Dyre klær er for voksne?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg ser som sagt de fornuftige argumentene.
Men ikke at det skulle bety noe ovenfor andre voksne.
Hvis noen har særdeles god råd, så er jo uansett en jakke til 2500 ikke spesielt mye, når samlet årsinntekt f.eks. er rundt 2 millioner.

Nei. Og hvis det er den jakken ungen har ønsket seg over alt på jord tenker jeg at det sikkert er greit? Men hvis det er slik at ungen plukker fra øverste hylle på alle områder tror jeg dette er å gjøre barnet en solid bjørnetjeneste. For det er ikke sånn at det er normalt å ha ubegrensede midler til personlig forbruk. Og å gi barnet inntrykk av det er ikke spesielt snilt gjort av foreldrene.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei. Og hvis det er den jakken ungen har ønsket seg over alt på jord tenker jeg at det sikkert er greit? Men hvis det er slik at ungen plukker fra øverste hylle på alle områder tror jeg dette er å gjøre barnet en solid bjørnetjeneste. For det er ikke sånn at det er normalt å ha ubegrensede midler til personlig forbruk. Og å gi barnet inntrykk av det er ikke spesielt snilt gjort av foreldrene.

Men det kan jo være at det ikke framstår som en spesielt dyr jakke for foreldrene. Grensene flytter jo på seg ut fra økonomisk situasjon.

[Lykken]

Jeg synes ikke det er greit at foreldre ikke tenker på kjøpepresset de er med på å skape når unger får dyre klær hele tiden. Det er nok at 2-3 stk alltid får den kule, dyre boblejakka med det riktige merket, de dyre skoene og den dyreste olabuksa, så blir det et evig mas blant de andre. Og min erfaring fra barndommen er at disse ikke unnlater seg fra å påpeke ovenfor andre barn at buksa deres er billig og at jakka ikke har riktig merke. Det hjelper ikke med holdninger som at VI har råd til det og JEG bestemmer hva ungene mine skal ha og jeg liker dyre merkeklær best. Ha litt solidaritet og tanke for hva det gjør videre utover i skolemiljøet.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men det kan jo være at det ikke framstår som en spesielt dyr jakke for foreldrene. Grensene flytter jo på seg ut fra økonomisk situasjon.

Altså, vi har god økonomi, det kommer uansett ikke til å bli aktuelt å kjøpe jakker til flere tusen kroner til ungene. Uavhengig av hvor "rike" vi blir. Om de skal ha det så må de jobbe og tjene egne penger. For meg flytter ikke grensene seg for hva som er for dyrt seg fryktelig mye uavhengig av økonomisk situasjon. Altså, den gjør jo det i teorien, selvfølgelig, men ikke i praksis. Nettopp fordi jeg vet at det som er in det ene året er fullstendig ut det andre året er det ikke aktuelt å bruke flerfoldige tusen på jakker eller andre plagg til ungene. Å kjøpe en litt dyrere sykkel, en seng eller noe som skal vare lenge, der stiller det seg annerledes. Men forbruksvarer som klær - aldri og ikke da heller. Ikke så lenge det finnes gode alternativ til en rimeligere pris.

Om ungene selv ønsker seg dyre klær, ja da får de jobbe og tjene penger slik at de kan kjøpe dem selv. Det skal jeg ikke legge meg oppi. 10-åringen har feks begynt å få penger, slik at hun kan kjøpe klær selv (jeg er med). Da finner hun fort ut at hun får færre plagg om hun velger dyre ting, enn om hun går for det litt rimeligere. Hun ble litt sånn halvlang i trynet første gangen vi var ute, og hun fant seks plagg hun likte, og fant ut at hun bare hadde råd til to av dem.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men det kan jo være at det ikke framstår som en spesielt dyr jakke for foreldrene. Grensene flytter jo på seg ut fra økonomisk situasjon.

Jo, ja, jeg ser den. Og jeg er forsåvidt enig. Det er ikke prisen på plaggene som er greia egentlig, det er holdningene. Jeg tror ikke det er sunt at et barn er vant til å peke og få etter eget forgodtbefinnende, det er noe med å lære seg å forvalte penger, lære seg å prioritere. Det tror jeg er helt avgjørende for å danne grunnlaget for en fornuftig privatøkonomi somunge voksen. Og et greit utgangspunkt kan være at man kjøper når man trenger, ikke fordi det er et nytt jakkemerke som er in denne måneden. Jeg synes man som foreldre skal være bevisste på at det kan være et enormt press på klær og utstyr, men uten at det nødvendigvis fører til at man velger billigste sort.

[ItsOnlyMe]

7000kr for en jakke......... og det en jakke til en 15-16åring? en JAKKE!?
Som foreldre tenker jeg at man har et vist ansvar å lære barna sunn fornuft -og innsikt i økonomi og forbruk, og det lærer man ikke barna ved å gi dem feks så dyre klær! En slik jakke vil koste dem feks halve "sommerlønnen" i mange tilfeller!
Jeg blir helt stum... Synes feks Bergans er mer enn dyrt nok, og kommer aldri til å kjøpe jakker til rundt 2000kr til mine barn! Og om det skulle skje at dem skulle finne på å ønsker seg det om 10-15 år; da må dem i såfall bidra og vere med på å spare selv. Det er liksom ikke noe som bare daler ned i hendene på dem. Dem må lære seg at penger ikke vokser på palmer, og at man faktisk må jobbe for å kunne kjøpe det man ønske seg, - og at det ikke alltid er sååå lettvint å få det man vil ha..

[Pelle]

Å glede seg til å bli voksen for å kjøpe dyre klær....? Ok, der er ikke helt jeg. Men jeg ser ikke poeng med å kjøpe svinedyre klær til barn fordi de vokser, mister og ødelegger dem.

[Tallulah]

Problemet er jo ikke klærne i seg selv, men måten endel barn forventer å få det på, og hvordan de behandler andre som ikke har slikt tøy. Man får ikke et solidarisk vesen av å ikke kjøpe dyre klær. Man må lære at ikke alle har råd til det samme, samtidig som man lærer respekt og at noe ikke nødvendigvis er mer verdt, selv om der koster mer.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Problemet er jo ikke klærne i seg selv, men måten endel barn forventer å få det på, og hvordan de behandler andre som ikke har slikt tøy. Man får ikke et solidarisk vesen av å ikke kjøpe dyre klær. Man må lære at ikke alle har råd til det samme, samtidig som man lærer respekt og at noe ikke nødvendigvis er mer verdt, selv om der koster mer.

Dette var godt sagt, det er vel det jeg mener, ikke at alle absolutt ikke skal kjøpe dyrere klær, men det har noe med holdningene som mange ganger følger med.

[elle]

En ørliten kommentar..Jeg er forsåvidt enig i at det er unødvendig å skape ett kjøpepress, også nødvendigheten med at barn må forstå at penger ikke vokser på trær, og at alt bare er en selvfølge.
Men, en "regel/oppfatning" har alltid ett unntak.
Hvis man ønsker å "henge" seg opp i ting er det alltid masse man kan henge seg opp i.
Det er definitivt andre ting enn merkeklær som er med på å gi barn disse holdningene/oppfatningene. Hva med hyppig skifte av biler? Kjøp av dyre biler; som kanskje strengt tatt ikke er en nødvendighet..? Dyre møbler, flotte ferier... Kunne fortsatt i det uendlige, men det er ikke meningen:-)
Det bør være opp til den enkelte hva de velger å kle både seg selv og barna i:-).
Min oppfatning!

[millact]

Synes det var mange gode svar her og er enig i mye av det som skrives. Helt uaktuelt med dyre merkeklær her så lenge det finnes andre gode alternativer (tenker da på barneklær). Noe merkeklær finnes nok her, dog lite og i så fall er det kjøpt på salg, som vinterklær.

Har ei niese i Oslo Vest, 7 år, mye merkepress på skolen der. Veldig glad for at mine barn ikke vokser opp der.