Unpopular opinion-tråd

[Blå]

For meg var det absolutt et poeng at jentene skulle kunne det grunnleggende i å gå på ski og stå slalåm og ha utstyr til det. Slik at de kunne velge selv om de ville velge det eller velge det vekk. For det er ikke lett å lære som tenåring. Men det er helt unødvendig å begynne med toåringer. Vi gikk på ski i de tidlige barneskoleårene og sto på slalåm på mellomtrinnet.



For lillesøster har det vært greit å kunne gjennom videregående. For storesøster har det tydeligvis vært helt uvesentlig. Og ingen av dem går på ski nå.



Det kommer jo også litt an på hvor man bor. Jeg har en mistanke om at det er viktigere om man bor i Oslo, spesielt Oslo vest, enn om man bor i Bergen. Det har vært veldig lite skifokus i mine barns omgangskrets.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Min mann argumenterte en gang at det var god barneoppdragelse - i Norge - å gjøre ungene i stand til å beherske ski godt nok til at de med letthet kan være med på skiturer og hytteturer uten å føle seg underlegne og annerledes. Det er et poeng det, altså.

Vi tenkte på det samme da Hiawata var liten, men redigerte oss selv etterhvert. Det kommer sikkert an på hvilket miljø man vokser opp i, eller ender med å henge i, men i vår krets er det lite langrenn. For så vidt lite hytter også.

En del alpint, og vi har landet på at det viktigste var å gi ham en vinteraktivitet han likte, ellers blir vinteren veldig lang. Så han kjører snowboard, godt nok til at han vil kunne trives på en hyttetur der det var en av aktivitetene.

[007]

Det går fint an å lære seg å kjøre slalåm som tenåring/voksen. Ta noen timer med instruktør for å lære det grunnleggende, og ellers er det bare øving som skal til - som med alt annet.
Jeg stod sporadisk (noen dager pr år) fra jeg var 12 til 19, og tok opp igjen skikjøringen da jeg var 35. Nå står vi stort sett hver helg i sesongen, og jeg er slettes ikke verst på ski for å være kvinne 50.

[Maverick]

I min barndom i fjellheimen kom man seg ikke til skolen om vinteren om man ikke kunne gå på ski. :knirk:

Neida. Men litt joda - det var skidag hver fandens dag hele helsikes vinteren, ski i gymen, ski i friminuttene, skiturer, skileik, ski, ski, ski. Jeg var ikke spesielt begeistret for det da, men er allikevel glad for at jeg har lært å gå på ski. I voksen alder har jeg satt pris på å gå på skiturer alene i Østmarka, men det er jo noe helt annet å velge det selv.

Jeg tenker at å gi barna muligheten til å ha hatt ski på bena noen ganger er lurt, om ikke annet blir det morsomme historier de kan fortelle barnebarna når vi alle bor i en ørken uten snø. Dessuten er det bedre å kunne velge bort, enn å ikke kunne velge i det hele tatt.

(Å kjøre slalom/snowboard/telemark er noe annet - det er ressurskrevende i mye større grad enn langrenn, og det krever også mye mer instruksjon/oppfølging å gjøre barna trygge og komfortable i bakken enn å labbe en runde i lysløypen på langrennsski.)

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det går fint an å lære seg å kjøre slalåm som tenåring/voksen. Ta noen timer med instruktør for å lære det grunnleggende, og ellers er det bare øving som skal til - som med alt annet.
Jeg stod sporadisk (noen dager pr år) fra jeg var 12 til 19, og tok opp igjen skikjøringen da jeg var 35. Nå står vi stort sett hver helg i sesongen, og jeg er slettes ikke verst på ski for å være kvinne 50.

Jeg har også lært å stå på slalåm som voksen og det går helt fint. Men, som litt usikker tenåring er det lettere å være med vennene dersom man kan det grunnleggende enn om man må gå bort i barnebakken for å se etter en instruktør.

[vixen]

Vi har utsikt til alpinbakken fra stua så gutta er der flere ganger i uka. Langrenn er det dårlig med. Jeg gikk jo litt på ski som lita. Renn til og med.Hatet det og fikk det aldri til. Har prøvd litt som voksen også,men må nok øve veldig mye før jeg blir komfortabel.

[Pelen]

vixen, min er veldig god på slalom, men har ikke brukt mye tid på langrenn. Men han fikser det jo greit nok ettersom han tross alt har hatt mye ski på beina. Jeg tror at det er enklere å klare seg greit nok på langrenn om man kan slalom enn motsatt.

[Isolde]

Jeg tenker det kommer litt ann på hvor man bor også. Vest for Bergen er det skivær 1-2 dager i året. Tenker det er ikke dårlig barneoppdragelse at vi ikke bruker ekstreme ressurser for å lære barna å gå på ski mot deres vilje.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Jeg tenker det kommer litt ann på hvor man bor også. Vest for Bergen er det skivær 1-2 dager i året. Tenker det er ikke dårlig barneoppdragelse at vi ikke bruker ekstreme ressurser for å lære barna å gå på ski mot deres vilje.

Jeg synes ikke det er dårlig barneoppdragelse uansett hvor man bor. Selv om det er gode grunner til å gjøre noe, betyr jo ikke det at det er forkastelig å ikke gjøre det. Det er et veldig stort spenn av ting som kan være «helt kurant barneoppdragelse».

[Maverick]

Det hadde vært mye gøyere om du skrev "jeg synes alle som ikke lærer barna å gå på langrenn er dårlige mødre", Skilp. I trådens ånd, lissom.

(Og ja, det er dårlige MØDRE. Fedrene er opptatt på jobb.)

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Min mann argumenterte en gang at det var god barneoppdragelse - i Norge - å gjøre ungene i stand til å beherske ski godt nok til at de med letthet kan være med på skiturer og hytteturer uten å føle seg underlegne og annerledes. Det er et poeng det, altså.

Heldigvis har vi klart å gi gutta det grunnleggende innen langrenn, mens slalåm er de resere på. Faren deres elsker slalåm og har tatt med gutta mange ganger. Jeg har aldri blitt fortrolig med slalåm, og ga opp å stå sammen de når minsten var 8-10 år gammel.

[Polyanna]

Jepp, Skilp. Det å lære dem basics skiskills er definitivt på en slags "burde-liste", sammen med mye annet. Noen ting ticker man av, andre ikke.

Vi har for eksempel ikke klart å ticke av "gå på kunstmuseum og ha noenlunde utbytte av det", for eksempel. Det står også på min "burde-liste". De kommer til å være like fisk-på-land om de blir dratt med på date på museum, som jeg var da jeg ble dratt med på date på ski.

[Skilpadda]

Burde-liste, eller kjekt-å-ha-liste, ja, Polyanna. Nice to have, ikke need to have.

Skal jeg prøve å finne fram en upopulær mening, da, synes du, Mave? Hva med at jeg synes alle burde fortelle ungene sine at man blir gammel og forstokket før man vet ordet av det (og LENGE før man begynner å tenke om seg selv at man er gammel), og at man bør venne seg til å sjekke grundig hvor man har meningene sine fra, særlig etter hvert som man blir eldre. (Tommelfingerregelen min er at hvis de fleste du er uenig med er eldre enn deg, så har du antagelig rett; hvis de fleste er yngre enn deg, tar du sannsynligvis feil.)

[Maverick]

Alt jeg sier, Skilpadda, er at i gamle dager visste vi hva som var EKTE upopulære meninger, men nutildags er dette forumet så strømlinjeformet at det som fremstilles som revolusjonært og egenartet i praksis bare er kjerringsyting det går tretten på dusinet av.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Alt jeg sier, Skilpadda, er at i gamle dager visste vi hva som var EKTE upopulære meninger, men nutildags er dette forumet så strømlinjeformet at det som fremstilles som revolusjonært og egenartet i praksis bare er kjerringsyting det går tretten på dusinet av.

Case in point. ^---

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Case in point. ^---

Ja, jeg registrerte det. Etterpå.

[Floksa]

Jeg sitter å følger med på at sønnen står slalåm. 48 dager etter at han brakk nakken. Han står med nakkekrage. Jeg er usikker på om det gjør meg til en jævla dårlig mor eller en bra mor. Far er på jobb og gjør viktige ting selvfølgelig.
Sånn, kan dere få mene litt

[My]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

vixen, min er veldig god på slalom, men har ikke brukt mye tid på langrenn. Men han fikser det jo greit nok ettersom han tross alt har hatt mye ski på beina. Jeg tror at det er enklere å klare seg greit nok på langrenn om man kan slalom enn motsatt.

Det kan nok være sant. Min sveitsiske venninne bor i skiland, og hennes unger ble født i alpinbakken med slalåmski på bena, som veldig mange sveitsiske unger. De prøvde langrennski for første gang i 7-8-årsalderen, og ble kjapt flinkere enn mine unger, som hadde startet med langrenn mye tidligere. I alle fall skøyting, den teknikken tok de umiddelbart, mens mine strevde med det.

For meg har det også vært viktig at ungene skulle kunne henge med på en vanlig skitur med klassen, og på påsketur med familien, siden vi bor i en landsdel med snø og lang vinter. Ski er noe de fleste her driver med, på ett eller annet nivå. De har hatt ulik tilnærming til aktiviteten. Med eldste var det mye hyl og skrik, først i forbindelse med påkledning, utstyr etc, som alltid var en utfordring. Deretter fordi hun skulle være verdensmester før hun i det hele tatt hadde prøvd, var ekstremt utålmodig og taklet ikke motgang, nektet å ta imot hjelp eller råd, skulle klare sjøl, raste, men nektet å gi seg. Ville ha stor fart, og skjønte derfor ikke poenget med å lære ploging f.eks, mye tryning og mye frustrasjon og sinne. Hun ble derfor sendt på kurs, med stort hell, og med forbedret teknikk (lært av noen andre enn oss) fikk hun etter hvert mange fine turer. Og når hun først var i gang var hun blid som ei sol, og kunne gå hele dagen uten å bli lei. Da hun var sju fikk hun endelig begynne med hopp, som hun drev med i noen år.

De to yngste var litt mer rolig og tålmodig anlagt. Guttungen fokusert og lærevillig, ville gå fort og gjøre som de store, kunne tidlig gå hvor langt som helst uten å bli sliten eller sur, og likte mestringsfølelsen. Minstejenta likte også skiturer, der var fokuset mer på sånt som harespor i snøen, fuglekvitter i trærne, sjokolade og kakao, sang og skravling, og det å være sammen. Skiene var mer bare noe som var festet på føttene, de fikk henne framover i hennes eget tempo, men teknikk og fart var ikke så viktig. De to yngste har ikke vært med på noe organisert med ski.

Nå er de tenåringer og programforpliktet til ikke å like skiturer. Guttungen liker det nok litt likevel, innerst inne. Minstejenta er fortsatt der at hun synes det er koselig hvis det involverer pølsegrilling, sjokolade og kakao, det er fint vær, godt føre og hyggelig selskap. Eldstejenta sier bare nei. Hun har fysikkprøve. Må rydde rommet. Vaske håret. Men alle tre klarer fint å henge med på både storfamilietur i påska og skiturer med klassen, og da gjør de som de vil ut over det.

[Fersken]

Ski (uansett om det er oppover, nedover, bortover, langsmed eller innover) er et utrykk for fandens oldemor og er djevelens verk. Ikke noe hygge involvert uansett hvor mye man øver.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg sitter å følger med på at sønnen står slalåm. 48 dager etter at han brakk nakken. Han står med nakkekrage. Jeg er usikker på om det gjør meg til en jævla dårlig mor eller en bra mor. Far er på jobb og gjør viktige ting selvfølgelig.
Sånn, kan dere få mene litt

YOLO. Og jeg mener det. For det første, så er han antagelig tryggere i slalombakke med nakkekrage, enn i bil til og fra skisenter. Og for det andre, så har jeg sagt mange ganger at når jeg nå er gitt sjansen til å dø av noe annet enn hjertesvikt, så vil jeg helst at det skal være noe kult.