Denne bloggen... Hva tenker du?

[Niobe]

Det vennligste fjeset jeg vet om tilhører ei som aldri ville ydmyke meg med uendelig ryggklapping og medlidenhet og jatting. Hva ville jeg vært uten mennesker med mot til å stille kritiske spørsmål, som vet jeg tåler å bli stilt krav til og som aldri lar meg synke ned i selvmedlidenhet og tafatthet, og som sier sannheten, samme hvor ubehagelig den kan være? Jeg tør ikke tenke tanken. Hva er vennlighet? Jeg antar det kommer an på hva man ønsker å oppnå?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har store problemer med å forstå at denne tråden skal gi magevondt og pustevansker. Vi diskuterer;
Fattigdom :Norge contra resten av verden?
Hvilken måte er det best å hjelpe på?
Hvor går grensen for hva velferdssystemet bør ordne opp i og hva bør man kreve av enkeltindividet selv?
Bl.a
Hvis man ønsker en sympatitråd for pappatilto eller andre i lignende situasjon, synes jeg det er bedre å lage en og opplyse om at man ønsker en tråd uten skeptiske innvendinger eller betraktninger som går på andre ting enn "stakkars deg" og så får man kanskje det.
Og så kommer Kie med et typisk Kie-innlegg, som er både fint og rørende (fordi jeg "kjenner" Kie og FP) og alt er vel og bra, eller?
Jeg merker likevel at jeg sliter litt med at tråden skal ende med "Julekveld i skogen" og at alle som er skeptiske til non stop velferdskroner og til å åpne egen lommebok for fremmede menneskers selvforskyldte "fattigdom" blir stemplet som slemme og kalde.

Enig med deg, Rine. Denne tråden ble laget på grunnlag av bloggen som Pappatilto opprettet. Fordi jeg mislikte tonen, og synes den var så over the top at jeg faktisk (nesten fortsatt) lurer på om den er ekte.

Alle står dog fritt til å skrive det de lyster selvsagt, og mer gjerne dele av egne NAV-erfaringer og egne møte med fattigdom. Jeg synes mye av det jeg leser her inne er både vond og rørende, kanskje særlig fordi jeg føler jeg kjenner folka bak. Litt hvertfall. Men denne tråden ble på ingen måte opprettet som en klemmetråd. Det tror jeg blir gjort i nok grad ellers på nettet. Uten at det er særlig konstruktivt med tanke på fremtiden til bloggeren også etter 31/12.

Bloggen til Pappatilto gjorde meg mest irritert. Kanskje fordi han fremstår som selvmedlidende? Utakknemlig? Jeg vet ikke. Men jeg er ikke iskald og slem selvom jeg ikke lar meg røre.

[Anuk]

Fantastisk innlegg Kie, det kom godt.

Det jeg reagerer på i denne tråden er at man får seg til å diskutere og trekke i tvil detaljer i en ukjent person sitt liv. Det er ganske brutalt og ufint, spesielt når vedkommende også leser. Joda, vedkommende har valgt å blogge i offentlighet. Men hvor mange gjør ikke det uten å bli lest? Er det full frihet til grafse og mene siden noen har beveget seg ut i det offentlige rom?

Jeg liker heller ikke sutrere. Ikke gir jeg penger til personer jeg ikke kjenner heller. Jeg tenker at kanskje er dette reelt eller kanskje ikke, men det er sant og si ikke viktig for meg. Hvis han vil sutre på nett, så la ham gjøre det. Jeg gidder ikke lese.

Vi kan godt diskuterer fattigdom, NAV, velferdsstaten og alt som hører med. Men jeg reagerer på at det blir gjort med en bloggers liv som utgangspunkt. Det virker rett og slett kaldt og ufølsomt.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Vi kan godt diskuterer fattigdom, NAV, velferdsstaten og alt som hører med. Men jeg reagerer på at det blir gjort med en bloggers liv som utgangspunkt. Det virker rett og slett kaldt og ufølsomt.

Mulig det virker slik for deg, men ikke for meg.

Jeg har vært mye på nett, og opplevd nok av tilfeller med tåredryppende historier som slettes ikke er sanne, der anonyme folk har melket andre for både penger og medlidenhet og tårer.

Å være skeptisk er ingen dum egenskap.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Det jeg reagerer på i denne tråden er at man får seg til å diskutere og trekke i tvil detaljer i en ukjent person sitt liv. Det er ganske brutalt og ufint, spesielt når vedkommende også leser. Joda, vedkommende har valgt å blogge i offentlighet. Men hvor mange gjør ikke det uten å bli lest? Er det full frihet til grafse og mene siden noen har beveget seg ut i det offentlige rom?

.

Eh- ja?
Grafsing og sladring, som i: "Jeg har surfet litt rundt og funnet ut hvor han bor, tror jobbet på Rema 1000 tidligere" synes jeg ikke noe om, og har vel heller ikke gjort det, men det er jo ikke forbudt. Å diskutere slike blogger, fattigdom osv. selv om personen har gitt seg til kjenne her inne, synes jeg er helt OK. Da får det heller være opp til han å la være å lese. Tenker jeg.

[Niobe]

Ja, jeg mener det må gå an å diskutere med denne bloggen som utgangspunkt. Er spørsmålene han stiller retoriske? Ønsker han ikke debatt? I siste innlegg skriver jo pappatilto at han skriver bok om det å være fattig. Jeg antar han ønsker å leses. Og da åpner man også for å tolkes.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Fantastisk innlegg Kie, det kom godt.

Det jeg reagerer på i denne tråden er at man får seg til å diskutere og trekke i tvil detaljer i en ukjent person sitt liv. Det er ganske brutalt og ufint, spesielt når vedkommende også leser. Joda, vedkommende har valgt å blogge i offentlighet. Men hvor mange gjør ikke det uten å bli lest? Er det full frihet til grafse og mene siden noen har beveget seg ut i det offentlige rom?

Jeg liker heller ikke sutrere. Ikke gir jeg penger til personer jeg ikke kjenner heller. Jeg tenker at kanskje er dette reelt eller kanskje ikke, men det er sant og si ikke viktig for meg. Hvis han vil sutre på nett, så la ham gjøre det. Jeg gidder ikke lese.

Vi kan godt diskuterer fattigdom, NAV, velferdsstaten og alt som hører med. Men jeg reagerer på at det blir gjort med en bloggers liv som utgangspunkt. Det virker rett og slett kaldt og ufølsomt.

Å blogge i offentlighet er vanligvis forbundet med et ønske om at noen skal lese det man skriver. I tillegg oppfatter jeg det sånn, at bloggere gjerne har noe å melde. Utover de ofte intetsigende meldingene om hverdagsliv som legges ut på f.eks Facebook. Hvis ikke, burde man jo kunne finne en annen arena for nedtegnelse av tanker kun for privat bruk, enn en åpen internett-side...

Jeg ser ikke helt hvordan det går an å ikke ta utgangspunkt i all informasjonen som villig deles i denne bloggen, når NAV og fattigdom skal diskuteres. Hvis det var ønsket, burde det ikke vært vinklet så personlig fra bloggerens side.

Av respekt for Pappatilto, så velger jeg faktisk å tro, at han forutså både negative, konstruktive og irriterte tilbakemeldinge. Jeg tror faktisk han kan takle det også. I tillegg til alle klemmene og smilene. Jeg mener nemlig bestemt de ikke er noen sammenheng mellom det å ha lite penger, og det å være stakkarslig.

[Nabojenta]

Når jeg skriver på nett, det være seg forum, facebook eller svar i blogger, vet jeg at det er flere som leser. Og de som leser har da full mulighet til å tro meg, tvile på det jeg sier, kritisere innholdet og min integritet. Det er noe man faktisk tillater andre ved å skrive på nett.
Såklart det er sårt at det blir sådd tvil om en persons intensjon med skriverinnlegg, men da har man faktisk flere valg:

• Godta at noen er uenig, og la det være med det
• Innse at man kanskje har feil, og bør endre mening
• Innse at man skriver så dårlig at andre feiltolker intensjonen, og derfor endre skrivemåten
• At man har fullstendig bommet i sine intensjoner, og bør holde kjeft i all fremtid
• Ta til seg kritikken, diskutere temaet og være åpen for endringer i både tankemåter og hvordan formidle sine tanker og meninger

Så tar man et valg, står for det og går videre til neste innlegg/diskusjon/minutt/dag/måned/år. <---- Liker å ha mange valg.

[Avelonia]

Jeg er så kjempe teit jeg at jeg tror på han, men ser jo også at sosialen har gitt garanti så da får dem vel snart tak over hodet.

Kjenner at jeg blir bittelitt sånn HALLO! Når det kommer til matserveringen dems. Nudler, grandiosa...
Middager for under 100 lappen på Rema 1000!!

[Røverdatter]

Jeg reagerer på to ting ved denne tråden.

Det ene er grafsingen i hvem bloggeren er og utlevering av info gravet frem på facebook som går langt i å identifisere bloggeren. Greit at det er mulig å gjøre det ut fra opplysningene som foreligger akkurat nå, men dette er åpent forum, svært søkbart på google og jeg syns det er ufint og blir litt flau på forumets vegne.

Det andre jeg reagerer på, og som jeg syns er gjennomgående i lignende tråder, er hvor ivrige mange er etter å bagatellisere menneskene som utleverer fattigdommen sin situasjon. Samt å forklare fattigdommen med at de ikke gjør sånne flotte, kloke og gjennomtenkte valg som en selv gjør. Og hvor viktig det virker å få fortalt at hver enkelt må ta ansvar for egne feil. Å være fattig i Norge er ikke som å være fattig i et land med mange fattige. Det syns jeg i grunnen denne diskusjonen, og andre lignende diskusjoner understreker ganske kraftig. Å ikke kunne ta vare på seg selv ses rett og slett på som noe man bør skamme seg over. Jeg liker ikke den "skjerp deg"-mentaliteten i det hele tatt.

Ellers er jeg enig i at man skal være skeptisk til bloggere som ser ut til å ønske seg penger, men det syns jeg i grunnen er en annen diskusjon. Jeg ville aldri gitt penger til noen på de premissene som er gitt i bloggen og på facebook, men jeg vil heller ikke spekulere i hva som er sant eller ikke, og om det er lurt å kjøpe grandiosa i stedet for poteter, eller om det er greit at fattige har PC og mobiltelefon. Det syns jeg er smålig og overfladisk.

[Anuk]

Ja kanskje dere har rett. Kanskje er det greit å uffe seg over dårlig kosthold og pengesløsing, når noen sier at de spiser grandiosa til middag. Spekulere i om det er slankeoperasjon når noen sier de er i kø for operasjon. Ikke akseptere at omstendighetene rundt utkastelse fra bolig, fordi alle detajene ikke er helt pinlig nøyaktig osv osv.

Det bekrefter bare min misstanke om at alle og enhver bør holde seg langt, langt unna å utlevere noe som helst om seg selv i offentligheten, med minde man er utstyrt med rustning.

Jeg tenker at man som medmenneske har litt ansvar for dem som ikke skjønte hva de ga seg ut på når de valgte å offentliggjøre seg selv. Er reality stjerner fritt vilt? Kan vi grafse alt vi vil i privatlivet dems fordi de ikke skjønte hva de gikk til? Det er lov å ignorere - begge veier.

[Niobe]

Nå er jeg ikke så interessert i hva de spiser til middag eller hvor de bor, og den slags. Det er fremstillingen i sin helhet jeg er skeptisk til. I utgangspunktet var mitt inntrykk at bloggen var fiktiv, fordi fattigdommen som beskrives er så tabloid. Ikke fordi det ikke finnes mennesker i slike situasjoner, men fordi det som skrives virker lite reflektert og til dels vitner om mangel på selvinnsikt.

Om det da viser seg at bloggeren og bloggen er reell, da synes jeg faktisk det er på sin plass med en aldri så liten realitetsorientering. For er støtte og oppmuntring virkelig til det beste, om vedkommende eksponerer seg og sine på en måte som ikke gagner dem? Når det som deles får varsellampene til å blinke for såpass mange, da tror jeg faktisk man bør se på hva man formidler, og om noe bør justeres.

[rine]

Jeg er sterkt uenig i at det er vanlig å skamme seg over å ikke være i stand til å ta vare på seg selv i Norge. Det høye antall NAV-ere og åpenheten rundt at man planlegger å nave (mest ungdom) politikere og andre som tyr til NAV når presset blir for stort, alle "jeg vurderer om en sykmelding er rett"-trådene på forumet og på nettet ellers. Å ikke være i stand til å ta vare på seg handler ikke bare om sosialstønad og nødhjelpepenger, det handler om de fleste former for ytelser fra NAV, og jeg tenker av og til at en større grad av "skam" ( i mangel av et bedre ord) rundt det å motta dette, kanskje ikke hadde vært å forakte. Iallfall fra oss som i stor grad burde være i stand til å ta vare på oss selv.
For øvrig enig med Røverdatter i at spekulering i hva mannen spiser til middag er unødvendig, og ufint.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For øvrig enig med Røverdatter i at spekulering i hva mannen spiser til middag er unødvendig, og ufint.

Jeg er enig, men jeg tror i stor grad fokuset skyldes at Grandiosaspisingen fremstilles som en konsekvens av fattigdommen, og dermed gjøres et poeng av i bloggen.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det andre jeg reagerer på, og som jeg syns er gjennomgående i lignende tråder, er hvor ivrige mange er etter å bagatellisere menneskene som utleverer fattigdommen sin situasjon. Samt å forklare fattigdommen med at de ikke gjør sånne flotte, kloke og gjennomtenkte valg som en selv gjør.

Enig.

Jeg ser mange nyanser i alle mulige situasjoner og jeg har liten sans for utidig sutring og å ikke ta ansvar for eget liv og konsekvenser for egne handlinger så godt man klarer.

Denne tråden, tråden om utbrenthet, tråder om sykmelding og kroniske helseplager som ikke blir definert som "skikkelige sykdommer" får meg til å lese i vantro over menneskelig kjiphet og mangel på respekt og raushet overfor andre menneskers walk of life.

Jeg er ikke vant til at folk jeg omgir meg med snakker så nedsettende om andre mennesker og jeg er heller ikke vant til at folk så lett tar for gitt at så innmari mange juger på seg sykdommer mens de egentlig er friske nok til å jobbe og juger på seg manglende evne til å jobbe når de egentlig har en god restarbeidevne.

At folk utnytter systemet og at det er folk som juger på seg trøbbel for å få hjelp er vel hevet over en hver tvil. Det er ingen bombe. Det finnes alle typer mennesker. Men at det er vanlig å grafse til seg og late seg og juge i en så stor grad at det skal være det naturlige å automatisk anta at det er det fremmede mennesker gjør i saker man ikke vet noen verdens ting om, vitner om et menneskesyn som er deprimerende og kjipt. Det er helt på linje med "innvandrere flest er kriminelle"-utsagn. Jeg synes argumenteringen mangler dybde, nyanser og varme og jeg vet ikke om jeg blir mest sint eller mest lei meg når jeg leser. Mest sint, kjennes det ut som.

[rine]

Himmel, Zoë. For en som til stadighet framstiller seg selv som en nyansert person, er det merkelig at du evner å lage en salig suppe av tidligere tråder og utsagn og følger opp med å slå fast hvem som har et kjipt menneskesyn og ikke. Hvis du sikter til meg, og mye sier meg at jeg er en av dem du mener har et kjipt menneskesyn, så har jeg faktisk aldri hevdet at folk flest juger på seg sykdom og fattigdom. Jeg har gjentatte ganger sagt at mitt inntrykk er at grensene for hva man må ta på egen kappe (det gjelder f.eks hva er slitenhet og hva er sykdom og hva kan jeg gjøre selv/hva samfunnet må gjøre for meg) stadig flyttes, med den følgen at vi "grafser til oss" i god tro. Med det mener jeg at folk flest ikke er utspekulerte snyltere, men at trenden i samfunnet er at vi i større og større grad forventer at andre ordner opp for oss når vi har det kjipt på en eller annen måte.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg ser mange nyanser i alle mulige situasjoner
.

Virkelig? Du synes ikke at det er noe unyansert og enkelt å stemple folk som har et annet syn på f.eks enkeltindividets ansvar kontra samfunnets ansvar enn det du har, som kjipe og kalde mens de som mener noe annet er rause og varme? Det er ikke enten svart eller hvitt, og de fleste, meg selv inkludert, har vel flere ganger sagt at vi forstår at det er kjipt å feire jul i en campinghytte og at vi er er for å hjelpe de som trenger det, om enn på en litt annen måte enn å gi penger til en tilfeldig blogger. For å ta noen eksempler.

[Maverick]

I det øyeblikket man oppretter blogger og fjesboksider og folk begynner å gi gaver og penger, er det svært naturlig at det også stilles spørsmål. Så kan man velge å ta til etterretning de tilbakemeldingene man får og kanskje gå for en hakket mindre sutrende tone (hvis det ikke var det som var intensjonen), og kutte litt på antall "verdens rikeste land" et cetera, eller man kan velge å la være. Man kan dog ikke velge bort tilbakemeldingene.

Å heller ville svare på spørsmål pr. e-post enn på forum er ikke slikt som vekker tillit hos meg.

[Einhyrningur]

Jeg er så enig med rine at det er rent kvalmt.

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

I det øyeblikket man oppretter blogger og fjesboksider og folk begynner å gi gaver og penger, er det svært naturlig at det også stilles spørsmål. Så kan man velge å ta til etterretning de tilbakemeldingene man får og kanskje gå for en hakket mindre sutrende tone (hvis det ikke var det som var intensjonen), og kutte litt på antall "verdens rikeste land" et cetera, eller man kan velge å la være. Man kan dog ikke velge bort tilbakemeldingene.

Å heller ville svare på spørsmål pr. e-post enn på forum er ikke slikt som vekker tillit hos meg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Jeg er så enig med rine at det er rent kvalmt.

Come over to the cold side, we have cookies.