Et litt "klamt" spørsmål

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Nå leste jeg at du lånte penger til flere av foreldrene til storebrors venner - også slo det meg: låner man penger som voksen, altså?
Gjør dere det? Det hadde ikke falt meg inn, faktisk.

Det var ikke det jeg skrev da - jeg skrev lånt bort. Forøvrig har jeg lånt penger. Ikke fordi jeg har vært blakk, men fordi jeg har glemt av pengene mine hjemme (skjer overraskende ofte), ikke har småpenger etc etc. Jeg låner jo indirekte penger av folk de gangene de legger ut for billetter og sånn for meg - men det blir jo noe annet.

[Musemus]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Det var ikke det jeg skrev da - jeg skrev lånt bort. Forøvrig har jeg lånt penger. Ikke fordi jeg har vært blakk, men fordi jeg har glemt av pengene mine hjemme (skjer overraskende ofte), ikke har småpenger etc etc. Jeg låner jo indirekte penger av folk de gangene de legger ut for billetter og sånn for meg - men det blir jo noe annet.

Jeg mente det i den forstand at jeg leste feil første gangen jeg leste det du skrev, altså.

Jeg hadde sagt nei.

[Finni]

Jeg hadde nok lånt bort pengene, og muligens sett på det som en bonus om de kom tilbake.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Finni, her.

Jeg hadde nok lånt bort pengene, og muligens sett på det som en bonus om de kom tilbake.

Der har du nok meg også. Vanskelig situasjon.

[Teofelia]

Jeg hadde syntes det var et veldig merkelig spørsmål, men hadde sikkert sagt ja. Mest fordi jeg hadde følt meg litt bondefanget av situasjonen, tror jeg.

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Nå leste jeg at du lånte penger til flere av foreldrene til storebrors venner - også slo det meg: låner man penger som voksen, altså?
Gjør dere det? Det hadde ikke falt meg inn, faktisk.

Selvsagt kan det være situasjoner der man plutselig står i en knipe og det er praktisk å låne av noen andre. Jeg har opplevd å stå i butikken, ved kassa, uten pengebok, og fått tilbud om å låne penger av vedkommende i køen bak, som jeg kjente fra før (men på ingen måte godt nok til at jeg ville drømme om å be om å få låne penger i en annen situasjon). Nå bor vi like ved butikken, så jeg valgte å dra hjem etter pengeboken, men hadde det vært like før stengetid eller på andre siden av byen, hadde jeg definitivt takket ja til tilbudet.

En gang hadde jeg med en gruppe studenter på restaurant, i embeds medfør, og da jeg skulle betale så virket ikke kortet mitt(!). Det var utrolig pinlig, men det var ikke så mange andre alternativer enn å låne penger av to av dem. Selvsagt skulle jeg gjerne vært situasjonen foruten, men jeg overførte pengene fra konto samme kveld, så det var ikke egentlig så veldig dramatisk, og i ettertid ser jeg ikke at det var så mye annet jeg kunne gjøre heller. Jeg tror ikke omdømmet mitt fikk noen alvorlig knekk i ettertid akkurat.

[Joika]

Hadde nok lånt bort pengene, denne ene gangen. Ville ikke gjort det mange ganger.

[Mjau]

Jeg hadde sagt nei og kun overført pengene for billetten.

Å låne bort penger er greit det, når det er kjenfolk som feks plutselig står uten kort eller liknende. Men å låne bort til noen som man knapt nok kjenner, det ville jeg syntes var litt ekkelt og rart.

[Millen]

Eh, den var litt merkelig ja. Vet egentlig ikke hva jeg hadde gjort i en slik situasjon.

[him]

Jeg hadde sikkert sagt ja, fordi jeg hadde blitt tatt på senga. Men en gang hadde vært nok, neste gang hadde jeg sagt ja.

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Nå leste jeg at du lånte penger til flere av foreldrene til storebrors venner - også slo det meg: låner man penger som voksen, altså?

Tja, jeg kunne ha lånt småbeløp i spesielle tilfeller, problemer med kort, at jeg manglet kontanter etc Men ikke større summer, ikke av mer eller mindre fremmede og definitivt ikke fordi jeg var blakk.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg hadde sikkert sagt ja, fordi jeg hadde blitt tatt på senga. Men en gang hadde vært nok, neste gang hadde jeg sagt ja.
Tja, jeg kunne ha lånt småbeløp i spesielle tilfeller, problemer med kort, at jeg manglet kontanter etc Men ikke større summer, ikke av mer eller mindre fremmede og definitivt ikke fordi jeg var blakk.

Ingen skal si at du ikke lærer.

[Señora]

Snodige greier, jeg hadde nok svart nei.

En kamerat av mannen som bor på andre siden av landet hadde SÅÅÅÅ lyst å komme til oss en helg. Vi sa han var hjertelig velkommen. Da kom en melding om han kunne låne 1000 kroner, for han hadde ikke penger til billetten. Han fikk avslag av oss. Han er en sosekopp da, det er han.

Men vi har lånt et større beløp til en tidligere nabo som ventet på et forsikringsoppgjør etter at bilen hennes ble påkjørt og kondemnert. Hun var avhengig av bilen i jobbsammenheng og trengte ny ASAP. Hun hadde dårlig råd og fikk låne rundt 50.000 kroner til ny bil. Vi fikk pengene tilbake en uke etterpå. Når jeg ser på det nå så lurer jeg på hvordan i huleste vi kunne finne på det, men det gikk jo bra, jeg var rimelig sikker på at hun ville betale tilbake, men risken var der jo.

I dag hadde jeg ikke lånt henne pengene heller.

[Lorien]

Jeg har ingen problemer med å låne bort penger til gode venner i ei knipe. Men folk jeg kjenner bare perifert, slik som i dette tilfellet? Nei. Allikevel hadde jeg antakelig blitt så tatt på senga av en slik type forespørsel at jeg antakelig hadde sagt ja likevel.

[Pegasus]

Jeg hadde svart nei på en sånn sms, rett og slett fordi tidligere erfaringer har gjort at jeg ikke ville blitt overrumplet. Et forhenværende vennepar anså meg tidligere som en døgnåpen lånesentral/minibank. Det var en av flere grunner til at jeg brøt "vennskapet".

[jane]

Jeg hadde ikke lånt bort penger.

[Bayone]

Jeg hadde nok ganske sikkert svart ja den ene gangen men ikke om det ble flere.

Mannen fikk forresten spm fra søskenbarnet sitt (48 år og 4 barns mor) om han ikke kunne stille som økonomisk ansvarlig for hun hadde funnet seg ny type på nett fra India (eller deromkring). Hun gidder ikke å jobbe selv og om han skulle få turistvisum så måtte noen stille økonomisk ansvarlig med inntekt over en viss grense. Han takket pent nei

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Karina, her.

Jeg hadde nok ganske sikkert svart ja den ene gangen men ikke om det ble flere.

Mannen fikk forresten spm fra søskenbarnet sitt (48 år og 4 barns mor) om han ikke kunne stille som økonomisk ansvarlig for hun hadde funnet seg ny type på nett fra India (eller deromkring). Hun gidder ikke å jobbe selv og om han skulle få turistvisum så måtte noen stille økonomisk ansvarlig med inntekt over en viss grense. Han takket pent nei

Fantastisk! Noen er bare ikke sanne!

[him]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Ingen skal si at du ikke lærer.

Hva i alle dager? Det må være mitt gavmilde, ubeviste jeg som snakker.

[Pebbles]

Jeg ble litt overrasket over at mange sier de ville lånt bort penger i en slik situasjon som dette. Jeg føler meg ofte dumsnill men selv jeg ville sagt nei til dette. Jeg ville blitt irritert over å bli spurt.

En venn i knipe er noe helt annet. Jeg er raus med penger, det handlier ikke om det. Men dette var jo en frekk forespørsel og jeg ville blitt irritert over at en bekjent i det hele tatt satte meg i en slik situasjon ved å spørre.

Man drar da vel ikke på sirkus om man er blakk, for crying out loud!

[Mirasol]

Merkelig ja! Jeg hadde svart at "nei, dessverre, det har jeg ikke råd til akkurat nå".