De og dem

[Vanilja]

Jeg ble plutselig i tvil om hva jeg sier jeg nå.
Skal vi se ...
Tror jeg bruker mye dem, eller dom i min dialekt. Og så tror jeg at jeg bruker dems/ doms i stedet for deres.
- Dom hører på en sang som gjør dom glade. = De hører på en sang som gjør dem glade. (?)
- Huset doms/demmes er stort. = Huset deres er stort. (?)

Herregud, hvor teit det ser ut, ja.

Hun og henne sier og skriver jeg riktig.
Ham sier jeg ikke, men jeg prøver å bruke det riktig når jeg skriver da.

[teia]

Jeg irriterer meg grønn over overforbruk av "de" der det ikke er dialektisk forankring for det. Spesielt gjelder det personer jeg vet har lagt om fra en bredere dialekt - for da er det så tydelig at det er fordi de synes "de" høres finere ut... En språkprofessor jeg snakket med en gang var klokkeklar på at overforbruket av "de" hadde bakgrunn i en slags språksnobberi. Er man litt usikker, bruker man "de", og tilslutt tør man ikke bruke "dem" i det hele tatt. Overkompensering, kalte han det.

Det er naturligvis noe helt annet når det er dialektbruk. Jeg, for eksempel, bruker sjelden formen "de" i det hele tatt. Men jeg vet veldig godt hva som er korrekt i skriftspråk, altså.