Er klesmerket viktig?

[Bokormen]

Ikke opptatt av merker. Vi har har en salig blanding av billig og dyrt, og ofte er ikke det dyre så mye bedre at det forsvarer prisforskjellen. Jeg merker fint lite forskjell på softshelljakker til 250 kr vs 800.

[Katta]

Jeg bryr meg om kvalitet og passform. Og jeg er opptatt av merker på den måten at jeg vet hva jeg og andre har god erfaring med og går etter de merkene. Bomkjøp er i lengden dyrere enn litt dyrere gode plagg. Jeg er også opptatt av rettferdig handel og hvor klærne kommer fra. Jeg prøver å handle klær som tilfredsstiller også slike krav, selv om jeg innimellom handler på H&M, jeg liker det dog ikke helt når jeg gjør det så egentlig burde jeg vel slutte helt.

[apan]

Jeg er opptatt av merke på sko og yttertøy. Det er av hensyn til holdbarhet, varme og bevegelighet, men også ift hva som har grei passform og sitter fint på (når det gjelder yttertøy). Jeg følger veldig med på salg, og har i år kjøpt vintersko til nesten halv pris og yttertøy til 30%.

Jeg er ikke opptatt av merket på ulltøy, men bruker det jeg har god erfaring med til en grei pris. Det er lite Nøstebarn her, kun litt til lillesøster, fordi jeg ikke synes det er verdt det.

Av innertøy ellers har vi en salig blanding; mye H&M, noe Lindex, bittelitt andre merker og en del dansk design kjøpt brukt eller på salg.

[ItsOnlyMe]

Ikke på "vanlig tøy", men hverdagssko er jeg bevist på merket og kjøper helst ecco,viking, geox.
Yttertøy er også viktig, men kjøper like gjerne Reflex vårdress som feks Reima. Synes Reflex holder like bra faktisk. Men jeg unngår dresser fra europris feks, det er viktig at dressene er lette og beveglige.. Finjakker/vanlige hverdags-jakker er jeg ikke like nøye på, kan liksågodt kjøpe en fin fra HM eller Cubus.. Allværsjakker/regntøy kjøper jeg fra feks Norheim, Skogstad, HHtec eller Reflex.

Følger også med på priser. Yttertøy og sko blir somregel kjøpt på salg; alt fra 30%-50%. Når jeg tenker meg om så kjøper jeg det meste av klær på salg eller ett eller annet tilbud... Sjelden det blir kjøpt til ord.pris her i huset. Da må det vere veldig behov for det der og da i såfall.

[Drømmedama]

For meg er klesmerket viktig, jeg hater å gjøre bomkjøp og gidder ikke lete etter noe som kanskje bare fungerer nesten like godt som det jeg allerede bruker å kjøpe, jeg kjøper uansett nesten alt på salg. Jeg er altså bevisst på merker, men vil ikke betale så mye for det.
Jeg kjøper det jeg vet er bra. Og som holder vask etter vask og som kan arves av søsken, selges på Finn eller gis bort. Jeg kjøper ikke for mye klær, er blitt veldig bevisst på dette etterhvert. Vi har 4 barn og jeg føler jeg til tider drukner i tøy.
Kjøper yttertøy jeg vet funker for oss, dvs Ticket og ReimaTec. Og goretex-støvler fra Ecco og Viking. De to små har nesten bare bukser fra Nova Star pga fantastisk passform og knall kvalitet (2-åringen arver alle buksene fra 3-åringen), kjøper gode bomullstrøyer fra Småfolk, Levis, Katvig, Molo og Lindex. Levis, Polo og Gap kjøpes på utenlandsreiser til en god pris. Pentøy kjøpes enten billig fra kjedebutikkene eller e-bay, litt dyrere fra pomp de lux, Benetton, Nordli eller MeMini. Dyrere pentøy selger jeg alltid videre.
Hadde vi hatt trangere økonomi så ville jeg også handlet oftere på HM. Gjorde det tidligere da de to eldste var små, og det funket jo helt greit det også, barna hadde det like gøy i en genser fra HM som i en genser fra Katvig.
Vi har ok økonomi og kan velge å kjøpe det vi ønsker, men jeg er veldig pris- og kvalitetsbevisst og vil ha mest mulig ut av pengene. Jeg handler mye på salg, handler for flere tusen på f.eks januarsalget hvert år, dermed har barna gode plagg til en ok pris. I tillegg arver Lillebror en del kjønnsnøytrale plagg fra Lillesøster, og noe tøy blir solgt videre på Finn.

Jeg betaler opptil ca 800 kroner for en Reimatec-dress på salg, den blir brukt av 2 barn og solgt videre på Finn til 350 kroner. Dermed koster altså ett barn en sesong i Reimatec-dress den nette sum av 225 kroner.

Både og tror jeg. Det behøver ikke å være dyrt og fint hvis det funker. Det er det viktigste.
Vinterdresser skal være vann- og vindtette, samt puste slik at man slipper å bli klam, så de må gjerne koste litt- Det samme med vintersko. Joggesko behøver ikke nødvendigvis være så dyre, hvis de funker i forhold til støtte og såle.

Klær ellers kjøper jeg helt vilkårlig der de har noe jeg synes er fint. Merke er underordnet.

[løve70]

Jeg er nok litt opptatt av klesmerket ja. Både til LilleVenn og meg selv. Jeg er opptatt av at plaggene skal være funksjonelle, av god kvalitet, se fine ut og ha en god passform. Jeg finner sjelden plagg som oppfyller disse kravene på H&M. Liker også godt at ikke 'alle andre' har samme klær. Kjøper en del i utlandet og da er det faktisk gjerne billigklær som Zara og GAP.

[Røverdatter]

Jeg tror at de fleste som skriver mye om hva de kjøper av klær til barna på ulike nettforum syns merke er viktig iallefall. Jeg syns ikke det selv om jeg har hatt merkeklær til begge mine. Men jeg er ikke opptatt av det og kjøper like gjerne noe rimeligere hvis det passer like godt.

[star]

Jeg er litt både og kjenner jeg.
Av utetøy og sko så har de kjente merker. Av inneklær så har de mest H&M klær fordi prisen er grei. De har litt klær fra danske merker også, men jeg syns det blir for dyrt å bare ha det. Men ser jo at de klærne holder seg jo myyye bedre enn fra H&M. Så hadde ikke prisen vært en issue så ville det nok blitt mye av det ja.
Av ull så har de en salig blanding av dyrt og billig

[Heiko]

Jeg er ikke opptatt av merker, hverken til meg selv eller ungene. Unntaket er sko og dresser. For det meste har ungene klær fra kjedebutikker og en del som jeg har sydd selv.

[Candy Darling]

Jeg må innrømme at det er mye latskap. Jeg orker ikke lete rundt og teste og ende med bomkjøp og så måtte lete og kjøpe nytt igjen. Det er mye enklere å kjøpe noe jeg vet er bra i første omgang, om jeg nå betaler et par hundrelapper mer enn jeg måtte.

Så dermed er det stort sett Reima/T2H/Troll i dresser, og Ecco/Viking/whatnot i sko. I ull har jeg mer slack, med alt fra Nøstebarn og krinkelull til PR.

Ellers gir jeg blaffen i merke. Mer og mer, kjenner jeg.

[Elin]

Merket er ikke viktig, men kvalitet og hvordan klærne ser ut er viktig.

[Føniks]

Har nok mest merkeklær til ungene, men ikke fordi det er merkeklær. Jeg liker å kjøpe klær som ikke alle har, samt at jeg liker kvalitet. Og når man har to av samme kjønn, så er det greit at klærne tåler og arves.

Jeg er veldig glad i Moonkids, Molo, Osh Kosh og en del dansk design.

[Geitrams]

Når det gjelder yttertøy holder jeg meg til enkelte merker fordi jeg har gode erfaringer med de aktuelle merkene. På vanlig innetøy bryr jeg meg overhodet ikke om merker, men om passform, kvalitet og selvsagt utseende.

[Dronningen]

Nei, kun på yttertøy, sko og ull/superundertøy.
Ellers har de alt mulig. Kjøper jeg merkeklær er det fordi jeg synes noe er spesielt fint eller kult, og ikke pga. selve merket.
Jeg synes f.eks. ikke dansk merketøy er noe bedre i kvalitet enn annet tøy. En del har mistet farge i vask og blitt famlet som en del andre merker.

[Fintdethei!]

Jeg kjøper klær jeg like til barna, og innenfor en fornuftighetsgrense hva gjelder pris. Klærne kommer både fra HM, Lindex, Polarn etc. En og anne kjole av type Miniature (da føler jeg meg alltid litt "vill og gal", men akk så kjekt).

Vinterdresser/ regntøy skal være mykt, slitesterkt og vanntett. Da har jeg stort sett endt opp med dresser fra Troll og Reima. Støvler fra hvor som helst. Vintersko blir stort sett viking/ecco/superfit. Joggesko skal være skikkelig gode, men jeg lemper på kravene etterhvert som barna blir eldre, og greier å gi beskjed om vonde sko selv.

Luer gjerne fra hm, og votter får vi strikket av verdens beste oldemor.