Ved et eventuelt samlivsbrudd - hvor skulle ungene bodd?

[Elise]

De hadde vært mest hos meg, pga mannen har en jobb som ikke er forenelig med barnehagens åpningstider, og jeg tviler sterkt på om de hadde klart å tilrettelegge såpass for han. Vi hadde vel antagelig hatt en løsning hvor jeg hadde de 4 uker og han så 2 uker.

[Orkide]

Hos meg.

Mannen har en jobb som ofte krever lange dager og plutselig reising, mens min jobb lettere kan kombineres med barnehage/SFO tider.

Vi bor i Nederland, og Mannens arbeidsgiver godtar bla ikke at han har syke barn Syke barn tar kvinner seg av!

[Maxine]

Bor alene med to små. Tidligere var ungene litt mer hos faren sin, nå er de der annenhver helg. Faren jobber ugunstige tidspunkter ifht en tilværelse alene med ungene, og er ikke den som har vært villig til å tilrettelegge livet etter situasjonen han nå er i.

[Luftslottet]

Det vil jeg helst ikke tenke på, men vi hadde nok gått for 50/50 eller noe deromkring. Med mindre far hadde hatt lyst til å flytte hjem til sitt eget land, da hadde vi nok måttet krangle "litt" om saken.

[kokosbolle]

Du mangler alternativet: Vet ikke.

Jeg har ikke tenkt noe særlig på dette faktisk. Tror jeg ville forsøkt å fått til 50/50 og at vi bodde i samme skolekrets så barna kunne bodd begge steder like mye.

[Alfa]

Ca 50-50, trur eg. Fordi vi begge er like viktige i oppveksten og dagleglivet no, så dominerande hovudomsorg til ein av oss ville ha vore veldig unaturleg.

[vimjer]

Det hadde garantert blitt 50-50, men det skal ikke skje. Ikke bli gal, ikke bli skilt. Jeg etterlever den.

[007]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Du mangler alternativet: Vet ikke.

Ingen vet før man er der, men hva tror du?

Vi hadde nok gått for 50/50. Her er ungene så store at det hadde vært naturlig å ta dem med på råd, og om de ønsket å bo permanent hos en av oss, så hadde vi nok gjort det vi kunne for å få det til.

[Trixie]

Mine to eldste har en 60/40 deling, men det er vel kansje mer 70/30(70 hos meg). Vi bor i samme nabolag, er gode venner, er sammen på ting som omhandler barna og det fungerer veldig greit. Hjelper hverandre med logistikken når det trengs.

Om mannen og jeg skulle flyttet fra hverandre måtte det blitt 50/50 tror jeg, men jeg håper(og tror) at det aldri blir noe valg vi må ta.

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ville selvfølgelig helst at barna skulle bodd hos meg, men jeg tror faktisk jeg hadde ofret meg og sagt at de kunne bodd fast hos mannen hvis han hadde satt seg veldig på bakbeina. :

Hvorfor er det en selvfølge? Jeg ville helst at barna ikke skulle bodd mesteparten av tiden hos meg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Hvorfor er det en selvfølge? Jeg ville helst at barna ikke skulle bodd mesteparten av tiden hos meg.

For meg er det en selvfølge. Jeg ønsker jo å se mest mulig til dem.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For meg er det en selvfølge. Jeg ønsker jo å se mest mulig til dem.

For meg er det en selvfølge at barna skal være der de har det best. Det er ikke nødvendigvis hos meg, hos oss er det far som er den stødigste og beste omsorgspersonen for barna.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Hvorfor er det en selvfølge? Jeg ville helst at barna ikke skulle bodd mesteparten av tiden hos meg.

Så deilig å se at det ikke bare er meg.

Mannen har en jobb som gjør at han hadde slitt big time om han skulle hatt 50/50 ordning, med fast skjema og forutsigbarhet, men det hadde vært hans problem ved er samlivsbrudd, ikke mitt. Ungenes ve og vel, samt mitt eget behov for å få livet til å gå opp hadde betydd mer. Jeg hadde gitt blanke f i hans jobbsituasjon, den måtte han ha fikset selv.

[Bergensis]

Eg trur mannen ville vore det beste valget i ein sånn situasjon. 50/50 deling høyres strevsomt ut, men ettersom såpass mange har denne løysinga, reknar eg med den fungerer for dei fleste. Eg håpar eg aldri må ta stilling til dette!

[Mandino]

Ekkel tanke - tror vi hadde delt 50/50.

[rine]

Jeg leste nettopp den andre tråden der noen (var det Dragen? ) allerede hadde bestemt seg for hvor barna skulle bo ved et evt samlivsbrudd. Jeg synes det er litt rart å ha gjort seg opp en mening om det før saken i det hele tatt er aktuell? Vi har altså ikke diskutert noe slikt, men jeg tror jeg ville foretrukket at de bodde mest hos den ene hos oss. Jeg synes litt synd på unger som bor en uke hos den ene og en uke hos den andre forelderen. Jeg hadde blitt tullerusk hvis jeg skulle bodd mange år i en koffert, og jeg kan ikke tenke meg at det er så lett for barn å gjøre det heller. Jeg ville selvfølgelig helst at barna skulle bodd hos meg, men jeg tror faktisk jeg hadde ofret meg og sagt at de kunne bodd fast hos mannen hvis han hadde satt seg veldig på bakbeina. Heller det enn å bo en uke hos hver i alle fall. Ja, og så ville det jo telle litt hva de selv ville også.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg leste nettopp den andre tråden der noen (var det Dragen? ) allerede hadde bestemt seg for hvor barna skulle bo ved et evt samlivsbrudd. Jeg synes det er litt rart å ha gjort seg opp en mening om det før saken i det hele tatt er aktuell?

Eg tenker heilt omvendt, at ved å ha reflektert rundt slikt- og snakka om det før eit ev. brudd vil det vere mindre rom for impulsive tankar og handlingar som til sjuande og sist vil kunne skade borna. I tillegg bevisstgjer det begge foreldre på kva for ei rolle ein ønsker å spele i livet til borna sine, også ved eit ev. samlivsbrudd.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg tenker heilt omvendt, at ved å ha reflektert rundt slikt- og snakka om det før eit ev. brudd vil det vere mindre rom for impulsive tankar og handlingar som til sjuande og sist vil kunne skade borna. I tillegg bevisstgjer det begge foreldre på kva for ei rolle ein ønsker å spele i livet til borna sine, også ved eit ev. samlivsbrudd.

Det kommer an på: Hvis det ble et "sint" brudd, tenker jeg kanskje at slike avtaler vil være lite verdt siden den ene, eller begge, muligens ønsker å ramme den andre mest mulig? Ved et "rolig" brudd er det vel uansett ingen grunn til å handle så veldig impusivt og man klarer å komme fram til en enighet i ro og mak. Jeg ser at det er lurt å snakke om slike ting, altså, det handler vel mest om at vi ikke er så flinke å langtidsplanlegge noen av oss.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg leste nettopp den andre tråden der noen (var det Dragen? ) allerede hadde bestemt seg for hvor barna skulle bo ved et evt samlivsbrudd. Jeg synes det er litt rart å ha gjort seg opp en mening om det før saken i det hele tatt er aktuell? Vi har altså ikke diskutert noe slikt, men jeg tror jeg ville foretrukket at de bodde mest hos den ene hos oss. Jeg synes litt synd på unger som bor en uke hos den ene og en uke hos den andre forelderen. Jeg hadde blitt tullerusk hvis jeg skulle bodd mange år i en koffert, og jeg kan ikke tenke meg at det er så lett for barn å gjøre det heller. Jeg ville selvfølgelig helst at barna skulle bodd hos meg, men jeg tror faktisk jeg hadde ofret meg og sagt at de kunne bodd fast hos mannen hvis han hadde satt seg veldig på bakbeina. Heller det enn å bo en uke hos hver i alle fall. Ja, og så ville det jo telle litt hva de selv ville også.

Vi hadde sannsynligvis gått for 50/50 fordi barna er like knyttet til pappaen som de er til meg (bortsett fra minsten, da, men han er liten enda).

[Lykken]

Helt sikkert 50/50 i samme nabolag og klær og utstyr nok så de slapp å flytte kofferter fram og tilbake.