Er det "lov" å bli sliten av barna sine?
Inspirert av et anonymt innlegg på et annet forum..
En mor innrømmer at det er slitsomt å være hjemme en hverdag per uke med barnet sitt på to år. Jeg forstår henne veldig godt faktisk, det er en krevende alder i grunnen. Toåringer er gjerne svært aktive og viljesterke, og mangler fortsatt en del dømmekraft til å vurdere hva som er farlig eller ei.
Jeg ble oppriktig irritert over å se hvor mange som svarte henne med at hun ikke burde fått barn, at hun foretrakk jobben fremfor barnet sitt og så videre. Men akkurat nå orker jeg ikke argumentere mot slike mennesker. Derfor spør jeg heller dere kloke damer og menn her inne, er det lov å innrømme at man blir sliten av sitt eget barn? Jeg kan i alle fall med hånden på hjertet innrømme at jeg syntes toårsalderen var mye mer slitsom enn fireårsalderen, som jo er den lengste foreldreerfaringen jeg har til nå.
|