Foreldrerollen og multitasking

[Carpe Diem]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg lurer på om jeg bedrev fraværende egotripp eller positivt samvær i dag. Jeg kledde på ungene etter frokost og gikk ut med dem. Så jobbet jeg i hagen (lukte, kjørte jord, putlet med de ørsmå knoppene som jeg oppdaget, ryddet og ordnet, mumlet fraværende for meg selv mens jeg målte opp hagen og tegnet inn stauder og busker) mens ungene fikk en bøtte grønnsåpevann og beskjed om å vaske hageredskaper. Etterhvert lekte de litt og husket, med noen formaninger om å ikke drepe hverandre, dele på såpevannet osv. Til slutt (etter to og en halv time) drakk jeg kaffe og de fikk kakao.

Jeg var ikke "med dem", jeg lekte ikke, jeg jobbet. Men jeg var ute sammen med dem. Jfr. artikkelen er jeg en temmelig dårlig og fraværende forelder.

Uenig med deg i det. Jeg synes dere har hatt en fin felles aktivitet

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg lurer på om jeg bedrev fraværende egotripp eller positivt samvær i dag. Jeg kledde på ungene etter frokost og gikk ut med dem. Så jobbet jeg i hagen (lukte, kjørte jord, putlet med de ørsmå knoppene som jeg oppdaget, ryddet og ordnet, mumlet fraværende for meg selv mens jeg målte opp hagen og tegnet inn stauder og busker) mens ungene fikk en bøtte grønnsåpevann og beskjed om å vaske hageredskaper. Etterhvert lekte de litt og husket, med noen formaninger om å ikke drepe hverandre, dele på såpevannet osv. Til slutt (etter to og en halv time) drakk jeg kaffe og de fikk kakao.

Jeg var ikke "med dem", jeg lekte ikke, jeg jobbet. Men jeg var ute sammen med dem. Jfr. artikkelen er jeg en temmelig dårlig og fraværende forelder.

Det er mulig jeg ikke leste artikkelen godt nok, men det er ikke en slutning jeg ville trukket.

Man blir spesielt fraværende når man dukker inn i PC'en eller iPhonen. Det er merkelig, men jeg opplever at folk er langt mer tilgjengelige om de leser en bok eller en avis eller fordyper seg i en hobbyaktivitet, f.eks.

Jeg merker på adferden til barna mine at de opplever meg som tilstede om jeg bretter klær med dem svinsende rundt og som fraværende om jeg er på nett.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det er mulig jeg ikke leste artikkelen godt nok, men det er ikke en slutning jeg ville trukket.

Man blir spesielt fraværende når man dukker inn i PC'en eller iPhonen. Det er merkelig, men jeg opplever at folk er langt mer tilgjengelige om de leser en bok eller en avis eller fordyper seg i en hobbyaktivitet, f.eks.

Jeg merker på adferden til barna mine at de opplever meg som tilstede om jeg bretter klær med dem svinsende rundt og som fraværende om jeg er på nett.

Jeg opplever også artikkelen slik og ikke at den handler om at man for guds skyld må gjøre det samme som barna hele tiden. Jeg er lett å "vekke" fra en bok og kan fint snakke med barna mens jeg lager middag. Men holder jeg på å formulere en jobbmail eller et innlegg på FP ( ) kan det være vanskeligere å få kontakt.

[Harriet Vane]

Jeg oppfattet artikkelen som at man må gjøre ALT på barnas premisser. Og det gidder ikke jeg, altså.

Jeg hadde rufsete, regnkrøllete hår, min manns digre fleecejakke, skitne olabukser, møkkete støvler (Hunter, riktignok) og ingen sminke.

[Pelle]

Jeg vet at mine barn tidvis synes jeg er fraværende på pc. Samtidig er jeg mye med dem, om natta også - og jeg trenger virkelig å koble ut innimellom. Artikkelen traff meg overhodet ikke. Samtidig skjønner jeg jo hva den sikter til, og jeg kjenner nok av folk som er halvveis fraværende fordi de egentlig leser om nyinnkjøpte fotballspillere på telefonen.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg oppfattet artikkelen som at man må gjøre ALT på barnas premisser. Og det gidder ikke jeg, altså.

Jeg hadde rufsete, regnkrøllete hår, min manns digre fleecejakke, skitne olabukser, møkkete støvler (Hunter, riktignok) og ingen sminke.

Mener du virkelig det altså, at det går ut på ett?

Det er klart det er stor forskjell på å gjøre praktiske ting ved siden av barna, og å sitte ved en skjerm ved siden av barna. Det dreier seg ikke bare om å være oppslukt av noe annet enn barna, det dreier seg om å være et forbilde. Det at man gjør praktiske ting ved siden av barna, er sunt - barna synes jo det bare er koselig og DE LÆRER!

Opprinnelig lagt inn av Zöe

Jeg legger stadig merke til at jeg besitter evnen til å se forbi tendensiøse uttrykksmåter om kjernen av budskapet er interessant nok, og det er det i den nevnte arikkelen. Selv om andre har skrevet og sagt det samme før.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg opplever også artikkelen slik og ikke at den handler om at man for guds skyld må gjøre det samme som barna hele tiden. Jeg er lett å "vekke" fra en bok og kan fint snakke med barna mens jeg lager middag. Men holder jeg på å formulere en jobbmail eller et innlegg på FP ( ) kan det være vanskeligere å få kontakt.

Hehe, nettopp.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg merker på adferden til barna mine at de opplever meg som tilstede om jeg bretter klær med dem svinsende rundt og som fraværende om jeg er på nett.

Ja, og de syns det er hyggegli - katta også!

[Polyanna]

Jeg skjønte at Alias var selvironisk på det med lipglossen.

Og ellers syns jeg skjerm-greier er veldig annerledes enn luking og klesvask ved siden av ungene. Luking suger rett og slett mye mindre oppmerksomhet. Om et barn spør meg om noe når jeg luker så er jeg "der" med en gang (strengt tatt er jeg glad for avbrytelsen ), men om de spør mens jeg er langt inne i en sms eller en FP-diskusjoner så er jeg mer "mmmhhmmm?" i gode tilfeller og irritasjon i dårlige tilfeller.

Og så lurer jeg på hvilken årstid HV har!? Luking? Hagearbeid?! :ser ut på snøen og snømannen:

[Polyanna]

Jeg har for øvrig null dårlig samvittighet for å være på nett nå, midt i lørdagspizzaen. Når flertallet bestemmer at filmen de vil se er en "Boing"-film (Supa-strikas!!! ), så synker jeg uten å skamme meg inn i nettbrettet mitt.

[Katta]

Jeg synes ikke egentlig at skjermaktiviteter er så veldig mye mer oppslukende og gjør oss mer fraværende enn "avisen", jfr albert åberg, foreldre gjemte seg bak før. Eller en bok. Greia er vel mer at skjermgreiene tar mer plass ofte. Vi må jobbe med oss selv. Jeg ser det best på mannen, han ser det ikke selv, og jeg ser sikkert ikke selv hvor fraværende jeg faktisk er og hvor mye tid som slukes av skjerm. Så vi jobber med å begrense akkurat det i barnas våkne tid. Man trenger ikke å leke med dem hele tiden, men det er noe med den dvaletilstanden man er i når man fikler med mobilen. Vi liker det jo ikke som voksne heller når noen setter seg i en krok med mobilen istedenfor å være tilgjengelige.

[Katta]

Jeg synes det er forskjell på å jobbe på pc (gitt at man ikke gjør det hele tiden selvfølgelig) og å sitte med nesa ned i uendelig surfing. Jobbing skjønner ungene, det kommuniseres klart at den voksne må gjøre noe, og så blir man ferdig. Å sitte der på ubestemt tid med ubestemt task blir litt annerledes.

[Polyanna]

Forskjellen mellom bok og skjerm er kanskje nettopp det at man ikke setter seg i en krok med den. Man er der, blant de andre, men er der likevel ikke. Ikke helt.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Forskjellen mellom bok og skjerm er kanskje nettopp det at man ikke setter seg i en krok med den. Man er der, blant de andre, men er der likevel ikke. Ikke helt.

Der vil jeg påstå at det er mengden som betyr noe, ikke hvor man sitter. For borte er man.

[Pebbles]

Det var mannen som introduserte meg for tanken om at man blir mer utilgjengelig når man sitter på nett enn når man leser. Først føyset jeg av det. Jeg ble egentlig indignert og mente at det var da ikke så mye bedre å lese en bok eller en avis. Men han hodt på sitt - men blir mer fraværende og skrudd av for omgivelsene når man surfer og er oppslukt med ett eller annet på FB eller FP, f.eks. Så måtte jeg etter en tid motvillig innrømme at han hadde rett. Jeg har mye lettere for å løfte på blikket om jeg leser i avisa enn om jeg deltar her inne, sånn som nå. Nå spretter ungene rundt meg, og jeg er helt utilgjengelig for dem. Mannen spurte meg nettopp om noe, og jeg sa "mhm" - og jeg har virkelig ikke peiling på hva han spurte meg om. Det er greit det også - det er bare så mye lettere å bli sittende lenge når man surfer mot når man leser avisa. Og jeg er mer med i samværet rundt et bord om jeg sitter med en avis i fanget.

[Alias]

Takk, Polyanna, jeg ser jeg uttrykte meg særdeles dårlig, men det var godt å høre at noen i det minste ikke trakk den negative slutninga..

Jeg blir heeeelt borte om jeg leser bøker. Så for meg er det kanskje nesten verre om jeg setter meg ned med ei spennende bok, enn med telefonen, for ungenes del. Det er jeg klar over, så da gjør jeg mitt for å unngå det, i alle fall nå som de er så små. For meg handler utilgjengeligheten en synker ned i ved data eller telefon om at det skjer så hyppig, gjerne gjennom hele dagen. Jeg har vært nødt til å være skikkelig streng mot mannen i så måte, for han kunne fint finne på å skrive med en kompis på g-talk fra morgen til kveld. Sjekke nyheter under middagen, stå ved kjøkkenbenken og skrive litt, bli irritert på eldste dersom han forstyrret, "skal ta bleien snart", osv. Da er det i mine øyne problematisk, og siden veldig mange av oss trasker rundt koblet til nettet hele tiden, mener jeg at denne typen distraksjon representerer noe helt annet enn luking i hagen eller en avis etter søndagsfrokosten. Jeg er enig i at artikkelen kan virke noe pretensiøs og bruker svulmende ord, men la oss si at tre foreldre der ute kjenner seg igjen, og innser at dette er en praksis som bør endres; har ikke teksten allerede der gjort noe positivt?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Man blir spesielt fraværende når man dukker inn i PC'en eller iPhonen. Det er merkelig, men jeg opplever at folk er langt mer tilgjengelige om de leser en bok eller en avis eller fordyper seg i en hobbyaktivitet, f.eks.

Jeg merker på adferden til barna mine at de opplever meg som tilstede om jeg bretter klær med dem svinsende rundt og som fraværende om jeg er på nett.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg opplever også artikkelen slik og ikke at den handler om at man for guds skyld må gjøre det samme som barna hele tiden. Jeg er lett å "vekke" fra en bok og kan fint snakke med barna mens jeg lager middag. Men holder jeg på å formulere en jobbmail eller et innlegg på FP ( ) kan det være vanskeligere å få kontakt.

Jeg kan sitte med PC-en rundt barna, de tar ikke skade av det, og bare noen ytterst få ganger får de beskjed om å vente til jeg er ferdig med innlegget før jeg kan snakke med dem, som regel er det blikket opp fra PC-en og vie dem hele min oppmerksomhet som gjelder. Men PC-en legges bort på ettermiddagen, og tas opp om kvelden. Men noen ganger trenger jeg å fordype meg i nettverden, og det synes jeg er greit så fremt det er unntaket og ikke regelen.