Delt bosted, hvor lenge hos hver?

[star]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Kommer dere til å få mer hjelp fra FVK? Det høres nyttig ut i hvert fall for deg. Å få hjelp til å sortere tanker i den sånn situasjon er aldri dumt.

Ja vi har ny time neste fredag
Skulle ønske jeg kunne bruke henne for meg selv, men men. Jobber knallhardt for ikke å havne i kjelleren for dit vil jeg ikke en gang til

[millact]

Opprinnelig lagt inn av star, her.

Ja vi har ny time neste fredag
Skulle ønske jeg kunne bruke henne for meg selv, men men. Jobber knallhardt for ikke å havne i kjelleren for dit vil jeg ikke en gang til

Men det tror jeg du kan, få time alene hos familievernkontoret, altså. Tenk deg grundig om, Star! Jeg er også alene, har hovedomsorgen og vurderer også flytting hjem, men helst ikke før til sommeren slik at barna får ro og trygghet og kan bli ferdige her med dette bhg året. Vanskelig å vite hva man skal gjøre, hva som er mest rett osv.

[D'Arcy]

Jeg kjenner noen som praktiserer 14 dager. Det fungerer visstnok veldig bra for ungene for de får liksom tid til å lande litt hos den forelderen de skal være hos. Det er selvsagt tungt å være alene uten ungene i 2 uker, men man innstiller seg jo på det som er. Og de har nå begynt å fokusere på fordelene. Man har liksom lengre tid til å få gjort ting på - både som alenevoksen og sammen med ungene. Det er lang nok tid til å få en normal hverdag.

Uansett, lykke til.

[Nynne]

Snuppa mi har bodd en uke hos meg og en uke hos pappaen sin fra hun var 7 år. Nå blir hun 9 år og det fungerer veldig bra. Fler fra klassen hennes har det også slik og jeg tror at det har gjort så det har vært lettere for henne å takle. Hun er liksom ikke alene om det.

Hun gleder seg alltid i slutten av hver uke da hun skal bytte. Jeg tror ikke det hadde vært greit for henne med 14 dagers periode, en uke for henne er lenge nok virker det som. Heldigvis er pappaen hennes og jeg veldig gode venner så det hender vi gjør ting sammen alle tre også.

[Lille meg]

Først og fremst, star: Det er en tøff og vanskelig periode dere alle sammen skal gjennom nå, og du trenger all den styrke, hjelp og oppmuntring du kan få nå.

Det å skulle ha barna annenhver uke (eller hver fjortende dag) har både fordeler og ulemper. Det er rett og slett noe man må tenke veldig nøye gjennom. Som mor (og spesielt siden jeg får forståelse av at det uansett har vært du som har hatt hovedomsorgen hittil i forholdet) er det nærmest utenkelig å ikke skulle se barna sine på to uker. To uker er fryktelig lenge, det er en halv måned, det.

Men det må også tas hensyn til hvilken livssituasjon pappa'n er i. Hvis han er bortreist eller bare tidvis tilgjengelig i to uker i slengen, ja så burde man prøve å tilrettelegge for at barna får se ham mer de to ukene han faktisk er tilgjengelig. Samtidig må man huske på at stabilitet er viktig. Det å vite hvor man skal sove og hvem av foreldrene man skal være sammen med bør aldri være en overraskelse.

Å ha god kontakt med begge foreldrene er særs viktig! Derfor tenker jeg at dette med hvor dere skal bo bør avklares, jeg! Da jeg traff mannen min kunne han ikke flytte ut av det borettslaget han bodde i. For avtalen var at ungene skulle ikke måtte gå langt for å komme mellom foreldrene. Dette gjorde jo også at venner som kom for å spørre etter ungene de gangene de var hos moren, nærmest kunne gå rundt hjørnet for å finne de. Dermed falt ikke ungene ut av venneflokken.

Generelt sett mener jeg at unger har krav på begge foreldre. Kanskje pappa'n ikke har vært så tilgjengelig hittil, men det er ingen grunn til at dette må fortsette. Hvis du flytter et godt stykke unna og tar ungene med deg, så fratar du dem muligheten til å få et godt og naturlig forhold til faren sin. Da vil faren bli en "helgepappa" som naturlig nok ikke vil få det samme gode forholdet til sine barn som en pappa som ser barna sine halvparten av tiden. Kanskje han finner seg en ny kone etterhvert. Får nye barn. Da er det dessverre fryktelig lett at hans nåværende barn kommer litt i bakleksa.