Ville du nektet barnet ditt å spise så mye det ville?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Propella, her.

Jeg ville forklart hvor mye kroppen trenger av mat. Ikke vinklet inn på en slanking men på hva som er bra og ikke for kroppen og hvofor. Noen barn trenger veiledning i forbindelse med mat, enten de spiser for mye eller for lite. Jeg har stor tro på at ved å forklare kommer man mye lenger.

Ja, og på tomannshånd, ikke i selskap. Det er ikke gøy, og jeg ble veldig i opposisjon av det.

[Esme]

Jeg hadde begrenset et barn som spiste seg overmett hver dag ja. Jeg synes det er en god regel å slutte å spise når man ikke er sulten mer, og ikke være vant til å stappe seg. Da kan man ta en pause og heller spise et mellommåltid litt senere.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Ja, og på tomannshånd, ikke i selskap. Det er ikke gøy, og jeg ble veldig i opposisjon av det.

Selvsagt må man gjøre dette på tomannshånd. Likevel må man ofte si ifra i situasjoner hvor det andre til stede. Det kan gjøres på en nøytral måte og uten oppstuss.

Jeg hadde selv problem med å kjenne mettehetfølelsen og forsåvidt også når jeg var sulten. Det førte til at mamma stoppet meg. Det er ikke noe problematisk i det.

[gnuri]

Jeg hadde heller passet på at vi hadde sunne ting tilgjengelig enn å nekte barnet å spise. Men jeg har ikke erfaring med overspising, så det er mulig man må begrense dersom ikke barnet selv stopper å spise når det er mett....

[Anuk]

Jeg ville vært veldig forsiktig med hvordan jeg begrenset matinntaket, på samme måte som jeg ville være veldig forsiktig med å tvinge i dem mat. Jeg tror det gjør vondt verre å tukle med sult/metthetsfølelsen.

Men jeg ville ikke latt barne mitt spise uendelig mye av hva som helst. Jeg ville tenkt på hva jeg serverte, og så ville jeg satt en grense først - hvor mange brødskiver består et måltid av, hvor stor er en middagsporsjon osv. Ville barnet ha mer da, så ville det være tilbud om noe annet. Feks knekkebrød, frukt, gulrot e.l. Jeg tror det hjelper litt å bytte mat, da oppdager man kanskje at man ikke er så sulten lenker likevel.

[ullmor]

Jeg har ikke overvektige barn, men tenker at fysisk aktivitet bør få minst like stort fokus som ernæring. Unger skal ikke trimmes, men lære å bruke kroppen sin og bli kjent med dens muligheter og begrensninger. Det nytter ikke å sende ungen på trening en gang i uken hvis den ellers ikke flytter på seg. Hele familien bør være aktive sammen og oppleve at det kan være fint.

Jeg tror det kan være vanskelig å ikke være fristet til å begrense matmengden til en storspist unge akkurat som det er vanskelig å ikke prøve å få en lettspist unge til å spise mer. Jeg mener at unger bør kunne forsyne seg selv og lytte til hva magen sier i stedet for å presse i seg resten av maten på tallerkenen eller ikke få mer mat fordi en voksen mener den har spist nok.

Hvis det blir mye styring med maten og rundt måltidene tror jeg det kan trigge en spiseforstyrrelse og et dårlig forhold til kropp og mat (uten at det handler om en sf). Det blir ypperlige muligheter for manipulasjon og styring av voksne i familier der de voksne ikke er bevisst hvilket spill som kan utvikle seg.

[Katinka]

Noen barn stopper ikke å spise selv om de egentlig er mette. Når resultatet er overvekt og dertilhørende mobbing, er det vanskelig å la være å gjøre noe. Men det er fryktelig vanskelig. Angsten for å skape et ytterligere spiseproblem, blant annet. Og at mat, som man helst forbinder med hygge, blir uhygge.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Tosse, her.

Noen barn stopper ikke å spise selv om de egentlig er mette. Når resultatet er overvekt og dertilhørende mobbing, er det vanskelig å la være å gjøre noe. Men det er fryktelig vanskelig. Angsten for å skape et ytterligere spiseproblem, blant annet. Og at mat, som man helst forbinder med hygge, blir uhygge.

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette.

Hos oss er alle normalvektige, bortsett fra dette ene barnet.
Ang. fysisk aktivitet, så er vi en aktiv familie. Vi står på ski hele vinteren, sykler mye, går turer og barnet vårt spiller fotball og hopper på trampoline. Men aller helst vil hun sitte i ro med en bok, og fysisk aktivitet kan derfor lett bli noe negativt (der hun presses/tvinges/lokkes/lures) i stedet for kos og gøy.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Tosse, her.

Noen barn stopper ikke å spise selv om de egentlig er mette. Når resultatet er overvekt og dertilhørende mobbing, er det vanskelig å la være å gjøre noe. Men det er fryktelig vanskelig. Angsten for å skape et ytterligere spiseproblem, blant annet. Og at mat, som man helst forbinder med hygge, blir uhygge.

Hvis det bare er et barn som har potensielt-overvekt-problematikk/spise store-mengder-problematikk kan man regulere ned fett-og sukkerinnholdet i maten, drikke vann før måltider og underveis i måltider, bare få et glass melk osv.

Jeg tror mange av oss er redd for å bidra til negativt forhold til mat og kropp hos ungene, men jeg tror ikke at f.eks begrenset middagsmengde har skadelig effekt. Det er selvsagt under forutsetning av at det er "nok" i utgangspunktet.

[007]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Hvis det bare er et barn som har potensielt-overvekt-problematikk/spise store-mengder-problematikk kan man regulere ned fett-og sukkerinnholdet i maten, drikke vann før måltider og underveis i måltider, bare få et glass melk osv.

Dette høres veldig enkelt ut. Har du forsøkt det selv med godt resultat? Og hva når barnet er så stort at det lager sine egne skiver, finner seg melk selv osv?

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Dette høres veldig enkelt ut. Har du forsøkt det selv med godt resultat? Og hva når barnet er så stort at det lager sine egne skiver, finner seg melk selv osv?

Jeg har lagt inn ekstra kalorier i maten til barna mine og det fungerer. Det vil fungere den andre veien også så lenge maten tilberedes hjemme. Mye blir annerledes når ungene blir selvstendige i forhold til å forsyne seg selv, kjøper mat i storefri osv. Jobben med å vende unger til å like variert mat osv må starte tidlig. Hvis det finnes lettutgaver av mat i kjøleskapet har ikke ungen noe valg. Godteri/is/osv kan kjøpes inn dagen det skal spises. Det er en del slike grep man kan gjøre, men med store unger er det selvsagt ikke alt man kan styre. Mine unger er enda små (5-7 1/2 år) og spiser det som står framfor dem (bortsett fra det de bestemmer seg for at er æsj..), det er nå vi lærer dem hva som er riktig mat. Forskning viser at unger som har spist klassisk sunt i barndommen (husker ikke hvor stor del av barndommen) tar opp de sunne matvanene i voksen alder igjen selv om de har hatt en usunn ungdomstid.

Det går i sunnere retning med større matbevissthet generelt i samfunnet og blant ungdomsgrupper spesielt. Det er bra med tanke på mattrender blant barn som påvirkes av venner.

[Olympia]

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan det skal hjelpe mot barn som overspiser, ullmor? Altså ikke forsyner seg av usunn mat, men spiser for mye av sunn og anbefalt mat.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Jeg har lagt inn ekstra kalorier i maten til barna mine og det fungerer. Det vil fungere den andre veien også så lenge maten tilberedes hjemme. Mye blir annerledes når ungene blir selvstendige i forhold til å forsyne seg selv, kjøper mat i storefri osv. Jobben med å vende unger til å like variert mat osv må starte tidlig. Hvis det finnes lettutgaver av mat i kjøleskapet har ikke ungen noe valg. Godteri/is/osv kan kjøpes inn dagen det skal spises. Det er en del slike grep man kan gjøre, men med store unger er det selvsagt ikke alt man kan styre. Mine unger er enda små (5-7 1/2 år) og spiser det som står framfor dem (bortsett fra det de bestemmer seg for at er æsj..), det er nå vi lærer dem hva som er riktig mat. Forskning viser at unger som har spist klassisk sunt i barndommen (husker ikke hvor stor del av barndommen) tar opp de sunne matvanene i voksen alder igjen selv om de har hatt en usunn ungdomstid.

Det går i sunnere retning med større matbevissthet generelt i samfunnet og blant ungdomsgrupper spesielt. Det er bra med tanke på mattrender blant barn som påvirkes av venner.

Vi har klassisk sunne matvaner i vårt hus. Og vi trodde det var enkelt å få unger til å spise og like sunn mat, helt til vi fikk minstemann. Og innså at det var det ikke nødvendigvis. Noen unger er mer kresne enn andre. Men for alt i verden, ungen sliter ikke med overvektsproblematikk, selv om han blir relativt gretten av mat med farge på. Han kan nå spise både gulrøtter og asparges (i små mengder) uten å brekke seg og kaste det opp igjen. Så for vår del får vi håpe at det å ha klassisk sunne matvaner i huset er nok til at han får det selv som voksen.

Eldstemann er mer lettfattelig der, og elsker salat, tomat og agurk-type grønnsaker. De som er kokte er hun mindre begeistra for, selv om hun spiser om hun må (og hun må smake).

Vi har sjelden digg i huset, og lørdagsgodtet er begrenset. Jeg lager frokosten til henne, og den er sunn, jeg lager skolematen til henne, og den er sunn. Jeg lager middag, og den er sunn. Vi spiser ute, og hun får svært sjelden mat som kommer i junkfood-kategorien. Hun spiser normal mat, normale mengder, og hun har fremdeles god barnemage. Ikke sånn "ølvom"-fasong, men ekstra god polstring på magen. Resten av henne er muskuløst, og hun ser ikke overvektig ut med klær på, bare litt "firkantet".

Det er ikke aktuelt å slanke henne, det er ikke aktuelt å gi henne inntrykk av at hun burde ha noen grunn til å tenke på kroppen sin som annet enn perfekt. Hun har så vidt begynt å bli kroppsfiksert, men vi er lynkjappe med å slå ned på alle forsøk på å si at hun er tykk (som hun har sagt ved et par anledninger). Og foreløpig ser det ut som om hun stoler på oss.

Vi har banlyst chips og annen frityrstekt "mat", og det gjelder både for henne og den heller magre broren. Forklaringen på at frityrstekt mat er fy er at den tetter igjen blodårene og gjør oss feit inni. En forklaring hun kjøper, siden beinrangelbroren heller ikke får spise usunn mat.

Ellers pirker jeg på at man ikke trenger å spise opp alt man har på tallerkenen, og at man ikke skal spise bare fordi ting smaker godt (irriterende nok plukkes det opp av lillebroren, som burde spise mer, og som da sier "jeg er mett" når maten ikke smaker så godt som han skulle ønske, lenge før han egentlig er mett. Og jeg kan jo ikke akkurat tvinge ham til å spise når han sier han er mett heller.... Ja, ja. Ulike barn, ulike utfordringer).

Men jeg synes det er rimelig overforenklet å tro at om man bare har sunn mat i hus, ja da kan man ikke bli overvektig. Noen mennesker liker sunn mat så godt at de godt kan overspise på den også. Har jeg hørt.

[A&A]

Nei, jeg hadde latt sønnen min spise så mye som han vil. Men fokusert på mosjon og i tillegg til sunn mat. Nå har jeg en tynn gutt, men da jeg var på hans alder var jeg overvektig. Heldigvis har jeg foreldre som ikke komenterte på hvor stor jeg var, og fikk meg til å tenke negativt om vekten min. Det de gjorde var at de gav meg vann til alle måltider, og de gikk mye tur med meg. På den måten gikk jeg sakte men sikker ned i vekt til det normale.

Ja, det kunne jeg sikkert gjort, hvis det lå an til kraftig overvekt hos barnet, men da ville jeg ikke vinklet det mot slanking, men til at kroppen trenger å få sunt og godt drivstoff, som salater, grønnsaker osv.
Og lagt opp til aktiviteter der man beveger seg, fordi det er bra for kroppen.

Jeg ble selv satt på første Grete Rohdekur da jeg var 7 år, og har i dag et helt koko forhold til mat, så aldri i livet om barna mine skal utsettes for det.

Er overvektig selv, og har alltid fått høre tidligere av moren min at jeg ikke måtte bli "feit", og at "nå ser du godt ut" - og det er ikke det minste hyggelig. Så kommentarer på utseendet er det uaktuelt å komme med, i hvert fall relatert til vekt.
Snakker aldri om slanking, og selv om familien spiser kaker, is osv, og jeg lar være, så sier jeg aldri at det er fordi jeg slanker meg.

[Mams]

Når barna er små eller så små at de ikke lager maten selv er det mye lettere å kontrollere hva og hvor mye de får i seg.
Problemet er jo når de blir litt større og kommer hjem fra skolen til tomt hus og skal lage maten selv. Det de spiser da er det nesten umulig å kontrollere.

Eldstegutten min har helt klart lettere for å legge på seg en de 2 andre, "heldigvis" er han for lat til at han gidder å lage for mye mat når han kommer fra skolen.
Han kunne dog fint spist nudler hver dag han kommer fra skolen, men det får han da ikke lov til.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Han kunne dog fint spist nudler hver dag han kommer fra skolen, men det får han da ikke lov til.

Det er vel heller ikke et problem hvis han hører på hva du sier mtp hva som ikke er lov å forsyne seg av?

[ullmor]

Jeg tenker at man ikke skal se seg blind på hvordan små barn ser ut, men være opptatt av hva/hvordan/hvor mye de spiser. Babyfett forsvinner.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Jeg tenker at man ikke skal se seg blind på hvordan små barn ser ut, men være opptatt av hva/hvordan/hvor mye de spiser. Babyfett forsvinner.

Tja, gjør det nødvendigvis det? Min datter var bollerrund som baby. Skikkelig buddah. Hun har alltid vært kraftig, med ekstra polstring rundt midjen.

Hun er en aktiv frøken, høyt og lavt og med god kondisjon. Samtidig er hun nok litt lat også. En snodig kombinasjon, egentlig.

Vi har hele tiden tenkt at babyfettet vil forsvinne, men nå er hun 10 år, og babyfettet er der, og jeg ser at det kommer til å legge seg kvinnelig på henne, over hoftene. Sannsynligheten for at dette er hennes kroppsform - liten og tettbygd - er stor vil jeg tro.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Tja, gjør det nødvendigvis det? Min datter var bollerrund som baby. Skikkelig buddah. Hun har alltid vært kraftig, med ekstra polstring rundt midjen.

Hun er en aktiv frøken, høyt og lavt og med god kondisjon. Samtidig er hun nok litt lat også. En snodig kombinasjon, egentlig.

Vi har hele tiden tenkt at babyfettet vil forsvinne, men nå er hun 10 år, og babyfettet er der, og jeg ser at det kommer til å legge seg kvinnelig på henne, over hoftene. Sannsynligheten for at dette er hennes kroppsform - liten og tettbygd - er stor vil jeg tro.

Kroppsform ligger i genene hjulpet godt av livsstil osv. En del jenter strekker seg i tenårene og babyfettet blir borte.