8. mars

[Jessica]

Hvilke paroler ville dere valgt til toget i 8. mars? Skal vi laget et 8. mars-tog her inne?

Er 8. mars nødvendig for oss norske damer? Burde vi kanskje heller kjempe for våre "søstre" som blir undertrykt i andre land i stedet eller i tillegg?

[Acsa]

Jeg synes ikke det er noen motsetning mellom å feire 8. mars som kampdag her i Norge og samtidig kjempe for bedre forhold for kvinner i andre land? Jeg har vel gått i 8. mars tog rundt tjue ganger, de aller fleste bak "internasjonale" paroler.

Jeg har aldri gått i noe 8.mars-tog, og føler meg langt fra undertrykt.
Ville heller satt fokus på kvinner i andre land, for enkelte der har det virkelig ille.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Pippilotta, her.

Ville heller satt fokus på kvinner i andre land, for enkelte der har det virkelig ille.

Er det noen grunn til at man ikke kan gjøre begge deler?

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Er det noen grunn til at man ikke kan gjøre begge deler?

Overhodet ikke. Jeg sier bare at jeg gidder ikke gå i tog mot kvinners undertrykking i Norge når jeg ikke føler meg undertrykt, og heller ikke ser noe undertrykking.
Er det ikke stort sett likestilling i dette landet?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Pippilotta, her.

Er det ikke stort sett likestilling i dette landet?

Vel, menn og kvinner får ikke lik lønn for likt arbeid, f.eks. Langt ifra, faktisk. Synes du ikke det kunne være en idé å gjøre noe med dette?

[Solstråla]

Opprinnelig lagt inn av Pippilotta, her.

Jeg har aldri gått i noe 8.mars-tog, og føler meg langt fra undertrykt.
Ville heller satt fokus på kvinner i andre land, for enkelte der har det virkelig ille.

Signerer denne.

[maribo]

Er, og har aldri vært, engasjert i kvinnedagen. Satt litt på spissen så er det en dag jeg prøver å unngå å lese aviser og se nyheter på TV, for Ottar-damene o.l. har jeg lite sansen for (mulig de er snille og greie og saklige, men ikke på en sånn dag).

[Lisa]

Jeg synes 8 mars er mer relevant å markere en på veldig lenge. Det lever veldig mange "norske" kvinner her til lands som lever svært begrensede liv hva angår frihet til å velge det liv de selv ønsker. Vold innenfor husets fire vegger er fortsatt den mest vanlig type form for vold og det er i de aller fleste tilfeller menn som utøver vold mot kvinner. Vi er langt fra målet om lik lønn for likt arbeid og krisesentere for kvinner har ikke kapasitet til å ta imot alle som søker hjelp ..... nei, det er mer en nok å ta tak i både her til lands og internasjonalt.

Jeg håper ikke morgendagen blir ødelagt av idiotiske tabloid debatter slik den ble i fjor.

IMDI har forresten en fin markering av dagen (for de som bor i Oslo)
http://www.fortelldetvisuelt.no/imdiProgrammet02/

[Bequita]

Kvinnedag er det viktig å markere, ikke minst på grunn av internasjonal solidaritet. :Nikker:

Jeg går som regel i tog, og synes det er mindre viktig å velge seg ut en av parolene. Det er mange viktige paroler!

[Nabbe]

Min hijab - mitt valg, ett fritt valg. Evnt niqab, stryk det som ikke passer.

[maribo]

Hvorfor er det om å gjøre at alle kvinner skal "rope høyt og være sinna" akkurat i morgen? Det har jo blitt så ille at veldig mange folk ikke gidder å høre på fordi det blir for mye rop og skrik og leven osv...synd på mange måter....
Er helt sikkert mange flotte saker som taes opp i morgen, men jeg foretrekker å jobber for de sakene året rundt istedetfor å være intens denne ene dagen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av maribo, her.

Hvorfor er det om å gjøre at alle kvinner skal "rope høyt og være sinna" akkurat i morgen? Det har jo blitt så ille at veldig mange folk ikke gidder å høre på fordi det blir for mye rop og skrik og leven osv...synd på mange måter....
Er helt sikkert mange flotte saker som taes opp i morgen, men jeg foretrekker å jobber for de sakene året rundt istedetfor å være intens denne ene dagen.

Det er jeg faktisk enig i!

Dessuten får jeg litt krøller på ryggen av Ottar og dets like. Jeg klarer rett og slett ikke identifisere meg med dem. Jeg er 100% for likestilling, men føler ofte at jeg legger noe helt annet i begrepet enn det de som roper høyest om temaet gjør. For meg handler likestilling om at kvinner (og menn!) skal få ta egne, selvstendige valg ut fra hva de selv ønsker og føler. En kvinne som velger tradisjonelt fordi hun ønsker å være sykepleier eller jobbe i barnehage, skal respekteres for det, like mye som hun som velger å bli direktør i er internasjonalt selskap. Nå er det jubelbrøl når mannfolk velger å ta jobb i barnehage, mens vi omtrent synes synd på kvinner som velger det samme...

Og i enkelte miljøer er det nesten som om man må skamme seg om man ikke har klart å overtale mannen til å ta minst halvparten av fødslespermisjonen. Måtte Gud forby at man er så dumme at man velger å ta ulønnet permisjon et år eller to, å bli forsørget av mannen er en skam. Å ha en mann som tjener mer likeså. Ut i arbeidslivet, kjære kvinne, å være hjemme med barna er et nødvendig onde, og det skal deles på. Om magefølelsen sier at DU helst hadde lyst til å gå hjemme, er det kun fordi du ikke er frigjort, og et bevis på at resten av Norges kvinner fremdeles må gå i tog....

Og hvis noen lurer, så har jeg min seks år på univeristetet, bestått min cand. polit med laud. Jeg har jobbet 100% alle år, også etter at jeg fikk barn. Gjort det meste riktig, altså, rent bortsett fra at jeg helt klart burde satset på realfag, siden det er der Penga ligger

Og så var det resten av parolene da: Lik lønn for likt arbeid er vel verd å kjempe for, like muligheter det samme. Selvfølgelig er vi i mot vold mot kvinner (finnes det virkelig noen i Norge, om en ser bort fra en og annen konemishandler, som er for det??), abort?, det er vel ingen som egentlig er "for" abort, men at fri abort er et nødvendig onde har ikke jeg noe problem å være enig i. Selv om jeg er dypt uenig i parolen "fri abort til uke 18", som er parole i noen tog i år. Jeg tror svært få kvinner synes at friheten til å få lov til å velge abort er en stor gave, og jeg tviler på om livet deres blir så mye lettere om de kan vente til uke 18 med å ta det valget.

All ære til de som har gjort det mulig for oss kvinner å være der vi er i dag, dette er ikke dissing av kvinnesaken, bare så det er sagt. Men jeg føler at kvinnefrigjøring for enkelte betyr å fremelske maskuline verdier og få kvinner til å adoptere disse. Og motsatt, få menn til å velge det som tradisjonelt har vært feminine verdier. For meg er det helt ok, så lenge hver og en - mann eller kvinne - velger ut fra egne ønsker og preferanser. Men ingen kvinne er frigjort om frigjøringen kun presser henne ned i en ny form.

Jeg vil ha respekt for de valgene jeg tar, for meg er det undertrykkende å ha dårlig samvittighet fordi jeg nå ønsker å jobbe redusert et par år, for å få mer tid til ungene. Jeg får spørsmål om hvorfor i all verden vi ikke begge kan gå litt ned i stilling, og dele på oppgaven. Men hvorfor i all verden skal vi gjøre det, når det er JEG som ønsker mer tid med ungene??? Tenk på pensjonen din! får jeg beskjed om. Som om det jeg oppnår med å være mer sammen med ungene kan måles i penger... Tenk på hva mannen din går glipp av sier noen da. Men hvorfor i all verden skal JEG tenke på det, han får jammen se til å ta sine egne valg! Jeg velger bare ut fra det jeg selv ønsker, og føler meg fri når jeg gjør det. Og da irriterer det meg grønn at noen forsøker å gi meg dårlig samvittighet fordi de valgene jeg tar ikke er tidsriktige og "kvinnefrigjørende" nok.

Dette ble sikkert veldig rotete og lite strukturert, men jeg har en tendens til å hisse meg opp på 8. mars. Og da mest over at kvinner oftest er kvinner verst!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Men jeg føler at kvinnefrigjøring for enkelte betyr å fremelske maskuline verdier og få kvinner til å adoptere disse.

Vet du, jeg vet ikke om en eneste feminist som mener dette. Den typen utsagn kommer ofte fra motstandere av likestilling og kvinnefrigjøring for å undergrave saken. Desverre roper ofte den type mennesker høyest, blir hørt og meningene om feminister blir desverre adoptert av andre som ikke gidder å sette seg inn i hva feminisme og likestilling egentlig er.

[Elin]

Jeg blir direkte uvel og kvalm av slike kvinner jeg:

http://www.dagbladet.no/magasinet/20...08/494339.html

[Tallulah]

Ja, la oss for all del dømme alle feminister på grunn av en kvinnes galskap.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Vet du, jeg vet ikke om en eneste feminist som mener dette. Den typen utsagn kommer ofte fra motstandere av likestilling og kvinnefrigjøring for å undergrave saken. Desverre roper ofte den type mennesker høyest, blir hørt og meningene om feminister blir desverre adoptert av andre som ikke gidder å sette seg inn i hva feminisme og likestilling egentlig er.

Og jeg må få lov til å være uenig, for konsenvensene av den likestillingen det kjempes for er langt på vei en adoptering av maskuline verdier. Det er i alle fall det og mange jeg kjenner føler på kroppen.

Nå snakker jeg egentlig ikke om Ottar og Kvinnefronten, for jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg ikke har satt meg inn i deres synspunkter godt nok til å uttale meg. Jeg snakker om de holdningen som jeg møter for mine valg. Som innebærer at jeg har en mann som jobber mer enn meg, og at jeg velger å ta hovedansvaret for barna, noe som innebærer redusert arbeidstid og det det fører med seg. Og kritikken kommer ikke fra menn, men fra kvinner, som mener at min mann burde ta mer ansvar for våre felles barn, slik at det ikke bare "går ut over" min jobb at vi har barn. Som om det å jobbe redusert er noe som har blitt presset på meg, og ikke noe jeg har valgt selv fordi jeg ønsker det. En frigjort kvinne velger ikke noe som reduserer pensjonen hennes og gjør henne mer avhengig av en mann....

Jeg er fullstendig klar over at Ottar ikke har noen paroler i 8. marstoget om "50% kvinner i norske styrer" og "Nei til deltidsarbeidende kvinner", men det er likevel slik at samfunnet vårt får flere og flere lover som gjør det vanskeligere å velge og være hjemmeværende, selv om det er det en ønsker.

Men jeg lurer som sagt veldig på hva folk flest legger i likestilling, og derfor har jeg startet en helt egen tråd om temaet

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Dette ble sikkert veldig rotete og lite strukturert, men jeg har en tendens til å hisse meg opp på 8. mars. Og da mest over at kvinner oftest er kvinner verst!

Mener du virkelig det?
Hvorfor må kvinnelig uenighet kokes ned til noe så latterlig som at vi ikke kan være venner, bare fordi vi er kvinner og ikke unner hverandre noe bedre.




Håper virkelig jeg har misforstått deg nå. Mye av det andre du sa var virkelig bra. Men den siste setningen pungterte alt for meg.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Mener du virkelig det?
Hvorfor må kvinnelig uenighet kokes ned til noe så latterlig som at vi ikke kan være venner, bare fordi vi er kvinner og ikke unner hverandre noe bedre.




Håper virkelig jeg har misforstått deg nå. Mye av det andre du sa var virkelig bra. Men den siste setningen pungterte alt for meg.

Hmmm, om du har misforstått meg eller ei? Jeg vet ikke, men jeg kan forsøke å klargjøre hva jeg mener. Jeg mener ikke at det er regelen at all kvinnelig uenighet koker ned i at kvinner ikke kan være enige. Og for å si det sånn - jeg er dypt uenig i dem som mener at LO-striden mellom Valla og Yssen skyldes at de begge er kvinner.

Det jeg derimot mener er at når det kommer til kampen om likestilling, så er det fra "sine egne" man får det, når man gjør noe som kan oppfattes som et skritt tilbake mht likestilling. Da er kvinner kvinner verst.

Det gjorde det sikkert ikke så mye klarere, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få si det på en annen måte enn at jeg ofte føler at i gitte situasjoner som har med jobb, karriere og barn å gjøre, så er det vanskelig å gjøre tradisjonelle valg, uten at medsøstre stiller spørsmål ved om motivene, og har vanskelig for å tro at dette er valg man tar for sin egen del. Men det har nok med hvilke miljøer man vanker i.

[Nabbe]

Jeg vet hva jeg skal bruke kvinnedagen til.

Oversette en haug med korte historier om islams kvinner, fra Eva fram til i dag.