Klage over at man er fattig, når man ikke er det

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Nei, egentlig var det de unødvendige detaljene som irriterte deg. Spørsmålet var egentlig om det er greit å klage over at man har lite penger bare fordi man ikke kan kjøpe akkurat det man ønsker seg.

Enig med Kanne her, og som Chanett også sier er dette et interessant spørsmål.

Siljemoren: Det er et interessant spørsmål du stiller her og som er uavhengig av hvordan man får pengene sine. Det er nok mange av oss som til tross for at vi har bosted, bil, nok mat og rent vann og alt det der som føler seg fattig når man ikke har råd til noe man har veldig lyst på.

(Tips til neste gang: Prøv å formuler det du tenkte på i en generell problemstilling, så blir det en bra debatt ut av det og ingen sinte og såre følelser)

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Siljemoren: Det er et interessant spørsmål du stiller her og som er uavhengig av hvordan man får pengene sine. Det er nok mange av oss som til tross for at vi har bosted, bil, nok mat og rent vann og alt det der som føler seg fattig når man ikke har råd til noe man har veldig lyst på.

Og bør man da klage over det? Til eventuelt hvem er det greit / ikke greit å klage over det til? Er det greit å kalle seg selv fattig fordi man ikke kan dra til London og shoppe? Hva er egentlig å klage?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Og bør man da klage over det? Til eventuelt hvem er det greit / ikke greit å klage over det til? Er det greit å kalle seg selv fattig fordi man ikke kan dra til London og shoppe? Hva er egentlig å klage?

Det er jo dette med absolutt og relativ fattigdom som kan være relevant her. Det er vel en kjent sak at barn som er relativt fattige (altså de har nok mat og klær, men får for eksempel ikke vært med på sosiale aktiviteter med venner) kan få sosiale problemer.

Jeg skjønner at dersom man har mye mindre penger enn de rundt seg, så kan man føle seg fattig.

[Sitron]

Jeg har lite og jeg føler meg rik. :deler:

[siljemoren]

Jeg er ikke fordomsfull når jeg jeg lager denne tråden. Jeg ser bare og høre på denne personen daglig. Som klager over hvor ille hun har det, kanskje det er dumt av meg og skrive slik jeg gjør.

Men det er faktisk litt provoserende. Hun kommer med dumme utsagd. Slik som at alle i norge som tjener godt burde gitt penger til henne. Griner over at hun ikke har barnet sitt hele tiden, men de gangen hun har barnet sitt så er det den nye samboere som tar vare på henne. Hun sover selv til gjerne kl 12.

Jeg er ikke forutinntatt når jeg skriver det dette.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

Jeg er ikke fordomsfull når jeg jeg lager denne tråden. Jeg ser bare og høre på denne personen daglig. Som klager over hvor ille hun har det, kanskje det er dumt av meg og skrive slik jeg gjør.

Men det er faktisk litt provoserende. Hun kommer med dumme utsagd. Slik som at alle i norge som tjener godt burde gitt penger til henne. Griner over at hun ikke har barnet sitt hele tiden, men de gangen hun har barnet sitt så er det den nye samboere som tar vare på henne. Hun sover selv til gjerne kl 12.

Jeg er ikke forutinntatt når jeg skriver det dette.

Nå fikk du sjansen til å gå vekk fra en personlig historie som ingen andre har noe forutsetninger for å forstå. Jeg skjønner det er irriterende for deg, men la det ligge nå foreslår jeg.

Det er din tråd, prøv å hold debatten saklig.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Enig med Kanne her, og som Chanett også sier er dette et interessant spørsmål.

Siljemoren: Det er et interessant spørsmål du stiller her og som er uavhengig av hvordan man får pengene sine. Det er nok mange av oss som til tross for at vi har bosted, bil, nok mat og rent vann og alt det der som føler seg fattig når man ikke har råd til noe man har veldig lyst på.

(Tips til neste gang: Prøv å formuler det du tenkte på i en generell problemstilling, så blir det en bra debatt ut av det og ingen sinte og såre følelser)

Det skal jeg prøve og gjøre neste gang. Men jeg synest det også er vanskelig og skrive generellt om slikt som dette. Jeg høre jo på det hele tiden.

[Røverdatter]

I vårt samfunn hvor de aller, aller fleste får dekket primærbehov som mat, klær og bolig, så forstår jeg at noen ser på seg selv som fattig når de har vesentlig mindre midler enn det som er standard i den øvrige befolkningen. Å være ung og uføretrygdet gir en forutsigbarhet i økonomien langt inn i fremtiden, og det er ikke så rart at det føles håpløst å se at man alltid vil måtte forsake goder som er ansett som luksusgoder, men som allmennheten likevel for en stor del har tilgang på. Som for eksempel en impulskjøpt kjole, ny TV hvis den gamle ryker eller en etterlengtet ferietur. Og det vil også legge begrensninger på det sosiale liv at man ikke har økonomisk anledning til å delta på noe som koster penger eller til å invitere noen på spontant besøk etc. Det sosiale er nesten det verste siden det er en viktig forutsetning for å delta i samfunnet at man har et sosialt nettverk.

I Norge handler ikke fattigdom om det samme som i land der fattigdom er å leve under fattigdomsgrensa.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nå fikk du sjansen til å gå vekk fra en personlig historie som ingen andre har noe forutsetninger for å forstå. Jeg skjønner det er irriterende for deg, men la det ligge nå foreslår jeg.

Det er din tråd, prøv å hold debatten saklig.

Jeg lover jeg skal holde meg saklig fra dette av. Se vekk i fra det jeg skrev over. Jeg hadde bare en episode med denne personen som fikke begere til og renne litt over. Unskyld for det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

Det skal jeg prøve og gjøre neste gang. Men jeg synest det også er vanskelig og skrive generellt om slikt som dette. Jeg høre jo på det hele tiden.

Men da kan du jo tenke etter akkurat hva det er som er irriterende. Er det at noen har egentlig nok penger men er utakknemlige? Er det at det er irriterende med folk som ikke greier å se det positive i ting? Eller er det irriterende fordi folk ikke har perspektiv her i landet lenger på hva som er trist og leit. Eller er det at vi har hatt det for godt for lenge. (Dette er ledende, men viktige spørsmål. :knegg) Og diskutere ut fra det. Du trenger ikke å nevne hun du kjenner i det hele tatt.

Nå skrev vi innlegg samtidig ser jeg. Se bort fra dette også da.

[siljemoren]

Men hva er luksusgoder, det variere fra peson til person. Jeg synest når man har til mer en mat, hus og klær, at man har det gangske godt. Når man kan kjøpe med av det man trenger, gå ut og spise, konserter, kinor ol.

[Harriet Vane]

Alt er relativt.

Jeg synes det er skummelt å anta en masse om andres økonomi, og i tillegg anta at folk på uføretrygd er stokklate trygdesvindlere. Jeg kjenner noen som har måttet slutte å jobbe pga helse (og det syns ikke) og det var ingen fest å møte NAV.

Særlig en del av lidelsene av den diffuse sorten, fibromyalgi, ME og sånn er skambelagte og har lav status, vanskelig å diagnostisere og kjipt å ha. I tillegg kommer følgeskader av feks overgrep og mishandling, ikke sikkert folk har lyst til å gå inn på hvorfor de har PTS eller angst over en kaffe på samvirkelaget med naboen?

Ellers så er det vel slik at å leve med lite penger i en kommune der husene er billige, de fleste faktisk ikke tjener noe særlig osv er helt greit, men å være uføretrygdet i dyre boligstrøk der de fleste tjener godt er veldig belastende.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men da kan du jo tenke etter akkurat hva det er som er irriterende. Er det at noen har egentlig nok penger men er utakknemlige? Er det at det er irriterende med folk som ikke greier å se det positive i ting? Eller er det irriterende fordi folk ikke har perspektiv her i landet lenger på hva som er trist og leit. Eller er det at vi har hatt det for godt for lenge. (Dette er ledende, men viktige spørsmål. :knegg) Og diskutere ut fra det. Du trenger ikke å nevne hun du kjenner i det hele tatt.

Nå skrev vi innlegg samtidig ser jeg. Se bort fra dette også da.

Om det er ledende spørsmål, ja kankje det.

Men jeg er nok mest irritert fordi det handler om at man egentlig har det godt. Mye bedre en mange her i landet. At man ikke klarer og forstå hva det virkelig vi si og være fattig, og ikke er takknemlig for det man har og se det positive.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

Men hva er luksusgoder, det variere fra peson til person. Jeg synest når man har til mer en mat, hus og klær, at man har det gangske godt. Når man kan kjøpe med av det man trenger, gå ut og spise, konserter, kinor ol.

Jeg tror de fleste av oss har noe som er litt luksus og som gjør at dersom man ikke har råd til det, så føler man seg fattig. Da jeg studerte medisin hadde jeg kjempedårlig råd en stund, jeg fikk ikke studielån og jobbet ved siden av medisin nok til å betale studielån og litt til å leve av. Men tegneserier hadde jeg råd til, det var en ting som jeg bare måtte ha. Det er jo noe som mange hadde syntes var fullstendig unødvendig selvfølgelig, men det spiller ingen rolle, jeg tror at så lenge man har bittelitt rom for å prioritere litt og bruke noe på litt luksus så føler man seg ikke fattig.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Alt er relativt.

Jeg synes det er skummelt å anta en masse om andres økonomi, og i tillegg anta at folk på uføretrygd er stokklate trygdesvindlere. Jeg kjenner noen som har måttet slutte å jobbe pga helse (og det syns ikke) og det var ingen fest å møte NAV.

Særlig en del av lidelsene av den diffuse sorten, fibromyalgi, ME og sånn er skambelagte og har lav status, vanskelig å diagnostisere og kjipt å ha. I tillegg kommer følgeskader av feks overgrep og mishandling, ikke sikkert folk har lyst til å gå inn på hvorfor de har PTS eller angst over en kaffe på samvirkelaget med naboen?

Ellers så er det vel slik at å leve med lite penger i en kommune der husene er billige, de fleste faktisk ikke tjener noe særlig osv er helt greit, men å være uføretrygdet i dyre boligstrøk der de fleste tjener godt er veldig belastende.

Jeg antar ikke, jeg får jo stadig vekk høre om økomomin til dette menneske.

Og jeg vet det er mange lidelser som ikke er lett og diagnosere. Men siden jeg før høre masse om dette, så vet jeg mye som er blitt utelukket som en mulig diagnoes. Men nå skal jeg ikke skrive mer om dette, skal holde meg saklig som ønsket.

[Sitron]

Jeg ønsker også at du skal korrekturlese. Sånn når du først driver og hører på folk.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror de fleste av oss har noe som er litt luksus og som gjør at dersom man ikke har råd til det, så føler man seg fattig. Da jeg studerte medisin hadde jeg kjempedårlig råd en stund, jeg fikk ikke studielån og jobbet ved siden av medisin nok til å betale studielån og litt til å leve av. Men tegneserier hadde jeg råd til, det var en ting som jeg bare måtte ha. Det er jo noe som mange hadde syntes var fullstendig unødvendig selvfølgelig, men det spiller ingen rolle, jeg tror at så lenge man har bittelitt rom for å prioritere litt og bruke noe på litt luksus så føler man seg ikke fattig.

Det tror jeg også, det handler ikke altid om kroner og øre. Men når han har et stort spillerom når det kommer til litt luksus. Da blir det feil og kalle seg fattig.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg ønsker også at du skal korrekturlese. Sånn når du først driver og hører på folk.

På dette mennesket eller her i tråden?

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

Jeg er ikke fordomsfull når jeg jeg lager denne tråden. Jeg ser bare og høre på denne personen daglig. Som klager over hvor ille hun har det, kanskje det er dumt av meg og skrive slik jeg gjør.

Hvorfor hører du på henne hver dag, hvis hun irriterer deg sånn?

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Hvorfor hører du på henne hver dag, hvis hun irriterer deg sånn?

Fordi man ikke altid har noe valg. Det går ikke ann og kutte ut pesonen heller.

Hun har kjempe mange flott ting ved seg og. Men dette her har tatt litt overhånd synest jeg.