Hva synes dere om navnesminke?

[Harriet Vane]

Navnet til Adrienne ville vært navnet på vår nummer to om det ikke hadde rimet på mitt etternavn. Det ble en annen variant i stedet.

Ikke helt Whanezzah, nei.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Navnet til Adrienne ville vært navnet på vår nummer to om det ikke hadde rimet på mitt etternavn. Det ble en annen variant i stedet.

Ikke helt Whanezzah, nei.

Ikke helt det, nei.

Navnet til din nummer to kunne vært navnet på lillesøster hadde det ikke vært for at det var brukt i relativt nær familie allerede. Så da måtte vi finne et annet navn på samme bokstav, siden vi gjerne ville følge familietradisjonen med å ha jenter med navn som begynner på akkurat den bokstaven. Jeg har det, min mor har det, hennes mor og hennes mor igjen.

[Milfrid]

Hmmmm.

Jeg er sikker på at det er mange som har MeningerTM om navnene til mine unger, for de er ganske "blondete" i grunnen. Men det driter jeg i grunnen i, for det er grunner til at navnene ble slik (for minstemann skyldes det dels at det var det han het da i fikk ham. ). Og eldstemann kunne ikke hatt noe annet navn hun heller, og er fryktelig stolt over symbolikken i navnet sitt.

Ellers humrer jeg veldig over amerikansk navnetradisjon for tiden, for her for jo unger navn som aldri kommer til å bli brukt. Feks fikk et vennepar en datter nå nylig. Hun skal hete "Andrea Christina" (sånn ca), men navnet de skal bruke er "Christine". Why??? (Jeg lurer også på hvorfor noen døper ungen sin Richard når de vet at det forkortes Dick her).

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hva er vitsen med å kalle gutten sin Thomas Maximillian Jonah når han bare vil bli kalt Tom eller Max?

Jeg har veldig sansen for det å gi oppkallingsnavn videre, selv om de ikke brukes til daglig. Jeg har fått med meg at mange synes det ikke er noen vits med navn hvis de ikke er i daglig/muntlig bruk, men jeg har alltid likt den tradisjonen. (Kanskje fordi jeg har et så kort og vanlig navn selv, helt uten spor av oppkalling. Jeg ville ha likt veldig godt som liten å ha f.eks. et Eleonora som "pynte-mellomnavn" oppkalt etter oldemor, selv om jeg neppe noen gang ville "brukt" det.)

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har veldig sansen for det å gi oppkallingsnavn videre, selv om de ikke brukes til daglig. Jeg har fått med meg at mange synes det ikke er noen vits med navn hvis de ikke er i daglig/muntlig bruk, men jeg har alltid likt den tradisjonen. (Kanskje fordi jeg har et så kort og vanlig navn selv, helt uten spor av oppkalling. Jeg ville ha likt veldig godt som liten å ha f.eks. et Eleonora som "pynte-mellomnavn" oppkalt etter oldemor, selv om jeg neppe noen gang ville "brukt" det.)

Jeg er ikke vant til å bruke oppkallingsnavn som navn nummer to, men det er en tradisjon i mannen sin familie, og siden jeg ikke hadde gode grunner til ikke å gjøre det, fikk begge ungene oppkallingsnavn som navn nummer to. Strengt tatt er navn nummer en oppkalling også, og jeg synes det er en veldig hyggelig ting å gjøre. Vi snakker med ungene om hvem de er kalt opp etter og hvorfor vi valgte akkurat de navnene, og jeg tror ungene synes det er hyggelig.

Ingen av navnene er veldig sminket da, vi har valgt rett frem stavemåter på alle fire navnene.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hva er vitsen med å kalle gutten sin Thomas Maximillian Jonah når han bare vil bli kalt Tom eller Max?

I min famiilie har førstefødte gutt hatt fast navn, alternert mellom to navn i annenhver generasjon tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. De navnene er svært spesielle så man kan nesten ikke uten videre gi de som eneste fornavn. Så broren min har to fornavn, selv om det ene oppkallingsnavnet bare lever på passet og i skattelistene.

[Blondie]

Navnet til Adrienne kunne vi kalt et av våre barn også.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Navnet til Adrienne kunne vi kalt et av våre barn også.

Det sto høyt på vår liste også.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Nå lurer jeg på hva Adrienne heter.

Jeg også. Og hva ungene til Tjorven heter. Burde ikke lese sånne tråder, blir så nysgjerrig..

[Interference]

Jeg blir fremdeles litt satt ut av overdreven sminking som Mehlizzah og dets like. Men utenlandske navn som er skrevet riktig og ikke delvis fornorsket er helt kurant.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Jeg blir fremdeles litt satt ut av overdreven sminking som Mehlizzah og dets like. Men utenlandske navn som er skrevet riktig og ikke delvis fornorsket er helt kurant.

Enig i den. Jenta mi har et C-navn men hun er oppkalt etter sin italienske oldemor som skrev det med C, det er vanlig der. Sønnen min har jo et enda mer italiensk navn, men jeg ville ha et navn som kunne uttales lett både i Norge og i Italia, og som ikke var pompøst eller noe. Da ble det Luca, enkelt og greit.

[Tjorven]

Med vårt etternavn spiller det liten rolle hva ungene heter til fornavn. Vi blir unike uansett. Vi er bare 50 stykker som heter det vi heter til etternavn. Og jeg er ganske fornøyd med å være unik på navnefronten.

Men jeg kjenner veldig på det å alltid måtte stave navnet. Snuppa har et rett frem navn som alle skjønner. Knertens navn må alltid gjentas og deretter etterfølges med " det skrives med c og med bindestrek" hvis det er viktig at det blir riktig. Men begge ungene er oppkalt etter oldeforeldre, så de måtte nesten få samme stavemåte som den de var oppkalt etter.

[Anne C]

Mannen min har René som mellomnavn. Jeg er ikke god på è og é, men blir det riktig stavemåte for han? Han bruker aldri navnet i noen sammenhenger, men vi sier Renee. Er det feil?

[Anne C]

Jeg er oppkalt etter begge oldemødrene mine. Jeg har aldri syntes det har vært noe spesielt fint. Jeg har et kjedelig dobbeltnavn som begge har blitt brukt bestandig. Men det har bare ført til at jeg alltid har måttet stave det, og ingen husker hva jeg heter.

[Divine]

Jeg er vant med bokstavoppkalling. Mulig det er en trønderting, men jeg har to navn, første fornavn med samme forbokstav som mamma og andre fornavn med samme forbostav som pappa. Både mamma og pappa var oppkalt på samme måte. Jeg hadde ført tradisjonen videre hadde jeg fått ei jente, da det var viktig for meg å holde på denne forbokstaven, da både jeg, mamma, mormor og oldemor deler den, men det ble nå aldri slik.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg er vant med bokstavoppkalling. Mulig det er en trønderting, men jeg har to navn, første fornavn med samme forbokstav som mamma og andre fornavn med samme forbostav som pappa. Både mamma og pappa var oppkalt på samme måte. Jeg hadde ført tradisjonen videre hadde jeg fått ei jente, da det var viktig for meg å holde på denne forbokstaven, da både jeg, mamma, mormor og oldemor deler den, men det ble nå aldri slik.

Vi har bokstavoppkalling vi også. Det er ingen tradisjon, men det passet faktisk veldig bra. Storebror har samme bokstav som pappa'n, svigerfar og 2 oldefedre, lillebror har samme bokstav som meg, svigermor og en oldefar

[Anne C]

På mamma sin side var det vanlig at annen hver generasjon ga førstefødte jente navnet Anlaug. Jeg er glad for at mamma ikke fulgte den tradisjonen.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Anlaug er da et nydelig navn!

På mormor ja, ikke på meg.

[Niobe]

I følge navnetradisjonen på gubbens side, skulle vi gitt eldstemann navnet Laurits. Det var ikke aktuelt for meg.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

I følge navnetradisjonen på gubbens side, skulle vi gitt eldstemann navnet Laurits. Det var ikke aktuelt for meg.

Og det synes jeg er et superfint navn. Vi kjenner en liten Laurits.