Jentete og guttete

[Miromurr]

Claes Ohlsson har forresten fine, nøytrale kjøkkenleker.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Jeg syns det er kjempedumt at det er så stor forskjell, men samtidig så tror jeg det merkes mindre hvis man har en jente enn en gutt. Som jeg nevnte i den andre tråden har minste mye klær fra "gutteavdelingen" siden hun er veldig opptatt av Lynet McQueen, og eldste har en del gensere med Star Wars på. Tror dette oppleves som mer "stuerent" enn en gutt som har på Hello Kitty genser, selvom jeg ikke nødvendigvis er enig i det. Jeg har hvertfall aldri fått noen kommentarer selvom minstens favorittantrekk for tiden er fotballshorts, blå t-skjorte med Lynet McQueen på og blå støvler med dinosaurer.

Jepp. Jeg prøver å være bevisst på å ikke kategorisere barna mine i "typisk gutt" og "typisk jente", men merker allikevel at jeg uten problemer kan kjøpe "gutteklær" til Lillesøster, men det er tvilsomt jeg ville ha kjøpt noe Hello Kitty-klær til guttene.

Eller bare hvordan uttrykkene "guttejente" og "jentegutt" blir brukt. Å være "guttejente" er noe positivt, men jeg har enda til gode å høre at "jentegutt" er noe flott.

[Neket]

Jeg kjøpte lekekjøkken på smart club, og jeg er ganske sikker på at det var både gutt og jente på utsiden av pakken. Jeg så ikke spesiellt etter det, så det kan hende jeg tar feil, men sånn som jeg husker pakken var det to barn av forskjellig kjønn.

[Éowyn]

Og en annen ting. Jeg lurer på hvor mye vi leser i oppførsel og putter i båsen "gutt/jente"? F.eks. guttene min kan ha et støynivå uten like, herje, og særlig eldstemann var bilgal. Dette ble av type besteforeldregenrasjonen sett på som "typisk gutter".

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Og en annen ting. Jeg lurer på hvor mye vi leser i oppførsel og putter i båsen "gutt/jente"? F.eks. guttene min kan ha et støynivå uten like, herje, og særlig eldstemann var bilgal. Dette ble av type besteforeldregenrasjonen sett på som "typisk gutter".

Nei nei, det er "typisk andre sine barn"...

[Katta]

Jeg synes det er litt interessant hvordan man bedømmer oppførsel og væremåte hos barn som "typisk jente" og "typisk gutt" hvor det blir forventet at jenter er mer modne, liker stilleleker, prikleaktiviteter, snakker lavt, pynter seg, er tålmodige og høflige (og mer klikkete og med tendens til urent spill/bakvaskelser for å ta det negative) mens guttene er mer umodne, utålmodige, bråkete, fysiske, gjør ablegøyer, mer overfladiske følelsesmessig, opptrer i gjenger og utestenger ikke på samme måte som jenter. Man kan heller ikke forvente samme nivå på skolearbeid og oppførsel hos gutter. Og jenter foretrekker rollelek/dukkelek, gutter biler og konstruksjon. Sies det. Endel som har to barn hvorav ei jente og en gutt, ser på barna sine og deres egenskaper og sier ting som at "han er jo gutt, så det er jo ikke forventet at han liker skolearbeidet like godt" eller "Hun er typisk jente som kan sitte i timevis og gjøre seg flid med arbeidet sitt". Dette fascinerer meg fordi jeg har to gutter (ser bort fra han lille nå) som er meget forskjellige. Hvis de hadde vært gutt og jente, kunne jeg forklart de forskjellene med kjønn. Det kan jeg ikke. Min påstand er at en god del av forskjellene mellom søsken som forklares ut fra kjønn ikke nødvendigvis har noe med kjønn å gjøre, men med personlighet de har fått uavhengig av kjønn, og kanskje litt hvilket nummer de har i rekken. Men vi ønsker av en eller annen grunn å forklare væremåte ut fra kjønn.

(Og da tenker jeg ikke på valg av farger og type klær i butikken, det er jo ikke så rart at småjenter vil ha rosa dilldall når hele verden skriker mot dem at det er det som er fint for jenter. Begge mine gutter syntes også dette var fint, men ikke planer om de skulle ha det på, for det var jo ikke fint på gutter).

[Martis]

Jeg syns det er blitt utrolig kjønnsdelt, spesielt i kjedebutikkene og lekebutikkene. Jeg har brukt å kjøpe mye klær i jenteavdelingen, rett og slett fordi jeg ønsker andre farger enn svart, blått og beige til gutta.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det er synd når barna velger bort så mye spennende, fordi det ikke er "deres arena", og begeistres over å se på Lillebror som lykkelig forsyner seg av hele spekteret, inspirert av både storebror og storesøster. Biler! Dukker! Tog! Prinsesser! Tunneler! Glitter og stas!

Siden jeg har bare 2 gutter blir ikke dette like enkelt hos oss, dvs det blir lite glitter og stas, men kjøkken, dukke og dukkevogn har de da. Og jeg har mottatt en sleivet kommentar fra en bekjent av mannen "om jeg egentlig ønsket meg en jente"?

[Anne C]

Jeg er sikkert ikke så veldig PK, men jeg tenker ikke på dette i det hele tatt. Dvs, jeg bryr meg ikke om gutta mine ser guttete ut og bare går i tradisjonelle guttefarger. Hvis de har lyst på noe som kan virke "jentete" så nekter vi de ikke nødvendigvis det. Men de er nok blitt veldig tradisjoneller gutter i det meste.

Jeg bryr meg heller ikke så mye om ting og tang i samfunnet legger opp til at ting er jentete og guttete. Som sagt, sikkert ikke så PK.

[Kaija]

Mine går i det de liker, og leker med det de vil. De er glade i alt fra Star Wars, Bacugan og Dinosaur king, til lekekjøkken, dukker og strikketøy. Rødt går stadig igjen som kles- og skofarge, mens minsten har vært rosagutten i et par år nå. Jeg spurte i barnehagen forleden om det var noen som kommenterte at minsten hadde rosa (selvvalgte) gummistøvler, men det hadde visst aldri vært noen som sa noe på det i det hele tatt.

[Teflona]

Jenta mi på 3 har begynt å bli opptatt av rosa og prinsesser, hun vil gjerne ha prinsessekjole. Likevel er det ok å kle henne i brunt, grønt, svart og blått også, og nå som hun har langt hår er det ingen som tror hun er gutt lengre.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg synes det er litt interessant hvordan man bedømmer oppførsel og væremåte hos barn som "typisk jente" og "typisk gutt" hvor det blir forventet at jenter er mer modne, liker stilleleker, prikleaktiviteter, snakker lavt, pynter seg, er tålmodige og høflige (og mer klikkete og med tendens til urent spill/bakvaskelser for å ta det negative) mens guttene er mer umodne, utålmodige, bråkete, fysiske, gjør ablegøyer, mer overfladiske følelsesmessig, opptrer i gjenger og utestenger ikke på samme måte som jenter.

Oh, yes. Da jeg fikk vite at vi venten en gutt fikk jeg høre at gutter er mye mer realle enn jenter. Jenter er mer intrigemakere osv.

Noe lignende har jeg hørt flere ganger av voksne gjennom barndommen. "Tre jenter kan ikke leke sammen", "gutter sloss og så er de venner igjen like etterpå." osv. Og da funderer jeg litt; Er det virkelig slik forskjell på jenter og gutters væremåte eller blir det en selvoppfyllende profeti? Får man høre mange nok ganger (og særlig av voksne- mødre, bestemødre) at jenter bare kan leke to og to, de opptrer i klikker, baksnakker osv så vil man jo til slutt tro at det skal være slik?

[Neket]

Og etter at jeg skrøyt av minsten som ikke brydde seg om jente-ting og gutte-ting, fikk jeg følgende svar da jeg hentet henne og spurte hvilke sko hun ville ha på hjem fra barnehagen: Jeg vil ha på gutte-støvlene mine.


Ja,ja. Da var den epoken over.

[Nessie]

Jeg prøver i grunn å ikke gjøre det til noe særlig tema. Hverken den ene eller andre veien. Nå har jeg ei jente som aldri har vært sånn typisk "rosajente", så det har vært helt greit å kjøpe blå ski og oransje sykkel liksom. Men hun har fått kommentarer i bhg om at hun har "gutteski", men da har vi prata om at farger er for alle. Uansett om man er gutt eller jente.

Men jeg irriterer meg litt over at det er så veldig enten eller ofte. Enten knall rosa eller veldig blått.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Oh, yes. Da jeg fikk vite at vi venten en gutt fikk jeg høre at gutter er mye mer realle enn jenter. Jenter er mer intrigemakere osv.

Noe lignende har jeg hørt flere ganger av voksne gjennom barndommen. "Tre jenter kan ikke leke sammen", "gutter sloss og så er de venner igjen like etterpå." osv. Og da funderer jeg litt; Er det virkelig slik forskjell på jenter og gutters væremåte eller blir det en selvoppfyllende profeti? Får man høre mange nok ganger (og særlig av voksne- mødre, bestemødre) at jenter bare kan leke to og to, de opptrer i klikker, baksnakker osv så vil man jo til slutt tro at det skal være slik?

Jeg tror ikke alle er slik.
Men min oppfatning er likevel at det er litt mer sånn at det er tendens til at jenteklikker er mer normalt enn gutteklikker, iallefall i barnehagen synes jeg. Og at 3 jenter ofte går litt skjeis. Det MÅ ikke gjøre det, men jeg synes jevnt over at det skjer oftere hos jenter enn gutter.

Jeg synes også at en del jenter er mer typisk utestengende enn gutter, at de hvisker, tisker og fryser ut andre jenter. Mens guttene ofte er litt mer til akkurat slike ting. Men igjen. Det gjelder ikke alle. Men jeg ser at min jente sliter litt med akkurat dette. Hun omgås en del jenter som er veldig sånn tiskende og etablerer litt klikker, og der faller hun ut. Og jeg ser at hun synes det ofte er lettere å forholde seg til gutter enn jenter, fordi kanskje kommunikasjonen der er mer tydelig.

[star]

Vi har følt godt på det med jentete og guttete, men da i forhold til hår og ikke klær. Minstemann har nemlig langt krøllete hår og de fleste tror han er jente. En del mener klart han bør klippes, men jeg nekter. Det gjør forresten guttungen selv også. Dog har vi måttet klippe bort de nydeligste krøllene nå etter å ikke ha klipt han siden han ble født så det var slitt.

Prøver å ikke bruke jentete og guttete som beskrivelse av ting. Eldste har i noen år nå syklet rundt på en jentesykkel med kurv og vært veldig glad i den sykkelen. Da vi i sommer skulle kjøpe ny fant han en grønn som han syns var veldig fin (han er glad i grønt), men jeg tørte ikke kjøpe den da den var full av swirler og annen pynt som jeg nok anser som jentete. Ja, sykkelen var fin, men jeg var redd for hva de andre gutta skulle si da de er veldig guttete og vet å si fra om ting. Så han fikk en annen en.

Eldste er ikke så nøye på jentete og guttete klær egentlig mens lillebror er helt klar på at rosa er jentefarge altså

[GinaK]

Storebror her har i mange år lekt med guttedukker, de heter Big Jim hvis noen vet hvilke de er. LIkner litt på Barbiegutt bare at disse er mye kraftigere og litt større og det går i cowboy-leking med klær, hester, soveposer, leirbål og diverse sånt.
Pappan hadde de fra han var liten og nå har storebror overtatt og han har også tydeligvis også arvet fantasien..

I begynnelsen på 1.klasse ble det himlet fælt med øynene fra de andre guttene for at han leker med barbie men nå når han går i 4. så vet "alle" at han liker de og vi har snakket masse om det å erte så nå er det ikke noe problem mer.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Jeg tror ikke alle er slik.
Men min oppfatning er likevel at det er litt mer sånn at det er tendens til at jenteklikker er mer normalt enn gutteklikker, iallefall i barnehagen synes jeg. Og at 3 jenter ofte går litt skjeis. Det MÅ ikke gjøre det, men jeg synes jevnt over at det skjer oftere hos jenter enn gutter.

Jeg synes også at en del jenter er mer typisk utestengende enn gutter, at de hvisker, tisker og fryser ut andre jenter. Mens guttene ofte er litt mer til akkurat slike ting. Men igjen. Det gjelder ikke alle. Men jeg ser at min jente sliter litt med akkurat dette. Hun omgås en del jenter som er veldig sånn tiskende og etablerer litt klikker, og der faller hun ut. Og jeg ser at hun synes det ofte er lettere å forholde seg til gutter enn jenter, fordi kanskje kommunikasjonen der er mer tydelig.

Men jeg har ofte lurt på om dette er noe som er der fra fødselen av eller om det blir sånn fordi vi tillater det å bli sånn om du skjøner. Når alle forventer at gutter skal være mer støyete enn jenter og ha mindre manerer, kan det jo være at man ikke er fullt så opptatt av den slags når man oppdrar dem. Jeg husker jo hjemme hos oss at vi jentene ble hysjet på, men når lillebror fremviste samme type oppførsel ble det forsåvidt hysjet forsiktig ned, men unnskyldt med at "gutter er nå engang gutter og kommer med endel lyd". Og vi lar jo ikke de tre guttene i gata her ekskludere en, vi krever av dem at de skal være en real gjeng. Kanskje hadde vi hatt et litt annet syn på det om de var jenter? Ikke sånn at vi ikke brydde oss, men kanskje ikke like mye? Jeg vet ikke. Det kan godt være at denn adferden er medfødt altså, men jeg har ofte lurt på hvor mye som egentilg kommer fordi vi forventer at det skal være sånn og dermed godtar det i større grad enn hos det motsatte kjønn.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men jeg har ofte lurt på om dette er noe som er der fra fødselen av eller om det blir sånn fordi vi tillater det å bli sånn om du skjøner. Når alle forventer at gutter skal være mer støyete enn jenter og ha mindre manerer, kan det jo være at man ikke er fullt så opptatt av den slags når man oppdrar dem. Jeg husker jo hjemme hos oss at vi jentene ble hysjet på, men når lillebror fremviste samme type oppførsel ble det forsåvidt hysjet forsiktig ned, men unnskyldt med at "gutter er nå engang gutter og kommer med endel lyd". Og vi lar jo ikke de tre guttene i gata her ekskludere en, vi krever av dem at de skal være en real gjeng. Kanskje hadde vi hatt et litt annet syn på det om de var jenter? Ikke sånn at vi ikke brydde oss, men kanskje ikke like mye? Jeg vet ikke. Det kan godt være at denn adferden er medfødt altså, men jeg har ofte lurt på hvor mye som egentilg kommer fordi vi forventer at det skal være sånn og dermed godtar det i større grad enn hos det motsatte kjønn.

Jeg tror i grunn det er en blanding. Og så tror jeg at det kan slå ut sterkere hos noen enn andre. Evt kan det være at noen påvirkes mer av miljøet enn andre.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men jeg har ofte lurt på om dette er noe som er der fra fødselen av eller om det blir sånn fordi vi tillater det å bli sånn om du skjøner.

Det er vel forsket en del på dette, og man har påvist at spedbarn behandles ulikt av fremmede ut fra om man ifører dem en rosa eller blå sparkebukse osv. Det vil selvsagt ha betydning. Men jeg mener, sånn halvvagt, å ha sett en del forskning som påviste at forskjellene dukket opp til tross for alskens kjønnsnøytralitet i oppdragelsen.

Folk jeg kjenner til som tar ting litt langt på kjønnsnøytralitetsfronten (type "kutt av meg puppa og kall meg hin") og oppdrar barn med kjønnsnøytrale navn og klær og alt det der ut fra en tanke om at alt er sosialisering, har visst også endt med å svelge noen kameler.

Her i huset er vi litt ambivalente til dette med jente- og guttegreier. Altså, ungen arver fettertøy i fleng og omgås så mange butche gammel-lesber at hun neppe får noen "normal" oppfatning av kjønnsstereotyper uansett. Samtidig føler vi vel litt på at det fort blir parodisk med homofamilien som insisterer på en guttejente. Enden på visa har blitt at ungen har unaturlig mange rosa siklesmekker og luer bare for at hun skal slippe å bli kalt han hele tiden (hjelper vel ikke at hun er skallet og har et fornavn som funker på gutter også).

[Dronningen]

Men selv om vi ikke sa noe og på en måte forventet eller la til rette for en del ting likt, så foretrekker lillebror å gjøre en del ting som ikke storesøster er interessert i, og motsatt. Han vil i mye større grad hoppe og sprette, og selv om han er en rolig kar ellers, så har han en del fysisk aktivitet i egen lek som vi ikke så hos eldstemor på samme alder. Hun vil derimot i mye større grad sitte og pusle med ting, elsker kreative aktiviteter, tegne, perle, topmodel-bøker, klistremerker et.c, som lillebror ikke har ro i rumpa til å styre på med. Vi er derfor litt spent på skolestart og lekser for han. I rollelek var eldstemor mer fokusert på det virkelige liv, mens lillebror og kompisene på en måte skal demonstrere styrke og tøffhet. De er superhelter (små, men supre ). Nå for tiden drømmer han seg bort i basketballverden, og har dunket en badeball i skittentøyskurven en del uker i sommer. Fikk seg en ordentlig basketball her om dagen, og den sov han med i senga. Storesøster derimot, finnes ikke interessert i slike ting, og finner "idealer" helt andre steder.

Vi har hatt med oss begge i butikker fra de var små, og fra 3 års alder har lillebror HATET dette, og har ingen interesse av å være med, selv ikke når han skal ha noe selv, mens eldstemor styrer på og finner fram ting, og skal finne ting som passer sammen og gjerne ha med seg mest mulig.