Fellesgave - hva når noen ikke vil betale den summen andre betaler?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Er det middag syns jeg vanlig gaveregel gjelder, at utveksling mellom giver og gavemottaker skal gå ut i null. En middag koster garantert mye mer enn 300 pr. pers., ville jeg tro.

200 syns jeg da er lite, medmindre giver har særlig dårlig råd. Syns det er pussig hvis man har like god råd å være kjip på gave men mer enn villig til å bli påspandert selv. Da får man jo si vennlig neitakk til middag også.

Derfor liker jeg ikke fellesgaver hvor kjipingene skal sole seg i gavene til oss som er rause ( igjen; blir noe annet hvis en i gruppa har vesentlig dårligere råd enn andre. Men i min omgangskrets har kjipingene dårlig råd for andre, og svært god råd for seg selv).

I dette tilfellet ville jeg sagt at denne fellesgaven har en "billett" på 300, og det er frivillig å være med ( utbrytergruppa får kjøpe egen, mao.)

Jøss. Dette ble veldig rart for meg.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Er det middag syns jeg vanlig gaveregel gjelder, at utveksling mellom giver og gavemottaker skal gå ut i null. En middag koster garantert mye mer enn 300 pr. pers., ville jeg tro.

Hvor er den regelen vanlig? For jeg har aldri hørt om den, ut over her på forumet. Og jeg synes den er merkelig. Må jeg si nei til en bryllupsinvitasjon fordi jeg ikke har råd til dyr nok gave?

[Hot Lips]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Hvor er den regelen vanlig? For jeg har aldri hørt om den, ut over her på forumet. Og jeg synes den er merkelig. Må jeg si nei til en bryllupsinvitasjon fordi jeg ikke har råd til dyr nok gave?

Jeg har heller aldri hørt om denne regelen, utover på FP. Merkelig regel.

[Filifjonka]

Jeg har aldri vært ute for fellesgaver uten et avtalt og likt felles beløp for alle. Det virker absolutt mest riktig, syns nå jeg. At noen gir 20 kroner og andre 400 blir feil.

[Hyacinth]

Samme her. Jeg hadde blitt irritert dersom mine venner regnet på sånt.

[Hyacinth]

Ja det var til Hot Lips.

[liefje]

Hvis vi har fellesgaver, gir hver og en det de selv synes er et passende belöp. Noen spör hva de fleste andre har gitt, og legger seg paa samme belöp, mens andre gir det de selv föler for, enten det er mindre eller mer enn snittet. Typisk til en spleisebursdagsgave har vi noen som gir en hundrings mens andre gir 400, avh. av hvor godt vedkommende kjenner den som har bursdag. All navnene kommer paa kortet uten at belöp nevnes der, saaklart. Jeg synes dette er den beste maaten aa gjöre det paa.

[Hot Lips]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

At noen gir 20 kroner og andre 400 blir feil.

Det er jeg enig i. Men det hadde virkelig ikke plaget meg om jeg betalte 300 og noen andre valgte å gi 200.

[oslo78]

Jeg har heller aldri hørt om spleisegaver uten et fast beløp. Men vi pleier å bli enige om beløpet på forhånd. Gaver fra hele kollegiet gis fra gavekassa som vi alle betaler 100 kr inn til hvert halvår. De gavene kjøper kontordama inn. Gaver fra teamet (3-4 stk) avtaler vi som sagt før vi samler inn.

[apan]

Jeg tenker ærlig talt at det fremstår for meg at man mangler litt sosial kompetanse dersom man virkelig tror at det er helt ok å gi så avvikende beløp fra andre når det ikke egentlig er noen grunn til det. Da er det isteden naturlig å trekke seg fra fellesgaven i mitt hode.

[Hyacinth]

Det var ikke det jeg snakket om. Jeg snakket om den rare regelen om at en gave skal koste det som middagen koster.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Det var ikke det jeg snakket om. Jeg snakket om den rare regelen om at en gave skal koste det som middagen koster.

Åh ja. Da skal jeg fjerne quoten fra deg. Jeg er helt enig med deg i at det er en rar regel som jeg forøvrig ikke har hørt at noen etterlever/tenker på.

[Fløyel]

Dersom 6 av 14 syntes 300,- er for mye bør man kanskje møtes på halvveien, kr 250,-.
At en fest skal gå i 0,- mht størrelse på gave er nytt for meg. Det er forskjell på økonomi og tradisjoner så jeg syntes å trumfe igjennom ett beløp blir feil.

Hos oss gir vi også gaver etter ønske - type konvolutt som går på rundgang. Man har forskjellig forhold til kollegaer, noen gir man mer, andre mindre. Men vi har en "gentleman agreement" på min. kr 50,-.

[Hyacinth]

Misforståelsen kom av at jeg selv glemte å quote.

[mkj]

Jeg synes ikke at det må være sånn at man skal matche kuvertprisen, men når man er invitert i full middag i en litt høytidelig anledning, så synes jeg ikke 300 er noen urimelig sum. Hvis disse 4 personene av en eller annen (god) grunn har dårligere økonomi enn de andre så var det greit for meg om de betalte 200 og de andre betalte 300. Men om de bare var 'gniene' så synes jeg de kunne kjøpe sin egen gave.

[Isbjørn]

Jeg synes 300 er for mye til personer utenom familien. Vi hadde en lignende situasjon på jobben der det var innsamling til sjefens 40-årsdag. Da var det en nær venn av sjefen som satte summen til 300 pr pers, og jeg og de fleste reagerte på summen. Hun som satte summen fikk tilbakemelding om dette og summen ble satt til 200 i stedet. Her var det snakk om ca 35 personer. Jeg synes man skal lytte til hva folk sier og det blir feil om man gir mer enn det smaker. Her er det ikke snakk om hva man har råd til, men hva slags relasjon man har til mottaker.

[Cuyahoga]

300? Jeg måtte slite for å få kollegaene mine opp i en 100 lapp fra hver sist jeg orget, og da var alle bedt i middagen.

Ellers det Katta sa.

[rine]

Mange merkelige regler her, ja. Jeg synes, sånn i utgangspunktet, at 300 pr.pers er litt i dyreste laget til en kollega. Hvis noen likevel hadde bestemt det, ville jeg mest trolig punget ut i stedet for å insistere på å betale 200 kr. Det er grenser for hvor mye man gidder å bråke for en hundrelapp, liksom. Det greieste er jo om man klarer å bli enige om en sum på forhånd, synes jeg: "Vi vil gi 300, dere vil gi 200? OK, da gir vi 250!" Nå vet ikke jeg så mye om disputasreglene, så jeg svarer mer på genrerelt grunnlag. At en presang skal koste det middagen koster, blir litt merkelig for meg.

[Charlie]

At gaveutveksling primært skal styrke båndene mellom partene og ikke berike en av dem på bekostning av den andre er gammel, norsk tradisjon, blant høy og lav, og beskrevet i norsk historielitteratur ( Ørnulf Hodne er en av dem som skriver flotte populærvitenskapelige bøker med småhistorier, bilder m.v. Julegavetips).

Tradisjonelt har det fått sosiale konsekvenser hvis man velger å ikke la gaver og fester jevne seg ut. Hodne beskriver bl.a. En lensmannsdatter som valgte å bryte skikken med at bryllupsfest gikk på rundgang, og holdt bryllupet sitt i Bergen. Da paret kom til bygda sto bygdefolket langs veien og buet dem ut ( og de måtte holde fest likevel... ) Blant høvdinger kunne gaveskikk brukes som fiendtlig handling; fordi gave skal besvares med gave av lik verdi hvis man ikke vil dumme seg ut, kunne man gi dyre gaver til en høvding og tvinge ham "til konkurs" fordi han måtte besvare gaven hvis han ville være verdig høvdingtittelen. En subtil form for krigføring.

Bryllupsskikken på landet var opprinnelig at man ga sending, dvs. bidrag til bryllupsfeiringen, først i varer, senere penger ( og etterhvert erstattet bryllupsgaver dette). Og det man gir skal jo da nettopp ca tilsvare det man selv spiser ( evt. spiser for), ellers spiser man jo på andres regning. Nær slekt gir mer, mens en fattig en kan gi mindre ( men viser jo da nettopp at han er en fattigkall).

Gaver skal styrke båndene og likeverdigheten, og er utvekslingen ikke likeverdig, er det jo nettopp slik man presenterer seg, enten man gir en "billig" gave, eller man påfører en annen ubehag ved å gi en vesentlig dyrere enn man får tilbake.

Jeg tror sikkert at mange ikke tenker på bakgrunnen for gaver, men jeg er også rimelig sikker på at mange har kjent på hva som skjer med "følelsen av likeverd" når en gave man har gitt eller fått står i vesentlig misforhold til det som ble gitt tilbake.

Ellers hører jeg folk sier at det er tanken som teller, men de som gjør et stort POENG av det gir ofte ikke mer enn "a penny for your thoughts". ( akkurat som at de som gjør et stort poeng av hvor sunt det er med et glass rødvin, sjelden stopper der).

[rine]

Jeg skjønner hvor du vil hen, Charlie, men jeg ser bare ikke hvor 200 eller 300 kr. greia kommer inn i sammenhengen her? Jeg tropper heller ikke opp i bryllup med en Swix-eske, altså.