Er barnet ditt restauranttrent?

[Dixie Diner]

Ja, begge to går det forholdsvis greit med. Eldste har alltid vært relativt rolig og har kunnet tas med stort sett overalt. Minsten er en smule mer rølpete enn henne og han er jo yngre og sikkert som toåringer flest, så det kan jo fort bli litt utfordrende om maten tar for lang tid osv. Han kan ikke spille DS eller lignende enda heller (skjønner det ikke) så det utgår, jeg gleder meg veldig til han kan bestikkes med sånt. Men det går stort sett greit altså, med begge to. Eldste er jo 6,5 år gammel så det skulle egentlig bare mangle at hun ikke kan sitte rolig ved bordet (evt. etter diverse trusler/bestikkelser ).

[Tjorven]

Hva er det du sier, Tinetoff? Har ikke DU restauranttrente barn?

[Vind]

1. Ja, de er rimelig vante til restauranter.

2. De kan være så ganske så fænsy, men det er klart at på de mest stive så passer vi kanskje best litt tidlig på kvelden, tre barn lager litt liv uansett. (Og er vi på steder hvor vi ikke aner hva slags mat vi får, så har vi en regel om at alle spiser det de liker, og bare det. Er de sultene etter måltidet tar vi dessert, eller en hamburger, et annet sted etterpå.)

3. Minsten setter pris på litt tegnesaker, blad eller ds. De to eldste klarer seg med å være med i samtalen.
-og så er det mye lettere å ta de med ut nå enn da minsten var mindre. Da hun var 0-2 år så måtte vi helst gå på steder hvor det var lekerom, eller plass til å tasse litt rundt bordene. Hun er mye enklere som fireåring.

[Tjorven]

Det er kanskje på plass med en liten historie fra i fjor sommer: Vi var sultne og desperate, men hadde 1,5 år gamle knerten med på slep. Vi velger oss Friday's og mens vi vises til bordet peker vi på "lille propell" og sier følgende befriende ord: "Vi kommer til å tipse ekstra godt hvis dere får dette til å gå så kjapt at han her holder ut". Makan til service har jeg aldri opplevd før! Alt gikk superfort, og de kom med stadige nye forsyninger av distraksjoner til en overveldet knerten.

Vi ga langt mer enn 10 % tips den dagen.

[Toffskij]

Ikke helt, nei, Tjorven. De har jo vært masse på restaurant, men man vet aldri riktig hvordan det vil gå. Om de får akkurat det de vil (og det får de, så langt det er mulig på det aktuelle stedet), og vi har en eller annen form for underholdning i bakhånd, går det som regel ok, men jeg skulle ønske vi hadde litt større spillerom og litt mer forutsigbarhet enn vi har nå. Ikke minst skulle jeg ønske ungene virkelig likte å gå på restaurant, det er jo det morsomste jeg vet.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Ikke minst skulle jeg ønske ungene virkelig likte å gå på restaurant, det er jo det morsomste jeg vet.

Ja. Det er målet. Hvis vi er knerten-løse, spiser vi alltid kul middag ute. Knerten kan fremdeles avskrives på kontoen for "for liten", så det er kanskje håp?

Jeg var et sånt barn som elsket å gå på restaurant. Det var jo ikke like vanlig på 80-tallet, og jeg husker at det var mange voksne som frydet seg sånn over lille meg som var så restaurantglad.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Ikke minst skulle jeg ønske ungene virkelig likte å gå på restaurant, det er jo det morsomste jeg vet.

Hvorfor liker de ikke å gå på restaurant da? Har du spurt dem om det, og hva svarer de da? Min datter elsker det. Man ser at hun virkelig koser seg, hun får bla i menyen, vi stiller spørsmål om matønsker og forklarer hva de har på menyen (hun kan ikke lese ennå).

[Toffskij]

Vi får prøve tips-trikset en gang vi skal på et litt spifft sted.

[goldnugget]

Ja det fungerer ganske bra 6-åringen elsker å spise ute og spiser helst fisk og koser seg skikkelig. Mellomste sitter fint ved bodet, men restauranten må tåle litt medbrakt niste dersom de ikke kan garantere allergivennlig mat.

Minste er ganske urolig frem til hun får maten, men så går det bra. Hun har med vann-kopp, bok, leker og tegnesaker og elsker at vi tegner for henne.

Minste vil dessuten spise selv så det blir ganske mye på gulvet. Vi gir litt ekstra tips da.

Det beste tipset er egentlig at alle skal tisse før maten kommer. Hjemme er de trent på det fordi de alltid må tisse og vaske hender før vi setter oss til bords - ellers må vi følge en og en midt i maten.......

[MillyMollyMandy]

Jeg har ganske store barn og kunne uten problem tatt de med å spise hvor som helst så lenge det var lov å ta med barn..
Alle tre synes det er stas å spise ute, så lenge vi legger til rette og snakker litt om kjøreregler før vi drar kan jeg virkelig ikke se noen problemer

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Hvem er det som bestemmer? 2-åringen eller foreldrene? Hvem er det som setter grensene? Hva gjør man hvis mor og 2-åringen / 5-åringen / 11-åringen er uenig? Hvem får siste ordet?

Jeg skjønner ikke hvordan man som foreldre kan si "han nekter å sitte i ro" eller "hvis hun har bestemt seg så nytter det ikke". Jeg mener at alle slike ting - uansett om det gjelder restaurantbesøk, sykkelhjelm eller å slå lillebror i hodet, handler om vilje mot vilje - og dessverre høres det ut som om mange foreldre har tapt kampen.

Barnets vilje vinner. Foreldrene protesterer halvhjertet, men gjennomfører ikke. De prøver å finne metoder og avledningsmanøvre. Hvorfor det? Kan man ikke rett og slett si og kreve at barnet skal sitet i ro / ha på sykkelhjelm / slutte å slå?

[...]

Men uansett så er det JEG som bestemmer. Når vi er på restauranter (som for vårt vedkommende stort sett alltid betyr kafe, pizzarestaurant eller veikro), så er det ikke aktuelt at ungene skal løpe rundt i lokalet. Det var ikke aktuelt da de var 2 år heller. Da de var små (opp til 2-3 år) hadde vi gjerne med vogn, med vognsele, og der kunne ungen godt sitte i sportsvogna og spise. Hvorfor skulle jeg slippe ungen løs, hvis h*n bare ville løpe omkring? Hvorfor ta den kampen på en restaurant?

Jeg er i prinsippet enig, men når det gjelder for eksempel restaurantbesøk, kinotur eller begravelse, for å nevne noen få eksempler, så har man det trøblete aspektet at oppdragelsen helst ikke skal stå i sentrum, som i "gi seg svært synlige, negative utslag".

Begge mine har lært på den harde måten at man aldri protesterer på bruk av bilbelte. Hvordan de har lært det? Ved at vi enten festet beltet med makt eller at vi stoppet bilen og gikk resten av veien hjem når de prøvde å sno seg ut av beltet under fart. Begge har vært gjennom en slik runde, og begge ble raskt eksemplariske bilbeltebrukere. Kom resultatet på lydløst vis? Not som much.

Det vil selvsagt ikke være noe problem for oss å sørge for at treåringen blir sittende på stolen sin gjennom hele middagen når vi er på restaurant, hvis det er eneste målet. Hun er tross alt bare tre år og veier 15 kg. Jeg kan enkelt holde henne fast, hvis det var det om å gjøre. Det jeg derimot ikke kan gjøre (uten å bryte med en haug prinsipper og lover om mishandling), er å gjøre dette lydløst. Og på en restaurant (eller på kino eller i en begravelse) er det viktigere for meg at de andre som er der ikke blir utilbørlig forstyrret enn det er å gjennomføre streng barneoppdragelse.

Selvsagt kan man snakke med ungene på forhånd om hva som forventes (noe som overraskende ofte fungerer, når det virkelig bare må fungere). Og selvsagt kan man forlate restauranten når det kreves. Det siste har vi gjort med stort hell de gangene uroen har startet allerede før vi har bestilt. (De oppfører seg vanligvis aldeles eksemplarisk i mange uker etter at det har vært gjennomført.) Jeg innrømmer dog at det å forlate restauranten etter at vi har lagt inn en bestilling på 500+ i mat, før maten har kommet på bordet eller når vi akkurat har begynt å spise, sitter veldig langt inne.

Ergo: det er, i mine øyne, et mye mer begrenset "oppdragelsesrepertoar" man har å spille på når man er ute blant folk og man først og fremst skal unngå hyling og skriking.

Ikke dermed sagt at jeg tåler hva det skal være av mine unger på restaurant. Langt der i fra. Jeg bare antyder at det ikke nødvendigvis er like lett å lære en unge at det er mor og far som er sjefen, når man ikke kan godta at ungen kvitterer med å gi lydhøre tegn på sin misnøye.

[Karamell]

1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale? Ja, men heelt stille er de ikke.

2) Hvor formell kan restauranten være? Hvit duk går, men ikke svine-grise-dyre-fancy-smancy, kanskje?

3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat? Nintendo DS.

[Eia]

Det slo meg også, Tjorven.

Vi har et ustabilt barn når det gjelder restaurantbesøk. Mye pga. at han ikke er så veldig matinteressert og i tillegg veldig aktiv. Derfor blir ikke formelle (aka dyre) restauranter prioritert enn så lenge. Jeg skulle faktisk ønske at han likte en matvare så godt at vi kunne friste med det.

Han roer seg imidlertid ofte med tegneblokk og fargeblyanter. DS liker jeg ikke at han har med, mest fordi han ofte blir sur når han må legge den fra seg, f. eks. når maten kommer eller når noe annet skal skje.

[Bille]

Ja, det er de. Og det går så å si alltid bra med mindre vi voksne har bommet på stemningen og de (eller, først og fremst storesøster) er veldig trøtt uten at vi har oppfattet det på forhånd. Da kan det *kremt* bli litt svett stemning. Jeg har ingen triks, de er begge nokså rolige barn. Men noen småleker og kanskje en liten gulrot ala is til dessert er kjekt.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

I disse ferie- og reisetider:

1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?

2) Hvor formell kan restauranten være?

3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?

Jeg tar imot tips med åpne armer.

1) Ja!

2) Formell, men ikke i ørtogfjørtirettersklassen. Både på grunn av andre gjester, lengden på måltidet og maten som serveres. Jeg hadde ikke digget det om noen tok med seg kidsa sine på Credo når jeg skal ut og kose meg med Rochermannen og tenker at det sikkert gjelder andre også

Jeg har dog vært på lunsj(til middag var det ikke lov med barn) på tostjerners Michellinrestaurant i Frankriket med to barn(ikke mine) og det gikk fint, men jeg tror ikke servitørene var overvettes begeistret. Men der kommer jo kultur inn i bildet også da. Franske barn er skikkelig restauranttrente og gjør lite ut av seg, norske barn er friere, kan man si

3) Ha med småbiler,en bok, sørger for å bestille noe mat jeg vet han liker, lover dessert etc. Siste "trick up my sleve" er å finne frem iPhone og streame"Rorri" eller "Mummi" fra You Tube. Også drøyer vi ikke ut besøkene i all evighet. Vi sørger for at ting serveres og det er måltid på gang når vi er på restauranten også drar vi ganske umiddelbart etter dessert og kaffe.

[Lhi-My]

Om barnet er restaurant-trent, vet du først når du har hatt mer enn ett barn med deg på restaurant! Å holde bare ett barn rolig på restaurant er ingen sak og egentlig en selvfølge. Å holde to rolige er litt verre. Når du så har tre (omtrent jevngamle til og med) begynner det å bli en stor utfordring. Hadde jeg hatt enda flere, hadde jeg antakeligvis holdt meg til McDonalds.

Jeg har hatt mer enn ett svett restaurant-besøk med mine tre barn (som er født med 2,5 års aldersforskjell). Det har hendt vi har gått før vi har fått maten vår. Men nå begynner det å gå seg til og vi kan uten problemer nyte en bedre middag i ro og fred.

[løve70]

LilleVenn er forholdsvis godt restaurenttrent. Sålenge hun får ha med DS eller itouch kan vi glatt spise en 3-retters uten nevneverdige problem. Veldig formelle steder unngår vi, synes ikke det er om å gjøre å ta med barn dit.

Ellers er hun utrolig kresen i matveien, så det er ikke alltid like enkelt å finne noe hun liker

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

2) Formell, men ikke i ørtogfjørtirettersklassen. Både på grunn av andre gjester, lengden på måltidet og maten som serveres. Jeg hadde ikke digget det om noen tok med seg kidsa sine på Credo når jeg skal ut og kose meg med Rochermannen og tenker at det sikkert gjelder andre også

.

Enig. Da hadde eg nok vore litt irritert faktisk.

[Tussa]

1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale? Ja, absolutt. Dei likar det godt begge to. Men lyd er det jo.


2) Hvor formell kan restauranten være? Egentlig har eg aldri prøvd dei heilt formelle restaurantane. Skal eg på formell og god restaurant foretrekke eg å gjere det uten ungane så eg får kosa meg maksimalt sjøl. Men alt i Peppes/lokal kinarestaurant/Egon-gata går strålende.

3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
Voksen tilstedeværelse er nok det som funke best på mine. At eg oppriktig er engasjert i dei. Ellers er DS fint.

[gnuri]

1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Ja!

2) Hvor formell kan restauranten være?
Har ikke testet så veldig formelle restauranter, da de som regel blir for dyre i forhold til at vi er 6 i familien

3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
For å svare litt flåsete- god oppdragelse...-jeg mener virkelig at også barn må skjønne at det er enkelte ting man ikke kan gjøre på restaurant.Man må lære å sitte i ro, og å ikke rope og bråke og løpe rundt om det ikke passer på det stedet man er. Men selvsagt-lovnad om is etterpå er jo alltids kjekt..
Vi forsøker å snakke hyggelig sammen med ungene på restaurant, og jeg har inntrykk av at de koser seg minst like mye som oss.