Det jeg ser som problemet med Knausgård

[Blondie]

Han skriver veldig mange sider om sin egen utilstrekkelighet også. Hvis det har noe å si for balansen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Han skriver veldig mange sider om sin egen utilstrekkelighet også. Hvis det har noe å si for balansen.

Det er jo fullstendig irrelevant. Om en av mine ekser hadde skrevet så utleverende om meg så hadde jeg gjort det til en hellig misjon i livet å ta råtta pån. Jeg synes det er så grovt overtramp at det er ikke sant. Jeg synes det er på linje med å legge ut nakenbilder av noen som ikke vet at de er fotografert. Da synes jeg det spiller liten trille hvordan den som gjorde det omtaler seg selv.

[Blondie]

Kan man egentlig skrive noe som helst uten å ha hentet elementer fra egne erfaringer? Knausgård er i det minste dønn ærlig.

[Java]

Noe av det som fascinerer meg med bøkene er faktisk hvor dønn ærlig han tør å være om seg selv. Han beskriver seg selv som et barn uten sosiale antenner, men som der og da ikke skjønner hvorfor han ikke er populær. Han beskriver såre situasjoner der det er så tydlig at han selv ikke makter å gjøre det riktige. I det ligger det ingen forherligelse av egen person slik jeg leser det.

Det som gjør at jeg har litt problemer med verket hans, til tross for at jeg har lest alle bøkene med stor fascinasjon, er nettopp at denne ærligheten om egen person også fører til en utlevering av andre. Andre som ikke har fått bestemme om de vil være med eller ikke.

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Noe av det som fascinerer meg med bøkene er faktisk hvor dønn ærlig han tør å være om seg selv. Han beskriver seg selv som et barn uten sosiale antenner, men som der og da ikke skjønner hvorfor han ikke er populær. Han beskriver såre situasjoner der det er så tydlig at han selv ikke makter å gjøre det riktige. I det ligger det ingen forherligelse av egen person slik jeg leser det.

Det som gjør at jeg har litt problemer med verket hans, til tross for at jeg har lest alle bøkene med stor fascinasjon, er nettopp at denne ærligheten om egen person også fører til en utlevering av andre. Andre som ikke har fått bestemme om de vil være med eller ikke.

Slik jeg leser ham så har han på ingen måte tatt noe oppgjør med denne idiotiske mangelen på sosiale tilpasninger og ser fremdeles ut til å se seg selv like super og like uforstående til at andre ikke ser ham slik.

[Blondie]

Er jeg bare fryktelig tolerant, da? Når det kommer til nettopp ekskona så er ikke beskrivelsene særlig omfattende i min bok. Jeg forstår selvsagt at hun misliker å bli nevnt, for all del. Jeg synes bare ikke det er god nok grunn til å brenne hele prosjektet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Er jeg bare fryktelig tolerant, da?

Det vet du vel ikke om du er før du har vært i samme situasjon som ekskona selv.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det vet du vel ikke om du er før du har vært i samme situasjon som ekskona selv.

Jeg hadde HATET det intens. Veldig. Personlig hadde jeg flyttet til indre Timbuktu sporenstreks.

Men om det er dårlig litteratur eller uvanlig utleverende (til forfatter å være) er jeg ikke like overbevist om.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er bare halvveis i bok en, men jeg oppfatter den boken i alle fall som en slags lettelse over å fortelle om livet sitt. (Hvis du virkelig lurer er det vel bare å vente på bok 6, hvor han hvisnok skal skrive om prosessen og hvordan det oppleves å gi ut bokserien.)

Det som er fasinerende med dette prosjektet er at det blir en form for hode og hale argumentasjon. Det er vanskelig å uttale seg om bøker man ikke har lest, samtidig er det vanskelig å lese dem hvis man mener at dette er et forkastelig prosjekt. (Hadde også vært interessant å høre hva folk mente om Knausgård i forhold til "Bohandleren i Kabul", som jo er mye av samme tematikken i forhold til å utlevere andre mennesker.)

Enig i dette.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Knausgård har ikke noe av dette. Han er bare en kjiping som utleverer andres svakheter og fremhever sin egen fortreffelighet.

Her kommer det tydelig fram at du ikke har lest så mye av bøkene. Den som får gjennomgå mest i Knausgårds bøker er han selv, uten tvil. Han legger ikke skjul på dårlige sider (utroskap, juks, tyveri, misunnelse, falskhet) i det hele tatt, og farer langt penere med alle andre enn med seg selv, noe som egentlig bare skulle mangle. Ekskona fikk tilbud om å lese boka, og om å bli anonymisert, hun valgte å ikke gjøre det. Tittelen på bøkene er neppe tilfeldig valgt, og jeg leser de som en historie om kampene i Knausgård liv; Mot den tyranniske faren, som han var redd for lenge etter at han var død (!), og kampen for å bli til noe/få til det han ønsker mest i livet: Å skrive. Jeg synes bøkene er langt mer personlige enn utleverende, og tenker at det er et interessant prosjekt han har satt i gang. Det er jaggu mye annet her i verden som er langt mer pinlig og latterlig som man gladelig setter kunstmerkelappen på.
Og (ikke til SF spesielt) så synes jeg det blir en smule arrogant å avfeie Min kamp som sosialpornografi og søppel uten en gang å ha lest bøkene.
Hva baserer man seg på da? Rykter og oppslag i Se og Hør?

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og (ikke til SF spesielt) så synes jeg det blir en smule arrogant å avfeie Min kamp som sosialpornografi og søppel uten en gang å ha lest bøkene.
Hva baserer man seg på da? Rykter og oppslag i Se og Hør?

Eh, det var en som har lest i alle flal en av bøkene, som i denne tråden omtalte det som sosialpornografi. Jeg er ikke interessert i bøkene, kun på bakgrunn av at jeg synes det høres totalt uinteressant ut for meg som leser. Ikke på bakgrunn av hva jeg har lest i Se&Hør, for der leser jeg ikke. Men det jeg har fått fortalt at står der, fra medier og andre. Akkurat det går jo på min personlige smak i litteratur. Jeg tviler ikke på at han kan beskrive bleieskift og sex med en litterær fullkommenhet til fingerspissene. Jeg er bare ikke interessert. Og når jeg i tillegg får avsmak for prosjektet på bakgrunn av utleveringen, øker det ikke akkurat leselysten min.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og (ikke til SF spesielt) så synes jeg det blir en smule arrogant å avfeie Min kamp som sosialpornografi og søppel uten en gang å ha lest bøkene.
Hva baserer man seg på da? Rykter og oppslag i Se og Hør?

Man kan basere seg på hva Knausgård har selv sagt og hva man prinsipielt synes om å utlevere andre mennesker.

At man skal ha lest bøkene for å kunne si at man ikke liker dem blir som å si at man ikke kan være i mot snuff-filmer eller porno uten å ha sett det. Å si noe om språket i bøkene uten å ha lest dem, det blir noe annet.

Og så synes jeg diskusjonsteknikken din i dette innlegget stinker. For det første: Å kalle andre arrogante med det samme noen er uenige med deg er det bare flagredamer som gjør. Og å insinuere at de som er i mot bøkene har forlest seg på Se og Hør er ikke bare tåpelig, det viser også en total mangel på menneskekunnskap.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Enig i dette.

Her kommer det tydelig fram at du ikke har lest så mye av bøkene. Den som får gjennomgå mest i Knausgårds bøker er han selv, uten tvil. Han legger ikke skjul på dårlige sider (utroskap, juks, tyveri, misunnelse, falskhet) i det hele tatt, og farer langt penere med alle andre enn med seg selv, noe som egentlig bare skulle mangle. Ekskona fikk tilbud om å lese boka, og om å bli anonymisert, hun valgte å ikke gjøre det. Tittelen på bøkene er neppe tilfeldig valgt, og jeg leser de som en historie om kampene i Knausgård liv; Mot den tyranniske faren, som han var redd for lenge etter at han var død (!), og kampen for å bli til noe/få til det han ønsker mest i livet: Å skrive. Jeg synes bøkene er langt mer personlige enn utleverende, og tenker at det er et interessant prosjekt han har satt i gang. Det er jaggu mye annet her i verden som er langt mer pinlig og latterlig som man gladelig setter kunstmerkelappen på.
Og (ikke til SF spesielt) så synes jeg det blir en smule arrogant å avfeie Min kamp som sosialpornografi og søppel uten en gang å ha lest bøkene.
Hva baserer man seg på da? Rykter og oppslag i Se og Hør?

Altså, jeg har ikke lest bøkene og har ingen planer om å gjøre det heller. Seks bøker om en fyr som forteller om seg og sitt virker bare helt utrolig lite spennende. Altså, jeg hadde slitt med seks bøker om en oppkonstruert person, der man kunne dikte opp masse spennende ting som skjedde. Hvordan et vanlig menneske skal ha opplevd nok gjennom et ikke en gang ferdiglevd liv til å fylle seks bøker klarer jeg rett og slett ikke å forestille meg. Og når jeg leser at så mang mennesker føler seg utlevert og tråkket på, så frister det enda mindre.

Min kamp? For meg virker det like tafatt og memememe som Auli sin kvinnekamp, egentlig.

Men til det jeg har uthevd, der du skriver at kona fikk tilbud om å bli anonymisert. Er det mulig å bli anonymisert når fyren selv står fram med fullt navn? Alle som kjenner dem vil jo vite hvem det er, om hun aldri så mye hadde fått nytt navn i boka. Jeg tipper hun ikke bryr seg så utrolig mye om hva alle de som hun ikke kjenner tenker, men det er jo utrolig mye verre å bli avkledd foran alle dem man kjenner. Jeg hadde i alle fall flyttet til Ytre Mongolia om min kjære plutselig hadde følt behov for å dele vårt sammliv med hele verden, uavhengig av om det framstilte meg i et pent lys eller ei. Det er virkelig ikke alt jeg har sagt, ment og gjort som jeg føler for å dele med verden andre.

Jeg har som sagt ikke lest bøkene, og det jeg har lest om dem har jeg fra FP og fra aviser (VG, Dagbladet, Nettavisen, Aftenposten, veldig mye mer seriøst enn Sett og hørt, gitt. ). Men jeg mener fremdeles at jeg kan uttale meg om "prosjekter" hvor man ved å utlevere seg selv, også utleverer andre mennesker. Det synes jeg rett og slett ikke er ok. Det betyr ingenting at han er styggere mot seg selv enn mot andre. At andre i boka blir presentert på en fin måte. Så lenge de blir blottlagt mot sin vilje er det ikke ok. Og anonymisering fungerer jo bare så lenge hovedpersonen selv er anonym. Noe han jo ikke akkurat er.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Er jeg bare fryktelig tolerant, da? Når det kommer til nettopp ekskona så er ikke beskrivelsene særlig omfattende i min bok. Jeg forstår selvsagt at hun misliker å bli nevnt, for all del. Jeg synes bare ikke det er god nok grunn til å brenne hele prosjektet.

Jeg har jo ikke lest noen av bøkene, men jeg må si jeg ble litt sjokkert da SF sa at han hadde utbrodert noens seksuelle debut, i detalj?! Det blir jo slik som Esme sier, som å legge ut nakenbilder av noen på nett. Himmel, går det virkelig an å gjøre slikt mot folk, og motta applaus fra litteraturkritikere og (omfattende) leserkrets?

Jeg har en personlig erfaring med at én side i en dagbok som var min ble lest høyt. Tankene var ikke revolusjonerende. Men de var mine og de var private. De var ikke ment å deles. Jeg opplevde det som svært kjipt.

Her måtte faktisk ekskona ringe sine foreldre og fortelle om at hun hadde vært utro da hun var gift og at alle snart ville vite det. Det er meget langt over streken.

[Java]

Jeg ville mislikt å bli utlevert. (punktum)

Jeg hadde imidlertid hatt mye større problemer med å bli utlevert slik svigermoren, moren og kona blir, enn slik ekskona blir utlevert. Utroskapen har hun selv valgt å ikke fortelle om til noen. Det er hennes rett, og det er overtramp å utlevere det. Hun skal selv få bestemme om det skal bli en kjent historie eller ikke. Når det er sagt tror jeg imidlertid de fleste som har lest historien har full forståelse for henne handlinger.

Jeg skjønner at dette er totalt irrelevant i forhold til diskusjonen om utlevering er greit eller ikke. Mitt poeng er bare at jeg hadde blitt med til Timbuktu hvis jeg var kona.

[tink]

Jeg er usikker. Så langt er jeg fascinert over ærligheten og stilen. Mener også at han ikke nødvendigvis setter seg selv i et godt lys, han uttaler mange engstelige ungdomstanker som jeg selv har tenkt, men som jeg aldri har sett så godt beskrevet andre steder. Det er også fascinerende med den fenomenologiske vinkelen, han skriver definitivt ut fra seg selv og sine synspunkter.

Samtidig er det ugreit at såpass mange føler seg støtt. Og jeg ville ikke likt å bli omtalt som kone eller ekskjærest. Det ER unektelig et interessant prosjekt, jeg vil ikke bejuble den nådeløse ærligheten, men heller ikke kaste boka/bøkene på bålet.

Overvar forresten den første samtalen mellom Tore Renberg og Knausgård under litteratursymposiet i Odda i fjor. Det var rein magi!

Nå kan jeg tilføye at jeg har lest halvannen, og sliter nå med bok nr 2. Skjønner ikke helt hvor han vil med denne.

Jeg baserer meg igjen på det faktum at jeg faktisk har lest kvartparten før jeg ga opp fordi det ble så inn i hampen kjedelig. Det er det inntrykket jeg har etter dette som sitter igjen hos meg. Joda - han sier jo at han drikker for mye. Men det er liksom litt kult også. Joda, han sliter med damene. Men han er liksom veldig attraktiv da. Joda, han er redd faren. Men han ransaker ikke seg selv for å bli en som er mer tilstede i sitt eget liv enn det faren var. Han går liksom bare rundt og erkjenner de manglene med seg selv som han syns han kan ha litt glorie av også. Men å faktisk ta inn over seg hvor inn i helvete leit det må ha vært for feks den jenta som var så uheldig å være hans seksuelle debut - nei, det tenker han ikke på. Hvordan de rundt ham som har gitt ham nøklene til sine innerste sider og likevel erfart at han låser av bodene sine - hvordan de har hatt det sammen med ham - det evner han ikke å se. Ei heller hvor mye drittstøvel det er nødvendig å være bare fordi man finner dette lyset og forelsker seg.

Jeg syns han er tragisk. Både fordi han utleverer andre så hjerteløst - andre som virker som om de er hele mennesker - og fordi han nettopp ikke utleverer seg selv. Jeg syns han bare later som.

[Dragen]

Dårlig med lett litteratur på biblioteket, gitt.

Bibliotekarer er notoriske kultursnobber. De er like, alle sammen.

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Dårlig med lett litteratur på biblioteket, gitt.

Bibliotekarer er notoriske kultursnobber. De er like, alle sammen.

Min bibliotekar likte heller ikke serien.

Jeg leste også en kvart før det ble for kjedelig for meg. Jeg har også tnekt mye etter å ha lest artikkelen om Tonje Aursland i BT.

[Java]

Jeg er veldig uenig i din analyse av hans egen rolle i bøkene, Smilefjes.

Han tar faktisk oppgjør med seg selv på mange områder. Han beskriver et inderlig ønske om å være en god far for egne barn. Fritt etter hukommelsen, det han ønsker er at hans egne barn ikke skal huske han i detalj fra sin oppvekst. Akkurat slik han ikke husker sin egen mor, den trygge klippen. Han husker faren han var redd.