Har du byttet etternavn i voksen alder?

[Milfrid]

Jepp. Dvs jeg tok et etternavn i tillegg til mitt eget. Det eneste jeg angrer på er at jeg beholdt pikenavnet mitt, for det bruker jeg aldri, det er bare en bokstav når jeg signerer.

Jeg hadde et helt vanlig "sen"-etternavn, min kjære hadde et ganske uvanlig navn. Det var egentlig en nobrainer. Synes det er greit at hele familien har samme etternavn, og hadde ikke lyst på en variant der hele familien ender opp med ulike navn. Jeg kjenner faktisk en familie med tre unger der den ene har mamma sitt etternavn, den andre pappa sitt og den tredje begge to sitt - hurra for likestillingen .

Når alt dette er sagt så hadde jeg aldri skiftet etternavn om min kjære hadde hatt et kjedelig sen-navn, og jeg et uvanlig navn. Og jeg har sansen for de som finner et felles navn - kjenner flere som har bytett til feks den enes mors pikenavn, eller som har slått sammen to spesielle navn med bindestrek.

Rent bortsett fra det du nevner med å finne folk på facebook, så er det tross alt bare navn det er snakk om .

Jeg tror heller ikke jeg kommer til gå tilbake til pikenavnet mitt om vi skulle gå fra hverandre heller. Jeg akter å hete det samme som ungene mine, og jeg har ikke bare lånt et nytt etternavn, jeg har tatt et nytt etternavn. Så hvis det skulle ende slik at vi får en skikkelig dirty skilsmisse en gang, så får heller min kjære skifte etternavn, hvis han synes det er plagsomt å hete det samme som eksen sin . Men heldigvis er skilsmisse alt annet en tema i heimen.

[Adrienne]

Mitt gamle pikenavn var tungvindt og jeg måtte ofte stave det for uvitende østlendinger som ikke forstod begrepet skarre-r. Da jeg giftet meg byttet jeg etternavn til det samme som min mann, og beholdt mitt vestlandske, tungvindte skarre-r-navn som mellomnavn. Det brukes i offisielle sammenhenger, som i telefonkatalogen og på f.eks. facebook, så jeg er lett nok å kjenne igjen.

Og nei, jeg har aldri angret på navnebyttet, føler meg mye mer vel med mitt nye etternavn enn med mitt gamle.

[Isolde]

Jeg har byttet til min mann sitt. Ønsket hele barndommen å få ha mamma sitt, men pappa nekta å skrive under. I voksen alder har jeg ofte hatt lyst til å ta det, men orker ikke noe konflikt med pappa. men jeg klarer forsatt ikke å vende meg til mannen sitt navn.

[Mikkeline]

Jeg byttet da jeg giftet meg i fjor. Mannen tok mitt mellomnavn, og jeg tok hans etternavn. Barna heter det samme, og det var største motivasjonen for navnebyttet.

[Honda]

Jeg har tatt manns etternavn, men har mitt og. Bruker begge etternavnene og har de og på ansiktsboka

Nå er det bare jeg som heter det jeg heter,men før var vi værtfall 100-200 i norge som het mitt fornavn og mitt etternavn
mitt pikenavn er et vanlig etternavn, med 20-30 000 i norge som heter. mens mann sitt er det bare 800 som heter.
Ungene har bare mann sitt etternavn

[Hjertensfryd]

Skifta etternavn då eldstemann vart født. Leverte inn navneskjemaet hans og navne endring på meg og mannen.
Her har alle mitt pikenavn som mellomnavn og mannens som etternavn.

Var mannens forslag at alle tok mitt som mellomnavn. Eg protesterte ikkje på det akkurat.

[pippimamma]

Jeg byttet etternavn i første ekteskap, tok tilbake mitt etternavn da jeg skilte meg og beholdt det da jeg giftet meg med nåværende mann. Det er kun de to eldste barna som har samme etternavn i familien, en kombinasjon av mitt og eksens. Alle tre har mitt som mellomnavn. Jeg har ikke noe forhold til etternavn som gjør at det blir problematisk. Kan hende postmannen syns det er litt frustrerende, men det får bli hans problem.

Facebook er jeg ikke på og vil gamle klassekamerater ha kontakt med meg, så må de prøve "gamlemetoden" med telefon (eller brev).

[Obelix]

Niks, men er heller ikke gift.
Kommer ikke til å bytte navn heller.

Slektsnavnet vårt er i ferd med å dø ut og er pr. idag kun ca. 10 personer som har det som etternavn. Det finnes en slekt til som har det, men regner ikke med de.
Ungene har både mitt og mannens etternavn.

[Appelsin]

Jeg er gift, men kommer aldri til å skifte etternavn.

[Pingis]

Jeg er ikke spesielt glad i mitt eget etternavn, men det føles ikke naturlig å ta mannens etternavn istedet. Poden heter det samme som mannen, og jeg tror de fleste får med seg at jeg er mora likevel.

[Bluen]

Jeg tok mannens etternavn i tillegg til mitt eget da vi giftet oss for 10 år siden, og jeg angrer ikke. Navnet er sjeldent og kommer fra mammas hjemsted (og dessuten er mannen og jeg fjernt i slekt ). Ettersom jeg har "pikenavnet" mitt som mellomnavn, er det ikke noe problem å finne og gjenkjenne meg. Hadde jeg hatt et lengre "pikenavn", ville jeg kanskje tenkt meg om enda en gang før jeg byttet navn, men det er bare én stavelse og egner seg fint som kombinavn.

[Che]

Jeg har ikke byttet, men lagt til mannens etternavn som mellomnavn. Bare fordi guttene har det som etternavn.

Jeg ser ikke poenget med å skifte navn, men om mannen har hatt et kult etternavn, så her jeg kanskje vurdert det. (noe han ikke har altså)

[mehmet]

Ja, og jeg angrer ikke. Min manns navn er uvanlig i Norge, mitt var ikke det. Jeg har merket at navnet mitt huskes bedre av andre nå enn før.

At jeg og ungene heter det samme var ikke noe argument - jeg er vokst opp med en mor som hadde et annet etternavn enn resten av familien og synes det er helt normalt.

[007]

Voksen og voksen, fru Blom. Jeg byttet etternavn da jeg giftet meg som 20-åring. Bare barnet, med andre ord.

[polarjenta]

Jeg byttet etternavn som 18åring, hadde et kjedelig sennavn og valgte å bytte til et annet navn som var i familien. Da jeg giftet meg var det ikke aktuelt å bytte på nytt igjen. Barna heter det samme som meg til etternavn.

[trøtt]

Jeg la til eksen sin etternavn da vi giftet oss. Endret det tilbake et par år etter at vi skilte oss. Syns det ble rart å hete det samme som eksen etter at jeg fikk meg ny kjæreste. Jeg kommer ikke til å skifte navn neste gang jeg gifter meg.

Ungene heter det samme som eksen, men med mitt etternavn som mellomnavn. Jeg trodde at det skulle bli ille, men jeg ofrer det sjelden en tanke. Lille i magen får et annet etternavn enn de tre andre, men hva det blir er det stor uenighet om i heimen.

[Senna]

Jeg byttet etternavn da jeg giftet meg og har aldri angret på det. Synes det er veldig greitt at både jeg, mannen og barna har samme etternavn.
Har ikke hatt noen problemer med å bli "gjenkjent" på Facebook, men det er sikkert fordi jeg ser likedan ut nå som jeg gjorde for 20-30 år siden

[nolo]

Jeg er gift, men vurderte ikke å skifte etternavn da jeg giftet meg. Men hvis jeg skiller meg, og gifter meg med en kongelig, skal jeg vurdere å ta vekk etternavnet.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av IOA, her.

En digresjon: Jeg har en venninne som er gift med en islending. Han har et barn fra før med sin eks-kone, og de har et felles barn. På grunn av islandsk navnetradisjon har alle disse i familien forskjellig navn. Da de dro på bryllupsreise til Thailand ble passene deres sjekket veldig nøye, og de ble forhørt om hvorfor de var ute og reiste med to barn som ikke hadde samme etternavn som dem eller hverandre.

Vi ble også målt opp og ned og passene sjekket og dobbeltsjekket da familien reiste til USA for fire år siden. Jeg og mannen har hvert vårt navn, yngstemann har farens etternavn, mens eldstemann har sin fars etternavn. Det ble litt spørsmål om alle etternavnene, og jeg sa som sant var at vi ikke var gift og at eldstemann hadde en annen far, og ergo et annet etternavn. Da bare snøftet passkontrolløren og mumlet noe surt om "European lifestyle".

[Blåbær]

Beholdt mitt mellomnavn og tatt mannens etternavn. Både jeg og barna bruker begge. Mitt tidligere etternavn skulle jeg uansett droppe. Det var min far sitt etternavn og jeg har ikke kontakt med hverken han eller familien hans. Da han byttet navn selv også var jeg ikke i tvil mer. Mellomnavnet mitt er såpass uvanlig at de fleste kjenner meg igjen på det.
Vert gift i snart 3 år, men enda ikke greid å somle meg til å bytte navn på førerkort og bankkort..