Avviser du barn som ringer på?

Opprinnelig lagt inn av Unicorn, her.

2. klassingen min blir avvist rett som det er, og får beskjed om at den han vil besøke ikke vil ha besøk av han. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det...

Jeg lurer igrunnen veldig på hva du tenker, om du syns det er greit å si noe om det?

[Unicorn]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg lurer igrunnen veldig på hva du tenker, om du syns det er greit å si noe om det?

Jeg kjenner ikke disse foreldrene det gjelder, og jeg vet heller ikke om det er barna eller foreldrene som avviser han. Men jeg vet at min 2. klassing kan være litt slitsom å leke med, han er veldig oppmerksomhetskrevende. Men jeg vet at jeg får så utrolig vondt av han når han kommer skuffet hjem igjen gang på gang... Det er ikke så mange unger i nabolaget her, og nå etter sommerferien er det ingen som vil ha besøk av han, eller komme hit på besøk.

[Trulte]

Nei. Jeg avviser ikke barn fordi de leker med andre. Andre grunner ja.

[Guttemammis]

Jeg avviser aldri!
Hadde sluppet inn nabogutten, å inkludere andre bør læres tidligst mulig.
Husker så godt en venninne aldri fikk ha mer enn en inne hos seg og jeg ble sendt på dør ofte med gråten i halsen.
Dette satt spor og jeg husker jeg tenkte allerede da at sånt skal jeg aldri gjøre selv.
Hjemme hos oss hadde vi fullt hus, ble det for mange sendte de oss ut for å leke.

[Mams]

Kan ikke sammenligne det med at det er sårt å bli avvist når det er bestekompisen som akkurat denne gangen måtte vente litt.
Er det stadig slik at et barn ikke får komme inn blir det noe helt annet.
(og ja, jeg har opplevd at en mamma ikke likte sønnen min så hun avviste han kontant i tillegg til at hun innviterte inn barn som min sønn lekte med, mens han måtte stå igjen på utsiden)

I dette tilfellet synes jeg det var greit at leken ble litt skjermet, siden disse ikke var mye sammen og ikke minst fordi barnet som var på besøk er sjenert.
I tillegg så kommer det jo også fram at gutten hennes og nabogutten ikke er så flinke til å leke sammen med flere.

[safran]

Ja, her har vi et grunnleggende forskjellig ståsted.

[M@M]

Det er jo ikke her snakk om å avvise ofte, bare denne ene gangen for å gi dem en bedre start...Synes Safrans oppsummering er god.

Men hva hvis man har besøk av venner med barn (type invitert på middag eller kaffe). Er det da ok å si at det ikke passer? Eller hva hvis man har bedt med noen spesielle hjem fra skolen for å få bedre kontakt (altså ikke ringe-på-døren-besøk)?

Er helt enig i at vi voksne har et ansvar her. Og vi inkluderer som oftest. Spesielt om sommeren har vi hus og hage fullt av barn som ikke har noen andre å leke med fordi de er på ferie. Vi lærer poden å invitere alle med på leken. Men, jeg synes fortsatt det må være lov å si at det ikke passer noen ganger. Gjør det selvfølgelig på en hyggelig måte og sier alltid at de kan leke sammen etter kl..., eller neste dag.

[Tangerine]

Jeg hadde invitert inn, lyttet til/observert leken litt og funnet på en mer "styrt" (av meg) aktivitet om det gikk skeis.

Kanskje hadde gutten vært modigere neste gang han kom, og der var flere? Jeg synest uansett det er viktig å lære seg å leke tre og tre.

Men altså. Hvis det er feks tre barn inne, og det ringer på en til, krever dere da at de som er der fra før skal avbryte det de driver med og gå ut til siste enten de vil eller ikke? Eller er det lov for barnet å si nei til å leke med noen som ringer på?

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men altså. Hvis det er feks tre barn inne, og det ringer på en til, krever dere da at de som er der fra før skal avbryte det de driver med og gå ut til siste enten de vil eller ikke? Eller er det lov for barnet å si nei til å leke med noen som ringer på?

Her er det ikke lov å si nei til venner som ringer på.
Vi bor på 67 kvm og her har det vært en del unger på en gang,
leker de rolig så har ikke antallet noe å si, blir det for mye så må de ut.
Nå er vi snart nye inflyttere og jeg håper at mine ikke blir holdt utenfor,
for her har det aldri skjedd, alle foreldrene her har hatt samme oppfatning(gudskjelov).

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men altså. Hvis det er feks tre barn inne, og det ringer på en til, krever dere da at de som er der fra før skal avbryte det de driver med og gå ut til siste enten de vil eller ikke? Eller er det lov for barnet å si nei til å leke med noen som ringer på?

Spesielt da må jo fjerdemann få bli med. Hvis ikke blir jo han mutters alene igjen i gata. Men i HI sitt tilfelle der det var den sterke som ringte på og "den svake" som var der på tilvenning, synes jeg det er greit å si at det ikke passer. Det er sjelden det er en sånn situasjon.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men altså. Hvis det er feks tre barn inne, og det ringer på en til, krever dere da at de som er der fra før skal avbryte det de driver med og gå ut til siste enten de vil eller ikke? Eller er det lov for barnet å si nei til å leke med noen som ringer på?

Mine unger er av typen "Jo flere venner her, jo bedre er det". De er ekstremt inkluderende. Derfor har jeg egentlig aldri hatt den problemstillingen. Jeg har hørt storebror komme med formaninger til venner her noen ganger av typen "Hvis dere ikke oppfører dere nå, så får dere faktiskt bare gå hjem".

Storebror er så "raus" at når det kom to gutter og ringte på her i forrige uke samtidlig som han var på tur hjem til en annen kompis så inviterte han dem like gjerne bare inn " Bare gå å lek på rommet mitt, eller gå opp å hør med mamma om dere vil ha en brødskive eller noe". Så hoppet han på syklen og stakk avgårde.

[Liljekonvall]

Opprinnelig lagt inn av Lenam, her.

Storebror er så "raus" at når det kom to gutter og ringte på her i forrige uke samtidlig som han var på tur hjem til en annen kompis så inviterte han dem like gjerne bare inn " Bare gå å lek på rommet mitt, eller gå opp å hør med mamma om dere vil ha en brødskive eller noe". Så hoppet han på syklen og stakk avgårde.

[Liljekonvall]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men altså. Hvis det er feks tre barn inne, og det ringer på en til, krever dere da at de som er der fra før skal avbryte det de driver med og gå ut til siste enten de vil eller ikke? Eller er det lov for barnet å si nei til å leke med noen som ringer på?

Jeg snakker for meg altså, men er selvsagt ikke så firkantet at det ikke kan være fler enn 3 barn inne.
Kommer det ett barn til, får det selvsagt komme inn hvis alle helst vil være inne. Men kommer det et par unger til, så blir de gjerne sendt ut.

Men det er sjelden vi opplever her, da det kun bor 4 jevnaldrene som leker sammen på feltet vårt. En av dem har stort sett med seg lillebroren sin, og han er selvsagt like velkommen.

[Lenam]

Jeg avviser ikke. Vårt hus er som regel fullt av unger.
Er det en som ødelegger leken for de andre kan jeg godt si at vedkommende får gå hvis h*n ikke slutter å ødelegge for de andre.

Min mener også at flest mulig er supert, altså. Men det hender det ikke er aktuelt for meg å ha ti barn inne. Dermed hender det at han ønsker å si nei hvis han driver med noe inne og det ringer på flere fordi de da må ut istedenfor å fortsette å være inne.

Jeg syns at i ungens eget hjem så skal han få bestemme selv om han vil ut og leke. Det skal ikke være sånn at hvem som helst kan bestemme over ham ved å ringe på døra.
(det hører med at det som regel er VELDIG mange barn her stort sett bestandig.) Dermed hender det jeg må skjerme meg for bråket litt, eller at han vil være i fred. Han er ikke forpliktet å leke ute hver dag, hele dagen synes jeg.

Utestenging systematisk av et barn er ikke ok. Menneh ... Likevel krever jeg faktisk ikke at han skal forholde seg eller være gjær venn med alle. Han får velge selv innen rimelighetens grenser.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Min mener også at flest mulig er supert, altså. Men det hender det ikke er aktuelt for meg å ha ti barn inne. Dermed hender det at han ønsker å si nei hvis han driver med noe inne og det ringer på flere fordi de da må ut istedenfor å fortsette å være inne.

Jeg syns at i ungens eget hjem så skal han få bestemme selv om han vil ut og leke. Det skal ikke være sånn at hvem som helst kan bestemme over ham ved å ringe på døra.
(det hører med at det som regel er VELDIG mange barn her stort sett bestandig.) Dermed hender det jeg må skjerme meg for bråket litt, eller at han vil være i fred. Han er ikke forpliktet å leke ute hver dag, hele dagen synes jeg.

Utestenging systematisk av et barn er ikke ok. Menneh ... Likevel krever jeg faktisk ikke at han skal forholde seg eller være gjær venn med alle. Han får velge selv innen rimelighetens grenser.

Jeg er forsåvidt helt enig med deg. Det er ikke sånn at absolutt alle får være her inne til enhver tid. Det hender jeg slenger ut hele gjengen. Som regel med en vennlig, men bestemt formaning om at nå er det på tide med litt frisk luft.

[rine]

Jeg mener selvsagt at det må gå an å si nei til barn som ringer på. Hadde vi ikke gjort det av og til, hadde det rabla for meg. :bor i svært barnerikt strøk: Det er også fullstendig i orden for meg om det ikke passer at mine barn får komme inn til andre.

[Katta]

Ok, jeg innser at det kommer an på hvor og hvordan man bor. Hvis det leker tre åtteåringer inne her og den fjerde kommer, betyr det at man stenger ute den åtteåringen og henviser han til tre- og fireåringene i gata. Kommer det en gjeng til blir det noe annet. Det er ikke noe særlig.

Her er det svære tuer med tiåringer overalt. De kommer jo en og en hit, men jeg synes ikke det er mitt ansvar at de ser ut til å foretrekke å treffes via min unge og kun det. De må kunne ringe på hos hverandre litt også.

Dog pleier jeg være ganske grei altså, jeg pleier som sagt å ha mange unger her. Men når det kommer en horde hver eneste dag så blir det mye, og plutselig en dag har man sagt til sin sønn "i dag orker jeg ikke mer enn maks to barn her" og blitt til en sånn mamma som setter makstall og traumatiserer andres barn for alltid.