Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Jeg tilhører også den særeste sorten av alle, de som verken drikker kaffe, te, alkohol eller alkoholfritt øl eller vin.Jeg synes det smaker høgg, og i stedet for å lide seg gjennom litervis med ekle væsker, foretrekker jeg Pepsi Maxen

Det særeste er definitivt det siste der. Det er komplett uforståelig for meg at noen hiver innpå mengder av den gørra. :tolerant:

[Blondie]

Jeg blir ikke sjokkert og har heller aldri merket noen sjokka-holdning overfor de vennene våre som ikke drikker alkohol. Noen har jo en holdning om at edru mennesker på fest er sannhetsvitner og dermed "farlige", men det faller på sin egen urimelighet. Jeg legger meg fint lite i andres drikkevaner egentlig, enten det gjelder kaffe eller alkohol. (selv om det til tider kan være vanskelig å vite hva man skal servere til de som ikke drikker kaffe, siden vi aldri har noe te-lignende i huset. )

[allium]

Da jeg var yngre virket det nesten som folk ble litt forvilte, og dermed påtok de seg oppgaven å lære meg å like det. Det førte gjerne til at de kom trekkende med et glass Baileys. "Dette liker du ihvertfall." Nei, ellers takk. Skal det være tar jeg heller en whisky, det sølet der gir meg jo pels i munnhulen, men hvorfor er det så viktig at jeg drikker?

Det er mindre av det nå, men det kan selvsagt skyldes at jeg ikke har noe liv og for det meste sitter hjemme.

[Karamell]

Jeg drikker verken alkohol eller kaffe. Mannen drikker ikke te eller kaffe og slite noen ganger i kundesammenhenger på jobb, men tilgjengjeld liker han alkohol da. Altså, jeg kan drikke hvis jeg vil, men jeg liker bedre å kjøre hjem når jeg selv vil og så liker jeg ikke øl og vin og drinker er så dyy-hrt (om man skal ha mer enn en, og det vil man jo gjerne).

[Tjorven]

Hvis man sier at man ikke liker vin eller øl, så kan jeg finne på å slå en spøk om at de ikke har blitt ordentlig voksne enda. At noen velger å ikke drikke alkohol, skjønner jeg veldig, veldig godt og det spøker jeg ikke med.

Altså; jeg støtter beslutningen om å ikke drikke, men ikke det å være "kresen".

Men jeg blir på ingen måte sjokkert. Jeg kjenner ganske mange som, av forskjellige grunner, velger å ikke drikke.

[Mrs. Longbottom]

Jeg opplever også at folk blir ganske overrasket over at jeg ikke drikker, og spør og graver voldsomt om grunnene, sånn at det kan bli litt i overkant personlig. Og mange har gode forslag til hvordan jeg kan "hjelpe på" mine problemer slik at jeg kan drikke likevel (mye av grunnen til at jeg avstår er pga medisinbruk). Jeg finner det litt pussig, ja.

[Fruktflua]

Jeg blir overhodet ikke sjokkert, og respekterer andres valg av livsstil, men hvis jeg skal være 100% ærlig, så tenker jeg jo (selv om jeg sikkert tar helt feil) at de som aldri drikker seg litt brisne, eller til og med blir litt fulle, går glipp av mye artig.

[Isolde]

Etter 7år slutter spørsmålene å komme. Nå vet alle vi går ut med at jeg ikke drikker.

Jeg drikker heller brus.
Men det har vert MYE mas oppover. Spørsmål om hvorfor. Om jeg er gravid osv.

Jeg har det veldig gøy like vel da, man har det ikke mer gøy enn man lager det selv.

Jeg er med på vinlotteriet da, vinner ofte også. Betaler mamma som barnevakt med de

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Hvis man sier at man ikke liker vin eller øl, så kan jeg finne på å slå en spøk om at de ikke har blitt ordentlig voksne enda. At noen velger å ikke drikke alkohol, skjønner jeg veldig, veldig godt og det spøker jeg ikke med.

Altså; jeg støtter beslutningen om å ikke drikke, men ikke det å være "kresen".

Jeg liker ikke vin og tror neppe jeg noensinne kommer til å gjøre det. Nå er jeg over 30 år og synes det smaker høgg (både vin og øl) og har overhodet ingen intensjoner om å like det. En bekjent mente at jeg burde tvinge meg til å drikke litt vin i helgene fremover, til slutt kom jeg garantert til å like det. Men hvorfor i all verden ...?

Nå har jeg jo vokst opp i et alkoholisert hjem, men sannheten er at hadde jeg LIKT vin og øl hadde jeg selvsagt drukket litt av det når jeg hadde lyst på. Men jeg liker det ikke, det smaker overhodet ikke godt.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg liker ikke vin og tror neppe jeg noensinne kommer til å gjøre det. Nå er jeg over 30 år og synes det smaker høgg (både vin og øl) og har overhodet ingen intensjoner om å like det. En bekjent mente at jeg burde tvinge meg til å drikke litt vin i helgene fremover, til slutt kom jeg garantert til å like det. Men hvorfor i all verden ...?

Ja, hvorfor i all verden?

Nå er det jo sånn at de færreste liker vin og øl første gang de smaker. Men jeg syntes rusen hørtes spennende ut, og det var ikke så mange forsøkene som skulle til før jeg faktisk syntes det var veldig godt.

Jeg har helt andre grunner for å drikke vin nå enn da jeg var 17.

Men jeg skjønner deg godt, egentlig. Hvorfor i all verden skal du tvinge i deg noe du ikke synes er godt?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Ja, hvorfor i all verden?

Nå er det jo sånn at de færreste liker vin og øl første gang de smaker. Men jeg syntes rusen hørtes spennende ut, og det var ikke så mange forsøkene som skulle til før jeg faktisk syntes det var veldig godt.

Jeg har helt andre grunner for å drikke vin nå enn da jeg var 17.

Men jeg skjønner deg godt, egentlig. Hvorfor i all verden skal du tvinge i deg noe du ikke synes er godt?

Ja nettopp, det er jo ikke vits i å tvinge seg til å like noe, med mindre det hadde vært noe som kurerte alle slags sykdommer og gjorde planeten fri for krig. Da skulle jeg heller gått litt mer inn for det.

Jeg har drukket min dose alkohol altså, jeg har ravet dritafull rundt i Stavanger sentrum som 15-åring og jeg har vært så full på enkelte fester at jeg har husket bare små bruddstykker fra festene. Og gjort ting i fylla som ikke egner seg på trykk.
Heldigvis var det en relativt kort "ungdoms-fase" og jeg har aldri likt smaken selv om jeg har prøvd ganske mye forskjellig alkohol, både av vin, øl og drinker og diverse. Jeg tvang det i meg for å bli full, og de gangene jeg har drukket litt de siste årene har jeg heller ikke likt smaken. Rusbrus går greit, men jeg foretrekker brus og ser ikke vitsen med å drikke noe med alkohol i bare for å gjøre det. Jeg tåler det heller ikke særlig godt etter vektoperasjonen, så det er jo enda en grunn for å la være.

Jeg drikker ikke kaffe. Jeg legger ikke merke til at noen reagerer engang. Jeg tror ikke jeg hadde merket det om noen reagerte om jeg ikke drakk vin heller. Jeg mener - jeg legger ikke merke til reaksjoner på at jeg ikke spiser brød til vanlig? Eller kake?

Jeg tror det er litt hva man legger i reaksjonen. Det er gjerne mer sjokkerende å ikke spise kake og mer radikalt. Men jeg tar oppmerksomhet rundt det at jeg avviker fra normalen der som et tegn på nysgjerrighet eller en helt lett overraskelse. Jeg vil anta at oppmerksomhet rundt at man ikke drikker alkohol vil bli omtrent det samme.

Mulig jeg bare omgås andre folk. Eller så er det mulig jeg har en såpass breial stil (det er faktisk meget mulig ) at folk ikke setter meg i bås om jeg ikke drikker alkohol. Jeg har da vært på byen mang en gang uten å drikke noe som helst. Og tidvis er det da på grunn av at jeg blir så kvalm av å ta buss at jeg faktisk foretrekker å ta bilen. Men det forklarer jeg jo ingen.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tror kanskje reaksjonene er større dersom man har flere "grunner" til båssetting. Dersom alle rundt en vet at man er barn av alkoholiker er det lett at konklusjonen blir at man ikke drikker av den grunn. Er man religiøs er det lett at det blir konkludert med at det er grunnen (selv om akkurat det ikke skjer like ofte lenger). Er man seksti år og ser litt sliten ut og er kjent for å feste hardt, men ikke gjør det lenger blir det lett konkludert med at man "måtte stoppe". Miljøet betyr også mye, men jeg er overrasket over hvor mye alkohol betyr i enkelte miljøer rent sosialt, og det hører jeg fra ganske mange hold.

Det vil jeg tro, ja.
Jeg er som regel eneste med MC-lappen, langt svart hår og a-endelser og midtpunkt (bortsett fra på FP-treff der det takk og lov er flere fargesterke mennesker) så jeg vet ikke om noen egentlig legger merke til det om jeg drikker alkohol eller ei. Jeg har liksom ikke resten av faktorene som forventes hvis man skal greie å ramme det hele inn som en "forventet avholdsperson".

[Appelsin]

Jeg sliter litt i selskapelige omgivelser på grunn av det, må jeg innrømme. Eller, aller helst kombinasjonen av at jeg ikke drikker alkohol (hvis jeg kan klare å unngå det, jeg er ikke helt fullstendig avholds), jeg drikker ikke kaffe og spiser ikke kjøtt.
Det blir for hard kost for enkelte,
og noen ganger har det ødelagt det som kunne blitt en fin kveld eller helg eller noe.

Jeg er litt kresen, okei, derfor liker jeg ikke kaffe. Jeg er sta, og har ikke lyst til å tvinge det i meg til jeg liker det. Jeg har en forhistorie som anorektiker og det er bakgrunnen for at jeg sluttet med å spise kjøtt (men det er ikke så gøy å fortelle til alle og enhver), grunnen til at jeg ikke begynte med det igjen var anatomiundervisningen under studiet (noe heller ikke alle behøver å vite). Og ettersom jeg er en sta, skoleflink storesøster med forhistorie som anorektiker har jeg kontrollbehov i slik grad at jeg ikke liker tanken på alkohol, og når det heller ikke smaker godt, så there you go

Nei, dette er ikke ei ramse jeg gir noen på fest,
men det er så mange som vil spørre og gnåle og jeg synes det er kjipt.

[Dixie Diner]

Det er jo ikke av omgangsvenner og sånt jeg får disse reaksjonene, de kjenner meg jo. Det er av feks. nye kolleger, folk på nett, folk jeg treffer som edru på fester osv.

[Lilith]

Nei, sjokkerende er det ikke akkurat, det er mange som velger vekk alkohol.
Jeg tenker sånn i forbifarten at det er fordi man, når man er på fest og drikker for å bli brisen, på en måte blottlegger seg litt. Man endrer litt karakter (jeg blir f.eks. veldig pratsom og det er slett ikke alltid det er fornuftig det som kommer ut) og da føles det litt som om de edru er med som observatører, som ikke deler den siden av seg selv. Jeg merker i hvert fall at jeg prøver å skjerpe meg og prate fornuftig med den som sitter og er edru, for jeg liker ikke tanken på at de skal sitte og tenke: Å herregud, Thula, jeg aner ikke hva du sier fordi du snøvler sånn men jeg bare smiler og nikker til du gir opp og går din vei. Og så har man det gjerne fryktelig moro, og synes bittelitt synd på den som tålmodig sitter og venter på at kl skal bli 01 så man kan kjøre fyllikene hjem.

Dette er satt litt på spissen altså, det er sikkert fullt mulig å ha det kjempemoro på fest uten alkohol og klart det er kjekt å ha med noen som er mindre bedugget! Men jeg vet av egen erfaring ( jeg ble fryktelig dårlig av selv små mengder alkohol en del år og lot da være å drikke) at jeg er en person som da begynner å kjede meg i 23-tiden og er klar for å dra hjem.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Thula, her.

Jeg tenker sånn i forbifarten at det er fordi man, når man er på fest og drikker for å bli brisen, på en måte blottlegger seg litt. Man endrer litt karakter (jeg blir f.eks. veldig pratsom og det er slett ikke alltid det er fornuftig det som kommer ut) og da føles det litt som om de edru er med som observatører, som ikke deler den siden av seg selv.

Det tror jeg er et ganske godt poeng.

[Acsa]

Jeg har vært avholds i ti-tolv år. Og ja, folk blir sjokkert. Eller de blir aggressive. Eller sure. Eller himler med øynene. Det er nesten ikke grenser for hvor mange forskjellige reaksjoner folk kan ha. Min favoritt er de skikkelig aggressive, av typen "Å ja? Så du drikker ikke? Er du for fin for å drikke spriten vår, kanskje?", gjerne framført av en lettere sjanglefull mann fra Kløfta.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Flagger man på forhånd at man aldri drikker før noen spør hvorfor?

Nei. Men det hender at det er praktisk å la det skli inn i samtalen dersom det planlegges en sosial sammenkomst hvor alkoholen spiller en veldig sentral rolle. Det er også fint å slippe å få vin som gave stadig vekk.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Thula, her.

Dette er satt litt på spissen altså, det er sikkert fullt mulig å ha det kjempemoro på fest uten alkohol og klart det er kjekt å ha med noen som er mindre bedugget! Men jeg vet av egen erfaring ( jeg ble fryktelig dårlig av selv små mengder alkohol en del år og lot da være å drikke) at jeg er en person som da begynner å kjede meg i 23-tiden og er klar for å dra hjem.

Jeg koser meg veldig på fester uten alkohol jeg. Men jeg skal innrømme at om folk tar HELT av og begynner å gaule og strippe og spy og bli skikkelig plagsomme, ser jeg litt på klokka og gleder meg til det er over.