Gift deg eller skriv samboeravtale

[Teofelia]

Se på det motsatt da: hvis min mann nektet å jobbe og bare ville være hjemme og spille gitar hele dagen, så hadde jeg vært fint lite interessert i å dele min formue med ham dersom vi valgte å gå fra hverandre en dag.

Hadde jeg ønsket å ha en hjemmeværende mann som skulle ta seg av hus og hjem til vårt felles beste, hadde jeg laget en avtale om det og satt opp en kontrakt om hvordan boet skulle fordeles ved et brudd. Men det kunne jo også hende at fyren jeg har et forhold til var en slubbert, som bare var lat og ikke gadd å bidra, og da synes jeg jammen at rettsvesenet kan gi meg en sjanse til å fristille meg økonomisk fra denne fyren og la oss få ha separat økonomi hvis vi vil. På hvilken måte er det rettferdig at jeg blir tvunget til å forsørgen denne fyren, enten jeg vil eller ikke?

Poenget er at det finnes så mange ulike former for samliv, at man ikke kan lage en mal som skal passe alle og beskytte alle. Forsørgeransvar MÅ være en frivillig sak, og eneste måten man kan organisere det på, på en måte som er i nærheten av rettferdig, er å ordne med en kontrakt som det er frivillig å gå inn på.

Sorry skrivefeilene.

[Polyanna]

Mindy: hvis man skilles i Norge er det bare barna man skal forsørge, ikke en tidligere ektefelle. Bidraget fastsettes på grunnlag av begges inntekt, og av samværsprosent. Enkelt sagt.

Heldigvis. Jeg finner forsørgerbidrag til voksne damer direkte støtende.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Mindy: hvis man skilles i Norge er det bare barna man skal forsørge, ikke en tidligere ektefelle. Bidraget fastsettes på grunnlag av begges inntekt, og av samværsprosent. Enkelt sagt.

Heldigvis. Jeg finner forsørgerbidrag til voksne damer direkte støtende.

Takk, det er som jeg trodde og som jeg har argumentert ut fra. Og jeg er helt enig i ditt "heldigvis". Jeg får bare Google og se om jeg finner noe skriftlig - for jeg blir møtt med "det stemmer ikke!" når jeg sier det.

Forsørgerbidrag måtte være det mest nedverdigende å ende opp med. Jeg kjenner noen som får "husholdningspenger" av mannen her, og synes det er såååå greit, fordi da trenger de ikke å spørre mannen om å få bruke penger. Jeg hadde aldri gått med på livet som expatfrue om det ikke var underforstått at mine penger er dine penger og at jeg ikke trengte å stå til ansvar for hva jeg bruker penger på. Her er jeg økonomisjef i Familien AS, og mannen er arbeidsmauren.

Men fra spøk til alvor. Ønonomisk uavhengighet er viktig for meg, og det var ikke bare enkel å ikke tjene penger lengre, selv om vi alltid har hatt 100% felles økonomi. Men jeg hadde aldri, aldri gått med på å gå hjemme om det hadde vingeklippet meg økonomisk og jeg hadde følt at jeg brukte hans penger og at han måtte godkjenne hva jeg bruker penger på. Aldri!

[Maverick]

Til alle som mener at rettsvesenet skal kunne komme i ettertid og fikse opp i ting som plutselig føltes urettferdig, har jeg lyst til å si - that´s life. Deal with it. Premissene er åpenbare, klare og vanskelig å misforstå. Det er ens eget valg om man tar prosessen med å sikre seg eller ei.

[Milfrid]

Jeg tror dere diskuterer to forskjellige ting, smilet. Jeg er enig med deg om at det er spinnvilt å ha en regel som sier at alt mitt er ditt om vi flytter sammen. Men jeg oppfatter Kie og Floksa som at de snakker om situasjoner der et par har blitt enige om han jobber og hun inne gjør det, og der han er så kjip at han ikke vil ha papirer for det. Gjerne under argumentet "du kan stole på meg, jeg kommer aldri til å gå fra deg" og hun er så dum at hun gjør det. Men selvfølgelig kan man ikke ha et lovverk som binder alle ut fra slike tilfeller - man må hindre slike tilfeller i å skje ved at kvinner lærer at man IKKE kan basere seg på det muntlige ordet til en fyr man deler seng med.

Jeg er forøvrig i et forhold hvor jeg bidrar med å være hjemme og styre hus og heim. Men vi er gift, og hæ vært gift siden lenge før mannen begynte å tjene penger. Ergo er jeg sikret økonomisk - halvparten av det som ikke bare er gjeld er mitt. Pluss at jeg både har utdannelse og yrkeserfaring. Min far døde da jeg var barn, og jeg har sett viktigheten av å ikke basere livet sitt på at man skal bli forsørget av andre.

Det er helt ok å velge utradisjonelt og la en være hjemmeværende. Man man skal vite hva man gjør, og man skal ikke basere seg på at rettsvesenet finner medynk i en.

[rine]

Dumme kjerringer og troll til menn, som det heter i eventyret...
Jeg er ellers enig med Teofelia og en del andre her. Det er lov å tenke litt - man må nesten ha bodd på en egen planet for å ha unngått historier om kvinner som sitter igjen med skjegget i postkassa etter en skilsmisse. Jeg synes absolutt at mannen også har et ansvar for å sørge for et sikkerhetsnett til den som går hjemme, men sånn til syvende og sist er det jo damene som får lide, og må dermed sørge for å sikre seg.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Dumme kjerringer og troll til menn, som det heter i eventyret...
Jeg er ellers enig med Teofelia og en del andre her. Det er lov å tenke litt - man må nesten ha bodd på en egen planet for å ha unngått historier om kvinner som sitter igjen med skjegget i postkassa etter en skilsmisse. Jeg synes absolutt at mannen også har et ansvar for å sørge for et sikkerhetsnett til den som går hjemme, men sånn til syvende og sist er det jo damene som får lide, og må dermed sørge for å sikre seg.

Jeg sjokkeres stadig over at kvinner går (deltid) hjemme uten å ane hvilke økonomiske effekter det har på lang sikt, om det nå er på pensjonsopptjening, forsikringer man hadde gjennom jobb men ikke hadde når man går hjemme, eller sykepengerettigheter for den sakens skyld. Osv, osv. Et minimum av innsats for å sikre en økonmisk framtid er faktisk et must for ALLE, gift eller ei (hva hvis det viser seg at gubben tok feil f.eks) og har man ikke hodet for det selv går det faktisk an å betale seg ut av det vha økonomisk rådgivning og hjelp til kontraktsoppsett og sparing osv.

Og så tenker jeg som Hattifnatten og Katta. Er man samboere må man tenke at reglene er som om man bodde med ei venninne eller kompis eller han bekjente av fetteren som hadde et ledig rom man betaler leie for. Vil man ha noe mer enn det, må man sette opp en avtale.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er man gift, er det ingen tvil om den gjensidige forsørgelsesplikten og det er dommer på at ulønnet arbeid også telles med ved krav om skjevdeling.

Til en viss grad - og dette er et viktig poeng.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er man gift, er det ingen tvil om den gjensidige forsørgelsesplikten og det er dommer på at ulønnet arbeid også telles med ved krav om skjevdeling.

Til en viss grad - og dette er et viktig poeng Katta kommer med her. Til forskjell fra samboerskap, så er det sånn i ekteskap.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Er man samboere må man tenke at reglene er som om man bodde med ei venninne eller kompis eller han bekjente av fetteren som hadde et ledig rom man betaler leie for. Vil man ha noe mer enn det, må man sette opp en avtale.

Dette er veldig godt sagt. Om to kompiser deler leilighet og den ene driver og bygger opp et firma mens den andre jobber bare en liten jobb, men forsåvidt gjør mer husarbeid fordi han er mer hjemme, det er da ingen i hele verden som mener da at det skal deles likt om de flytter fra hverandre etterhvert.

Om man er samboer kun så har man gjort et valg (at man ikke har gjort det bevisst har ikke så mye med saken å gjøre) om at man ikke har noe gjensidig forsørgelsesplikt, eller at man har andre juridiske retter og plikter. Ønsker man det, så må man faktisk gifte seg.

[Katta]

Jeg kan ikke se at dette har med negative holdninger til hjemmearbeid å gjøre. Det er mange familier som velger at AS familien skal ha en skjevfordeling av oppgaver hvor en dyrker karriere og en tar seg av hus og hjem. Og det er også mange familier hvor man velger å ha en part hjemme mer som en luksusløsning. Begge deler er helt greit synes jeg. Det som er viktig her er at det blir satt lys på at det finnes to typer skap man kan bo i, ekteskap og samboerskap. Hvor det ene kan sammenlignes med å dele hybel med en studiekompis og det andre er en kontrakt om gjensidig forsørgelse. Det er veldig viktig at folk, og kanskje spesielt kvinner er klar over dette, for det er ikke rent sjelden at partnerne ser svært ulikt på hva som har foregått når det nærmer seg et brudd. Han kan se på det som at hun "går hjemme" mens han jobber og sliter og bygger opp. Og hun kan se på det som at hun bidrar til familieformuen ved å gi han fritt spillerom. Er man gift, er det ingen tvil om den gjensidige forsørgelsesplikten og det er dommer på at ulønnet arbeid også telles med ved krav om skjevdeling. For samboerskap er det stikk motsatt, og nå har slike saker blitt prøvd for høyesterett, og forskjellen på de to skapene er demonstrert med all mulig tydelighet.

Jeg vil ikke kvinner som ikke har valgt å ta ansvar for egen økonomi vondt, tvert imot. Derfor synes jeg det er kjempeviktig at dette opplyses om høyt og tydelig, gjerne i skolen sammen med annen viktig informasjon om personlig økonomi.

[Teofelia]

I mitt hode koker det ned til å stille krav for seg selv. Hvis du har en mann som verken vil gifte seg med deg eller skrive en samboeravtale, ja da går man ikke med på å jobbe gratis hjemme. Så enkelt er det.

Og som det ble nevnt lenger oppe: ingen MÅ gå hjemme i dag. Det er selvvalgt, og noe man bare bør gjøre dersom man faktisk har råd til det. Min personøige mening er den at dersom man får null økonomisk kompensasjon for å gjøre det, ja da har man ikke råd og hadde gjort lurere i å skaffe seg en jobb (eller en bedre ektefelle).

Jeg diskuterer det samme som alle andre jeg altså.

Neste år skal Drammen være hjemme et års tid i ulønnet permisjon. Grunnen er at vi begge ønsker lang tid hjemme med mikro. Jeg anser det som en selvfølge at far også har rett til å gå hjemme og kose seg med barn like lenge som mor. Ren likestilling. Jeg er villig til å bidra meget betydelig økonomisk for at dette skal la seg gjøre.

Men skal altså det at jeg sier ok til å dra alle utgifter alene pluss spare penger til litt økonomisk frihet til at Drammen skal få like lang permisjon han også brukes til å frata meg huset i et samlivsbrudd? I think not. Heldigvis er Drammen her i heimen helt enig.

[Milfrid]

Og jeg er enig, jeg også.

Og så lurer jeg litt på om Drammen synes det er helt ok å sitte uten å eie eiendom, det er liksom ikke en situasjon jeg ville satt meg selv i, selv om jeg forstår ditt argument for hvorfor du vil ha det sånn. Men det er fryktelig personlig spørsmål, så du trenger ikke å svare.

Og jeg mente du diskuterte noe annet fordi det virket som om du s anket om kvinner som ville være hjemme og menn som egentlig syntes de burde jobbe.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Og jeg mente du diskuterte noe annet fordi det virket som om du s anket om kvinner som ville være hjemme og menn som egentlig syntes de burde jobbe.

Men det er jo en viktig del av den samme diskusjonen. Jfr. mitt innlegg om å måtte tvangsforsørge en slubbert lenger opp.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men det er jo en viktig del av den samme diskusjonen. Jfr. mitt innlegg om å måtte tvangsforsørge en slubbert lenger opp.

Joda. Men jeg er temmelig sikker på at også Floksa og Kie mener at staten ikke skal gripe inn overfor slike slubberter. Så da bli det litt rar diskusjon når noen sier "de som har blitt enige om å være hjemme bør få økonomisk kompensasjon" og motargumentet blir "jeg vil ikke ha forsørgeransvar for en som bare skal gå hjemme på stas" (fritt sitert).

:ikke helt sikker på om jeg får fram poenget, som ikke var stort uansett:

Forøvrig helt enig i at man bør være gift eller ha avtale for å sikre seg, og at det blir umulig med et lovverk som gjør at man risikerer å måtte betale bidrag til eller gi halvparten av det man eier noen bare fordi man har bodd sammen. Og vil partneren ikke signere noe slik er det et tegn på a) h*n mener man bør jobbe selv, eller b) h*n har tenkt å snyte deg om dere går fra hverandre. Hvis a) så finn deg en jobb, hvis b) så finn deg en jobb OG en ny partner.

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Joda. Men jeg er temmelig sikker på at også Floksa og Kie mener at staten ikke skal gripe inn overfor slike slubberter. Så da bli det litt rar diskusjon når noen sier "de som har blitt enige om å være hjemme bør få økonomisk kompensasjon" og motargumentet blir "jeg vil ikke ha forsørgeransvar for en som bare skal gå hjemme på stas" (fritt sitert).

:ikke helt sikker på om jeg får fram poenget, som ikke var stort uansett:

Mitt poeng er at når man skiller seg vil som regel den ene mene at den andre har levd et luksusliv på forsørgelsen og bare kost seg, mens den andre vil mene at alt de eier er i all hovedsak tuftet på dennes hjemmetilværelse.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Mitt poeng er at når man skiller seg vil som regel den ene mene at den andre har levd et luksusliv på forsørgelsen og bare kost seg, mens den andre vil mene at alt de eier er i all hovedsak tuftet på dennes hjemmetilværelse.

Du taler til en frelst foesamling når det gjelder meg, jeg er fryktlig tilhenger av samboeravtaler og testamenter og alle ting som kan sikre at man slipper å krangle.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Joda. Men jeg er temmelig sikker på at også Floksa og Kie mener at staten ikke skal gripe inn overfor slike slubberter. Så da bli det litt rar diskusjon når noen sier "de som har blitt enige om å være hjemme bør få økonomisk kompensasjon" og motargumentet blir "jeg vil ikke ha forsørgeransvar for en som bare skal gå hjemme på stas" (fritt sitert).

Jepp. Det går litt i sirkel, synes jeg.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Joda. Men jeg er temmelig sikker på at også Floksa og Kie mener at staten ikke skal gripe inn overfor slike slubberter. .

Hvorfor tror du det?
Jeg skriver da vitterligen:

Sitat:

Nei, men jeg mener at det bør være rom for å se på enkeltsaker som opplagt er svært urettferdige. Og det kan fort gå begge veier. Partnere som forsørger latmarker og har felleseie feks.

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Og jeg er enig, jeg også.

Og så lurer jeg litt på om Drammen synes det er helt ok å sitte uten å eie eiendom, det er liksom ikke en situasjon jeg ville satt meg selv i, selv om jeg forstår ditt argument for hvorfor du vil ha det sånn. Men det er fryktelig personlig spørsmål, så du trenger ikke å svare.

Og jeg mente du diskuterte noe annet fordi det virket som om du s anket om kvinner som ville være hjemme og menn som egentlig syntes de burde jobbe.

Han har verdier han altså - han bare har dem ikke i boligen og bilen min. Han syns det er helt ok å ha verdiene sine andre steder enn i boligen vi bor i.