Livsstil som omsorgssvikt

[Floksa]

Serkt avvikende ernæring er vel neppe Toro og kneip eller daglig cola alså.....
Jeg tror heller ikke ferdig karbonader teller, selv ikke om de serveres hver dag.

Brutus - om ungen har skader før skolealder og livsstilen åpenbart ikke endres så vil jeg mene det er omsorgssvikt og grunnlag for å melde bekymring.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Brutus - om ungen har skader før skolealder og livsstilen åpenbart ikke endres så vil jeg mene det er omsorgssvikt og grunnlag for å melde bekymring.

Jeg kjenner jeg er helt på linje med teskjea til Smilefjes her.

[Dixie Diner]

Det er vel få som mener at Toro og annen ferdigmat er omsorgssvikt? Jeg mener i hvert fall at det Brutus skisserer her absolutt går inn under omsorgssvikt, når barnet faktisk blir påført sykdom/lidelse pga. kostholdet allerede før skolealder.

[teskje jeg trodde ikke trengtes]Det å sende pølsebrød i matpakka en gang i løpet av livet/måneden/barndommen/annet tidsperspektiv, er selvsagt ikke omsorgssvikt. Jeg mente at omsorgssvikt er når man konsekvent gir barnet mat uten næring, bedervet mat eller lignende. Hver dag. En unge som normalt sett har fin mat og som en gang får pølsebrød med sjoko på er ikke utsatt for omsorgssvikt.
[/teskje jeg trodde ikke trengtes]

[Carpe Diem]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

[teskje jeg trodde ikke trengtes]Det å sende pølsebrød i matpakka en gang i løpet av livet/måneden/barndommen/annet tidsperspektiv, er selvsagt ikke omsorgssvikt. Jeg mente at omsorgssvikt er når man konsekvent gir barnet mat uten næring, bedervet mat eller lignende. Hver dag. En unge som normalt sett har fin mat og som en gang får pølsebrød med sjoko på er ikke utsatt for omsorgssvikt.
[/teskje jeg trodde ikke trengtes]

Noen ganger må man frem med teskjeen...!

[Lisa]

Tja, hvis dårlig kostvaner skulle kvalifiseres som omsorgssvikt så burde vel barnevernet bli minst dobbelt så stort som det er i dag?
Dette er jo også minst sagt et sensitivt tema. Kosthold og gode spisevaner handler ofte om klasse, det handler om kunnskap, om utdanning og i det store og det hele så er det ofte et større sammensatt bilde av andre faktorer også som kan være inne i bildet.

Personlig mener jeg dårlig kosthold så absolutt burde ligge under kategorien omsorgssvikt for det å påføre et barn så mange fysiske sykdommer (det er jo det man gjør når man legger og danner grunnlaget for fedme) er jo veldig alvorlig. Alikevel, jeg ser at dette blir annerledes en mange andre typer omsorgssvikt som f.eks fysisk vold, seksuelt misbruk osv. Ofte vet jo ikke folk bedre, rett og slett. De mener ikke nødvendigvis å gjøre barna sine vondt, i motsetning til mange andre typer for omsorgssvikt som er bevisst.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

[teskje jeg trodde ikke trengtes]Det å sende pølsebrød i matpakka en gang i løpet av livet/måneden/barndommen/annet tidsperspektiv, er selvsagt ikke omsorgssvikt. Jeg mente at omsorgssvikt er når man konsekvent gir barnet mat uten næring, bedervet mat eller lignende. Hver dag. En unge som normalt sett har fin mat og som en gang får pølsebrød med sjoko på er ikke utsatt for omsorgssvikt.
[/teskje jeg trodde ikke trengtes]

Nemlig.

[Alfa]

Dårleg kosthold som fører til sjukdom (på grunn av bederva mat), sjukeleg undervekt eller sjukeleg overvekt vil eg absolutt kategorisere som omsorgssvikt.

[tink]

Haha, vi har også sendt med pølsebrød som ekstra kosemat fordi ungene liker det så godt. Jeg følte meg virkelig ikke truffet her altså.

Det Brutus skisserer er vel noe jeg også ville bekymret meg for, om det var så påfallende at man la merke til det. Men hvordan nå gjennom på en hensiktsmessig måte?

[era]

Koosthold er seff en del av totalommsorgen, sammen med tann og annen hygiene, det er et helhetsbilde.
Ingen har noensinne blitt fratatt barna pga. Toro og frossenpizza, men påprakket helsesøster og familieveileder kan nok noen ha blitt i ekstreme tilfeller, men klarer du å servere ungen din fire måltider og varm mat hver dag til nogenlunde fornuftig tid garanterer jeg at ingen bryr seg så veldig om det står toro eller fjordland på endel av tomgodset.( Andre en en del fp ere og muligens svigermor)

De barna som bor på institusjon burde foresten hatt ekstra oppfølging for makan til ræva kosthold på endel av bv inst. skal du lete lenge i værste white trash land for å finne maken til.

[Katta]

Jo, men det må vel bli litt slik for tannleger som det er for oss (barneleger med flere)? Barn kommer jo inn med skader i ny og ne. Og de kommer inn med sykdommer som kan være et tegn på omsorgssvikt i ytterste konsekvens. Vi tenker på det og gjør undersøkelser, endel skader fører for eksempel umiddelbart til innleggelse i barneklinikken lenger enn skaden i seg selv skulle tilsi og røntgen av hele skjelettet. Men hvis man finner ut hvorfor ting er som de er og det har en plausibel forklaring er det vel ikke grunn til å gå videre med det til barnevernet? I tannlegeeksemplet ville jeg tenke at i en familie som i generasjoner har en eller annen svakhet som gir mye tannproblemer tidlig eller hvor barnet står på medisiner som påvirker tennene, må det da holde å hjelpe og støtte familien. Mens i tilfeller hvor man ikke har noen åpenbar forklaring bør man selvfølgelig koble inn barnevernet.

[safran]

Det skal selvsagt gjøres en vurdering (selv om barneombudet mener man bør melde rutinemessig), men det meldes altfor lite fra tannleger. Jeg så på statistikken fra SSB vedr meldinger til barneverntjenesten, og der sto de ikke engang nevnt. Antageligvis faller de inn under "andre", og den andelen var forsvinnende liten.

[Flubby]

Når man synes det er ok at datteren ikke inntar annen næring enn pølse i brød, potetgull, smågodt og mengder av cola, og presterer å skylde på henne i det øyeblikket hun legges inn på sykehuset for å behandles for skjørbuk, da er det ganske grov omsorgssvikt.

[Inagh]

Nå er jeg kyniker av rang, og muligens farget av en utdannelse i bunn, som gjør at jeg har en filsofofi som heter: "heller en melding for mye til barnevernet, enn en melding for lite."

Men jeg vet også, av erfaring, dessverre, at lista for å melde bekymring ligger altfor høyt. Man er, ofte, altfor redd for å gjøre feil, fornærme foreldre, redd for omdømmet, og redd for å bomme fullstendig - og så drukner oppe i all den overflatiske bekymringen, den reelle bekymringen, som går på barnets ve og vel.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Men jeg vet også, av erfaring, dessverre, at lista for å melde bekymring ligger altfor høyt. Man er, ofte, altfor redd for å gjøre feil, fornærme foreldre, redd for omdømmet, og redd for å bomme fullstendig - og så drunker oppe i all den overflatiske bekymringen, den reelle bekymringen, som går på barnets ve og vel.

Ja, man ser jo bare hvor redde folk er for å kalle noe "omsorgssvikt" her. Og nå mener jeg ikke at man skal buse ut med ordet i alle slags situasjoner altså.
Folk har et litt forvrengt bilde av barnevernet, tror jeg. De er store stygge ulver som får en bekymringsmelding fra nabo Svendsen, og sporenstreks kjører for å hente ungene og plassere dem i fosterhjem.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Ja, man ser jo bare hvor redde folk er for å kalle noe "omsorgssvikt" her. Og nå mener jeg ikke at man skal buse ut med ordet i alle slags situasjoner altså.
Folk har et litt forvrengt bilde av barnevernet, tror jeg. De er store stygge ulver som får en bekymringsmelding fra nabo Svendsen, og sporenstreks kjører for å hente ungene og plassere dem i fosterhjem.

Nei, men for å sende en bekymringsmelding skal man faktisk være bekymret. Enkelte skader er av en slik art at de skal ha en automatisk oppfølging, men det gjelder ikke så mange. Og det blir litt tullete å belaste folk med en bekymringsmelding når man faktisk ikke har mistanke om noen omsorgssvikt.

All fedme hos barn kan være tvangsforing. Alle spiseproblemer kan være et resultat av sosiale forhold i hjemmet. Alle skader kan være et resultat av mishandling. Alle magesmerter kan være tegn på et barn som ikke har det bra. Og den store hopen finner man jo en plausibel forklaring på. Skal man da hos alle barn som kommer inn med en tilstand som i ytterste konsekvens kan skyldes omsorgssvikt kontakte barnevernet selv om denne tilstanden i dette tilfellet har en åpenbar grunn? Fordi man aldri kan være 120% sikker på at det ikke foreligger mishandling i tillegg? Det blir litt voldsomt, tenker jeg. Man skal melde når man har mistanke, ja, og det bør man bli flinkere til. Men jeg har ikke noen tro på at vi skal begynne å melde når vi ikke har mistanke.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei, men for å sende en bekymringsmelding skal man faktisk være bekymret. Og det blir litt tullete å belaste folk med en bekymringsmelding når man faktisk ikke har mistanke om noen omsorgssvikt.

Hæ? Dette sier jo seg selv?

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei, men for å sende en bekymringsmelding skal man faktisk være bekymret.

Det sier seg jo selv, men ofte syns jeg - i hvertfall i barnehagefaget - at vi går med bekymringen altfor lenge i frykt for alt hva en barnevernmelding måtte innebære. Dermed får barnet sårt tiltrengt hjelp altfor seint i forhold til hva hun/han kunne fått, om vi hadde hatt litt mer tro på oss selv, våre observasjonsevner og erfaringer.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Det sier seg jo selv, men ofte syns jeg - i hvertfall i barnehagefaget - at vi går med bekymringen altfor lenge i frykt for alt hva en barnevernmelding måtte innebære. Dermed får barnet sårt tiltrengt hjelp altfor seint i forhold til hva hun/han kunne fått, om vi hadde hatt litt mer tro på oss selv, våre observasjonsevner og erfaringer.

...og ikke bare i barnehagene. Fastlegene, helsestasjonen, tannlegen undsoweiter. Skoler er ganske flinke, politiet kjempeflinke, i hvert fall der jeg har lekt barnevernsarbeider i høst. Ofte kommer det barnehagemeldinger hvor man sitter litt sånn måpende igjen etter å ha fått den opplest og lurer på ikke om det er grunn til bekymring, men på hvorfor bekymringen ikke ble meldt for sånn 2-3 år siden.