Er du idealistisk? Eller er du først og fremst en del av "spillet"?
Til tross for at jeg som oss alle andre har en god porsjon egoisme iboende, er jeg veldig idealistisk. Jeg har alltid visst at jeg måtte ha et yrke hvor jeg driver med noe "meningsfylt"... noe som betyr noe for samfunnet og for fremtiden... men ofte føler jeg meg som en blåøyd borger i kardemommeby.
Jeg er politisk engasjert og jobber med utviklingsprosjekter i byråkratiet. Rundt meg har jeg kollegaer som også er engasjert... hvertfall i teorien. I realiteten opplever jeg mye albuer, folk som "stjeler" æren for det andre har jobbet med, maktspill osv.
I politiske partier og en del andre politiske organisasjoner har man gjerne en uttalt politikk med gode verdier, samtidig som den reelle kulturen og praksis (som ingen snakker om) har helt andre verdier og spilleregler (Vallasaken er et godt eksempel på dette synes jeg).
Så lurer jeg på... tror du på idealisme? Finnes det sann idealisme og altruisme, eller er det hele bare et spill? Er du først og fremst en del av spillet, eller er du oppriktig engasjert i å gjøre verden til et bedre sted?
|