller ikke at de mener å være slemme. Men det er faktisk litt egoistisk når de gjør sitt beste for å gi en dårlig samvittighet for å ha lyst til å kjøpe noe som er nytt og mykt og behagelig og ikke i kunststoff. Når de har vært så "snille, så snille" og spart på alt dette her. Særlig siden jeg mener at det ville ha vært mye snillere å gi det videre til noen når deres egne barn var ferdig med det slik at det kunne blitt brukt i en tid der det ville blitt satt pris på. Derfor gir jeg også videre mitt med god samvittighet, og tenker at om døtrene mine ikke har noen å arve av når den tid kommer, og ingen penger til å kjøpe, så skal jeg heller hjelpe dem med det.

[mammamia]

Vi tok vare på litt fra de var små, men nå blir det meste gitt bort av det som ikke er utslitt. Min svigermor hadde tatt vare på alt mulig, stive gamle stømpebuker osv. Takket pent og høflig nei, og siden har det ikke vært noe tema.

[Tilde]

Jeg har tatt vare på hentesettet, alt hjemmestrikk (som er et par sett til hver av barna) hver sitt helseteppe + vognteppet.
I tillegg har jeg tatt vare på de første skoene de hadde, og noen plagg jeg likte ekstra godt. Tilsammen hver sin lille eske.
Jeg har brukt noen kjoler på jentene mine som jeg hadde som liten.