Filmer sett i 2010

[Skilpadda]

1. Say Anything. Romantisk film fra 1989 av Cameron Crowe med John Cusack i hovedrollen. Søt og veldig tids- og genretypisk film med flere ikoniske scener som jeg har sett "sitert" mange steder. ("You're not a guy." "I am." "No. The world is full of guys. Be a man. Don't be a guy.")

2. Avatar. Usannsynlig banal og ikke-subtil (is that even a word?) historie som er brukt til å henge det mest visuelt imponerende jeg har sett på lenge på. Veldig vakkert, og veldig overbevisende effekter, inkludert 3D-effektene, og storyen og dialogen og sånt kan man jo bare velge å ignorere. (Men musikken var fæl.)

3. Sherlock Holmes. Morsom og stilig og med en veldig sjarmerende Robert Downey Jr. Filmen er noe for lang, historien er litt for teit og noe klønete fortalt, actionsekvensene lider av litt overdreven slowmotion-bruk, men joda, flotte kulisser både inne og ute, godt samspill mellom hovedpersonene, og befriende lite sentimental. De kan gjerne lage en oppfølger. Helst uten Guy Ritchie som regissør.

4. The Limits of Control. Som så ofte i filmene til Jim Jarmusch er det en uklar grense mellom meditativt og søvndyssende. Jeg kjedet meg dog ikke, men synes filmen var vakker og nesten forbausende engasjerende, med veldig kul musikkbruk og egentlig bare et antydning til plott. Repeterende replikker fra stadig nye personer fikk dessuten ytterligere forsterket det absurde preget ved at filmen var tekstet på både finsk og svensk (i tillegg til tidvis på engelsk).

5. Where the Wild Things are (Til huttetuenes land). Nydelig, dramatisk og klok film om barndom og ensomhet og hvor vanskelig det noen ganger er med familie, og hvor vondt det er å såre noen, og hvor hjelpeløs man kan føle seg når det gjelder å gjøre ting godt igjen, selv overfor folk man er veldig glad i.

6. Up In the Air. George Clooney gjør det han gjør best - uanstrengt sjarme, og med akkurat litt mer dybde enn man egentlig tror at han har. Fremstår litt som en slags blanding av en tidligere Jason Reitman-film, Thank You for Smoking (som jeg anbefaler) og en tidligere Clooney-film, Michael Clayton (som jeg også anbefaler). Denne er voksnere enn TYfS, og har mindre tragisk gravitas enn MC, og er kanskje mer elegant skrudd sammen enn dem begge.

7. Fantastic Mr. Fox. Igjen Clooney i hovedrollen. Wes Anderson filmatiserer Roald Dahl, og resultatet er helt definitivt en Wes Anderson-film, og ikke en Roald Dahl-film. Jeg er veldig glad i Wes Anderson-filmer, så det er helt greit. De er skjeve og varme og underlig såre, og med hovedpersoner som så gjerne vil få til noe storslått, men sjelden har det som skal til. Siden dette på sitt vis jo er en barnefilm (selv om jeg lurer veldig på hva syvåringen egentlig så i den - det må ha vært noe ganske annet enn jeg så!) er den mindre trist og mer morsom, og jeg ble i det hele tatt i veldig godt humør.

8. Shutter Island. Ingen får mer ut av Leonardo DiCaprio enn Martin Scorsese gjør, og her gjør han det igjen. Dramatisk og nervepirrende og tidvis rystende, og ikke noe er tilfeldig - det er en film det er veldig tilfredsstillende å tenke gjennom fra begynnelsen av når man har sett den ferdig, og så skal man ikke lese anmeldelser av den dersom man ikke er helt sikker på at de er spoilerfri. Og så er det så mye bra musikk i den!

9. Das weisse Band (Det hvite båndet). Michael Haneke lager nok en ubehagelig, kompromissløs film, denne gangen på tysk, i svart/hvitt, om en landsby i 1913 som er tynget og fastfrosset av steilt patriarkat, iskald religion og nærmest livegenskap under den lokale baronen. "Also, people are sometimes terrible," som jeg nylig leste på Twitter om noe helt annet. NB! Man bør ikke la seg lure av at undertittelen er "Eine deutsche Kindergeschichte" - en tysk barnehistorie - dette er ikke en slik barnehistorie.

10. Crazy Heart. Jeff Bridges imponerer, Maggie Gyllenhaal er vakker, og det er en fin, godt fortalt liten historie. Litt som en countrylåt fremført av en vokalist i verdensklasse og med et stødig backingband.

11. A Single Man. Vakker og trist, og glimtvis overraskende morsom, tema og handling tatt i betraktning. Colin Firth spiller aldeles strålende en mann som er i ferd med å drukne i stille fortvilelse, men som våkner til live i små, nydelig filmede øyeblikk. Og denne gangen bader han ikke med hvit skjorte. ("I'm English. We enjoy being cold and wet.")

12. Iron Man. Måtte bare repetere litt før jeg går og ser oppfølgeren. Den var riktig underholdende denne gangen også; jammen går det an å lage både smart og genreriktig superheltfilm når man bare bruker ordentlige skuespillere og regissører. Tenk det. Og Downey kan sjarmere gråstein. (Og så er det ganske gøy å se spennet til Jeff Bridges - det forrige jeg så ham i, var Crazy Heart!)

13. Iron Man 2. Tony Stark, idet filmen åpner, er så uspiselig at det vel er bare Downeys massive sjarm som kan berge ham. Den er imidlertid noe av en superkraft i seg selv. Gwyneth Paltrow har langt mindre å spille på enn i eneren, der hun var så uanstrengt kompetent (hvis hun trodde Stark var vanskelig som sjef, så kan hun bare vente og se hvor umulig han blir når hun er hans sjef!), og potensialet til Scarlett Johansson er vel ikke helt fullt utnyttet heller, men duverden så vakker hun er. Mickey Rourke gjør seg godt, Sam Rockwell er overbevisende ufyselig, Don Cheadle er en fin sidekick, og Samuel L. Jackson er et pluss for alle tegneserier. Ikke fullt så smart og, hm, "edgy" som eneren, men høy popcornfaktor og fremdeles sjarm til overs etter å ha fylt opp minstekravet. ("I knew there was a correlation between you and strawberries!")

14. Lawrence of Arabia. En av de mest storslåtte og episke filmene gjennom tidene, som det var veldig flott å få se i 70 mm på kino. Tre og en halv time, pluss pause, og ikke et kjedelig minutt; historien er langsomt bygget opp, og det er ofte ganske uklart nøyaktig hvor, og når, man er. Men så er det heller ikke den typen krigsfilm som fokuserer på presise detaljer og dokumentarisering, den handler i stedet om en grenseoverskridende personlighet og om hvordan han bøyer virkeligheten rundt seg selv, på godt og vondt. I ettertid husker man kanskje best de fantastiske ørkenscenene og den noe i overkant pompøse musikken, men innimellom er det også en veldig morsom film. ("I say, Lawrence. You are a clown!" - "We can't all be lion tamers.") Og Peter O'Toole er fantastisk.

15. Don't Look Now. På baksiden av DVD-coveret (som man ikke, ikke skal lese først!) står det at dette er en horrorfilm. Det er vel ikke det jeg ville kalt den, men den er både mer ubehagelig og mer forstyrrende enn de fleste skrekkfilmene jeg har sett. Mye av ubehaget er på grunn av klippingen og fotograferingen, som gjennom hele filmen er (åpenbart helt tilsiktet) ukomfortabel og nesten fysisk slitsom, i tillegg til at historien er bygget opp rundt en vond og realistisk tragedie. En ung Donald Sutherland er virkelig god som en overbevisende "ekte" person som prøver å håndtere en personlig tragedie så godt han kan, og Julie Christie er vakker og hjerteskjærende ubalansert. Og Venezia om vinteren er filmet til å se nesten mer illevarslende enn vakker ut.

16. Brick. En vaskeekte film noir, fra 2005; den foregår delvis i high school-miljø, men det eneste som minner om det er at det innimellom er en skolebygning i bildet. Dette er hverken en pastisj eller en crossover med high school-drama - genreriktig noir tvers gjennom, helt uten ironi. Veldig godt laget er den også, med fotografering som er effektiv, selv om den er langt mer dvelende enn kjapp, med intense skuespillere, og med akkurat passe hardkokt dialog til at det ikke bare blir corny. Joseph Gordon-Levitt er kanskje en usannsynlig Bogart-figur, men jammen trasser han seg til å få meg til å tro på ham. "Maybe I'll just sit here and bleed at you."

17. The Ghost Writer. Jeg hadde ikke forventet at en Polanski-thriller skulle få meg til å le fullt så mye, men den var overraskende morsom innimellom. Overbevisende spennende var den også, med Ewan McGregor som long-suffering forlagsfreelancer som sliter med klønete skrevne bokmanus (alltid greit med hovedpersoner man kan identifisere seg med!) som plutselig havner i langt mer dramatiske omstendigheter enn vanlig. Olivia Williams briljerer (som hun gjorde i Dollhouse), og drar filmen minst ett ekstra hakk opp på skalaen, og Pierce Brosnan er god som genuint overfladisk eks-statsminister. Filmen gjør rimelig skamløst bruk av genreelementer, men jeg synes McGregor, ærlig og litt tafatt som han er, er en såpass atypisk thrillerhelt at den ikke faller helt i klisjéfellen. Og så er det alltid veldig stas når Tom Wilkinson dukker opp i en birolle.

[Divine]

Januar:
1. Nive To Five. Morsom, lett komedie. Men med bismak. For slike forhold arbeider fortsatt mange kvinner under.
2. Pink Floyd The Wall. Veldig ekkel. De maskene er noe av det skumleste jeg har sett i mitt liv.
3. Grizzly Man. Veldig fascinerende, og ganske creepy.
4. Requiem for a Dream. Sterkt gjensyn med filmen som har gjort at jeg aldri, ALDRI har vurdert slankepiller.
5. Moon. JAAAAAAAH! Endelig fikk jeg sett den.
6. Alle andre. Hmmm. Gode skuespillerprestasjoner, men irriterende rollefigurer. Og hva prøvde filmen egentlig å si oss?
7. Døden på Oslo S. Hva skal man si? Jeg var ikke i landet da den kom ut, så jeg så den aldri. Jeg trodde jeg hadde gått glipp av noe stort, men den gang ei.
8. Noises Off. Ganske forlysterlig egentlig. Til tross for at jeg egentlig ikke liker farser.
9. Man on Wire. Fascinerende dokumentar. Litt langdryg, men vel verdt en titt.
10. Alvin og gjengen 2. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle begå harakiri, men den var bedre enn fryktet.
11. American History X. Yndlingsfilmen til femtenåringen min, så han ville gjerne se den sammen med meg. Den slipper ikke helt taket, kjenner jeg.
12. The Abyss. Dette var vel fjerde gangen jeg så den. Slutten er helt kårni, men ellers så elsker jeg denne klaustrofobiske filmen. Jeg må bare huske å puste.
13. The Limits of Control. Det Skilpadda sa.
14. Happy-Go-Lucky. Gjensyn. Ikke Mike Leighs beste, men den er ikke så lettbeint som man skulle tro. Og verdens mest creepy kjørelærer.
15. Pelle Politibil går i vannet. Bååååring! Denne filmen fikk Alvin og gjengen 2 til å fremstå som rene mesterverket i sammenligning.
16. Tid for ømhet. Suppete, men veldig fin og rørende også. Hvis man er i humør for sånt.
17. Raw. Gjensyn. Standup med Eddie Murphy. Den var morsommere før.
18. Die Hard 2. Gjensyn. En av de få actionfilmene jeg liker.
19. Aliens. Gjensyn nr. ørten. Fortsatt veldig, veldig bra.
20. Where the Wild Things Are. Nydelig!
21. The Crying Game. Jeg hadde sett den før, men hadde glemt det meste. Forfriskende etter å ha sett mye amerikansk film i det siste, men jeg klarer ikke helt å bli grepet av den, siden jeg ikke liker Dil som person.
22. Planet 51. Ganske underholdende, men ikke banebrytende, akkurat.
23. Up in the Air. Fantastisk film. Anbefales på det varmeste. George Clooney gjør det stort nok en gang.
24. Precious. Veldig sterk. Veldig! Jeg hadde fysisk vondt i kroppen da jeg gikk ut av kinosalen.


Februar:
25. Avatar. Jeg hadde ingen forventninger, men den var underholdende. Selv om den var for lang og storyen på grensen til det kvalmende.
26. The Road. Skremmende bra. Må sees!
27. Match Point. Gjensyn. Fortsatt creepy.
28. Being Julia. Ingen stor film, men underholdende nok.
29. Moon. Igjen. Like bra som i januar, gitt.
30. Det regner kjøttboller. Mye bedre enn fryktet.

Mars:
31. A Single Man. Det Skilpadda sa.
32: Blindpassasjer. Det er nesten litt trist at jeg nå sitter og fniser av denne serien, for jeg elsker å bli skremt. Og skremt ble jeg da jeg så den som niåring. Mamma måtte sove sammen med meg i flere måneder etterpå, og jeg torde ikke leke andre steder enn rett bak huset vårt. Jeg var livredd nesten dag og natt. Da jeg så den igjen i voksen alder, var det en skikkelig katarsis. Men nå er den bare morsom. Men det videoopptaket av støvet som blir til menneske er fortsatt skikkelig creepy.
33. Den fantastiske Mikkel Rev. Mest for voksne, kanskje. Jeg fniste mye, i alle fall. Jeg skulle dog ønske jeg så den på engelsk. De norske stemmene var litt tafatte.
34. Alle mine kjære. Filmen har fått blandet kritikk, og det er forståelig. Jeg likte filmen, men i ettertid så ser jeg store svakheter med den. En kritiker kalte den sjangerforvirret, og det er jeg enig i. Og jeg syntes scenene fra jentas mellomstadie til himmelen ble litt teite noen ganger.
35. Crazy Heart. Ikke noen ny historie, men du verden så sjarmerende spilt. Jeg vet ikke om jeg forelsket meg mest i Jeff Bridges eller Maggie Gyllenhaal.
36. The Blind Side. Tja, ingen stor film, men interessant nok til at jeg gadd å se den på flyet, selv om lydkvaliteten var elendig.


April:
37. The Wrestler. Egentlig den helt samme historien som i Crazy Heart. Men veldig severdig. Mickey Rourke er knallbra!
38. Min nabo Totoro. Fantastisk. Den scenen med Totoro på busstoppet er jo bare helt ubeskrivelig herlig!
39. Rocky. Jau, jau. Nå har jeg i alle fall sett den.
40. Shutter Island. Endelig en film som klarte å skremme meg. Psykologisk thriller av beste sort.
41. Lønsj. Jeg hadde null forventninger, men jeg likte den veldig godt. Selv om jeg ikke skjønte nada av hva den egentlig skulle handle om.
42. Star Trek: The Wrath of Khan. Nuvel, underholdende til å være i den sjangeren, men ikke helt meg.
43. Revolutionary Road: Har sett den før, men filmen var enda sterkere nå. Utrolig velspilt, og gjenkjennelsesfaktoren er litt vel vond å føle på innimellom.

Mai:
44. Lost In Translation. Gjensyn nummer ørten. Og jepp, den er fortsatt min favoritt.
45. The Good, The Bad and The Weird. Virkelig ikke noe for meg. Pang, pang, pang i to stive timer er for meg dørgende kjedelig.
46. Fish Tank. Sterk britisk sosialrealisme. Det gjorde nesten fysisk vondt å se den. Og plutselig var det veldig lett å huske hvordan det var å være dysfunksjonell femtenåring.
47. Avatar. Gjensyn. Jeg hatet den første gang, men nå likte jeg den faktisk litt bedre. Kanskje fordi jeg hadde null forventninger.
48. Closer. Tredje gang jeg ser filmen. Det er fortsatt veldig ubehagelig å se den. For noen fæle mennesker.
49. Sjult (Caché). Jeg satt som på nåler under hele filmen, men satt igjen som et levende spørsmålstegn. Denne må jeg nok fundere på vel og lenge.
50. Saving Private Ryan. Tredje eller fjerde gangen jeg ser denne, men første gang jeg har sett den uten å sovne eller "phase out". Lang og til tider veldig amerikansk, men likevel verdt å få med seg. Selv om de første 20 minuttene er nesten uutholdelig vonde.

Juni:
51. X2: Gjensyn. Ikke helt min sjanger, men egenlig relativt underholdende likevel.
52. Djevelens trekkspill: Saaaktegående colombiansk film. Jeg ble ikke overbevist, men for en fantastisk musikk!
53. Moon: Tredje gang jeg så filmen i år. Og den blir bare mer og mer fantastisk.

Juli:
54. Arthur. Minst 25 år siden jeg så denne sist. Fortsatt veldig søt film.

[Nessie]

Vi ser en del film, blant annet på Canal +. Husker ikke alle. Men får ta med noen iallefall!

1. Inglourious basterds - nja. Den slo meg ikke helt ut. DVD
2. Hangover - Morsom! DVD
3. The Wire 1 + 2 - vi holder på med sesong 1, og det ville vel være en overdrivelse å si at vi er heeelt hekta. DVD
4. Snarveien - ok norsk film det. DVD
5. Mirrors - grøsser.. vel. Den ble litt teit for å si det sånn. Canal +
6. Two lovers - en sår, ærlig og nær film. Canal +
7. The Mist - overraskende bra film, med en grotesk slutt. Canal +
8. The hurt locker - veldig veldig bra! Ingen problemer med å skjønne hvorfor denne fikk mange Oscar!! DVD
9. Skjult - norsk grøsser, visstnok. Men jeg ble skuffet.
10. Julie & Julia Denne var fin og morsom!
11. Fredag den 13. - Grøsser. Helt ok.
12. 2012 - Dommedagsfilm. God underholdning!
13. Avatar - Jeg likte den jeg!
14. Me and Marley. En lettsett dramakomedie, som fikk frem et par tårer.
15. 37 1/2. Sett den før, men fin og koselig film.
16. Engelen. En sterk sterk film, og jeg hadde vondt i magen hele veien.
17. Roobin Hood (kino). En underholdende film!
18. Den tidsreisendens kvinne. Boka var 10 ganger bedre, filmen ble veldig sånn "oppsummering" synes jeg. Men fin.
19. Flukten. Dansk film om en journalist i Afghanistan. Helt grei!
20. Sherlock Holmes. Morsom og litt action. Ikke genial, men koste meg!

[amylin]

Har sett

* Inglorious Basterds - utrolig morsom og for en rolletolkning av Christoph Waltz
* Benjamin Button - bra, men mye fokus på kjekke Brad Pitt, ikke for at det gjør noe.
* The Blind Side - bra, litt cheesy, og skjønner ikke hvorfor Bullock fikk Oscar
* Valentine's Day - tja ... så mange kjente skuespillere og så liten story
* Alice in Wonderland - liker Tim Burton, liker Johnny Depp, liker Helena Bonham Carter
* The Imaginarium of Doctor Parnassus - bra
* Remember Me - trist
* Where the Wild Things Go - fin, søt, trist, men ble ikke helt overbegeistret som jeg hadde ventet.
* Asfaltengler - bra barnefilm som fenget tulla.
* Sherlock Holmes - 2009-versjonen, bra, men veldig anderledes enn det jeg forbinder med Sherlock Holmes.
* Avatar - forstår alt fuzzet, ja. Utrolige effekter.
* Up in the Air - grei underholdning, men ikke supert.
* Revolutionary Road - bra, og gode skuespillerprestasjoner fra både Kate Winslet og Leonardo Di Caprio.
* Seven Pounds - bra
* The Bounty Hunter - morsom, banal, ja, men jeg lo
* Crazy Heart - god film
* Everybody's fine - kan være at jeg er sliten og trøtt i dag, men jeg ble rørt.
* Julia & Julie - godmodig, Meryl Streep er en god skuespiller.
* Dragetreneren - forutsigbar, men underholdende
* The Lovely Bones - ikke like bra som ventet, og boka er mye bedre.
* Dear John - tja, ikke helt min smak.
* The Notebook - Hvorfor gidder jeg å se to Nicholas Sparks filmer etter hverandre? Forutsigbar og litt kjedelig.
* Taken - grei underholdning, men hva er oddsen for at en som blir kidnappet har en sånn far?
* A Walk To Remember - Visste jeg at det var Nicholas Sparks? Nei!
* Thrashin' - Oh yeah, ordentlig mimring og masse skating. Utrolig mange dårlige antrekk, men RHCP spiller i den.
* Stand by Me - like bra nå som alltid. Trist å se River Phoenix, morsomt å se Jerry O'Connell som liten og tykkfallen, John Cusack er alltid bra og Kiefer Sutherland i kjent positur.
* The Hangover - ikke så ille som fryktet, og jeg må innrømme at jeg lo flere ganger.
* Shutter Island - creepy, Leonardo overbeviser og jeg er glad jeg ikke så den da jeg var alene hjemme.
* Percy Jackson - The Lightning Thief - ikke overbevist, men grei underholdning.
* Terms of Endearment - ikke sett før. Tåredryppende.
* Brothers - bra film, Jake Gyllenhaal gjør en utrolig bra rolle, og Toby Maguire er også god.
* He's Just Not That Into You - lett underholdning
* The Taking of Pelham 123 - grei underholdning, og det slår meg at Denzel Washington har en utrolig behagelig stemme.
* Saman er ein mindre aleine - nydelig, akkurat som boka.
* Karate Kid - tja, en grei nyinnspilling. Jaden Smith ligner faren sin.
* It's Complicated - morsom
* Little Ashes - morsom, ikke komedie, men morsom av helt andre årsaker.
* Eclipse - hmm ... hektet så det holder.
* Nanny McPhee and the Big Bang - var filmeffektene så dårlige på forrige film? Jeg husker de som bedre. Emma Thompson sine vorter ser fake ut og parykken er elendig.

[Pasta]

Januar:
1. The Wire, sesong 5. Ikke akkurat en film, men jeg tar den med allikevel. Super serie, men slutten var skikkelig antiklimaks. Dvd.
2. Seven Pounds. Med Will Smith. Gripende og fantastisk. Dvd.
3. Død Snø. Har sett den tidligere, men syns den er fantastisk morsom. Mannen ble derimot ikke imponert. Dvd.
4. It's complicated. Fantastisk morsom! Kino.
5. Alvin og gjengen 2. Forferdelig bråkete, men ungene elsket den. Kino.
6. X-men origins Wolverine. Jeg er litt nyfrelst på sjangeren og likte filmen. Dvd.
7. Avatar. Har nettopp sett den på kino. Er helt utslitt og tror det er den beste filmen jeg noensinne har sett. Storslått og fabelaktig eventyr. Kino.
8. Nims hemmelige øy. En helt grei familiefilm. Dvd.
9. Livet med Helen. Enkel og amerikansk, men jeg lo litt innimellom. Tv.
10. Som små barn. En litt underlig film, men forsåvidt med et godt budskap. Mulig jeg ikke skjønte den helt. Dvd.
11. Varg Veum - Falne Engler. Har sett den før. Helt grei tidsfordriv, men jeg liker ikke Varg som etterforsker i Suv med fancy kontor og speilreflekskamera. Han burde vært litt mer lurvete. Tv.
12: Orkestergraven. Også et greit tidsfordriv. Tv.
13. Det regner kjøttboller. Jeg lo så jeg nesten ramla ut av kinosetet. Kino.
14. X-men 1,5. Jeg likte den. Dvd.
15. The Jane Austen book club. Søt film om relasjoner. Dvd.
16. The Borne Supremacy. Faktisk ganske spennende. Jeg har kun sett den første filmen tidligere, og syns ikke noe særlig om den. Tv.
17. X.men 2. Den dårligste hittil, men helt ok. Dvd.
18. Hjelp vi må på ferie til Las Vegas. Gjesp! Tv.
19. Karate Kid. Det var morsomt å se filmen igjen, og å oppdage at jeg fortsatt likte den. Tv.
20. Antichrist. Drittfilm. Dvd.
21. Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet. Tv.

Februar:
22. Jawbreaker. Tullefilm i mangel av noe bedre. Tv.
23. Karamell. Søt film. Dvd.
24. Honningfellen. Denne har jeg nå brukt tre mandagerpå, og nå som den er slutt sitter jeg med mange ubesvarte spørsmål. Tv.
25. Den lille prinsen. Boken er fantastisk. Filmen var rar og kjedelig. Dvd.
26. Must love dogs. Veldig amerikansk, men jeg lot meg litt sjarmere. Tv.
27. Varg Veum - Begravde hunder. Tv.
28. Min nabo Totoro. Fantastisk film for hele familien. Anbefales på det varmeste. Dvd.
29. Vegas. En god, gripende og dessverre alt for realistisk film. Dvd.
30. Prinsessen og Frosken. Søt film. Lillesøster på 4 syns den var gørrkjedelig. Kino.
31. The wedding date. Enkel, amerikansk underholdning. Tv.
32. MIB2. Litt morsom, men den første er bedre. Tv.

Mars:
33. Golden Eye: Gjesp. Tv.
34. Chihiro og heksene. Litt skummel for ungene, men veldig søt og spennende. Dvd.
35. I love you, man. Joda, litt morsom var den. Dvd.
36. Music and lyrics. Jeg ser forbausende mye dritt for tiden. Tv.
37. The hurt locker. En veldig god film. Dvd.
38. Upperdog. Denne likte jeg veldig godt. Dvd.
39. En shopoholikers bekjennelser. En tullefilm, sett i mangel av noe bedre nå som jeg er hjemme med sykt barn. Dvd.
40. Kollisjonen. Helt grei påskekrim på NRK.
41. Mordene i Whitechapel. Påskekrim på NRK.

April:
42. Titanics ti liv. Spennende barnefilm. Tv.
43. Hellig død. Kjedelig påskekrim på tv.
44. Mordrommet. Enda mer kjedelig påskekrim på tv.
45. Miss Marple:Brevet som drepte. Heller ikke særlig bra påskekrim på tv.
46. Inglorious Basterds. Denne likte jeg, morsom og fengslende. Dvd.
47. Bienes hemmelige liv. Nydelig film og perfekte skuespillere i alle rollene. Dvd.
48: District 9. Ikke noe for meg, selv om enkelte av effektene var spesielle. Dvd.
49. A serious man. Største dritten jeg har sett på evigheter. Dvd.
50. Rottenetter. Kjedelig film med skuespillere vi har sett alt for mange ganger. Dvd.

Mai:
51. Couples retreat. Litt morsom, og ganske mye ikke morsom. Dvd.
52. Sammen. En gripende film om et sårt tema, men samtidig var det noe ubestemmelig som gjorde den litt platt. Dvd.
53. The Proposal. Helt grei i sin sjanger. Dvd.
54. Den tidsreisendes kvinne. Fantastisk vakker film. Jeg har ikke lest boken, så jeg så filmen uten noen forhåndsinformasjon. Dvd.
55. Julie og Julia. En søt film, men kunne med fordel ha vært 30 minutter kortere. Begge hovedrolleinnehaverne er meget gode. Dvd.

Juni:
56. Sex and the city 2. Jeg likte den godt, skikkelig godfilm å se sammen med gode venninner. Kino.
57. Ponyo på klippen ved havet. Veldig søt animasjonsfilm for hele familien. Dvd.

Juli:
58. Engelen. En gripende film. Dvd.
59. Menn som stirrer på geiter. Morsom film med en uvanlig vinkel. Dvd.
60. Dexter. Sesong 1. Jeg er hekta, og tar meg i å heie på seriemorderen. Dvd.

[Divine]

Januar:
1. Nive To Five. Morsom, lett komedie. Men med bismak. For slike forhold arbeider fortsatt mange kvinner under.
2. Pink Floyd The Wall. Veldig ekkel. De maskene er noe av det skumleste jeg har sett i mitt liv.
3. Grizzly Man. Veldig fascinerende, og ganske creepy.
4. Requiem for a Dream. Sterkt gjensyn med filmen som har gjort at jeg aldri, ALDRI har vurdert slankepiller.
5. Moon. JAAAAAAAH! Endelig fikk jeg sett den.
6. Alle andre. Hmmm. Gode skuespillerprestasjoner, men irriterende rollefigurer. Og hva prøvde filmen egentlig å si oss?
7. Døden på Oslo S. Hva skal man si? Jeg var ikke i landet da den kom ut, så jeg så den aldri. Jeg trodde jeg hadde gått glipp av noe stort, men den gang ei.
8. Noises Off. Ganske forlysterlig egentlig. Til tross for at jeg egentlig ikke liker farser.
9. Man on Wire. Fascinerende dokumentar. Litt langdryg, men vel verdt en titt.
10. Alvin og gjengen 2. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle begå harakiri, men den var bedre enn fryktet.
11. American History X. Yndlingsfilmen til femtenåringen min, så han ville gjerne se den sammen med meg. Den slipper ikke helt taket, kjenner jeg.
12. The Abyss. Dette var vel fjerde gangen jeg så den. Slutten er helt kårni, men ellers så elsker jeg denne klaustrofobiske filmen. Jeg må bare huske å puste.
13. The Limits of Control. Det Skilpadda sa.
14. Happy-Go-Lucky. Gjensyn. Ikke Mike Leighs beste, men den er ikke så lettbeint som man skulle tro. Og verdens mest creepy kjørelærer.
15. Pelle Politibil går i vannet. Bååååring! Denne filmen fikk Alvin og gjengen 2 til å fremstå som rene mesterverket i sammenligning.
16. Tid for ømhet. Suppete, men veldig fin og rørende også. Hvis man er i humør for sånt.
17. Raw. Gjensyn. Standup med Eddie Murphy. Den var morsommere før.
18. Die Hard 2. Gjensyn. En av de få actionfilmene jeg liker.
19. Aliens. Gjensyn nr. ørten. Fortsatt veldig, veldig bra.
20. Where the Wild Things Are. Nydelig!
21. The Crying Game. Jeg hadde sett den før, men hadde glemt det meste. Forfriskende etter å ha sett mye amerikansk film i det siste, men jeg klarer ikke helt å bli grepet av den, siden jeg ikke liker Dil som person.
22. Planet 51. Ganske underholdende, men ikke banebrytende, akkurat.
23. Up in the Air. Fantastisk film. Anbefales på det varmeste. George Clooney gjør det stort nok en gang.
24. Precious. Veldig sterk. Veldig! Jeg hadde fysisk vondt i kroppen da jeg gikk ut av kinosalen.


Februar:
25. Avatar. Jeg hadde ingen forventninger, men den var underholdende. Selv om den var for lang og storyen på grensen til det kvalmende.
26. The Road. Skremmende bra. Må sees!
27. Match Point. Gjensyn. Fortsatt creepy.
28. Being Julia. Ingen stor film, men underholdende nok.
29. Moon. Igjen. Like bra som i januar, gitt.
30. Det regner kjøttboller. Mye bedre enn fryktet.

Mars:
31. A Single Man. Det Skilpadda sa.
32: Blindpassasjer. Det er nesten litt trist at jeg nå sitter og fniser av denne serien, for jeg elsker å bli skremt. Og skremt ble jeg da jeg så den som niåring. Mamma måtte sove sammen med meg i flere måneder etterpå, og jeg torde ikke leke andre steder enn rett bak huset vårt. Jeg var livredd nesten dag og natt. Da jeg så den igjen i voksen alder, var det en skikkelig katarsis. Men nå er den bare morsom. Men det videoopptaket av støvet som blir til menneske er fortsatt skikkelig creepy.
33. Den fantastiske Mikkel Rev. Mest for voksne, kanskje. Jeg fniste mye, i alle fall. Jeg skulle dog ønske jeg så den på engelsk. De norske stemmene var litt tafatte.
34. Alle mine kjære. Filmen har fått blandet kritikk, og det er forståelig. Jeg likte filmen, men i ettertid så ser jeg store svakheter med den. En kritiker kalte den sjangerforvirret, og det er jeg enig i. Og jeg syntes scenene fra jentas mellomstadie til himmelen ble litt teite noen ganger.
35. Crazy Heart. Ikke noen ny historie, men du verden så sjarmerende spilt. Jeg vet ikke om jeg forelsket meg mest i Jeff Bridges eller Maggie Gyllenhaal.
36. The Blind Side. Tja, ingen stor film, men interessant nok til at jeg gadd å se den på flyet, selv om lydkvaliteten var elendig.


April:
37. The Wrestler. Egentlig den helt samme historien som i Crazy Heart. Men veldig severdig. Mickey Rourke er knallbra!
38. Min nabo Totoro. Fantastisk. Den scenen med Totoro på busstoppet er jo bare helt ubeskrivelig herlig!
39. Rocky. Jau, jau. Nå har jeg i alle fall sett den.
40. Shutter Island. Endelig en film som klarte å skremme meg. Psykologisk thriller av beste sort.
41. Lønsj. Jeg hadde null forventninger, men jeg likte den veldig godt. Selv om jeg ikke skjønte nada av hva den egentlig skulle handle om.
42. Star Trek: The Wrath of Khan. Nuvel, underholdende til å være i den sjangeren, men ikke helt meg.
43. Revolutionary Road: Har sett den før, men filmen var enda sterkere nå. Utrolig velspilt, og gjenkjennelsesfaktoren er litt vel vond å føle på innimellom.

Mai:
44. Lost In Translation. Gjensyn nummer ørten. Og jepp, den er fortsatt min favoritt.
45. The Good, The Bad and The Weird. Virkelig ikke noe for meg. Pang, pang, pang i to stive timer er for meg dørgende kjedelig.
46. Fish Tank. Sterk britisk sosialrealisme. Det gjorde nesten fysisk vondt å se den. Og plutselig var det veldig lett å huske hvordan det var å være dysfunksjonell femtenåring.
47. Avatar. Gjensyn. Jeg hatet den første gang, men nå likte jeg den faktisk litt bedre. Kanskje fordi jeg hadde null forventninger.
48. Closer. Tredje gang jeg ser filmen. Det er fortsatt veldig ubehagelig å se den. For noen fæle mennesker.
49. Sjult (Caché). Jeg satt som på nåler under hele filmen, men satt igjen som et levende spørsmålstegn. Denne må jeg nok fundere på vel og lenge.
50. Saving Private Ryan. Tredje eller fjerde gangen jeg ser denne, men første gang jeg har sett den uten å sovne eller "phase out". Lang og til tider veldig amerikansk, men likevel verdt å få med seg. Selv om de første 20 minuttene er nesten uutholdelig vonde.

Juni:
51. X2: Gjensyn. Ikke helt min sjanger, men egenlig relativt underholdende likevel.
52. Djevelens trekkspill: Saaaktegående colombiansk film. Jeg ble ikke overbevist, men for en fantastisk musikk!
53. Moon: Tredje gang jeg så filmen i år. Og den blir bare mer og mer fantastisk.

Juli:
54. Arthur. Minst 25 år siden jeg så denne sist. Fortsatt veldig søt film.
55. Zoolander. Tror det er tiende gangen jeg så den. Stadig like hysterisk morsom.

[amylin]

Har sett

* Inglorious Basterds - utrolig morsom og for en rolletolkning av Christoph Waltz
* Benjamin Button - bra, men mye fokus på kjekke Brad Pitt, ikke for at det gjør noe.
* The Blind Side - bra, litt cheesy, og skjønner ikke hvorfor Bullock fikk Oscar
* Valentine's Day - tja ... så mange kjente skuespillere og så liten story
* Alice in Wonderland - liker Tim Burton, liker Johnny Depp, liker Helena Bonham Carter
* The Imaginarium of Doctor Parnassus - bra
* Remember Me - trist
* Where the Wild Things Go - fin, søt, trist, men ble ikke helt overbegeistret som jeg hadde ventet.
* Asfaltengler - bra barnefilm som fenget tulla.
* Sherlock Holmes - 2009-versjonen, bra, men veldig anderledes enn det jeg forbinder med Sherlock Holmes.
* Avatar - forstår alt fuzzet, ja. Utrolige effekter.
* Up in the Air - grei underholdning, men ikke supert.
* Revolutionary Road - bra, og gode skuespillerprestasjoner fra både Kate Winslet og Leonardo Di Caprio.
* Seven Pounds - bra
* The Bounty Hunter - morsom, banal, ja, men jeg lo
* Crazy Heart - god film
* Everybody's fine - kan være at jeg er sliten og trøtt i dag, men jeg ble rørt.
* Julia & Julie - godmodig, Meryl Streep er en god skuespiller.
* Dragetreneren - forutsigbar, men underholdende
* The Lovely Bones - ikke like bra som ventet, og boka er mye bedre.
* Dear John - tja, ikke helt min smak.
* The Notebook - Hvorfor gidder jeg å se to Nicholas Sparks filmer etter hverandre? Forutsigbar og litt kjedelig.
* Taken - grei underholdning, men hva er oddsen for at en som blir kidnappet har en sånn far?
* A Walk To Remember - Visste jeg at det var Nicholas Sparks? Nei!
* Thrashin' - Oh yeah, ordentlig mimring og masse skating. Utrolig mange dårlige antrekk, men RHCP spiller i den.
* Stand by Me - like bra nå som alltid. Trist å se River Phoenix, morsomt å se Jerry O'Connell som liten og tykkfallen, John Cusack er alltid bra og Kiefer Sutherland i kjent positur.
* The Hangover - ikke så ille som fryktet, og jeg må innrømme at jeg lo flere ganger.
* Shutter Island - creepy, Leonardo overbeviser og jeg er glad jeg ikke så den da jeg var alene hjemme.
* Percy Jackson - The Lightning Thief - ikke overbevist, men grei underholdning.
* Terms of Endearment - ikke sett før. Tåredryppende.
* Brothers - bra film, Jake Gyllenhaal gjør en utrolig bra rolle, og Toby Maguire er også god.
* He's Just Not That Into You - lett underholdning
* The Taking of Pelham 123 - grei underholdning, og det slår meg at Denzel Washington har en utrolig behagelig stemme.
* Saman er ein mindre aleine - nydelig, akkurat som boka.
* Karate Kid - tja, en grei nyinnspilling. Jaden Smith ligner faren sin.
* It's Complicated - morsom
* Little Ashes - morsom, ikke komedie, men morsom av helt andre årsaker.
* Eclipse - hmm ... hektet så det holder.
* Nanny McPhee and the Big Bang - var filmeffektene så dårlige på forrige film? Jeg husker de som bedre. Emma Thompson sine vorter ser fake ut og parykken er elendig.
* Det regner kjøttboller - morsom selv for voksne

[amylin]

Har sett

* Inglorious Basterds - utrolig morsom og for en rolletolkning av Christoph Waltz
* Benjamin Button - bra, men mye fokus på kjekke Brad Pitt, ikke for at det gjør noe.
* The Blind Side - bra, litt cheesy, og skjønner ikke hvorfor Bullock fikk Oscar
* Valentine's Day - tja ... så mange kjente skuespillere og så liten story
* Alice in Wonderland - liker Tim Burton, liker Johnny Depp, liker Helena Bonham Carter
* The Imaginarium of Doctor Parnassus - bra
* Remember Me - trist
* Where the Wild Things Go - fin, søt, trist, men ble ikke helt overbegeistret som jeg hadde ventet.
* Asfaltengler - bra barnefilm som fenget tulla.
* Sherlock Holmes - 2009-versjonen, bra, men veldig anderledes enn det jeg forbinder med Sherlock Holmes.
* Avatar - forstår alt fuzzet, ja. Utrolige effekter.
* Up in the Air - grei underholdning, men ikke supert.
* Revolutionary Road - bra, og gode skuespillerprestasjoner fra både Kate Winslet og Leonardo Di Caprio.
* Seven Pounds - bra
* The Bounty Hunter - morsom, banal, ja, men jeg lo
* Crazy Heart - god film
* Everybody's fine - kan være at jeg er sliten og trøtt i dag, men jeg ble rørt.
* Julia & Julie - godmodig, Meryl Streep er en god skuespiller.
* Dragetreneren - forutsigbar, men underholdende
* The Lovely Bones - ikke like bra som ventet, og boka er mye bedre.
* Dear John - tja, ikke helt min smak.
* The Notebook - Hvorfor gidder jeg å se to Nicholas Sparks filmer etter hverandre? Forutsigbar og litt kjedelig.
* Taken - grei underholdning, men hva er oddsen for at en som blir kidnappet har en sånn far?
* A Walk To Remember - Visste jeg at det var Nicholas Sparks? Nei!
* Thrashin' - Oh yeah, ordentlig mimring og masse skating. Utrolig mange dårlige antrekk, men RHCP spiller i den.
* Stand by Me - like bra nå som alltid. Trist å se River Phoenix, morsomt å se Jerry O'Connell som liten og tykkfallen, John Cusack er alltid bra og Kiefer Sutherland i kjent positur.
* The Hangover - ikke så ille som fryktet, og jeg må innrømme at jeg lo flere ganger.
* Shutter Island - creepy, Leonardo overbeviser og jeg er glad jeg ikke så den da jeg var alene hjemme.
* Percy Jackson - The Lightning Thief - ikke overbevist, men grei underholdning.
* Terms of Endearment - ikke sett før. Tåredryppende.
* Brothers - bra film, Jake Gyllenhaal gjør en utrolig bra rolle, og Toby Maguire er også god.
* He's Just Not That Into You - lett underholdning
* The Taking of Pelham 123 - grei underholdning, og det slår meg at Denzel Washington har en utrolig behagelig stemme.
* Saman er ein mindre aleine - nydelig, akkurat som boka.
* Karate Kid - tja, en grei nyinnspilling. Jaden Smith ligner faren sin.
* It's Complicated - morsom
* Little Ashes - morsom, ikke komedie, men morsom av helt andre årsaker.
* Eclipse - hmm ... hektet så det holder.
* Nanny McPhee and the Big Bang - var filmeffektene så dårlige på forrige film? Jeg husker de som bedre. Emma Thompson sine vorter ser fake ut og parykken er elendig.
* Det regner kjøttboller - morsom selv for voksne
* Knight and Day - grei underholdning, selv om den er litt forutsigbar.

[Divine]

Januar:
1. Nive To Five. Morsom, lett komedie. Men med bismak. For slike forhold arbeider fortsatt mange kvinner under.
2. Pink Floyd The Wall. Veldig ekkel. De maskene er noe av det skumleste jeg har sett i mitt liv.
3. Grizzly Man. Veldig fascinerende, og ganske creepy.
4. Requiem for a Dream. Sterkt gjensyn med filmen som har gjort at jeg aldri, ALDRI har vurdert slankepiller.
5. Moon. JAAAAAAAH! Endelig fikk jeg sett den.
6. Alle andre. Hmmm. Gode skuespillerprestasjoner, men irriterende rollefigurer. Og hva prøvde filmen egentlig å si oss?
7. Døden på Oslo S. Hva skal man si? Jeg var ikke i landet da den kom ut, så jeg så den aldri. Jeg trodde jeg hadde gått glipp av noe stort, men den gang ei.
8. Noises Off. Ganske forlysterlig egentlig. Til tross for at jeg egentlig ikke liker farser.
9. Man on Wire. Fascinerende dokumentar. Litt langdryg, men vel verdt en titt.
10. Alvin og gjengen 2. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle begå harakiri, men den var bedre enn fryktet.
11. American History X. Yndlingsfilmen til femtenåringen min, så han ville gjerne se den sammen med meg. Den slipper ikke helt taket, kjenner jeg.
12. The Abyss. Dette var vel fjerde gangen jeg så den. Slutten er helt kårni, men ellers så elsker jeg denne klaustrofobiske filmen. Jeg må bare huske å puste.
13. The Limits of Control. Det Skilpadda sa.
14. Happy-Go-Lucky. Gjensyn. Ikke Mike Leighs beste, men den er ikke så lettbeint som man skulle tro. Og verdens mest creepy kjørelærer.
15. Pelle Politibil går i vannet. Bååååring! Denne filmen fikk Alvin og gjengen 2 til å fremstå som rene mesterverket i sammenligning.
16. Tid for ømhet. Suppete, men veldig fin og rørende også. Hvis man er i humør for sånt.
17. Raw. Gjensyn. Standup med Eddie Murphy. Den var morsommere før.
18. Die Hard 2. Gjensyn. En av de få actionfilmene jeg liker.
19. Aliens. Gjensyn nr. ørten. Fortsatt veldig, veldig bra.
20. Where the Wild Things Are. Nydelig!
21. The Crying Game. Jeg hadde sett den før, men hadde glemt det meste. Forfriskende etter å ha sett mye amerikansk film i det siste, men jeg klarer ikke helt å bli grepet av den, siden jeg ikke liker Dil som person.
22. Planet 51. Ganske underholdende, men ikke banebrytende, akkurat.
23. Up in the Air. Fantastisk film. Anbefales på det varmeste. George Clooney gjør det stort nok en gang.
24. Precious. Veldig sterk. Veldig! Jeg hadde fysisk vondt i kroppen da jeg gikk ut av kinosalen.


Februar:
25. Avatar. Jeg hadde ingen forventninger, men den var underholdende. Selv om den var for lang og storyen på grensen til det kvalmende.
26. The Road. Skremmende bra. Må sees!
27. Match Point. Gjensyn. Fortsatt creepy.
28. Being Julia. Ingen stor film, men underholdende nok.
29. Moon. Igjen. Like bra som i januar, gitt.
30. Det regner kjøttboller. Mye bedre enn fryktet.

Mars:
31. A Single Man. Det Skilpadda sa.
32: Blindpassasjer. Det er nesten litt trist at jeg nå sitter og fniser av denne serien, for jeg elsker å bli skremt. Og skremt ble jeg da jeg så den som niåring. Mamma måtte sove sammen med meg i flere måneder etterpå, og jeg torde ikke leke andre steder enn rett bak huset vårt. Jeg var livredd nesten dag og natt. Da jeg så den igjen i voksen alder, var det en skikkelig katarsis. Men nå er den bare morsom. Men det videoopptaket av støvet som blir til menneske er fortsatt skikkelig creepy.
33. Den fantastiske Mikkel Rev. Mest for voksne, kanskje. Jeg fniste mye, i alle fall. Jeg skulle dog ønske jeg så den på engelsk. De norske stemmene var litt tafatte.
34. Alle mine kjære. Filmen har fått blandet kritikk, og det er forståelig. Jeg likte filmen, men i ettertid så ser jeg store svakheter med den. En kritiker kalte den sjangerforvirret, og det er jeg enig i. Og jeg syntes scenene fra jentas mellomstadie til himmelen ble litt teite noen ganger.
35. Crazy Heart. Ikke noen ny historie, men du verden så sjarmerende spilt. Jeg vet ikke om jeg forelsket meg mest i Jeff Bridges eller Maggie Gyllenhaal.
36. The Blind Side. Tja, ingen stor film, men interessant nok til at jeg gadd å se den på flyet, selv om lydkvaliteten var elendig.


April:
37. The Wrestler. Egentlig den helt samme historien som i Crazy Heart. Men veldig severdig. Mickey Rourke er knallbra!
38. Min nabo Totoro. Fantastisk. Den scenen med Totoro på busstoppet er jo bare helt ubeskrivelig herlig!
39. Rocky. Jau, jau. Nå har jeg i alle fall sett den.
40. Shutter Island. Endelig en film som klarte å skremme meg. Psykologisk thriller av beste sort.
41. Lønsj. Jeg hadde null forventninger, men jeg likte den veldig godt. Selv om jeg ikke skjønte nada av hva den egentlig skulle handle om.
42. Star Trek: The Wrath of Khan. Nuvel, underholdende til å være i den sjangeren, men ikke helt meg.
43. Revolutionary Road: Har sett den før, men filmen var enda sterkere nå. Utrolig velspilt, og gjenkjennelsesfaktoren er litt vel vond å føle på innimellom.

Mai:
44. Lost In Translation. Gjensyn nummer ørten. Og jepp, den er fortsatt min favoritt.
45. The Good, The Bad and The Weird. Virkelig ikke noe for meg. Pang, pang, pang i to stive timer er for meg dørgende kjedelig.
46. Fish Tank. Sterk britisk sosialrealisme. Det gjorde nesten fysisk vondt å se den. Og plutselig var det veldig lett å huske hvordan det var å være dysfunksjonell femtenåring.
47. Avatar. Gjensyn. Jeg hatet den første gang, men nå likte jeg den faktisk litt bedre. Kanskje fordi jeg hadde null forventninger.
48. Closer. Tredje gang jeg ser filmen. Det er fortsatt veldig ubehagelig å se den. For noen fæle mennesker.
49. Sjult (Caché). Jeg satt som på nåler under hele filmen, men satt igjen som et levende spørsmålstegn. Denne må jeg nok fundere på vel og lenge.
50. Saving Private Ryan. Tredje eller fjerde gangen jeg ser denne, men første gang jeg har sett den uten å sovne eller "phase out". Lang og til tider veldig amerikansk, men likevel verdt å få med seg. Selv om de første 20 minuttene er nesten uutholdelig vonde.

Juni:
51. X2: Gjensyn. Ikke helt min sjanger, men egenlig relativt underholdende likevel.
52. Djevelens trekkspill: Saaaktegående colombiansk film. Jeg ble ikke overbevist, men for en fantastisk musikk!
53. Moon: Tredje gang jeg så filmen i år. Og den blir bare mer og mer fantastisk.

Juli:
54. Arthur. Minst 25 år siden jeg så denne sist. Fortsatt veldig søt film.
55. Zoolander. Tror det er tiende gangen jeg så den. Stadig like hysterisk morsom.
56. Så som i himmelen. Filmen ALLE har sett, men ikke jeg. Helt til nå. Tja, jeg ble ikke overbevist, kjenner jo. Mange floskler. Selv om jeg syntes Michael Nyqvist spilte veldig bra.

[Pasta]

Januar:
1. The Wire, sesong 5. Ikke akkurat en film, men jeg tar den med allikevel. Super serie, men slutten var skikkelig antiklimaks. Dvd.
2. Seven Pounds. Med Will Smith. Gripende og fantastisk. Dvd.
3. Død Snø. Har sett den tidligere, men syns den er fantastisk morsom. Mannen ble derimot ikke imponert. Dvd.
4. It's complicated. Fantastisk morsom! Kino.
5. Alvin og gjengen 2. Forferdelig bråkete, men ungene elsket den. Kino.
6. X-men origins Wolverine. Jeg er litt nyfrelst på sjangeren og likte filmen. Dvd.
7. Avatar. Har nettopp sett den på kino. Er helt utslitt og tror det er den beste filmen jeg noensinne har sett. Storslått og fabelaktig eventyr. Kino.
8. Nims hemmelige øy. En helt grei familiefilm. Dvd.
9. Livet med Helen. Enkel og amerikansk, men jeg lo litt innimellom. Tv.
10. Som små barn. En litt underlig film, men forsåvidt med et godt budskap. Mulig jeg ikke skjønte den helt. Dvd.
11. Varg Veum - Falne Engler. Har sett den før. Helt grei tidsfordriv, men jeg liker ikke Varg som etterforsker i Suv med fancy kontor og speilreflekskamera. Han burde vært litt mer lurvete. Tv.
12: Orkestergraven. Også et greit tidsfordriv. Tv.
13. Det regner kjøttboller. Jeg lo så jeg nesten ramla ut av kinosetet. Kino.
14. X-men 1,5. Jeg likte den. Dvd.
15. The Jane Austen book club. Søt film om relasjoner. Dvd.
16. The Borne Supremacy. Faktisk ganske spennende. Jeg har kun sett den første filmen tidligere, og syns ikke noe særlig om den. Tv.
17. X.men 2. Den dårligste hittil, men helt ok. Dvd.
18. Hjelp vi må på ferie til Las Vegas. Gjesp! Tv.
19. Karate Kid. Det var morsomt å se filmen igjen, og å oppdage at jeg fortsatt likte den. Tv.
20. Antichrist. Drittfilm. Dvd.
21. Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet. Tv.

Februar:
22. Jawbreaker. Tullefilm i mangel av noe bedre. Tv.
23. Karamell. Søt film. Dvd.
24. Honningfellen. Denne har jeg nå brukt tre mandagerpå, og nå som den er slutt sitter jeg med mange ubesvarte spørsmål. Tv.
25. Den lille prinsen. Boken er fantastisk. Filmen var rar og kjedelig. Dvd.
26. Must love dogs. Veldig amerikansk, men jeg lot meg litt sjarmere. Tv.
27. Varg Veum - Begravde hunder. Tv.
28. Min nabo Totoro. Fantastisk film for hele familien. Anbefales på det varmeste. Dvd.
29. Vegas. En god, gripende og dessverre alt for realistisk film. Dvd.
30. Prinsessen og Frosken. Søt film. Lillesøster på 4 syns den var gørrkjedelig. Kino.
31. The wedding date. Enkel, amerikansk underholdning. Tv.
32. MIB2. Litt morsom, men den første er bedre. Tv.

Mars:
33. Golden Eye: Gjesp. Tv.
34. Chihiro og heksene. Litt skummel for ungene, men veldig søt og spennende. Dvd.
35. I love you, man. Joda, litt morsom var den. Dvd.
36. Music and lyrics. Jeg ser forbausende mye dritt for tiden. Tv.
37. The hurt locker. En veldig god film. Dvd.
38. Upperdog. Denne likte jeg veldig godt. Dvd.
39. En shopoholikers bekjennelser. En tullefilm, sett i mangel av noe bedre nå som jeg er hjemme med sykt barn. Dvd.
40. Kollisjonen. Helt grei påskekrim på NRK.
41. Mordene i Whitechapel. Påskekrim på NRK.

April:
42. Titanics ti liv. Spennende barnefilm. Tv.
43. Hellig død. Kjedelig påskekrim på tv.
44. Mordrommet. Enda mer kjedelig påskekrim på tv.
45. Miss Marple:Brevet som drepte. Heller ikke særlig bra påskekrim på tv.
46. Inglorious Basterds. Denne likte jeg, morsom og fengslende. Dvd.
47. Bienes hemmelige liv. Nydelig film og perfekte skuespillere i alle rollene. Dvd.
48: District 9. Ikke noe for meg, selv om enkelte av effektene var spesielle. Dvd.
49. A serious man. Største dritten jeg har sett på evigheter. Dvd.
50. Rottenetter. Kjedelig film med skuespillere vi har sett alt for mange ganger. Dvd.

Mai:
51. Couples retreat. Litt morsom, og ganske mye ikke morsom. Dvd.
52. Sammen. En gripende film om et sårt tema, men samtidig var det noe ubestemmelig som gjorde den litt platt. Dvd.
53. The Proposal. Helt grei i sin sjanger. Dvd.
54. Den tidsreisendes kvinne. Fantastisk vakker film. Jeg har ikke lest boken, så jeg så filmen uten noen forhåndsinformasjon. Dvd.
55. Julie og Julia. En søt film, men kunne med fordel ha vært 30 minutter kortere. Begge hovedrolleinnehaverne er meget gode. Dvd.

Juni:
56. Sex and the city 2. Jeg likte den godt, skikkelig godfilm å se sammen med gode venninner. Kino.
57. Ponyo på klippen ved havet. Veldig søt animasjonsfilm for hele familien. Dvd.

Juli:
58. Engelen. En gripende film. Dvd.
59. Menn som stirrer på geiter. Morsom film med en uvanlig vinkel. Dvd.
60. Dexter. Sesong 1. Jeg er hekta, og tar meg i å heie på seriemorderen. Dvd.
61. Dexter. Sesong 2. Dvd.

[Nessie]

Vi ser en del film, blant annet på Canal +. Husker ikke alle. Men får ta med noen iallefall!

1. Inglourious basterds - nja. Den slo meg ikke helt ut. DVD
2. Hangover - Morsom! DVD
3. The Wire 1 + 2 - vi holder på med sesong 1, og det ville vel være en overdrivelse å si at vi er heeelt hekta. DVD
4. Snarveien - ok norsk film det. DVD
5. Mirrors - grøsser.. vel. Den ble litt teit for å si det sånn. Canal +
6. Two lovers - en sår, ærlig og nær film. Canal +
7. The Mist - overraskende bra film, med en grotesk slutt. Canal +
8. The hurt locker - veldig veldig bra! Ingen problemer med å skjønne hvorfor denne fikk mange Oscar!! DVD
9. Skjult - norsk grøsser, visstnok. Men jeg ble skuffet.
10. Julie & Julia Denne var fin og morsom!
11. Fredag den 13. - Grøsser. Helt ok.
12. 2012 - Dommedagsfilm. God underholdning!
13. Avatar - Jeg likte den jeg!
14. Me and Marley. En lettsett dramakomedie, som fikk frem et par tårer.
15. 37 1/2. Sett den før, men fin og koselig film.
16. Engelen. En sterk sterk film, og jeg hadde vondt i magen hele veien.
17. Roobin Hood (kino). En underholdende film!
18. Den tidsreisendens kvinne. Boka var 10 ganger bedre, filmen ble veldig sånn "oppsummering" synes jeg. Men fin.
19. Flukten. Dansk film om en journalist i Afghanistan. Helt grei!
20. Sherlock Holmes. Morsom og litt action. Ikke genial, men koste meg!
21. Shutter Island. Endelig fikk jeg sett denne. Synes den var litt dau i starten, men avsluttet veldig bra!

[Divine]

Januar:
1. Nive To Five. Morsom, lett komedie. Men med bismak. For slike forhold arbeider fortsatt mange kvinner under.
2. Pink Floyd The Wall. Veldig ekkel. De maskene er noe av det skumleste jeg har sett i mitt liv.
3. Grizzly Man. Veldig fascinerende, og ganske creepy.
4. Requiem for a Dream. Sterkt gjensyn med filmen som har gjort at jeg aldri, ALDRI har vurdert slankepiller.
5. Moon. JAAAAAAAH! Endelig fikk jeg sett den.
6. Alle andre. Hmmm. Gode skuespillerprestasjoner, men irriterende rollefigurer. Og hva prøvde filmen egentlig å si oss?
7. Døden på Oslo S. Hva skal man si? Jeg var ikke i landet da den kom ut, så jeg så den aldri. Jeg trodde jeg hadde gått glipp av noe stort, men den gang ei.
8. Noises Off. Ganske forlysterlig egentlig. Til tross for at jeg egentlig ikke liker farser.
9. Man on Wire. Fascinerende dokumentar. Litt langdryg, men vel verdt en titt.
10. Alvin og gjengen 2. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle begå harakiri, men den var bedre enn fryktet.
11. American History X. Yndlingsfilmen til femtenåringen min, så han ville gjerne se den sammen med meg. Den slipper ikke helt taket, kjenner jeg.
12. The Abyss. Dette var vel fjerde gangen jeg så den. Slutten er helt kårni, men ellers så elsker jeg denne klaustrofobiske filmen. Jeg må bare huske å puste.
13. The Limits of Control. Det Skilpadda sa.
14. Happy-Go-Lucky. Gjensyn. Ikke Mike Leighs beste, men den er ikke så lettbeint som man skulle tro. Og verdens mest creepy kjørelærer.
15. Pelle Politibil går i vannet. Bååååring! Denne filmen fikk Alvin og gjengen 2 til å fremstå som rene mesterverket i sammenligning.
16. Tid for ømhet. Suppete, men veldig fin og rørende også. Hvis man er i humør for sånt.
17. Raw. Gjensyn. Standup med Eddie Murphy. Den var morsommere før.
18. Die Hard 2. Gjensyn. En av de få actionfilmene jeg liker.
19. Aliens. Gjensyn nr. ørten. Fortsatt veldig, veldig bra.
20. Where the Wild Things Are. Nydelig!
21. The Crying Game. Jeg hadde sett den før, men hadde glemt det meste. Forfriskende etter å ha sett mye amerikansk film i det siste, men jeg klarer ikke helt å bli grepet av den, siden jeg ikke liker Dil som person.
22. Planet 51. Ganske underholdende, men ikke banebrytende, akkurat.
23. Up in the Air. Fantastisk film. Anbefales på det varmeste. George Clooney gjør det stort nok en gang.
24. Precious. Veldig sterk. Veldig! Jeg hadde fysisk vondt i kroppen da jeg gikk ut av kinosalen.


Februar:
25. Avatar. Jeg hadde ingen forventninger, men den var underholdende. Selv om den var for lang og storyen på grensen til det kvalmende.
26. The Road. Skremmende bra. Må sees!
27. Match Point. Gjensyn. Fortsatt creepy.
28. Being Julia. Ingen stor film, men underholdende nok.
29. Moon. Igjen. Like bra som i januar, gitt.
30. Det regner kjøttboller. Mye bedre enn fryktet.

Mars:
31. A Single Man. Det Skilpadda sa.
32: Blindpassasjer. Det er nesten litt trist at jeg nå sitter og fniser av denne serien, for jeg elsker å bli skremt. Og skremt ble jeg da jeg så den som niåring. Mamma måtte sove sammen med meg i flere måneder etterpå, og jeg torde ikke leke andre steder enn rett bak huset vårt. Jeg var livredd nesten dag og natt. Da jeg så den igjen i voksen alder, var det en skikkelig katarsis. Men nå er den bare morsom. Men det videoopptaket av støvet som blir til menneske er fortsatt skikkelig creepy.
33. Den fantastiske Mikkel Rev. Mest for voksne, kanskje. Jeg fniste mye, i alle fall. Jeg skulle dog ønske jeg så den på engelsk. De norske stemmene var litt tafatte.
34. Alle mine kjære. Filmen har fått blandet kritikk, og det er forståelig. Jeg likte filmen, men i ettertid så ser jeg store svakheter med den. En kritiker kalte den sjangerforvirret, og det er jeg enig i. Og jeg syntes scenene fra jentas mellomstadie til himmelen ble litt teite noen ganger.
35. Crazy Heart. Ikke noen ny historie, men du verden så sjarmerende spilt. Jeg vet ikke om jeg forelsket meg mest i Jeff Bridges eller Maggie Gyllenhaal.
36. The Blind Side. Tja, ingen stor film, men interessant nok til at jeg gadd å se den på flyet, selv om lydkvaliteten var elendig.


April:
37. The Wrestler. Egentlig den helt samme historien som i Crazy Heart. Men veldig severdig. Mickey Rourke er knallbra!
38. Min nabo Totoro. Fantastisk. Den scenen med Totoro på busstoppet er jo bare helt ubeskrivelig herlig!
39. Rocky. Jau, jau. Nå har jeg i alle fall sett den.
40. Shutter Island. Endelig en film som klarte å skremme meg. Psykologisk thriller av beste sort.
41. Lønsj. Jeg hadde null forventninger, men jeg likte den veldig godt. Selv om jeg ikke skjønte nada av hva den egentlig skulle handle om.
42. Star Trek: The Wrath of Khan. Nuvel, underholdende til å være i den sjangeren, men ikke helt meg.
43. Revolutionary Road: Har sett den før, men filmen var enda sterkere nå. Utrolig velspilt, og gjenkjennelsesfaktoren er litt vel vond å føle på innimellom.

Mai:
44. Lost In Translation. Gjensyn nummer ørten. Og jepp, den er fortsatt min favoritt.
45. The Good, The Bad and The Weird. Virkelig ikke noe for meg. Pang, pang, pang i to stive timer er for meg dørgende kjedelig.
46. Fish Tank. Sterk britisk sosialrealisme. Det gjorde nesten fysisk vondt å se den. Og plutselig var det veldig lett å huske hvordan det var å være dysfunksjonell femtenåring.
47. Avatar. Gjensyn. Jeg hatet den første gang, men nå likte jeg den faktisk litt bedre. Kanskje fordi jeg hadde null forventninger.
48. Closer. Tredje gang jeg ser filmen. Det er fortsatt veldig ubehagelig å se den. For noen fæle mennesker.
49. Sjult (Caché). Jeg satt som på nåler under hele filmen, men satt igjen som et levende spørsmålstegn. Denne må jeg nok fundere på vel og lenge.
50. Saving Private Ryan. Tredje eller fjerde gangen jeg ser denne, men første gang jeg har sett den uten å sovne eller "phase out". Lang og til tider veldig amerikansk, men likevel verdt å få med seg. Selv om de første 20 minuttene er nesten uutholdelig vonde.

Juni:
51. X2: Gjensyn. Ikke helt min sjanger, men egenlig relativt underholdende likevel.
52. Djevelens trekkspill: Saaaktegående colombiansk film. Jeg ble ikke overbevist, men for en fantastisk musikk!
53. Moon: Tredje gang jeg så filmen i år. Og den blir bare mer og mer fantastisk.

Juli:
54. Arthur. Minst 25 år siden jeg så denne sist. Fortsatt veldig søt film.
55. Shrek Forever After. Bedre enn jeg fryktet. Ganske morsom, faktisk.
56. Zoolander. Tror det er tiende gangen jeg så den. Stadig like hysterisk morsom.
57. Så som i himmelen. Filmen ALLE har sett, men ikke jeg. Helt til nå. Tja, jeg ble ikke overbevist, kjenner jo. Mange floskler. Selv om jeg syntes Michael Nyqvist spilte veldig bra.
58. Inception. For en film! Beskrevet som en skikkelig "mindfuck" og det stemmer. Utrolig fascinerende.

[Pasta]

Januar:
1. The Wire, sesong 5. Ikke akkurat en film, men jeg tar den med allikevel. Super serie, men slutten var skikkelig antiklimaks. Dvd.
2. Seven Pounds. Med Will Smith. Gripende og fantastisk. Dvd.
3. Død Snø. Har sett den tidligere, men syns den er fantastisk morsom. Mannen ble derimot ikke imponert. Dvd.
4. It's complicated. Fantastisk morsom! Kino.
5. Alvin og gjengen 2. Forferdelig bråkete, men ungene elsket den. Kino.
6. X-men origins Wolverine. Jeg er litt nyfrelst på sjangeren og likte filmen. Dvd.
7. Avatar. Har nettopp sett den på kino. Er helt utslitt og tror det er den beste filmen jeg noensinne har sett. Storslått og fabelaktig eventyr. Kino.
8. Nims hemmelige øy. En helt grei familiefilm. Dvd.
9. Livet med Helen. Enkel og amerikansk, men jeg lo litt innimellom. Tv.
10. Som små barn. En litt underlig film, men forsåvidt med et godt budskap. Mulig jeg ikke skjønte den helt. Dvd.
11. Varg Veum - Falne Engler. Har sett den før. Helt grei tidsfordriv, men jeg liker ikke Varg som etterforsker i Suv med fancy kontor og speilreflekskamera. Han burde vært litt mer lurvete. Tv.
12: Orkestergraven. Også et greit tidsfordriv. Tv.
13. Det regner kjøttboller. Jeg lo så jeg nesten ramla ut av kinosetet. Kino.
14. X-men 1,5. Jeg likte den. Dvd.
15. The Jane Austen book club. Søt film om relasjoner. Dvd.
16. The Borne Supremacy. Faktisk ganske spennende. Jeg har kun sett den første filmen tidligere, og syns ikke noe særlig om den. Tv.
17. X.men 2. Den dårligste hittil, men helt ok. Dvd.
18. Hjelp vi må på ferie til Las Vegas. Gjesp! Tv.
19. Karate Kid. Det var morsomt å se filmen igjen, og å oppdage at jeg fortsatt likte den. Tv.
20. Antichrist. Drittfilm. Dvd.
21. Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet. Tv.

Februar:
22. Jawbreaker. Tullefilm i mangel av noe bedre. Tv.
23. Karamell. Søt film. Dvd.
24. Honningfellen. Denne har jeg nå brukt tre mandagerpå, og nå som den er slutt sitter jeg med mange ubesvarte spørsmål. Tv.
25. Den lille prinsen. Boken er fantastisk. Filmen var rar og kjedelig. Dvd.
26. Must love dogs. Veldig amerikansk, men jeg lot meg litt sjarmere. Tv.
27. Varg Veum - Begravde hunder. Tv.
28. Min nabo Totoro. Fantastisk film for hele familien. Anbefales på det varmeste. Dvd.
29. Vegas. En god, gripende og dessverre alt for realistisk film. Dvd.
30. Prinsessen og Frosken. Søt film. Lillesøster på 4 syns den var gørrkjedelig. Kino.
31. The wedding date. Enkel, amerikansk underholdning. Tv.
32. MIB2. Litt morsom, men den første er bedre. Tv.

Mars:
33. Golden Eye: Gjesp. Tv.
34. Chihiro og heksene. Litt skummel for ungene, men veldig søt og spennende. Dvd.
35. I love you, man. Joda, litt morsom var den. Dvd.
36. Music and lyrics. Jeg ser forbausende mye dritt for tiden. Tv.
37. The hurt locker. En veldig god film. Dvd.
38. Upperdog. Denne likte jeg veldig godt. Dvd.
39. En shopoholikers bekjennelser. En tullefilm, sett i mangel av noe bedre nå som jeg er hjemme med sykt barn. Dvd.
40. Kollisjonen. Helt grei påskekrim på NRK.
41. Mordene i Whitechapel. Påskekrim på NRK.

April:
42. Titanics ti liv. Spennende barnefilm. Tv.
43. Hellig død. Kjedelig påskekrim på tv.
44. Mordrommet. Enda mer kjedelig påskekrim på tv.
45. Miss Marple:Brevet som drepte. Heller ikke særlig bra påskekrim på tv.
46. Inglorious Basterds. Denne likte jeg, morsom og fengslende. Dvd.
47. Bienes hemmelige liv. Nydelig film og perfekte skuespillere i alle rollene. Dvd.
48: District 9. Ikke noe for meg, selv om enkelte av effektene var spesielle. Dvd.
49. A serious man. Største dritten jeg har sett på evigheter. Dvd.
50. Rottenetter. Kjedelig film med skuespillere vi har sett alt for mange ganger. Dvd.

Mai:
51. Couples retreat. Litt morsom, og ganske mye ikke morsom. Dvd.
52. Sammen. En gripende film om et sårt tema, men samtidig var det noe ubestemmelig som gjorde den litt platt. Dvd.
53. The Proposal. Helt grei i sin sjanger. Dvd.
54. Den tidsreisendes kvinne. Fantastisk vakker film. Jeg har ikke lest boken, så jeg så filmen uten noen forhåndsinformasjon. Dvd.
55. Julie og Julia. En søt film, men kunne med fordel ha vært 30 minutter kortere. Begge hovedrolleinnehaverne er meget gode. Dvd.

Juni:
56. Sex and the city 2. Jeg likte den godt, skikkelig godfilm å se sammen med gode venninner. Kino.
57. Ponyo på klippen ved havet. Veldig søt animasjonsfilm for hele familien. Dvd.

Juli:
58. Engelen. En gripende film. Dvd.
59. Menn som stirrer på geiter. Morsom film med en uvanlig vinkel. Dvd.
60. Dexter. Sesong 1. Jeg er hekta, og tar meg i å heie på seriemorderen. Dvd.
61. Dexter. Sesong 2. Dvd.
62. Eclipse. Dårligste hittil, men bra allikevel. Kino.

[Mirasol]

1/1: Alene hjemme 2. TV-opptak Klassisk "julefilm".
1/1: 3:10 to Yuma. DVD Western-film som til og med jeg likte.
16/1: Raising Helen. TVNorge, lørdagsfilm. Søt sippefilm som passet greit for meg i dag!
21/1: Engler og demoner. DVD, jeg har også sett den på kino, fenget mer da. Mannen likte den godt.
23/1: Fritt Vilt II. DVD. Jeg hater norske grøssere altså, settinger som jeg kjenner meg igjen i, norsk natur, kjente steder...allikevel ser jeg, og grøsser.
6/2: De gales hus. DVD. Norsk film om livet på et galehus. Helt grei film.
7/2: Yours, mine, ours. TV-film. Morsomt tidsfordriv en søndag kveld.
12/2: Anger Management. TV-film i opptak. Grei nok, men har sett Jack Nicholson i bedre roller.
13/2: Just like heaven. TV-film. Søt og morsom.
31/3: Dragetreneren i 3D. Kino med de to eldste. Spennende og søt film.
10/4: De usynlige. DVD. Norsk film, egentlig utrolig bra film, godt laget! Og ikke bare de vanlige skuespillerne!
15/4: En ganske snill mann. Kino. Norsk film. Overraskende og morsom film.

15/5: Robin Hood. Kino. (2 ganger på kino på 1 mnd, må være rekord de siste 10 årene) Den var mye bedre enn jeg forventet, ble da litt rørt også, og humret og lo flere ganger.
20/5: En shopoholikers bekjennelser. DVD. Enkel tidtrøyte, chickflick.
12/6: Avatar. Blu-ray. Da fikk endelig jeg også se den sagnomsuste filmen, som jeg ikke trodde var noe for meg. Så feil kan man ta gitt. Den var nydelig!


21/7: 2012. Storslagen, overdådig og ganske forutsigbar. Men spennende allikevel da.

[Skilpadda]

1. Say Anything. Romantisk film fra 1989 av Cameron Crowe med John Cusack i hovedrollen. Søt og veldig tids- og genretypisk film med flere ikoniske scener som jeg har sett "sitert" mange steder. ("You're not a guy." "I am." "No. The world is full of guys. Be a man. Don't be a guy.")

2. Avatar. Usannsynlig banal og ikke-subtil (is that even a word?) historie som er brukt til å henge det mest visuelt imponerende jeg har sett på lenge på. Veldig vakkert, og veldig overbevisende effekter, inkludert 3D-effektene, og storyen og dialogen og sånt kan man jo bare velge å ignorere. (Men musikken var fæl.)

3. Sherlock Holmes. Morsom og stilig og med en veldig sjarmerende Robert Downey Jr. Filmen er noe for lang, historien er litt for teit og noe klønete fortalt, actionsekvensene lider av litt overdreven slowmotion-bruk, men joda, flotte kulisser både inne og ute, godt samspill mellom hovedpersonene, og befriende lite sentimental. De kan gjerne lage en oppfølger. Helst uten Guy Ritchie som regissør.

4. The Limits of Control. Som så ofte i filmene til Jim Jarmusch er det en uklar grense mellom meditativt og søvndyssende. Jeg kjedet meg dog ikke, men synes filmen var vakker og nesten forbausende engasjerende, med veldig kul musikkbruk og egentlig bare et antydning til plott. Repeterende replikker fra stadig nye personer fikk dessuten ytterligere forsterket det absurde preget ved at filmen var tekstet på både finsk og svensk (i tillegg til tidvis på engelsk).

5. Where the Wild Things are (Til huttetuenes land). Nydelig, dramatisk og klok film om barndom og ensomhet og hvor vanskelig det noen ganger er med familie, og hvor vondt det er å såre noen, og hvor hjelpeløs man kan føle seg når det gjelder å gjøre ting godt igjen, selv overfor folk man er veldig glad i.

6. Up In the Air. George Clooney gjør det han gjør best - uanstrengt sjarme, og med akkurat litt mer dybde enn man egentlig tror at han har. Fremstår litt som en slags blanding av en tidligere Jason Reitman-film, Thank You for Smoking (som jeg anbefaler) og en tidligere Clooney-film, Michael Clayton (som jeg også anbefaler). Denne er voksnere enn TYfS, og har mindre tragisk gravitas enn MC, og er kanskje mer elegant skrudd sammen enn dem begge.

7. Fantastic Mr. Fox. Igjen Clooney i hovedrollen. Wes Anderson filmatiserer Roald Dahl, og resultatet er helt definitivt en Wes Anderson-film, og ikke en Roald Dahl-film. Jeg er veldig glad i Wes Anderson-filmer, så det er helt greit. De er skjeve og varme og underlig såre, og med hovedpersoner som så gjerne vil få til noe storslått, men sjelden har det som skal til. Siden dette på sitt vis jo er en barnefilm (selv om jeg lurer veldig på hva syvåringen egentlig så i den - det må ha vært noe ganske annet enn jeg så!) er den mindre trist og mer morsom, og jeg ble i det hele tatt i veldig godt humør.

8. Shutter Island. Ingen får mer ut av Leonardo DiCaprio enn Martin Scorsese gjør, og her gjør han det igjen. Dramatisk og nervepirrende og tidvis rystende, og ikke noe er tilfeldig - det er en film det er veldig tilfredsstillende å tenke gjennom fra begynnelsen av når man har sett den ferdig, og så skal man ikke lese anmeldelser av den dersom man ikke er helt sikker på at de er spoilerfri. Og så er det så mye bra musikk i den!

9. Das weisse Band (Det hvite båndet). Michael Haneke lager nok en ubehagelig, kompromissløs film, denne gangen på tysk, i svart/hvitt, om en landsby i 1913 som er tynget og fastfrosset av steilt patriarkat, iskald religion og nærmest livegenskap under den lokale baronen. "Also, people are sometimes terrible," som jeg nylig leste på Twitter om noe helt annet. NB! Man bør ikke la seg lure av at undertittelen er "Eine deutsche Kindergeschichte" - en tysk barnehistorie - dette er ikke en slik barnehistorie.

10. Crazy Heart. Jeff Bridges imponerer, Maggie Gyllenhaal er vakker, og det er en fin, godt fortalt liten historie. Litt som en countrylåt fremført av en vokalist i verdensklasse og med et stødig backingband.

11. A Single Man. Vakker og trist, og glimtvis overraskende morsom, tema og handling tatt i betraktning. Colin Firth spiller aldeles strålende en mann som er i ferd med å drukne i stille fortvilelse, men som våkner til live i små, nydelig filmede øyeblikk. Og denne gangen bader han ikke med hvit skjorte. ("I'm English. We enjoy being cold and wet.")

12. Iron Man. Måtte bare repetere litt før jeg går og ser oppfølgeren. Den var riktig underholdende denne gangen også; jammen går det an å lage både smart og genreriktig superheltfilm når man bare bruker ordentlige skuespillere og regissører. Tenk det. Og Downey kan sjarmere gråstein. (Og så er det ganske gøy å se spennet til Jeff Bridges - det forrige jeg så ham i, var Crazy Heart!)

13. Iron Man 2. Tony Stark, idet filmen åpner, er så uspiselig at det vel er bare Downeys massive sjarm som kan berge ham. Den er imidlertid noe av en superkraft i seg selv. Gwyneth Paltrow har langt mindre å spille på enn i eneren, der hun var så uanstrengt kompetent (hvis hun trodde Stark var vanskelig som sjef, så kan hun bare vente og se hvor umulig han blir når hun er hans sjef!), og potensialet til Scarlett Johansson er vel ikke helt fullt utnyttet heller, men duverden så vakker hun er. Mickey Rourke gjør seg godt, Sam Rockwell er overbevisende ufyselig, Don Cheadle er en fin sidekick, og Samuel L. Jackson er et pluss for alle tegneserier. Ikke fullt så smart og, hm, "edgy" som eneren, men høy popcornfaktor og fremdeles sjarm til overs etter å ha fylt opp minstekravet. ("I knew there was a correlation between you and strawberries!")

14. Lawrence of Arabia. En av de mest storslåtte og episke filmene gjennom tidene, som det var veldig flott å få se i 70 mm på kino. Tre og en halv time, pluss pause, og ikke et kjedelig minutt; historien er langsomt bygget opp, og det er ofte ganske uklart nøyaktig hvor, og når, man er. Men så er det heller ikke den typen krigsfilm som fokuserer på presise detaljer og dokumentarisering, den handler i stedet om en grenseoverskridende personlighet og om hvordan han bøyer virkeligheten rundt seg selv, på godt og vondt. I ettertid husker man kanskje best de fantastiske ørkenscenene og den noe i overkant pompøse musikken, men innimellom er det også en veldig morsom film. ("I say, Lawrence. You are a clown!" - "We can't all be lion tamers.") Og Peter O'Toole er fantastisk.

15. Don't Look Now. På baksiden av DVD-coveret (som man ikke, ikke skal lese først!) står det at dette er en horrorfilm. Det er vel ikke det jeg ville kalt den, men den er både mer ubehagelig og mer forstyrrende enn de fleste skrekkfilmene jeg har sett. Mye av ubehaget er på grunn av klippingen og fotograferingen, som gjennom hele filmen er (åpenbart helt tilsiktet) ukomfortabel og nesten fysisk slitsom, i tillegg til at historien er bygget opp rundt en vond og realistisk tragedie. En ung Donald Sutherland er virkelig god som en overbevisende "ekte" person som prøver å håndtere en personlig tragedie så godt han kan, og Julie Christie er vakker og hjerteskjærende ubalansert. Og Venezia om vinteren er filmet til å se nesten mer illevarslende enn vakker ut.

16. Brick. En vaskeekte film noir, fra 2005; den foregår delvis i high school-miljø, men det eneste som minner om det er at det innimellom er en skolebygning i bildet. Dette er hverken en pastisj eller en crossover med high school-drama - genreriktig noir tvers gjennom, helt uten ironi. Veldig godt laget er den også, med fotografering som er effektiv, selv om den er langt mer dvelende enn kjapp, med intense skuespillere, og med akkurat passe hardkokt dialog til at det ikke bare blir corny. Joseph Gordon-Levitt er kanskje en usannsynlig Bogart-figur, men jammen trasser han seg til å få meg til å tro på ham. "Maybe I'll just sit here and bleed at you."

17. The Ghost Writer. Jeg hadde ikke forventet at en Polanski-thriller skulle få meg til å le fullt så mye, men den var overraskende morsom innimellom. Overbevisende spennende var den også, med Ewan McGregor som long-suffering forlagsfreelancer som sliter med klønete skrevne bokmanus (alltid greit med hovedpersoner man kan identifisere seg med!) som plutselig havner i langt mer dramatiske omstendigheter enn vanlig. Olivia Williams briljerer (som hun gjorde i Dollhouse), og drar filmen minst ett ekstra hakk opp på skalaen, og Pierce Brosnan er god som genuint overfladisk eks-statsminister. Filmen gjør rimelig skamløst bruk av genreelementer, men jeg synes McGregor, ærlig og litt tafatt som han er, er en såpass atypisk thrillerhelt at den ikke faller helt i klisjéfellen. Og så er det alltid veldig stas når Tom Wilkinson dukker opp i en birolle.

18. Inception. Denne hadde vi gledet oss til, og regissør Christopher Nolan leverte, som alltid. DiCaprio er, på sitt beste, blant de dyktigste skuespillerne jeg vet om, og hele teamet rundt ham briljerte i grunnen også her - Ken Watanabe kanskje særlig, og så har jeg veldig sansen for Joseph Gordon-Levitt. Eksepsjonelt godt skrudd sammen thriller med nydelig bruk av effekter, både visuelle og plott-messige, og avansert, men ikke overdrevent komplisert bruk av ulike virkelighetsnivåer. Og alle filmene til Nolan handler vel i noen grad om folk som, på ulike vis, velger å skape og definere virkeligheten selv (og hva det koster dem)? Jeg fikk lyst til å ha en mini-Nolan-festival her hjemme og se alle de tidligere filmene hans om igjen.

[Divine]

Januar:
1. Nive To Five. Morsom, lett komedie. Men med bismak. For slike forhold arbeider fortsatt mange kvinner under.
2. Pink Floyd The Wall. Veldig ekkel. De maskene er noe av det skumleste jeg har sett i mitt liv.
3. Grizzly Man. Veldig fascinerende, og ganske creepy.
4. Requiem for a Dream. Sterkt gjensyn med filmen som har gjort at jeg aldri, ALDRI har vurdert slankepiller.
5. Moon. JAAAAAAAH! Endelig fikk jeg sett den.
6. Alle andre. Hmmm. Gode skuespillerprestasjoner, men irriterende rollefigurer. Og hva prøvde filmen egentlig å si oss?
7. Døden på Oslo S. Hva skal man si? Jeg var ikke i landet da den kom ut, så jeg så den aldri. Jeg trodde jeg hadde gått glipp av noe stort, men den gang ei.
8. Noises Off. Ganske forlysterlig egentlig. Til tross for at jeg egentlig ikke liker farser.
9. Man on Wire. Fascinerende dokumentar. Litt langdryg, men vel verdt en titt.
10. Alvin og gjengen 2. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle begå harakiri, men den var bedre enn fryktet.
11. American History X. Yndlingsfilmen til femtenåringen min, så han ville gjerne se den sammen med meg. Den slipper ikke helt taket, kjenner jeg.
12. The Abyss. Dette var vel fjerde gangen jeg så den. Slutten er helt kårni, men ellers så elsker jeg denne klaustrofobiske filmen. Jeg må bare huske å puste.
13. The Limits of Control. Det Skilpadda sa.
14. Happy-Go-Lucky. Gjensyn. Ikke Mike Leighs beste, men den er ikke så lettbeint som man skulle tro. Og verdens mest creepy kjørelærer.
15. Pelle Politibil går i vannet. Bååååring! Denne filmen fikk Alvin og gjengen 2 til å fremstå som rene mesterverket i sammenligning.
16. Tid for ømhet. Suppete, men veldig fin og rørende også. Hvis man er i humør for sånt.
17. Raw. Gjensyn. Standup med Eddie Murphy. Den var morsommere før.
18. Die Hard 2. Gjensyn. En av de få actionfilmene jeg liker.
19. Aliens. Gjensyn nr. ørten. Fortsatt veldig, veldig bra.
20. Where the Wild Things Are. Nydelig!
21. The Crying Game. Jeg hadde sett den før, men hadde glemt det meste. Forfriskende etter å ha sett mye amerikansk film i det siste, men jeg klarer ikke helt å bli grepet av den, siden jeg ikke liker Dil som person.
22. Planet 51. Ganske underholdende, men ikke banebrytende, akkurat.
23. Up in the Air. Fantastisk film. Anbefales på det varmeste. George Clooney gjør det stort nok en gang.
24. Precious. Veldig sterk. Veldig! Jeg hadde fysisk vondt i kroppen da jeg gikk ut av kinosalen.


Februar:
25. Avatar. Jeg hadde ingen forventninger, men den var underholdende. Selv om den var for lang og storyen på grensen til det kvalmende.
26. The Road. Skremmende bra. Må sees!
27. Match Point. Gjensyn. Fortsatt creepy.
28. Being Julia. Ingen stor film, men underholdende nok.
29. Moon. Igjen. Like bra som i januar, gitt.
30. Det regner kjøttboller. Mye bedre enn fryktet.

Mars:
31. A Single Man. Det Skilpadda sa.
32: Blindpassasjer. Det er nesten litt trist at jeg nå sitter og fniser av denne serien, for jeg elsker å bli skremt. Og skremt ble jeg da jeg så den som niåring. Mamma måtte sove sammen med meg i flere måneder etterpå, og jeg torde ikke leke andre steder enn rett bak huset vårt. Jeg var livredd nesten dag og natt. Da jeg så den igjen i voksen alder, var det en skikkelig katarsis. Men nå er den bare morsom. Men det videoopptaket av støvet som blir til menneske er fortsatt skikkelig creepy.
33. Den fantastiske Mikkel Rev. Mest for voksne, kanskje. Jeg fniste mye, i alle fall. Jeg skulle dog ønske jeg så den på engelsk. De norske stemmene var litt tafatte.
34. Alle mine kjære. Filmen har fått blandet kritikk, og det er forståelig. Jeg likte filmen, men i ettertid så ser jeg store svakheter med den. En kritiker kalte den sjangerforvirret, og det er jeg enig i. Og jeg syntes scenene fra jentas mellomstadie til himmelen ble litt teite noen ganger.
35. Crazy Heart. Ikke noen ny historie, men du verden så sjarmerende spilt. Jeg vet ikke om jeg forelsket meg mest i Jeff Bridges eller Maggie Gyllenhaal.
36. The Blind Side. Tja, ingen stor film, men interessant nok til at jeg gadd å se den på flyet, selv om lydkvaliteten var elendig.


April:
37. The Wrestler. Egentlig den helt samme historien som i Crazy Heart. Men veldig severdig. Mickey Rourke er knallbra!
38. Min nabo Totoro. Fantastisk. Den scenen med Totoro på busstoppet er jo bare helt ubeskrivelig herlig!
39. Rocky. Jau, jau. Nå har jeg i alle fall sett den.
40. Shutter Island. Endelig en film som klarte å skremme meg. Psykologisk thriller av beste sort.
41. Lønsj. Jeg hadde null forventninger, men jeg likte den veldig godt. Selv om jeg ikke skjønte nada av hva den egentlig skulle handle om.
42. Star Trek: The Wrath of Khan. Nuvel, underholdende til å være i den sjangeren, men ikke helt meg.
43. Revolutionary Road: Har sett den før, men filmen var enda sterkere nå. Utrolig velspilt, og gjenkjennelsesfaktoren er litt vel vond å føle på innimellom.

Mai:
44. Lost In Translation. Gjensyn nummer ørten. Og jepp, den er fortsatt min favoritt.
45. The Good, The Bad and The Weird. Virkelig ikke noe for meg. Pang, pang, pang i to stive timer er for meg dørgende kjedelig.
46. Fish Tank. Sterk britisk sosialrealisme. Det gjorde nesten fysisk vondt å se den. Og plutselig var det veldig lett å huske hvordan det var å være dysfunksjonell femtenåring.
47. Avatar. Gjensyn. Jeg hatet den første gang, men nå likte jeg den faktisk litt bedre. Kanskje fordi jeg hadde null forventninger.
48. Closer. Tredje gang jeg ser filmen. Det er fortsatt veldig ubehagelig å se den. For noen fæle mennesker.
49. Sjult (Caché). Jeg satt som på nåler under hele filmen, men satt igjen som et levende spørsmålstegn. Denne må jeg nok fundere på vel og lenge.
50. Saving Private Ryan. Tredje eller fjerde gangen jeg ser denne, men første gang jeg har sett den uten å sovne eller "phase out". Lang og til tider veldig amerikansk, men likevel verdt å få med seg. Selv om de første 20 minuttene er nesten uutholdelig vonde.

Juni:
51. X2: Gjensyn. Ikke helt min sjanger, men egenlig relativt underholdende likevel.
52. Djevelens trekkspill: Saaaktegående colombiansk film. Jeg ble ikke overbevist, men for en fantastisk musikk!
53. Moon: Tredje gang jeg så filmen i år. Og den blir bare mer og mer fantastisk.

Juli:
54. Arthur. Minst 25 år siden jeg så denne sist. Fortsatt veldig søt film.
55. Shrek Forever After. Bedre enn jeg fryktet. Ganske morsom, faktisk.
56. Zoolander. Tror det er tiende gangen jeg så den. Stadig like hysterisk morsom.
57. Så som i himmelen. Filmen ALLE har sett, men ikke jeg. Helt til nå. Tja, jeg ble ikke overbevist, kjenner jo. Mange floskler. Selv om jeg syntes Michael Nyqvist spilte veldig bra.
58. Inception. For en film! Beskrevet som en skikkelig "mindfuck" og det stemmer. Utrolig fascinerende.
59. Airplane. Gjensyn nr. et eller annet. Fortsatt hysterisk morsom.

[amylin]

Har sett

* Inglorious Basterds - utrolig morsom og for en rolletolkning av Christoph Waltz
* Benjamin Button - bra, men mye fokus på kjekke Brad Pitt, ikke for at det gjør noe.
* The Blind Side - bra, litt cheesy, og skjønner ikke hvorfor Bullock fikk Oscar
* Valentine's Day - tja ... så mange kjente skuespillere og så liten story
* Alice in Wonderland - liker Tim Burton, liker Johnny Depp, liker Helena Bonham Carter
* The Imaginarium of Doctor Parnassus - bra
* Remember Me - trist
* Where the Wild Things Go - fin, søt, trist, men ble ikke helt overbegeistret som jeg hadde ventet.
* Asfaltengler - bra barnefilm som fenget tulla.
* Sherlock Holmes - 2009-versjonen, bra, men veldig anderledes enn det jeg forbinder med Sherlock Holmes.
* Avatar - forstår alt fuzzet, ja. Utrolige effekter.
* Up in the Air - grei underholdning, men ikke supert.
* Revolutionary Road - bra, og gode skuespillerprestasjoner fra både Kate Winslet og Leonardo Di Caprio.
* Seven Pounds - bra
* The Bounty Hunter - morsom, banal, ja, men jeg lo
* Crazy Heart - god film
* Everybody's fine - kan være at jeg er sliten og trøtt i dag, men jeg ble rørt.
* Julia & Julie - godmodig, Meryl Streep er en god skuespiller.
* Dragetreneren - forutsigbar, men underholdende
* The Lovely Bones - ikke like bra som ventet, og boka er mye bedre.
* Dear John - tja, ikke helt min smak.
* The Notebook - Hvorfor gidder jeg å se to Nicholas Sparks filmer etter hverandre? Forutsigbar og litt kjedelig.
* Taken - grei underholdning, men hva er oddsen for at en som blir kidnappet har en sånn far?
* A Walk To Remember - Visste jeg at det var Nicholas Sparks? Nei!
* Thrashin' - Oh yeah, ordentlig mimring og masse skating. Utrolig mange dårlige antrekk, men RHCP spiller i den.
* Stand by Me - like bra nå som alltid. Trist å se River Phoenix, morsomt å se Jerry O'Connell som liten og tykkfallen, John Cusack er alltid bra og Kiefer Sutherland i kjent positur.
* The Hangover - ikke så ille som fryktet, og jeg må innrømme at jeg lo flere ganger.
* Shutter Island - creepy, Leonardo overbeviser og jeg er glad jeg ikke så den da jeg var alene hjemme.
* Percy Jackson - The Lightning Thief - ikke overbevist, men grei underholdning.
* Terms of Endearment - ikke sett før. Tåredryppende.
* Brothers - bra film, Jake Gyllenhaal gjør en utrolig bra rolle, og Toby Maguire er også god.
* He's Just Not That Into You - lett underholdning
* The Taking of Pelham 123 - grei underholdning, og det slår meg at Denzel Washington har en utrolig behagelig stemme.
* Saman er ein mindre aleine - nydelig, akkurat som boka.
* Karate Kid - tja, en grei nyinnspilling. Jaden Smith ligner faren sin.
* It's Complicated - morsom
* Little Ashes - morsom, ikke komedie, men morsom av helt andre årsaker.
* Eclipse - hmm ... hektet så det holder.
* Nanny McPhee and the Big Bang - var filmeffektene så dårlige på forrige film? Jeg husker de som bedre. Emma Thompson sine vorter ser fake ut og parykken er elendig.
* Det regner kjøttboller - morsom selv for voksne
* Knight and Day - grei underholdning, selv om den er litt forutsigbar.
* Inception - Wow! Denne var utrolig bra! Som Skilpadda sier, Leo på sitt beste og jeg har også sansen for Joseph Gordon-Levit.

[Skilpadda]

1. Say Anything. Romantisk film fra 1989 av Cameron Crowe med John Cusack i hovedrollen. Søt og veldig tids- og genretypisk film med flere ikoniske scener som jeg har sett "sitert" mange steder. ("You're not a guy." "I am." "No. The world is full of guys. Be a man. Don't be a guy.")

2. Avatar. Usannsynlig banal og ikke-subtil (is that even a word?) historie som er brukt til å henge det mest visuelt imponerende jeg har sett på lenge på. Veldig vakkert, og veldig overbevisende effekter, inkludert 3D-effektene, og storyen og dialogen og sånt kan man jo bare velge å ignorere. (Men musikken var fæl.)

3. Sherlock Holmes. Morsom og stilig og med en veldig sjarmerende Robert Downey Jr. Filmen er noe for lang, historien er litt for teit og noe klønete fortalt, actionsekvensene lider av litt overdreven slowmotion-bruk, men joda, flotte kulisser både inne og ute, godt samspill mellom hovedpersonene, og befriende lite sentimental. De kan gjerne lage en oppfølger. Helst uten Guy Ritchie som regissør.

4. The Limits of Control. Som så ofte i filmene til Jim Jarmusch er det en uklar grense mellom meditativt og søvndyssende. Jeg kjedet meg dog ikke, men synes filmen var vakker og nesten forbausende engasjerende, med veldig kul musikkbruk og egentlig bare et antydning til plott. Repeterende replikker fra stadig nye personer fikk dessuten ytterligere forsterket det absurde preget ved at filmen var tekstet på både finsk og svensk (i tillegg til tidvis på engelsk).

5. Where the Wild Things are (Til huttetuenes land). Nydelig, dramatisk og klok film om barndom og ensomhet og hvor vanskelig det noen ganger er med familie, og hvor vondt det er å såre noen, og hvor hjelpeløs man kan føle seg når det gjelder å gjøre ting godt igjen, selv overfor folk man er veldig glad i.

6. Up In the Air. George Clooney gjør det han gjør best - uanstrengt sjarme, og med akkurat litt mer dybde enn man egentlig tror at han har. Fremstår litt som en slags blanding av en tidligere Jason Reitman-film, Thank You for Smoking (som jeg anbefaler) og en tidligere Clooney-film, Michael Clayton (som jeg også anbefaler). Denne er voksnere enn TYfS, og har mindre tragisk gravitas enn MC, og er kanskje mer elegant skrudd sammen enn dem begge.

7. Fantastic Mr. Fox. Igjen Clooney i hovedrollen. Wes Anderson filmatiserer Roald Dahl, og resultatet er helt definitivt en Wes Anderson-film, og ikke en Roald Dahl-film. Jeg er veldig glad i Wes Anderson-filmer, så det er helt greit. De er skjeve og varme og underlig såre, og med hovedpersoner som så gjerne vil få til noe storslått, men sjelden har det som skal til. Siden dette på sitt vis jo er en barnefilm (selv om jeg lurer veldig på hva syvåringen egentlig så i den - det må ha vært noe ganske annet enn jeg så!) er den mindre trist og mer morsom, og jeg ble i det hele tatt i veldig godt humør.

8. Shutter Island. Ingen får mer ut av Leonardo DiCaprio enn Martin Scorsese gjør, og her gjør han det igjen. Dramatisk og nervepirrende og tidvis rystende, og ikke noe er tilfeldig - det er en film det er veldig tilfredsstillende å tenke gjennom fra begynnelsen av når man har sett den ferdig, og så skal man ikke lese anmeldelser av den dersom man ikke er helt sikker på at de er spoilerfri. Og så er det så mye bra musikk i den!

9. Das weisse Band (Det hvite båndet). Michael Haneke lager nok en ubehagelig, kompromissløs film, denne gangen på tysk, i svart/hvitt, om en landsby i 1913 som er tynget og fastfrosset av steilt patriarkat, iskald religion og nærmest livegenskap under den lokale baronen. "Also, people are sometimes terrible," som jeg nylig leste på Twitter om noe helt annet. NB! Man bør ikke la seg lure av at undertittelen er "Eine deutsche Kindergeschichte" - en tysk barnehistorie - dette er ikke en slik barnehistorie.

10. Crazy Heart. Jeff Bridges imponerer, Maggie Gyllenhaal er vakker, og det er en fin, godt fortalt liten historie. Litt som en countrylåt fremført av en vokalist i verdensklasse og med et stødig backingband.

11. A Single Man. Vakker og trist, og glimtvis overraskende morsom, tema og handling tatt i betraktning. Colin Firth spiller aldeles strålende en mann som er i ferd med å drukne i stille fortvilelse, men som våkner til live i små, nydelig filmede øyeblikk. Og denne gangen bader han ikke med hvit skjorte. ("I'm English. We enjoy being cold and wet.")

12. Iron Man. Måtte bare repetere litt før jeg går og ser oppfølgeren. Den var riktig underholdende denne gangen også; jammen går det an å lage både smart og genreriktig superheltfilm når man bare bruker ordentlige skuespillere og regissører. Tenk det. Og Downey kan sjarmere gråstein. (Og så er det ganske gøy å se spennet til Jeff Bridges - det forrige jeg så ham i, var Crazy Heart!)

13. Iron Man 2. Tony Stark, idet filmen åpner, er så uspiselig at det vel er bare Downeys massive sjarm som kan berge ham. Den er imidlertid noe av en superkraft i seg selv. Gwyneth Paltrow har langt mindre å spille på enn i eneren, der hun var så uanstrengt kompetent (hvis hun trodde Stark var vanskelig som sjef, så kan hun bare vente og se hvor umulig han blir når hun er hans sjef!), og potensialet til Scarlett Johansson er vel ikke helt fullt utnyttet heller, men duverden så vakker hun er. Mickey Rourke gjør seg godt, Sam Rockwell er overbevisende ufyselig, Don Cheadle er en fin sidekick, og Samuel L. Jackson er et pluss for alle tegneserier. Ikke fullt så smart og, hm, "edgy" som eneren, men høy popcornfaktor og fremdeles sjarm til overs etter å ha fylt opp minstekravet. ("I knew there was a correlation between you and strawberries!")

14. Lawrence of Arabia. En av de mest storslåtte og episke filmene gjennom tidene, som det var veldig flott å få se i 70 mm på kino. Tre og en halv time, pluss pause, og ikke et kjedelig minutt; historien er langsomt bygget opp, og det er ofte ganske uklart nøyaktig hvor, og når, man er. Men så er det heller ikke den typen krigsfilm som fokuserer på presise detaljer og dokumentarisering, den handler i stedet om en grenseoverskridende personlighet og om hvordan han bøyer virkeligheten rundt seg selv, på godt og vondt. I ettertid husker man kanskje best de fantastiske ørkenscenene og den noe i overkant pompøse musikken, men innimellom er det også en veldig morsom film. ("I say, Lawrence. You are a clown!" - "We can't all be lion tamers.") Og Peter O'Toole er fantastisk.

15. Don't Look Now. På baksiden av DVD-coveret (som man ikke, ikke skal lese først!) står det at dette er en horrorfilm. Det er vel ikke det jeg ville kalt den, men den er både mer ubehagelig og mer forstyrrende enn de fleste skrekkfilmene jeg har sett. Mye av ubehaget er på grunn av klippingen og fotograferingen, som gjennom hele filmen er (åpenbart helt tilsiktet) ukomfortabel og nesten fysisk slitsom, i tillegg til at historien er bygget opp rundt en vond og realistisk tragedie. En ung Donald Sutherland er virkelig god som en overbevisende "ekte" person som prøver å håndtere en personlig tragedie så godt han kan, og Julie Christie er vakker og hjerteskjærende ubalansert. Og Venezia om vinteren er filmet til å se nesten mer illevarslende enn vakker ut.

16. Brick. En vaskeekte film noir, fra 2005; den foregår delvis i high school-miljø, men det eneste som minner om det er at det innimellom er en skolebygning i bildet. Dette er hverken en pastisj eller en crossover med high school-drama - genreriktig noir tvers gjennom, helt uten ironi. Veldig godt laget er den også, med fotografering som er effektiv, selv om den er langt mer dvelende enn kjapp, med intense skuespillere, og med akkurat passe hardkokt dialog til at det ikke bare blir corny. Joseph Gordon-Levitt er kanskje en usannsynlig Bogart-figur, men jammen trasser han seg til å få meg til å tro på ham. "Maybe I'll just sit here and bleed at you."

17. The Ghost Writer. Jeg hadde ikke forventet at en Polanski-thriller skulle få meg til å le fullt så mye, men den var overraskende morsom innimellom. Overbevisende spennende var den også, med Ewan McGregor som long-suffering forlagsfreelancer som sliter med klønete skrevne bokmanus (alltid greit med hovedpersoner man kan identifisere seg med!) som plutselig havner i langt mer dramatiske omstendigheter enn vanlig. Olivia Williams briljerer (som hun gjorde i Dollhouse), og drar filmen minst ett ekstra hakk opp på skalaen, og Pierce Brosnan er god som genuint overfladisk eks-statsminister. Filmen gjør rimelig skamløst bruk av genreelementer, men jeg synes McGregor, ærlig og litt tafatt som han er, er en såpass atypisk thrillerhelt at den ikke faller helt i klisjéfellen. Og så er det alltid veldig stas når Tom Wilkinson dukker opp i en birolle.

18. Inception. Denne hadde vi gledet oss til, og regissør Christopher Nolan leverte, som alltid. DiCaprio er, på sitt beste, blant de dyktigste skuespillerne jeg vet om, og hele teamet rundt ham briljerte i grunnen også her - Ken Watanabe kanskje særlig, og så har jeg veldig sansen for Joseph Gordon-Levitt. Eksepsjonelt godt skrudd sammen thriller med nydelig bruk av effekter, både visuelle og plott-messige, og avansert, men ikke overdrevent komplisert bruk av ulike virkelighetsnivåer. Og alle filmene til Nolan handler vel i noen grad om folk som, på ulike vis, velger å skape og definere virkeligheten selv (og hva det koster dem)? Jeg fikk lyst til å ha en mini-Nolan-festival her hjemme og se alle de tidligere filmene hans om igjen.

19. Tron. Scifi fra 1982 som falt ganske pladask da den ble lansert, men som det er lett å se at har vært veldig innflytelsesrik, særlig når det gjelder datagrafikk og -terminologi. Jeg lot meg vel ikke helt rive med av den litt sjanglende historien, men det er en film det er veldig greit å ha sett, særlig tatt i betraktning oppfølgeren, TRON: Legacy, som er ventet i desember. Og Jeff Bridges er jo stort sett alltid verdt bryet, da.

[Pasta]

Januar:
1. The Wire, sesong 5. Ikke akkurat en film, men jeg tar den med allikevel. Super serie, men slutten var skikkelig antiklimaks. Dvd.
2. Seven Pounds. Med Will Smith. Gripende og fantastisk. Dvd.
3. Død Snø. Har sett den tidligere, men syns den er fantastisk morsom. Mannen ble derimot ikke imponert. Dvd.
4. It's complicated. Fantastisk morsom! Kino.
5. Alvin og gjengen 2. Forferdelig bråkete, men ungene elsket den. Kino.
6. X-men origins Wolverine. Jeg er litt nyfrelst på sjangeren og likte filmen. Dvd.
7. Avatar. Har nettopp sett den på kino. Er helt utslitt og tror det er den beste filmen jeg noensinne har sett. Storslått og fabelaktig eventyr. Kino.
8. Nims hemmelige øy. En helt grei familiefilm. Dvd.
9. Livet med Helen. Enkel og amerikansk, men jeg lo litt innimellom. Tv.
10. Som små barn. En litt underlig film, men forsåvidt med et godt budskap. Mulig jeg ikke skjønte den helt. Dvd.
11. Varg Veum - Falne Engler. Har sett den før. Helt grei tidsfordriv, men jeg liker ikke Varg som etterforsker i Suv med fancy kontor og speilreflekskamera. Han burde vært litt mer lurvete. Tv.
12: Orkestergraven. Også et greit tidsfordriv. Tv.
13. Det regner kjøttboller. Jeg lo så jeg nesten ramla ut av kinosetet. Kino.
14. X-men 1,5. Jeg likte den. Dvd.
15. The Jane Austen book club. Søt film om relasjoner. Dvd.
16. The Borne Supremacy. Faktisk ganske spennende. Jeg har kun sett den første filmen tidligere, og syns ikke noe særlig om den. Tv.
17. X.men 2. Den dårligste hittil, men helt ok. Dvd.
18. Hjelp vi må på ferie til Las Vegas. Gjesp! Tv.
19. Karate Kid. Det var morsomt å se filmen igjen, og å oppdage at jeg fortsatt likte den. Tv.
20. Antichrist. Drittfilm. Dvd.
21. Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet. Tv.

Februar:
22. Jawbreaker. Tullefilm i mangel av noe bedre. Tv.
23. Karamell. Søt film. Dvd.
24. Honningfellen. Denne har jeg nå brukt tre mandagerpå, og nå som den er slutt sitter jeg med mange ubesvarte spørsmål. Tv.
25. Den lille prinsen. Boken er fantastisk. Filmen var rar og kjedelig. Dvd.
26. Must love dogs. Veldig amerikansk, men jeg lot meg litt sjarmere. Tv.
27. Varg Veum - Begravde hunder. Tv.
28. Min nabo Totoro. Fantastisk film for hele familien. Anbefales på det varmeste. Dvd.
29. Vegas. En god, gripende og dessverre alt for realistisk film. Dvd.
30. Prinsessen og Frosken. Søt film. Lillesøster på 4 syns den var gørrkjedelig. Kino.
31. The wedding date. Enkel, amerikansk underholdning. Tv.
32. MIB2. Litt morsom, men den første er bedre. Tv.

Mars:
33. Golden Eye: Gjesp. Tv.
34. Chihiro og heksene. Litt skummel for ungene, men veldig søt og spennende. Dvd.
35. I love you, man. Joda, litt morsom var den. Dvd.
36. Music and lyrics. Jeg ser forbausende mye dritt for tiden. Tv.
37. The hurt locker. En veldig god film. Dvd.
38. Upperdog. Denne likte jeg veldig godt. Dvd.
39. En shopoholikers bekjennelser. En tullefilm, sett i mangel av noe bedre nå som jeg er hjemme med sykt barn. Dvd.
40. Kollisjonen. Helt grei påskekrim på NRK.
41. Mordene i Whitechapel. Påskekrim på NRK.

April:
42. Titanics ti liv. Spennende barnefilm. Tv.
43. Hellig død. Kjedelig påskekrim på tv.
44. Mordrommet. Enda mer kjedelig påskekrim på tv.
45. Miss Marple:Brevet som drepte. Heller ikke særlig bra påskekrim på tv.
46. Inglorious Basterds. Denne likte jeg, morsom og fengslende. Dvd.
47. Bienes hemmelige liv. Nydelig film og perfekte skuespillere i alle rollene. Dvd.
48: District 9. Ikke noe for meg, selv om enkelte av effektene var spesielle. Dvd.
49. A serious man. Største dritten jeg har sett på evigheter. Dvd.
50. Rottenetter. Kjedelig film med skuespillere vi har sett alt for mange ganger. Dvd.

Mai:
51. Couples retreat. Litt morsom, og ganske mye ikke morsom. Dvd.
52. Sammen. En gripende film om et sårt tema, men samtidig var det noe ubestemmelig som gjorde den litt platt. Dvd.
53. The Proposal. Helt grei i sin sjanger. Dvd.
54. Den tidsreisendes kvinne. Fantastisk vakker film. Jeg har ikke lest boken, så jeg så filmen uten noen forhåndsinformasjon. Dvd.
55. Julie og Julia. En søt film, men kunne med fordel ha vært 30 minutter kortere. Begge hovedrolleinnehaverne er meget gode. Dvd.

Juni:
56. Sex and the city 2. Jeg likte den godt, skikkelig godfilm å se sammen med gode venninner. Kino.
57. Ponyo på klippen ved havet. Veldig søt animasjonsfilm for hele familien. Dvd.

Juli:
58. Engelen. En gripende film. Dvd.
59. Menn som stirrer på geiter. Morsom film med en uvanlig vinkel. Dvd.
60. Dexter. Sesong 1. Jeg er hekta, og tar meg i å heie på seriemorderen. Dvd.
61. Dexter. Sesong 2. Dvd.
62. Eclipse. Dårligste hittil, men bra allikevel. Kino.
63. Sammen er man mindre alene. Tam og følelsesløs i forhold til boken. Dvd.

[Noba]

1. The Proposal. Likte denne godt, litt hjernedød underholdning.
2. Harry Potter Halvblodsprinsen. Den dårligste Harry Potter filmen til nå.
3. Inglourious Basterds. Oioi, litt av en film. Jeg likte den veldig godt!
4. Indiana Jones Krystallhodeskallens rike.
5. Burn after reading. Kul film! Vi lo masse.
6. Australia. En del klisjeer, men jeg synes den var verd å se.
7. The Hangover. Neppe en ti-på-topp film, men så absolutt morsom og nok en film i kategorien hjernedød underholdning.
8. Million Dollar Baby. Jeg skjønner hvorfor denne fikk Oskar. Veldig, veldig bra.
9. Upperdog. Noe av det beste jeg har sett av norsk film.
10. Anne Franks dagbok. Har faktisk aldri lest boka så det var fint å se filmen (nyfilmatisering fra 2009). Sterk histore.
11. The boat that rocked. Britisk komedie med bl.a. Rhys Ifans og Philip Seymour Hoffman. Jeg elsker britiske komedier, men ble litt skuffet her.
12. The Ugly Truth. Nok en hjernedød underholdningsfilm. Var lovende i starten, men tapte seg mot slutten. Liker Katherine Heigl og Gerard Butler er definitivt ikke til å forakte han heller.
13. Uro. Jeg er generelt ikke noen stor fan av norsk film, og er så lei av at Cleve Broch, Hennie og Dahl Torp tydeligvis må være med i alle filmer som finnes (tror det var en viktig grunn til at jeg likte Upperdog så godt, ingen av dem var med ). Men mannen ville gjerne se denne, og jeg ble faktisk positivt overrasket, den var ikke så verst altså.
14. Hekta på deg. For noe tullete vas altså, fatter ikke at jeg så filmen ferdig.
15. Luftslottet som sprengtes. Helt ok, men siden den tredje boka var den kjedeligste, så ble også dette den dårligste filmen.
16. Bienes Hemmelige liv. Nydelig og rørende film. Jeg likte boka veldig godt og filmen var tro mot boka.
17. Julie & Julia. Koselig og fengende film. Historien er strengt tatt syltynn, men Julia Child er så fascinerende at filmen blir veldig bra. Også *liker* jeg Meryl Streep.
18. Marley & me. Dette var strengt tatt lamme greier, men jeg er tragisk lettrørt når det gjelder dyr så det berger filmen fra slakt fra min side.
19. Couples retreat. Jeg lo så trårene spratt enkelte steder og kjeda meg andre steder. Veldig grei som tidtrøyte.
20. The Bounty Hunter. Grei film. Koselig å se film på kino for en gangs skyld.
21. Operasjon froskeegg. Frøkna likte den veldig godt, jeg halvsov meg gjennom hele filmen, men veldig koselig med jentetur til byen og kinobesøk.
22. The Reader. Mannen kjedet seg og syntes den var langtekkelig. Jeg elsket den. Rett og slett.
23. Avatar. Dette trodde jeg ikke var min type film, jeg kan normalt ikke fordra alt som har med "aliens og space" å gjøre. Men jeg lot meg engasjere selv om filmen ble vel lang for min del. Filmen er først og fremst en tankevekker i forhold til hva vi gjør med naturen og jorda vår.
24. The break up. Helt grei film å se når man er syk på 17. mai og ligger alene hjemme på sofaen hele dagen.
25. The Men Who Stare at Goats. Litt morsom og ganske så rar film.
26. Informanten. Klarte ikke å henge med i filmen i det hele tatt. Men jeg liker Matt Damon..
27. Tomme tønner. Kjempeartig, vi lo masse alle sammen. Nok en positiv overraskelse innen norsk film.
28. Crazy Heart. Stillferdig og fin film. Mannen og kompisen snorksov i sofaen begge to, men jeg likte den godt.
29. Superbad. Film fra folka bak Knocked up. Litt vel barnslig humor til tider, men vi lo masse. Helt grei komedie.
30. Fun with Dick and Jane. Jim Carrey komedie, så litt "over the top" for min del.
31. Sherlock Holmes. Veldig bra! Flotte skuespillere.
32. The Hurt Locker. Film fra Irak-krigen. Fy, altså, dette var heftige saker. jeg ville bare at den skulle ta slutt, men måtte se hele filmen. Veldig bra, men så brutal.
33. Vinden som ryster kortet. Nok en dyster og veldig brutal film. Har fått veldig gode kritikker, men denne ble i råeste laget for meg.
34. Dumpet av Sarah Marshall. Nok en komedie fra Knocked up gjengen. Hjernedød og morosom denne også, fin tidtrøyte.
35. All about Steve. Jeg liker Sandra Bullock, men denne var tynn altså. The Proposal var mye bedre.
36. Precious. Fortjener hver eneste pris som den har fått.