Nivådelt opplæring

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men hvor mye av fredagen brukes egentlig til testing? Det er vel det jeg er bekymret over. Hvordan man kan prioritere å bruke så mye tid på dette som jo burde gå til undervisning. Elevene må jo miste mye dyrbar tid som går til all testing.

Vi bruker ca 30 minutter på testen, og det er god læring i den halvtimen. Å reflektere, bearbeide og hente fram informasjon fra den siste uka, er utrolig viktig og nesten grunn god nok til å ha testen i seg selv!

Forøvrig er jeg enig med Darth - det er ikke mye bevegelse etter 4. klasse. Noen få elever "våkner" og kommer seg opp der hvor de kanskje egentlig burde vært hele tiden (men de har ikke giddet), og noen få elever blir leie og synker et hakk eller to. Ellers er det stort sett status quo på "rangeringen" elevene imellom. De flinkeste holder seg som regel blant de flinkeste hele veien, det gjelder som regel også de svakeste dessverre.

Når det er sagt, mener jeg at nivådelte grupper av og til er lurt. Det er utrolig vanskelig å undervise i en klasse på 30 og få med seg både de svakeste og de sterkeste. Spesielt synes jeg det gjelder i matematikk. Norsk, samfunnsfag og RLE (disse fire fagene er mine hovedfag) er mye lettere å tilpasse uten for mye ekstra styr, og ofte kan jeg gjennomgå det samme på tavla og resultatet er at elevene får med seg den informasjonen som treffer dem der de er. I matematikk er det ofte sånn at enten er de med, eller så er de ikke med.

Rent praktisk deler vi i nivådelte grupper fra tid til annen på skolen vår, men da kjører vi kurs over et visst antall uker (prøver å tette ulike hull i de ulike gruppene og gir den sterkeste gruppa litt tøffe utfordringer), og i resten av timene er de i vanlige undervisningsgrupper.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg liker TIEY, det gir mulighet for at alle får tilpasset undervisningen etter eget nivå, og det kan jo rett og slett ikke ses på som en uting?
Min 3.klassing har oversikt over hvem som er flinke og hvem som sliter mer i de forskjellige fagene, men det tror jeg hun ville ha fått med seg også uten gruppeindelingen.

[Maz]

Jeg synes jo det er flere fag der nivådeling kunne være nyttig. Gym er et godt eksempel. Der er det noen stjerner som ofte dominerer så er det mange som er med også er det allerede tidlig noen som melder seg ut. De siste er jo gjerne de som absolutt trenger ferdighetstreningen mest. Kanskje kunne noe nivådelt undervisning gitt dem et opplegg de mestret og så følte glede i.

Når det er sagt merker jeg at jeg er langt mer opptatt av hvem som er i hvilken gruppe og på hvilket nivå enn Mazungen er. Hun vet selvsagt a noen sliter litt med det eller det, men bryr seg ikke så mye. Hun legger derimot merke til de som ikke gjør lekser, og der kommer skillet mellom de som har foreldre som kan og vil stille opp og de som ikke har det.

[zeppelin]

Helt ærlig, det finnes ikke noe perfekt opplegg som ivaretar alle og dekker alles behov i skolen....

Men når det er sagt, det er mye som kan fungere riktig så bra om læreren og foreldrene samarbeider og har en minste felles forståelse av hva-hvordan-hvorfor.

[slaraffen]

Jeg synser litt om at foreldre med unger på de høye nivåene er mye mer fornøyd med nivådeling enn de på lavere nivå.
Foreldrene til dem på høyere nivå er glade for at ungene endelig får litt utfordringer. Foreldre med unger på laveste nivå får en følelse av at ungene er utpekt som "tapere", og at de heller aldri vil få hevet seg skikkelig fordi de på høyeste nivå ligger så lang over og lærer så mye mer.

Det er ikke mange foreldre som godtar at barnets ferdigheter blir sett på som begrensede, og følelsen blir ikke noe bedre dersom skolen holder unger på det samme nivået over lengre tid. Det er vel ganske innlysende at jo lenger barnet er på det laveste nivået, dess mindre er sjansen for at det vil greie å heve seg mer enn til middelnivå.

I et samfunn der noe mindre enn videregående utdannelse blir sett litt ned på, er det ikke morsomt å være vitne til at barnet ditt allerede i barneskolen blir stemplet "kunnskapstaper"

Skolen vår har ikke nivådeling, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg synes det er bra eller ikke. Det ville jo være dumt å holde de flinke barna tilbake, men samtidig finnes det lite plass for annen flinkhet enn den teoretiske i den norske skolen, noe som gjør at de som er bedre med de praktiske tingene sjelden får briljere på samme måte. Dette er vel litt sårt for foreldrene også? Ungene er jo faktisk en av de få tingene vi fremdeles kan skryte masse av i Norge?

[Pamina]

Nivådeling som er statisk virker ikke, men kursing av elever som trenger et ekstra løft virker veldig godt. TIEY er velkjent og godt prøvd ut og testet - det virker i leseopplæringen for de aller fleste forutsatt at lærerne som driver det og skolene organiserer lærekreftene slik at det lar seg gjennomføre. I tillegg trenger lærer mye tekstkompetanse slik at h*n virkelig kan utnytte sin lesestasjon.

Elever på lavt mestringsnivå trenger mest av alt en grundig kartlegging på hvor i læringen det stagnerer, og så et 12 ukers kurs med minst tre timer satt av i uken for å få hjelp til å tette hullene og få forklaringer på sitt nivå. Nivådelingen på Kastellet høres forsåvidt spennende ut, men man risikerer - som sønnen til Blånn - at det faller veldig uheldig ut for noen barn.

Rent forskningsmessig har det aldri vært resultater som tilsier at homogene grupper er bedre for elevenes læring enn de heterogene.

[Mandino]

På skolen til storesøster har de TIEY og vi er positive så langt, og det virker som den andre foreldrene har samme inntrykk. Gruppene er fleksible, dermed står de ikke "fast" i en gruppe. Vi får bare vite navnet på gruppa storesøster er i til en hver tid og hvilke andre elever som er der. Hun har vært på fire forskjellige grupper siden starten og har ingen problemer med lesingen. Nå skal det nevnes at eneste lekse elevene har er lesing, og dette har vært positivt på hele klassen. De får leselekse tilpasset sitt nivå og får ny bok hver uke.

[Tallulah]

Kommentar til at det bare er foreldrene på de gode gruppene som er fornøyde: Sønnen vår er som sagt ikke på topp i matte, og vi er veldig glad for at han slipper å sitte sammen med racerne. De hadde blitt frustrert over at han trenger mer tid, han hadde mistet motivasjonen fordi han ikke greide det fort nok, og det hadde bare blitt tull og ball.

Hvis problemet er at ungene (og foreldrene) blir så bevisste på hvem som er gode og dårlige så er det miljøet man må jobbe med, syns jeg. Man kan jo begynne med å ikke fortelle alle hvem som er på gode og dårlige grupper, det er det jo ikke noe poeng i.

[Blå]

Tja, som mor til en som er virkelig dårlig i gymnastikk og særlig i svømming så ville jeg vært lykkelig over en nivådeling der. Jeg ser hvordan det sliter på motivasjonen til en som i utgangspunktet må jobbe hardt at andre ser ut til å klare alt uten å tenke seg om en gang. Om hun av og til kunne få jobbe sammen med en liten gruppe som var på hennes nivå tror jeg faktisk at det kunne ha hjulpet. Det blir jo heller ikke bedre av at det i norsk skole alltid er mer legitimt å skryte av de som er flinke i idrett enn i skolefag.

Jeg har store problemer med å skjønne hvordan det skal hjelpe de svakeste elevene at de ikke skal få undervisning på sitt nivå.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Man kan jo begynne med å ikke fortelle alle hvem som er på gode og dårlige grupper, det er det jo ikke noe poeng i.

Jeg kan virkelig ikke skjønne poenget med at vi fikk vite hvilke barn som var i hvilken gruppe. Men vi valgte å ikke ta med oss det arket ut fra foreldresamtalen.

Det eneste jeg husker at jeg merket meg var at det var påtagende hvor klar kjønnsfordelingen var. Jentene i den bedre halvdelen og gutta i den nedre, men bare noen ytterst få unntak. Så de blir skrekkelig kjønnsdelt på den måten.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg kan virkelig ikke skjønne poenget med at vi fikk vite hvilke barn som var i hvilken gruppe. Men vi valgte å ikke ta med oss det arket ut fra foreldresamtalen.

Jeg ville spurt om hvorfor ved en anledning, fordi jeg syns ikke det høres ålreit ut. Vi vet jo hvem sønnen vår er på gruppe med, men det er fordi han har fortalt det. Han har aldri nevnt hvem som er på de andre gruppene, og om de er bra eller dårlige. Det tror jeg ikke han bryr seg om.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det eneste jeg husker at jeg merket meg var at det var påtagende hvor klar kjønnsfordelingen var. Jentene i den bedre halvdelen og gutta i den nedre, men bare noen ytterst få unntak. Så de blir skrekkelig kjønnsdelt på den måten.

Sånn er det heldigvis ikke hos oss. På norskgruppa tror jeg de er tre av hver. Mattegruppa vet jeg ikke, men tror ikke det heller bare er gutter.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Sånn er det heldigvis ikke hos oss. På norskgruppa tror jeg de er tre av hver. Mattegruppa vet jeg ikke, men tror ikke det heller bare er gutter.

Det var godt å høre. Snuppa har en gutt i sin gruppe, og det var ingen jenter i den dårligste gruppa og bare en i den nestdårligste.

Knerten er jo tydeligvis svært skoleflink, og jeg ønsker ikke at han bare må jobbe med jenter når han begynner på skolen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det var godt å høre. Snuppa har en gutt i sin gruppe, og det var ingen jenter i den dårligste gruppa og bare en i den nestdårligste.

Knerten er jo tydeligvis svært skoleflink, og jeg ønsker ikke at han bare må jobbe med jenter når han begynner på skolen.

Ikke sant. Hadde jeg vært læreren tror jeg at jeg hadde lagt inn litt ekstra for å hente opp elever det er mangelvare på. Ikke i form av å holde igjen de andre, altså, men om noen ligger på vippen.

[Tjorven]

Men jeg aner ikke noe om hvordan gruppene er nå. Jeg vet at de bytter en del.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Pamina, her.

Rent forskningsmessig har det aldri vært resultater som tilsier at homogene grupper er bedre for elevenes læring enn de heterogene.

Jeg har prøvd (sikkert ganske overflatisk, og jeg er slett ingen ekspert) å forstå hva forskningen sier, og jeg mener at jeg forsto i hvert fall noen resultater sånn som dette: Flinke elever får jevnt bedre progresjon i en homogent flink gruppe, mens svake elever får et løft til å begynne med i en gruppe på eget nivå, og så flater det ut? Kan det stemme?

Jeg synes det er mange sosiale og kulturelle grunner til at elevene bør blandes, men når det gjelder læring isolert sett, har jeg vanskelig for å tro at flinke elever ikke vil lære mer i en gruppe hvor man kan holde et høyere tempo. Det høres jo helt absurd ut.

[Lisa]

Det er pussig hvor forskjellig dette praktiseres fra skole til skole (og nå vet vi jo også at vi snakker om skoler i samme område).

Jeg husker allerede fra informasjonsmøte om TIEY før skolestart at det ble lagt vekt på at man ikke gjorde noe poeng ut av gruppesammensetning på TIEY stasjoner. Rektor forklarte at de blandet grupper i andre fag og igjen når de spiste. På denne måten skulle de "motarbeide" bevissthet blandt elevene på hvem som var i "beste" gruppene akkurat når det var TIEY undervisning. (Og dette fungerte faktisk veldig godt i 1 og 2 klasse må jeg si, da var det svært lite bevissthet blandt elevene på dette med nivådeling i fag.)

Jeg er nesten sikker på at om jeg så hadde spurt hadde jeg ikke fått svar på hvem min datter satt på gruppe med. Det har blitt gjentatt flere ganger at det har ingen betydning overhode. Og kjenner jeg foreldrene rett så ville det ha blitt reagert om det hadde ligget ark med navn på elever og hvilke gruppe de var plassert i?? Tror jeg hadde følt behov for å være litt fjortiss barnslig og skrevet WFT på arket med masse spørsmålstegn bak. Jeg fatter ikke hvilke relevans det har for foreldre å vite hvordan andre barn en sitt eget ligger an rent faglig. Ikke så veldig smart akkurat.

Når det gjelder kjønnsdeling, - akkurat samme hos oss som det Tjorven beskriver. Nesten utelukkende bare gutter på de "svake" gruppene, og der ligger jo nok en kritikk av TIEY som metode. Visstnok er den typisk for "feminiseringen" av skolen. Metoden tar utgangspunkt og er basert på at elever har en god dose med egenskaper som visstnok er typisk for jenter. Masse tålmodighet, ro, evne til å arbeide selvstending fra tidlig alder osv er alle forutsentinger for at du lærer siden du må gjøre så mye av det på egenhånd.

[Pamina]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Flinke elever får jevnt bedre progresjon i en homogent flink gruppe, mens svake elever får et løft til å begynne med i en gruppe på eget nivå, og så flater det ut? Kan det stemme?

Det er deler av sannheten. Flinke elever går det bra med nesten på tross av dårlig undervisning, de har en kulturell kapital i bakhånd som vil hjelpe dem nesten uansett hva de utsettes for.

Men, det de kanskje lærer aller mest av, er av å sette ord på egen læring, som når man hjelper en som ikke har forstått til å forstå. Den typen læring vil de ikke få så mye av i en gruppe der de er alt for like.

Ideelt sett lærer unger av kursing som er for en periode for å hjelpe med noe spesielt. Denne typen kursing bør alle elever utsettes for i løpet av et skoleår. En periode der de flinke virkelig får kjørt seg, en periode der de svakeste får hjelp til å dekke opp huller i sin kompetanse, slik at de ikke fortsetter å bli hengende etter.

[Tjorven]

Jeg tror ikke snuppa er så skrekkelig bevisst på hvem som er på hvilke grupper og hvilket nivå de gruppene var på. De har TIEY bare halve dagen, og resten av dagen sitter de sammen med noen andre.

Og det er godt mulig at det bare er denne ene læreren som delte alle gruppene med foreldrene.

[GinaK]

Da storebror gikk i 1.klasse hadde de nivådelte grupper på hele trinnet samlet - i matte, norsk lesing og skriving.
For han fungerte det kjempefint og ble et lite press så han ble presset til å yte litt mer..
Han eier (fortsatt ikke) noe konkurranseinstinkt men fikk vite at han var den beste i den dårligste gruppen så da gjorde han en innsats og ble raskt flyttet over i den midterste gruppen.
Han brøy seg ikke om hvilken gruppe han var i. Men da vi kom på foreldremøte i februar det året så hang det en liste bak i klasserommet med alles navn og hvor mye de hadde lest... Vi hadde ikke helt fått med oss at alt han leste skulle skrives ned så under hans navn var det ikke notert noe. Vi var bare glad til for at viljen til å lese var der og lot han lese Donald. Men nei, det var ikke bra nok og ble ikke notert.
Klassen han har vært super så det har ikke vært noe tema med at hvem som er best eller dårligst men han leser helt fint nå så da er vi ikke så opptatt om han er den beste til å lese eller ikke..

Nå, da lillebror går i 1,klasse er det ikke noe nivådeling samlet på trinnet men de har sirkler hvor de bytter på med matte, lesing og skriving hver onsdag og de deler klassen 2 dager i uka sånn at læreren har en time med kun halv klasse.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Pamina, her.

Men, det de kanskje lærer aller mest av, er av å sette ord på egen læring, som når man hjelper en som ikke har forstått til å forstå. Den typen læring vil de ikke få så mye av i en gruppe der de er alt for like.

Mja, men etter hvert vil de jo komme til et punkt hvor gapet er så stort at det ikke er noe å hente der lenger (det som kan forklares til de svakeste, har de sterkeste mestret i årevis allerede).

Jeg havner jo alltid på elitehesten i disse diskusjonene, men jeg har på følelsen at spørsmålet er så politisk betent at det er veldig vanskelig å få ut ordentlige forskningsdata.