"Spesial"-mat eller "vanlig" mat?

[annemede]

Jeg kjenner at jeg har blitt veldig glad i Taco. Da kan hver og en ta det de måtte ønske.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Er temmelig sikker på at om du presenterer problemstillingen her inne, ville du fått forslag til full meny (og det du nevner her er da ikkje utfordrande egentlig?)

Joda. Men det blir ganske styrete for en som ikke er vant til å lage mat som er fritt fra diverse greier. Ingen av de vanlige tinga jeg kan lage som smaker godt vil fungere på et vis, og jeg er på bar bakke. Selv om jeg er ganske god på å prøve, men det er veldig langt utenfor komfortsonen.

[m^2]

taco er genial allergikermat

[Teofelia]

Er det virkelig så vanskelig å lage selskapsmat til allergikere altså? Man kan jo lage all verdens god mat av grønnsaker og rent kjøtt og fisk, og det tåler da de fleste? (Ja, jeg vet det finnes folk som ikke kan spise kjøtt eller fisk, men det er ikke så ofte det er i sammenheng med allergi for egg, melk og gluten.)

[Teflona]

Jeg forstår trådstarter litt. Selv er jeg litt overrasket over at så mange konstaterer at jeg ikke kan spise saus, jeg har da laget saus med maizenna mye lengre enn jeg har spist glutenfri mat.

[Acino]

Har aldri brukt ordet spesial om noe mat, er ikke vant til å høre det rundt meg heller. Eksempel; i ett bryllup jeg var i var det noen som ikke tålte gluten og noen som ikke tålte melk. Det stod da enkelt skilt ved hver kake; "melkefri" "glutenfri" osv. Alle forsynte seg av alle kakene, ikke noe spesial, bare opplysning så de som ikke tålte noe enkelt kunne finne frem.

[Skremmern]

Jeg skjønner også veldig godt hva du mener, hovedinnlegger (og Syrin). Jeg har en god venn som har cøliaki, og etter litt kløning i starten, tror jeg at jeg har fått det til greit. Taco er genial til alle-mat, men jeg kunne finne på å duppe skeia som lå i tomatene ned i pitabrødet mitt, og legge det tilbake i skåla. Etter litt klaskepanning og tilvenning ble jeg obs på alle sånne ting.

Jeg kaller det ikke spesialmat og ser heller ikke poenget med å kalle det noe. Har jeg laget flere ting, og vi setter oss med bordet peker jeg på tingene som er glutenfrie og sier, "det, det og det er glutenfritt" Og that's it! Jeg forstår veldig godt at det må være ufattelig kjedelig at noen alltid må lage en greie ut av alt, spesielt når maten en selv spiser ikke er spesiell i det hele tatt, den er bare ikke tilsatt gluten, f.eks.

[Tjorven]

Bare så det er sagt. Jeg blir oppgitt over gravide som klager på kommentarer om stor mage også. Høygravide har store mager; sånn er det. Allergikere kan ikke spise den maten jeg vanligvis spiser, altså er den spesiell for meg.

Når det er sagt så er det ikke vanskelig å lage mat til allergikere. Jeg gjør det på jevnlig basis. Det er bare litt mer å tenke på når man ikke vanligvis trenger å ta slike hensyn.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Hva slags reaksjoner er det man får ved matintoleranse? Bare nysgjerrig siden jeg kan så lite om emnet.

Egg-allergikeren min reagerer med elveblest, kløe og opphovning av hud og øyne, samt astmabesvær, kvalme og oppkast.

Tidligere var allergien mer alvorlig, og hun måtte ha adrenalinsprøyte med seg.
Melkeallergien ahr hun vokst av seg.

[Skilpadda]

Det er jo ikke så rart om folk kaller mat som følger spesialregler for "spesialmat", da. Kanskje særlig ikke i sammenhenger med mange typer mat og mange mennesker. Hvis man ikke har matintoleranser og annet tett innpå livet, er det jo ikke lett å huske om dagens spesialtilpasning gjaldt gluten, egg, melk, sitrus, nøtter, en kombinasjon av flere av disse eller noe helt annet. Så at man da spør den som står nærmest om dette er "spesialkaken", i stedet for å f.eks. spørre "er dette den eggefrie kaken" når det ikke finnes noen eggefri kaker, men derimot en som er gluten- og melkefri, det synes jeg ikke er noe merkelig i det hele tatt.

I et middagsselskap synes jeg man bør bestrebe seg på at alle kan spise alt som står på bordet - eller i det minste at alle kan spise nok ting til at det blir en fullstendig middag. Og da ville det være rart å peke på enkeltretter og kalle dem "spesialmat" og gjøre et stort nummer ut av at den ene gjesten skal spise noe annet enn de andre, det er jeg enig i. Men på et koldtbord kan det være mer aktuelt å merke den maten som oppfyller spesialkrav, og da blir jo denne maten "spesialmat".

Når det gjelder at folk som ikke har intoleranse ikke forsyner seg av "spesialmaten", så er jeg helt på linje med de som sier at de ville unngå det av høflighetshensyn. Det ville være veldig synd om den ene kaken som festens cøliakiere kunne spise forsvant før de rakk å forsyne seg - og hvordan skal jeg kunne vite hvor mange av gjestene den ene kaken er beregnet på? Og joda, noen lar sikkert være å smake fordi de mistenker at den ikke er like god som en "vanlig" kake. Men det synes jeg, helt ærlig, er en såpass bagatellmessig sak at man ikke bør bli fornærmet over det.

Jeg er litt på linje med Tjorven, merker jeg. Det er veldig vanskelig å vite akkurat hvordan man skal ordlegge seg slik at akkurat denne bestemte matallergikeren (eller gravide, for den del) ikke skal bli fornærmet, og det er bedre for alle parter om man prøver å tolke hverandre velvillig og se at ting stort sett er godt (eller kanskje bare helt nøytralt) ment.

[Syrin]

Nei, eg syns ikkje mat for allergikerar er "spesialmat", neimen om eg syns!

Altså.. Tjorven seier at: "Allergikere kan ikke spise den maten jeg vanligvis spiser, altså er den spesiell for meg", men det er jo litt unyansert (ikkje for å fornmære deg Tjorven, altså). Joda, vanlige brødskiver går jo ikkje for ein cøliaker, men det aller meste av middagsmat er jo uproblematisk. Er ei skål graut "spesialmat" liksom? Dei middagane vi har kvar dag er glutenfrie, men det verkeleg ingenting spesielt med dei. Det er heilt ordinær vanlig mat, heilt lik den maten de andre et. I går hadde vi fiskekaker med stekt løk, gulrøtter og potet. Ja, det er glutenfri mat - men ikkje særlig spesiell.

[Skilpadda]

Jeg mener ikke at all mat som allergikere kan spise er spesialmat, Syrin. Jeg snakker om mat på f.eks. et koldtbord, der noen av rettene oppfyller "spesialkrav" som de andre ikke gjør, og så sier jeg at det er helt rimelig og ikke noe å bli fornærmet over at andre gjester spør "er dette spesialbrødet eller det vanlige brødet?". Man kan jo ikke gå ut fra at alle som tilfeldigvis er i samme selskap som en person med cøliaki eller eggeallergi husker akkurat hvilken intoleranse det er snakk om, slik at de kan stille spørsmålet presist. Ikke kan man regne med at alle er interessert heller - ganske mange vil bare tenke at det ene brødet er det noe spesielt med slik at NN kan spise det, mens det andre brødet er helt vanlig, og hvilket er hvilket, liksom.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Nei, eg syns ikkje mat for allergikerar er "spesialmat", neimen om eg syns!

Altså.. Tjorven seier at: "Allergikere kan ikke spise den maten jeg vanligvis spiser, altså er den spesiell for meg", men det er jo litt unyansert (ikkje for å fornmære deg Tjorven, altså). Joda, vanlige brødskiver går jo ikkje for ein cøliaker, men det aller meste av middagsmat er jo uproblematisk. Er ei skål graut "spesialmat" liksom? Dei middagane vi har kvar dag er glutenfrie, men det verkeleg ingenting spesielt med dei. Det er heilt ordinær vanlig mat, heilt lik den maten de andre et. I går hadde vi fiskekaker med stekt løk, gulrøtter og potet. Ja, det er glutenfri mat - men ikkje særlig spesiell.

Jeg har aldri sagt at all mat allergikere kan spise er spesialmat. Jeg er ikke av de som står og roper "spesialmat" heller når det serveres, men jeg informerer allergikere om hva de kan og ikke kan spise av det som serveres.

Jeg bare synes dere har litt lange tær når det gjelder dette.

[Kanina]

Jeg vet ikke helt om jeg forsto deg, kamp, men er du litt fornærmet over at andre ikke vil spise kakene du baker, fordi de er redd for at de skal smake "spesielt" og annerledes? For hvis noen ikke vil smake på browniesene mine fordi de er glutenfrie, så ville jeg også blitt litt oppgitt. Men det er jo deres tap, og desto mer til meg. Jeg blir dog litt overrasket når vertskapet styrer med å lage dobbelt opp av noe (f.eks. saus, kålrabistappe, kjøttboller) for at jeg skal få en glutenfri porsjon samtidig som de på død og liv skal ha en hvete-inneholdende porsjon, når det glutenfrie alternativet antakelig er minst like godt, eller bare marginalt annerledes. (Men det er jo fryktelig snilt av dem å lage masse ekstra mat, såklart!)

[Syrin]

Joda, Skilpadda, er vel berre meg som prøver å strekke meg mot tittelen du har Eg forstår jo godt kva du meiner.

Dette er faktisk vanskelig å forklare, i alle fall for meg. Når eg ser at folk forsyner seg av det som er glutenfritt, tydeligvis utan å vere klar over at det er "spesialmat", blir eg litt happy. På samme vis som eg blir glad når små venner av snuppa et glutenfri pizza og seier at den er "kjempegod". Eg ser at jentungen blir glad. Ho likar maten sin, og eg er opptatt av at ho ikkje skal tru at maten ho et er 2. rangs. Eg vil ikkje at ho skal føle at ho er frarøva nok som alle andre har. Det at andre, som faktisk ikkje MÅ ete glutenfritt, ønsker å dele matopplevelsen med henne, understrekar at ho ikkje har mindre nytelse av mat enn det andre har, sjølv om ho har allergiar. For å seie det veldig krøkkete.

Vår mat er betre nå etter at vi fekk cøliaki i hus. Ja, vi brukar meir pengar og tid på mat, men vi har betre kosthold og høgare matopplevelsar, men likevel høyrer eg at mange syns så synd på stakkars jenta som sikkert ikkje kan ete noko som helst (jfr denne dama som ikkje greier å lage noko anna enn risengrynsgraut til henne). Eg veit at det skuldast at folk ikkje veit kva det går i - og det kan eg jo forstå. Som sagt før; eg var sånn sjøl.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg vet ikke helt om jeg forsto deg, kamp, men er du litt fornærmet over at andre ikke vil spise kakene du baker, fordi de er redd for at de skal smake "spesielt" og annerledes? For hvis noen ikke vil smake på browniesene mine fordi de er glutenfrie, så ville jeg også blitt litt oppgitt. Men det er jo deres tap, og desto mer til meg.

Jeg synes det er veldig stor forskjell på å nekte å smake på browniesene som du serverer meg hjemme i din stue, eller som vår felles venninne serverer oss når vi er der, og å unnlate å spise av den glutenfrie kaken som står på kakebordet i et større selskap.

Det første er sært og uhøflig; det andre er godt ment, i mine øyne.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

På samme vis som eg blir glad når små venner av snuppa et glutenfri pizza og seier at den er "kjempegod". Eg ser at jentungen blir glad. Ho likar maten sin, og eg er opptatt av at ho ikkje skal tru at maten ho et er 2. rangs. Eg vil ikkje at ho skal føle at ho er frarøva nok som alle andre har. Det at andre, som faktisk ikkje MÅ ete glutenfritt, ønsker å dele matopplevelsen med henne, understrekar at ho ikkje har mindre nytelse av mat enn det andre har, sjølv om ho har allergiar. For å seie det veldig krøkkete.

Det skjønner jeg faktisk veldig godt. Og som sagt synes jeg man bør bestrebe seg på at folk kan spise det samme når de spiser sammen. Men akkurat på koldtbord og kakebord med mye forskjellig mat er ikke alltid det praktisk eller aktuelt, og det var slike sammenhenger jeg så for meg når HI klagde over folk som spurte "er dette spesialkaken?". For hvis det bare er én kake, så er det naturligvis ikke noen grunn til å kalle den "spesiell" - og det er det heller ikke dersom alle kakene er "allergivennlige".

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg synes det er veldig stor forskjell på å nekte å smake på browniesene som du serverer meg hjemme i din stue, eller som vår felles venninne serverer oss når vi er der, og å unnlate å spise av den glutenfrie kaken som står på kakebordet i et større selskap.

Det første er sært og uhøflig; det andre er godt ment, i mine øyne.

Det er jeg også helt enig med deg i. Når jeg har med meg ting til sommerfesten i barnehagen, som jeg merker med en stor lapp med "gluten- og melkefritt", så regner jeg jo med at folk ønsker å spare litt til allergikerne. Og når ejg er på besøk og får pekt ut de glutenfrie rundstykkene, må jeg noen ganger skynde meg før de blir tatt av de andre gjestene. (For ikke å snakke om all den gode glutenfrie maten jeg nekter barna mine å spise, fordi det er for dyrt å fôre dem med det når de heller kan spise de glutenholdige alternativene...)

[Tjorven]

Vi har spist veldig gode og glutenfrie vafler hjemme hos Kanina. Når vi lager vafler hos oss, så bruker vi dog hvetemel i. Hvis Kanina kommer på besøk til oss, er det ikke så mye hokus pokus for meg å lage glutenfrievafler (kan de forresten stekes i samme vaffeljern som de "vanlige" vaflene?). Siden de avviker fra de vanlige vaflene våre, så kan jeg kanskje finne på å omtale dem som spesielle. Ikke mindre gode, slett ikke, men de er jo anderledes. Det er på ingen måte vondt ment, og da synes jeg det er litt rart at det skal tas vondt opp.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg har opplevd at enkelte har blitt veldig overrasket over at en eggefri sjokoladekake ikke smaker spesielt.

Men må dette tolkes negativt da?

Jeg syns HI aser seg opp for bagateller, rett og slett. Når jeg får allergikere på besøk, så serverer jeg selvsagt mat denne kan spise. Jeg lager ikke en saus med mel, og en uten, eller en pai med egg og en uten. Men når det er koldtbord eller et stort kakebord, er det ikke sikkert at alle kakene kan spises av alle, og jeg vil selvsagt si i fra til de det gjelder. Jeg ville nok ikke brukt ordet "spesialkaken", men jeg ser ikke at det skal være en dødssynd å gjøre det.