Ting som irriterer

[Sol]

At jeg kom på hvor vondt det er å avbryte kroppens ferieinnkjøring med en uke på jobb.

Og at sommeren min blir radbrukket i år og. Fordi andre er fleksible som spett.

[Njulaif]

At jeg ikke klarer å la være å komme med en masse unnskyldninger hver gang jeg ikke stopper og prater med, og ikke minst gir støtte til, alle disse organisasjonene som har sendt studenter ut i gatene på sommerjobb.

Altså; jeg har faste trekk til Leger uten grenser, Redd Barna og en organisasjon til jeg faktisk ikke kommer på hva er i farta. Jeg er også (støtte)medlem av Røde Kors. I tillegg er jeg sms-livredder for UNICEF og sms-aktivist for Amnesty, og sender jevnlig støtte via slike sms-koder til Redd Barna, Blåkors, Frelsesarmeen og hva har du. I tillegg har vi et fadderbarn et eller annet sted, som min mann "ordner med".

Så det er altså ikke sånn at jeg ikke bryr meg eller ikke bidrar, men likevel... Jeg føler jeg får det der "du bryr deg ikke du"-blikket hver gang jeg smiler pent og sier "nei takk" eller "det passer ikke" hver gang jeg går forbi disse folkene. Og når jeg så sier at jeg støtter enten deres organisasjon, eller noe lignende, fra før så bare kan du se på dem at de ikke tror meg. Det er i alle fall sånn det føles for meg. Og det irriterer meg at jeg føler det sånn. Virkelig.

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.

At jeg ikke klarer å la være å komme med en masse unnskyldninger hver gang jeg ikke stopper og prater med, og ikke minst gir støtte til, alle disse organisasjonene som har sendt studenter ut i gatene på sommerjobb.

Altså; jeg har faste trekk til Leger uten grenser, Redd Barna og en organisasjon til jeg faktisk ikke kommer på hva er i farta. Jeg er også (støtte)medlem av Røde Kors. I tillegg er jeg sms-livredder for UNICEF og sms-aktivist for Amnesty, og sender jevnlig støtte via slike sms-koder til Redd Barna, Blåkors, Frelsesarmeen og hva har du. I tillegg har vi et fadderbarn et eller annet sted, som min mann "ordner med".

Så det er altså ikke sånn at jeg ikke bryr meg eller ikke bidrar, men likevel... Jeg føler jeg får det der "du bryr deg ikke du"-blikket hver gang jeg smiler pent og sier "nei takk" eller "det passer ikke" hver gang jeg går forbi disse folkene. Og når jeg så sier at jeg støtter enten deres organisasjon, eller noe lignende, fra før så bare kan du se på dem at de ikke tror meg. Det er i alle fall sånn det føles for meg. Og det irriterer meg at jeg føler det sånn. Virkelig.

Standard svar hos meg er; jeg har faste organisasjoner jeg støtter. Da svarer de fleste "selgerne" så bra.

Det er alt altså jeg støtter SOS Barnebyer og UNICEF via SMS.

[Polyanna]

Den HELVETES PC-en som kræsjer i eininga når jeg jobber i det som egentlig skulle være ferien min!

[Syrinx]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Den HELVETES PC-en som kræsjer i eininga når jeg jobber i det som egentlig skulle være ferien min!

Håper du er heldig og blir oppringt av Microsoft kundeservice da.

[Note]

I dag irriterer jeg meg over noe som egentlig hendte forrige uke. (En avisartikkkel minnet meg på det igjen.)
Jeg kom midt oppi en bilulykke og som nr 3 i køen hadde jeg ganske god oversikt over hva folk gjorde og jeg har ikke tall på alle de menneskene som kom traskende bakfra med mobilen klar, noen av dem med små unger på skuldrene! Jeg fatter det rett og slett ikke. For det første viser de en enorm respektløshet for de som er involvert i ulykken, men at de i tillegg tar med seg barna!? De aner jo ikke hva som møter dem.
Det er noe så veldig galt oppi hodene deres.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.

At jeg ikke klarer å la være å komme med en masse unnskyldninger hver gang jeg ikke stopper og prater med, og ikke minst gir støtte til, alle disse organisasjonene som har sendt studenter ut i gatene på sommerjobb.

Altså; jeg har faste trekk til Leger uten grenser, Redd Barna og en organisasjon til jeg faktisk ikke kommer på hva er i farta. Jeg er også (støtte)medlem av Røde Kors. I tillegg er jeg sms-livredder for UNICEF og sms-aktivist for Amnesty, og sender jevnlig støtte via slike sms-koder til Redd Barna, Blåkors, Frelsesarmeen og hva har du. I tillegg har vi et fadderbarn et eller annet sted, som min mann "ordner med".

Så det er altså ikke sånn at jeg ikke bryr meg eller ikke bidrar, men likevel... Jeg føler jeg får det der "du bryr deg ikke du"-blikket hver gang jeg smiler pent og sier "nei takk" eller "det passer ikke" hver gang jeg går forbi disse folkene. Og når jeg så sier at jeg støtter enten deres organisasjon, eller noe lignende, fra før så bare kan du se på dem at de ikke tror meg. Det er i alle fall sånn det føles for meg. Og det irriterer meg at jeg føler det sånn. Virkelig.

Aiaiai, jeg hadde det sånn før. Men du får jo ikke "du bryr deg ikke du"-blikk, i hvert fall så lenge du ikke bjeffer. Nå har jeg begynt å ha det godt med meg selv, og hvis det passer sier jeg "Flott sak det der, jeg har allerede valgt meg ut noen fokusorganisasjoner og trenger ikke flere".

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Aiaiai, jeg hadde det sånn før. Men du får jo ikke "du bryr deg ikke du"-blikk, i hvert fall så lenge du ikke bjeffer. Nå har jeg begynt å ha det godt med meg selv, og hvis det passer sier jeg "Flott sak det der, jeg har allerede valgt meg ut noen fokusorganisasjoner og trenger ikke flere".

Jeg vet jo at dette hovedsakelig er snakk om mine egne indre demoner. Det er jo det som gjør det aller mest irriterende. Jeg må øve på å gjøre det du sier over her kjenner jeg.

Når det er sagt, så har jeg faktisk opplevd en gang å bli utsatt for en i overkant ivrig og idealistisk ung frøken som prøvde å verve folk til en eller annen organisasjon jeg har nå har glemt hva var. Jeg gjorde som jeg bruker, og takket pent nei. Da så hun frustrert på meg og ropte etter meg at "du bryr deg ikke du!" mens jeg gikk ned over gaten. (Derav det ikke helt tilfeldige ordvalget i min beskrivelse litt lengre opp. )
Hun skal være glad jeg hadde en god dag den dagen, eller så hadde jeg nok gått tilbake og fortelt henne en ting eller to om både hva jeg bryr meg om og hvordan man fronter en sak man brenner for...

[Njulaif]

Ja, nå var jeg ute et ærend på jobb, og gikk først i ring rundt området hvor det bruker å stå en hel haug med slike selgere - unnvikende som jeg er.

MEN, så var det en som klarte å huke tak i meg likevel. En hyggelig kar fra Fremtiden i våre hender. Han hadde mye fint å si om matforbruk og lov mot barnearbeid i utlandet (tøyproduksjon og slikt). Og jeg var SÅ nære ved å bli medlem i nok en organisasjon. MEN! Jeg klarte å si at "nei takk, denne gangen må jeg nok si nei tror jeg".

[Input]

Men du ser jo at de er fra en slik organisasjon, så det er vel bare å ikke innlede noen samtale?

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men du ser jo at de er fra en slik organisasjon, så det er vel bare å ikke innlede noen samtale?

Ja. Er jo bare å si nei takk og gå.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men du ser jo at de er fra en slik organisasjon, så det er vel bare å ikke innlede noen samtale?

De flinkeste har en måte å ta kontakt på som gjør at det er vanskelig å ikke måtte svare NOE, uten å være veldig uhøflig, og så har de gode linjer de bruker på alle naturlige rømningsmanøvre man tar. De fleste av oss har sperrer mot å være uhøflige, så det suler de inn en del folk på.

For meg hjelper det å huske på at sånne gateselgere er den innsamlingsmetoden som er dyrest per innsamlet krone, faktisk VELDIG dyr, så jeg går forbi med go samvittighet, og øker heller av og til trekket til en av de andre organisasjonene jeg støtter.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

De flinkeste har en måte å ta kontakt på som gjør at det er vanskelig å ikke måtte svare NOE, uten å være veldig uhøflig, og så har de gode linjer de bruker på alle naturlige rømningsmanøvre man tar. De fleste av oss har sperrer mot å være uhøflige, så det suler de inn en del folk på.

Ok, for meg er det helt absurd. Hvis jeg svarer "Beklager, jeg har ikke tid." og så blir forfulgt og/eller fortsatt pratet til, er det veldig innafor å ignorere videre henvendelser da. Jeg synes ikke man trenger å være høflig mot alle som ikke er høflig mot en selv.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

De flinkeste har en måte å ta kontakt på som gjør at det er vanskelig å ikke måtte svare NOE, uten å være veldig uhøflig, og så har de gode linjer de bruker på alle naturlige rømningsmanøvre man tar. De fleste av oss har sperrer mot å være uhøflige, så det suler de inn en del folk på.

For meg hjelper det å huske på at sånne gateselgere er den innsamlingsmetoden som er dyrest per innsamlet krone, faktisk VELDIG dyr, så jeg går forbi med go samvittighet, og øker heller av og til trekket til en av de andre organisasjonene jeg støtter.

Jepp. Det er dette. OG det irriterende faktum at jeg får dårlig samvittighet fordi jeg føler meg uhøflig, og fordi jeg ikke støtter en så god sak som det. Jeg VET jo at det er dustete, og derfor er det en "ting som irriterer".

Det var også grunnen til at jeg valgte å stoppe å snakke med den karen i går. Rett og slett eksponeringsterapi.

[Sol]

Når tørketrommelen streiker og maskinen den sier den ikke tar inn VANN!

[Bobbelur]

Jeg irriterer meg over mennesker som ikke kastrerer hunnkattene sine slik at de går og får kull etter kull etter kull og ender opp som utslitte, utmagrete vrak. Voksne mennesker skulle da vite bedre!

[Isbjørn]

Opprinnelig lagt inn av Bobbelur, her.

Jeg irriterer meg over mennesker som ikke kastrerer hunnkattene sine slik at de går og får kull etter kull etter kull og ender opp som utslitte, utmagrete vrak. Voksne mennesker skulle da vite bedre!

Og hannkattene da....

[Polyanna]

Nei, man TRENGER ikke, men man ønsker som oftest det, særlig mot folk som smiler og er blide og imøtekommende. Noen av disse her er jo kjempeflinke. Og "nei, takk" er ikke et av de naturlige svaralternativene på spørsmålene de stiller. Du må tenke ut noe annet å si, noe som ikke er svar på spørsmålet.

Men jeg gjør som deg, altså.



De jeg syns mest synd på er det stakkarne som står ved toppen av flytoget og skal selge kredittkort. Til folk som skal rekke et tog/fly. De MÅ jo få korte og avvisende svar 999 av 1000 ganger?? (De begynner alltid med "har du et Eurobonuskort?", og da er jo svaret "ja", "nei" eller "vetikke", noe de har oppfølgningsspørsmål til, og så er man i gang. Jeg rister alltid bare på hodet, eller svarer "ikke tid til å snakke om det nå" hvis jeg er i det kommunikative hjørnet, men det føles VELDIG uhøflig å ikke svare på et spørsmål!).

[Sweetie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Nei, man TRENGER ikke, men man ønsker som oftest det, særlig mot folk som smiler og er blide og imøtekommende. Noen av disse her er jo kjempeflinke. Og "nei, takk" er ikke et av de naturlige svaralternativene på spørsmålene de stiller. Du må tenke ut noe annet å si, noe som ikke er svar på spørsmålet.

Jeg pleier å svare høyt i en blid tone "Nei takk, jeg skal ikke ha noe!" uansett hva de innleder med. Men det er sikkert noen som synes det er en Ting Som Irriterer, det også.

Med mindre det er en sak jeg allerede støtter. Da sier jeg det.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Håper du er heldig og blir oppringt av Microsoft kundeservice da.

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Når man skal til Nordnorges vakreste sted i dag og har glemt å sette batteriet til speilrefleksen på lading.

Er du på Senja?