Hva syns dere om forumløgnere?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvem snakker om samtidig?

Jeg oppfattet det slik.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Sånn helt på sidelinjen: hvordan i all verden har dere tid til å være engasjert på så mange forum samtidig? Med engasjert mener jeg at dere husker nick, livshistorier og at dere kjenner dem igjen fra forum til forum (selv om de har forskjellig nick)?

Når det gjelder denne healeren, så var jeg på to forum samtidig, hvorav jeg var admin på det ene, som hun var og herjet på (ble bannet på FH tre ganger, med tre nick, men samme historie hver gang). Man kjenner henne veldig godt igjen, fra sted til sted. Dårlig nynorsk, hull i historiene, og alltid samme mønster. Først kan hun ikke bli gravid, så blir hun gravid, gubben klikker i vinkel, han har masse andre damer, og ligger med andre, han vil slå henne til abort, hun vil ha barnet, han er drittsekk, og så, lo and behold, hun mister...

Senere kom hun på ett tredje forum, som jeg er på, med samme historien ett par-tre ganger. Da var det enkelt å kjenne henne igjen, for å si det slik, selv om det var halvåret siden sist.

[Note]

Jeg forstår hvorfor noen føler behov for å dikte opp historier og lage seg et "alternativt" liv på internett. Jeg kan ikke annet enn å føle medynk med dem.

Det jeg derimot har store problemer med å forstå er det som skjer når disse menneskene blir avslørt. Da kan man være rimelig sikker på at noen ser det som sin plikt å komme til "bunns i saken". Det virker som om disse mennekene ser på det som et kall å være med i en selvrettferdig, snurt og ondskapsfull lynsjegjeng, som gjør alt som står i deres makt for å ta mennesket som har lurt dem. De hopper glatt over alt som kan minne om nettetikette, vanlig moral,folkeskikk og medmenneskelighet, for dette mennesket skal tas!

Jeg ser sjelden et snev av forståelse for hvorfor noen kan gjøre slike ting.

Selvfølgelig er det ikke morsomt å bli lurt, men å oppføre seg slik som mange gjør i slike saker gjør at jeg mister langt mer respekt for dem enn for den som har seil under falskt flagg.

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Husker en historie fra SM da jeg var der for snart tre år siden, hvor en kvinne fødte alt for tidlig, hun havnet i koma og babyen svevet mellom liv og død... Mannen måtte pendle mellom Stavanger og Oslo for kona var ett sted og babyen ett sted.

Den var jo tragisk. Jeg husker det godt, og med to premature og syke bak meg kunne jeg ikke la vær og føle med dem i begynnelsen.

Jeg synes det er ganske forkastelig å drive sånn, nettopp fordi andre faktisk kan gå og bekymre seg, miste nattesøvnen, få rippa opp i ting, bli følelsesmessig engasjert osv.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Jeg forstår hvorfor noen føler behov for å dikte opp historier og lage seg et "alternativt" liv på internett. Jeg kan ikke annet enn å føle medynk med dem.

Det jeg derimot har store problemer med å forstå er det som skjer når disse menneskene blir avslørt. Da kan man være rimelig sikker på at noen ser det som sin plikt å komme til "bunns i saken". Det virker som om disse mennekene ser på det som et kall å være med i en selvrettferdig, snurt og ondskapsfull lynsjegjeng, som gjør alt som står i deres makt for å ta mennesket som har lurt dem. De hopper glatt over alt som kan minne om nettetikette, vanlig moral,folkeskikk og medmenneskelighet, for dette mennesket skal tas!

Jeg ser sjelden et snev av forståelse for hvorfor noen kan gjøre slike ting.

Selvfølgelig er det ikke morsomt å bli lurt, men å oppføre seg slik som mange gjør i slike saker gjør at jeg mister langt mer respekt for dem enn for den som har seil under falskt flagg.

Så for deg er det altså greit å lyge, men ikke å advare andre mot å falle for løgnene.

[Nabbe]

Noen forum har faktisk det å lage falsk identitet, med i forumreglene, at det ikke er lov.

Greit nok at man ikke lager noe lynsjemobb, men samtidig synes jeg, at forumbrukerne som har engasjert seg i disse historiene, har rett til å vite hvorfor personen er utestengt.

Jeg mener, av erfaring, at slike bare bør utestenges, med IP og hele pakken.

[Note]

Og bare for å ha sagt det så hvar jeg vært borti alle de "luringene" dere nevner i denne tråden, det kunne bare ikke falle meg inn å gjøre noe annet enn å konstatere at de lyver.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Så for deg er det altså greit å lyge, men ikke å advare andre mot å falle for løgnene.

Ser du ikke forskjellen mellom å bedrive en regelrett heksejakt og å konstatere at de lyver?

[jane]

Det plager egentlig ikke meg så mye, jeg gir beng.

[LilleLeo]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Husker en historie fra SM da jeg var der for snart tre år siden, hvor en kvinne fødte alt for tidlig, hun havnet i koma og babyen svevet mellom liv og død... Mannen måtte pendle mellom Stavanger og Oslo for kona var ett sted og babyen ett sted.

Den husker jeg veldig godt, jeg var en av dem som ble lurt i begynnelsen.
Det ble en del pm'er mellom meg og et par andre, men det gikk på om det faktisk var sant, og vi var begynt å tvile.
Og tvilen kom jo til sin rett.

Jeg har ikke noe til overs for de som lyger og dikter opp historier om livet sitt i hytt og pine.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Ser du ikke forskjellen mellom å bedrive en regelrett heksejakt og å konstatere at de lyver?

I grunnen ikke. Å konstatere noe beviser ingenting.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av lil'c, her.

Den var jo tragisk. Jeg husker det godt, og med to premature og syke bak meg kunne jeg ikke la vær og føle med dem i begynnelsen.

Jeg synes det er ganske forkastelig å drive sånn, nettopp fordi andre faktisk kan gå og bekymre seg, miste nattesøvnen, få rippa opp i ting, bli følelsesmessig engasjert osv.

Ja, du var vel på SM omtrent i den tiden, tror jeg? Akkurat den var jo usmakelig da, og helt ekstrem, egentlig. Tror det er den verste jeg har vært borti. Ikke at jeg engasjerte meg så voldsomt, for jeg har ikke for vane å gjøre det med personer på nett, annet enn de man får ett nærmere forhold til, enn andre. Feks har jeg felt laaangt flere tårer for Inagh, fordi vi var så nærme, i samme terminklubb og har møttes også, enn for en fremmed bruker som kanskje mister i uke 12 eller noe.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

I grunnen ikke. Å konstatere noe beviser ingenting.

Hvorfor skal det bevises?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Det plager egentlig ikke meg så mye, jeg gir beng.

Samme her.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Hvorfor skal det bevises?

Dersom man utviser/banner en bruker, bør jo andre få i alle fall en halveigs forklaring på hvorfor? Eller?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Hvorfor skal det bevises?

Slik at sannheten kommer frem.

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Ja, du var vel på SM omtrent i den tiden, tror jeg? Akkurat den var jo usmakelig da, og helt ekstrem, egentlig. Tror det er den verste jeg har vært borti. Ikke at jeg engasjerte meg så voldsomt, for jeg har ikke for vane å gjøre det med personer på nett, annet enn de man får ett nærmere forhold til, enn andre. Feks har jeg felt laaangt flere tårer for Inagh, fordi vi var så nærme, i samme terminklubb og har møttes også, enn for en fremmed bruker som kanskje mister i uke 12 eller noe.

Jeg har også felt flere tårer for Inagh, helt klart.
Men dog, det traff meg litt det der. Ekstremt var det helt klart, at det går ann!

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Åhhh, har dere vært borti Forrestlady da? Gærne dama som er "healer" og driver på og suller på diverse foreldrefora?

Hun skulle "fjern-heale" ei venninne av meg mot en grønn prikk.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Slik at sannheten kommer frem.

Det er akkurat dette jeg ikke skjønner. Vet du ikke hvor du er? Vi er på et sted hvor vi ikke kan se hvem vi prater med, hvor folk ikke bruker sine egne navn og hvor anonymiteten står ganske høyt. Og likevel blir du indignert over at noen lurer deg og ser på det som en edel oppgave å finne "sannheten", om du selv outer og forfølger vedkommende spiller ingen rolle?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Det er akkurat dette jeg ikke skjønner. Vet du ikke hvor du er? Vi er på et sted hvor vi ikke kan se hvem vi prater med, hvor folk ikke bruker sine egne navn og hvor anonymiteten står ganske høyt. Og likevel blir du indignert over at noen lurer deg og ser på det som en edel oppgave å finne "sannheten", om du selv outer og forfølger vedkommende spiller ingen rolle?

Jeg bryr meg katten om å bli lurt. Det tror jeg sjelden skjer med disse ekstremvariantene. Men når jeg ser folk blir personlig involvert i noe som ikke er sant, så er det ikke lenger "bare" nett. Når folk begynner å ha innsamlinger, når de er genuint opprørte over disse løgnerne, så er det ikke "bare" nett. Av og til står det både penger og følelser på spill og da er det ikke lenger forbeholdt kun et forum.