Kinosirkel: Atonement/Om forlatelse (Diskusjonstråd med spoilere)

[Skilpadda]

Jeg har tenkt en god del på forskjellen/forholdet mellom virkelighet og fiksjon slik det brukes i filmen. Briony er jo allerede som barn forfatter, og vant til å manipulere handlingen slik hun finner det for godt (og også vant til å bruke elementer fra virkeligheten i handlingene sine, slik hun gjør med det hun skriver på etter å ha sett Cee og Robbie ved fontenen). Hun endrer forklaringen sin med bare ett ord - "I saw it was him" i stedet for "I know it was him" - og den ene lille endringen får katastrofale følger.

Og så tenker jeg på scenen tidligere der hun snakker med Cee om hvor mye vanskeligere det er med et skuespill enn en bok, fordi i en bok kan du bare skrive ordet "slott" og så ser alle slottet og tårnene og alt, men på scenen må du vise det, og da er det vanskeligere å få det riktig og overbevisende. (I tillegg ser vi jo også at en vanskelighet med skuespill er at man da må forholde seg til andre mennesker - skuespillerne - som slett ikke vil gjøre som de får beskjed om.)

Og så tenker jeg også på hvordan Briony legger inn både sin egen unnskyldning og en lykkelig periode for Cee og Robbie i boken hun skriver. Hun lar bok-Briony be om unnskyldning , fordi hun selv ikke gjorde det i virkeligheten, og det er mye lettere å gjøre det i boken - både fordi det er lettere å skrive det enn å gjøre det, og fordi i virkeligheten dør jo både Robbie og Cee. Og denne bok-unnskyldningen hjelper jo ikke på virkeligheten (hun kan ikke gjøre godt igjen det som skjedde; Robbie og Cee er fortsatt døde). Briony kan ikke faktisk omskrive virkeligheten, bare sin egen bok. Det er grenser for hvor mye hun kan gjøre med ord.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg synes grepet med å vise samme scene fra to synsvinkler var genialt. Det ga en klar peker på hva som var tematikken i filmen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Trekker med meg gammelt gørr fra andre tråder.

Sa hun, uten spor av bitterhet.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg klarte liksom ikke å se sammenhengen mellom Brionys stygge handling og Robbies skjebne i krigen.

Jeg må si meg enig i at jeg ikke helt klarte å se dette heller. Og jeg er også litt usikker på hva symbolikken var i "skuespillet" mellom Briony og den franske soldaten på sykehuset.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg må si meg enig i at jeg ikke helt klarte å se dette heller. Og jeg er også litt usikker på hva symbolikken var i "skuespillet" mellom Briony og den franske soldaten på sykehuset.

Ikke jeg heller. Hun snakket til ham som om det var Robbie? Også:

[Toffskij]

Jeg klarte ikke helt å svelge den bok-unnskyldningen. For det første skjønte jeg at det var noe galt med hele unnskyldningsscenen, for Robbie var jo beviselig halvdød i Frankrike og kunne virkelig ikke vært der, og generelt var det andre ting som virket litt rare også. (Sikkert tilsiktet.) For det andre syntes jeg det hjalp så inderlig lite. Javel, i boka de løp de på stranda og lo i bølgene og slikt? Og hva så?

Hun visste jo det, da. Redgrave var skikkelig god.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg må si meg enig i at jeg ikke helt klarte å se dette heller. Og jeg er også litt usikker på hva symbolikken var i "skuespillet" mellom Briony og den franske soldaten på sykehuset.

Eg opplevde det som starten på Briony si "unnskyldning" og at soldaten for henne vart ein substitutt for Robbie. Dessutan fungerte scena (for meg) som eit vendepunkt i forhold til tankespelet rundt kva som eingentleg skjedde/kom til å skje med Robbbie.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg klarte ikke helt å svelge den bok-unnskyldningen. For det første skjønte jeg at det var noe galt med hele unnskyldningsscenen, for Robbie var jo beviselig halvdød i Frankrike og kunne virkelig ikke vært der, og generelt var det andre ting som virket litt rare også. (Sikkert tilsiktet.) For det andre syntes jeg det hjalp så inderlig lite. Javel, i boka de løp de på stranda og lo i bølgene og slikt? Og hva så?

Hun visste jo det, da. Redgrave var skikkelig god.

Jeg syntes det var veldig klart at Briony visste at dette var "too little too late" og at det ikke hjalp noe i det hele tatt. Men hun gjorde det likevel, fordi det var det eneste hun kunne gjøre, så fikk det heller være for lite. På samme måte med den døende franske soldaten - hvis hun ikke kunne gjøre annet for ham enn å lyve og late som hun var kjæresten hans, så fikk hun gjøre det; det fantes ikke noe bedre å tilby ham.

[Toffskij]

Men da ga hun i hvert fall noe til noen. Den lykkelige slutten hadde vel egentlig ingen mottaker?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg opplevde det som starten på Briony si "unnskyldning" og at soldaten for henne vart ein substitutt for Robbie. Dessutan fungerte scena (for meg) som eit vendepunkt i forhold til tankespelet rundt kva som eingentleg skjedde/kom til å skje med Robbbie.

Og at hun kanskje oppdaget at hun kunne bidra med noe? At selv om hun ikke kunne gjøre godt igjen det hun hadde gjort mot Robbie, så kunne hun gjøre noe? Hun sa jo i intervjuet helt til slutt at grunnen til at hun hadde lagt inn unnskyldningen og den lykkelige slutten i boken var fordi hun ønsket å gi noe positivt til leserne, at de skulle sitte igjen med en følelse av håp eller noe annet godt. Slik hun gjorde med den franske soldaten. ("And that's not nothing," for å sitere Mal Reynolds i Firefly.)

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og at hun kanskje oppdaget at hun kunne bidra med noe? At selv om hun ikke kunne gjøre godt igjen det hun hadde gjort mot Robbie, så kunne hun gjøre noe? Hun sa jo i intervjuet helt til slutt at grunnen til at hun hadde lagt inn unnskyldningen og den lykkelige slutten i boken var fordi hun ønsket å gi noe positivt til leserne, at de skulle sitte igjen med en følelse av håp eller noe annet godt. Slik hun gjorde med den franske soldaten. ("And that's not nothing," for å sitere Mal Reynolds i Firefly.)

For filmen handlar jo, naturleg nok, om menneske, egoisme, kjærleik, misunning, sjalusi, omsorg, lidenskap, feiltrinn og ønsket om å gjere opp for seg sjølv om det er umogleg. Eg satt i allefall att med ei kjensle av at slutten handla om det gode i mennesket. At sjølv om ein har gjort feil som ikkje kan rettast opp, så er ønsket om å kunne det eit symbol på det gode- men likevel så makteslause mennesket.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Men da ga hun i hvert fall noe til noen. Den lykkelige slutten hadde vel egentlig ingen mottaker?

Leserne av boken.

[Toffskij]

Da kom vi tilbake til mine mistanker om at den boka hennes kanskje ikke var så veldig bra, og at leserne kanskje kunne klart seg uten trillende latter i fjæra.

[Candy Darling]

Fnys. Hun gjorde det for MEG, f.eks.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Herregud. Jeg må visst gå og se den en gang til.

Da er vi to. Det anbefales IKKE å se denne filmen på babybio. Dette er jo en jentefilm av dimensjoner og ALDRI har jeg sett Saga kino så full av babyer. Det var knapt mulig å høre noe annet enn babygråt. Mitt barn sov eller spiste seg gjennom filmen, så jeg fikk med meg handlingen, men noe av stemningen mistet jeg nok.

Dessuten var nok forventningene mine for høye. Dessverre.

Jeg likte den, men ikke mer enn likte. Den var godt laget, men jeg følte liksom at jeg ikke kom skikkelsene helt under huden (som igjen kan skyldes lydnivået på kinoen).

Muligens er jeg litt naiv og stoler for mye på rettsvesenet, men er det virkelig sånn at man kunne bli satt i fengsel for en handling som et barn sier at hun har sett. Søsteren hennes var jo veldig klar på at dette var et barn med god fantasi. Gjordes det ikke undersøkelser av noe slag?

Og videre: Hvordan i all verden klarte Lola å gifte seg med den personen som hadde forgrepet seg på henne? Klarte hun å innbille seg selv at rett person hadde fått sin straff eller var hun klar for et seksuelt forhold i tidlig alder og turte ikke innrømme at det hadde skjedd frivillig?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Muligens er jeg litt naiv og stoler for mye på rettsvesenet, men er det virkelig sånn at man kunne bli satt i fengsel for en handling som et barn sier at hun har sett. Søsteren hennes var jo veldig klar på at dette var et barn med god fantasi. Gjordes det ikke undersøkelser av noe slag?

Brevet var antagelig et viktig element her. Det ville jo stille Robbie i et veldig uheldig lys (særlig siden han ga brevet til Briony, som leste det - å gi noe slikt til et barn tydet ikke akkurat på at han hadde et normalt forhold til mindreårige og sex). Kanskje sverget også Lola på at det var Robbie, hun kan faktisk ha trodd det også, i alle fall der og da, etter det Briony sa. Og det at Robbie var sønn av tjeneren talte nok også mot ham.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Og videre: Hvordan i all verden klarte Lola å gifte seg med den personen som hadde forgrepet seg på henne? Klarte hun å innbille seg selv at rett person hadde fått sin straff eller var hun klar for et seksuelt forhold i tidlig alder og turte ikke innrømme at det hadde skjedd frivillig?

Jeg tenkte på den siste tolkningen da jeg så filmen. Men den første er jo også mulig.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

eller var hun klar for et seksuelt forhold i tidlig alder og turte ikke innrømme at det hadde skjedd frivillig?

Jeg tenkte at det var mer eller mindre det som skjedde, dvs. at hun i hvert fall delvis hadde vært med på det, men ikke greide å innrømme det.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Og videre: Hvordan i all verden klarte Lola å gifte seg med den personen som hadde forgrepet seg på henne? Klarte hun å innbille seg selv at rett person hadde fått sin straff eller var hun klar for et seksuelt forhold i tidlig alder og turte ikke innrømme at det hadde skjedd frivillig?

Eg syntes vel at berre namnet Lola gav ein ganske klar peikepinn på at ho var eit meget seksuelt barn, og at det som skjedde i aller høgste grad var frivillig (om ikkje initisert av henne sjølv).

Det var vel mange peikepinn på at ho var den pågåande i det forholdet.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Og videre: Hvordan i all verden klarte Lola å gifte seg med den personen som hadde forgrepet seg på henne? Klarte hun å innbille seg selv at rett person hadde fått sin straff eller var hun klar for et seksuelt forhold i tidlig alder og turte ikke innrømme at det hadde skjedd frivillig?

Jeg forsto det slik at det såkalte overgrepet ikke var et overgrep.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg syntes vel at berre namnet Lola gav ein ganske klar peikepinn på at ho var eit meget seksuelt barn, og at det som skjedde i aller høgste grad var frivillig (om ikkje initisert av henne sjølv).

Det var vel mange peikepinn på at ho var den pågåande i det forholdet.

Eller i alle fall at hun flørtet på en veldig "voksen" måte med ham, men ble overveldet og vettskremt over det som viste seg å bli konsekvensen. At hun trodde hun skjønte "hva sex var", uten å egentlig skjønne det. Mye på samme måte som Briony selv, i grunnen.