Fellesmåltider hindrer spiseforstyrrelser

[Inagh]

Vi prøver å prioritere å spise middag sammen. Frokost spiser vi hver for oss - mannen reiser på jobb før vi andre står opp, Guttungen spiser mens jeg steller Lillemann, og jeg spiser når jeg en gang finner tid til det. Helgefrokoster er lange og gode her i heimen.

Lunsj spises jo på skole/jobb, og middag blir det ganske seint på kvelden. Men som sagt - vi forsøker å prioritere å spise sammen når vi først har mulighet.



Og sånn apropos spiseforstyrrelser og fellesmåltider. Da Lillemann var baby, og vi bodde på sykehuset med ham, var det felleslunsj på lekerommet hver fredag. Da ble det bakt rundstykker, det ble dekket langbord, og alle som hadde oppegående og ikke smittsomme barn samlet seg for å spise sammen.

På den tiden bodde det også ei jente med alvorlig spiseforstyrrelse på avdelingen. Hun ble trillet inn for å sitte sammen med oss hver eneste fredag - nettopp som et ledd i dette med å skulle spise sammen med noen, nyte fellesskapet og hyggen rundt bordet.

Akk ja - det er slutt på det, gitt - ikke noe mere rundstykker og felleslunsjer på sykehuset lenger takket være økonomiske nedskjæringer.