Vanskelig

[mkj]

Jeg synes du hausser det unødvendig opp. Du lager daglig sunn mat, grovt, proteinrikt med frukt og grønt. Det blir ikke borte av at han får et glass saft hos kameraten. Vi går også gjerne på kafé, men spiser sjelden kake, vi kjøper heller gjerne et rundstykke, salat, pizzastykke. I hverfall ikke kake hver gang.

Hvis du fremstår like stressa på dette framfor sønnen din dom du gjør mot oss, så er jeg redd du gjør han en bjørnetjeste. Unormal fokus roæundt matsituasjonen er ikke bra å ha i bagasjen på veien mot voksenlivet om intensjonene er aldri så bra.

Angående den uka så kunne du godt ha droppa den kaka, snakket med din mor om det, og sikkert sjokoladen på kamp også, evt sagt at den da var i stedet for lørdagsgodt. Popcorn på kino greier jeg ikke å se noe galt med,en gang i blant

[Karamell]

Tja, noen uker er slik her også.

Men vi er sjelden på kino og da får de alltid en godteriting (type liten sjokolade eller noen smågodting i en pose) og popcorn hvis de vil.
På fotballcuper får de en kake og evt en pølse. Vi har med vann.
På treninger får de ikke kjøpe noe i kiosken selv om kiosken er åpen og selger vafler og sjokolade o.l.
Bursdager forekommer jo en gang i blant og de spiser det de får. Yngste liker sjelden godteriet, så det kastes når vi kommer hjem.
Lørdagsgodt, jada vi har det også, men ingen av de er spiser noe særlig og det er alltid noe som ligger igjen. Yngste får en liten sjokolade (liker bare melkesjokolade) og Eliaspotetgull og eldste får en liten sjokolade og en ting til - han velger som oftest kjærlighet på pinne. + potetgull. De får ikke brus.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for noe av dette. De spiser grovt brød og sunt pålegg hele uken og middager med grønnsaker hver dag. Vann er drikke både på skolen og til middag.

Begge er forøvrig tynne som streker.

[Teofelia]

Jeg hadde ikke latt ungene mine få kjøpe godteri på fotballtrening, selv om de andre får. Til det er mitt standardsvar at "Jeg er ikke mammaen deres, og jeg bestemmer ikke hva de får lov til". Da hadde jeg enten kompensert med noe godt på fruktfronten, eller jeg hadde bare sagt kontant nei, hvis jeg ikke hadde vært forutseende nok.

For et par år siden hadde vi en ordning der vi kjørte tredje hver gang til en fritidsaktivitet, og en av de andre foreldrene la seg til en vane med å stoppe å kjøpe snop på vei hjem. Dette syntes jeg var irriterende og unødvendig. Det var heller ikke helt lett å stå i mot presset fra ungene om å følge opp "tradisjonen", men så er det slik da, at man ikke er nødt til å gjøre det ungene vil eller forventer, og det gikk ikke mer enn tre-fire ganger før ungene godtok at når jeg kjørte, så var det ikke noe snop, og sånn var det med den saken.

Jeg har for lengst sluttet å bekymre meg for hva ungene mine spiser når de er borte. Her hjemme er kostholdet førsteklasses, og det er det som teller i den store sammenhengen. (Never mind at jeg har bestukket mine egne unger og hun vi har hatt på lån i natt med pannekaker til frokost for å la meg få sove lenger enn til kl. 8. )

[Tallulah]

Jeg syns det der hørtes ut som en spesiell uke, vår hverdag ser ikke slik ut. Ut i fra det du skriver tenker jeg litt forskjellig:

For det første, du virker så overdrevent opptatt av kosthold at det høres sykelig og manisk ut. Jeg er veldig bekymret for hvordan dette påvirker sønnen din.

For det andre virker du usikker i rollen din som forelder. Det tror jeg vi alle gjør til tider, og man må bare prøve å finne noe som funker. Jeg kjenner igjen følelsen når alle andre får, i sommer var vi på ferie med en liten slektning som hadde søtsaker i munnen hver eneste våkne time. Det førte selvsagt til at Hiawata fikk mer enn han pleier, men ikke i de mengdene slektningen fikk. Ved spørsmål svarte vi helt ærlig at vi syns det ble for mye.

Jeg ville skai begrenset sønnen min sine besøk på grunnlag av at de fikk saft der, men jeg hadde ikke kjøpt brus og kake til ham på cafe i en uke som er slik du beskriver.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns det der hørtes ut som en spesiell uke, vår hverdag ser ikke slik ut. Ut i fra det du skriver tenker jeg litt forskjellig:

For det første, du virker så overdrevent opptatt av kosthold at det høres sykelig og manisk ut. Jeg er veldig bekymret for hvordan dette påvirker sønnen din.

For det andre virker du usikker i rollen din som forelder. Det tror jeg vi alle gjør til tider, og man må bare prøve å finne noe som funker. Jeg kjenner igjen følelsen når alle andre får, i sommer var vi på ferie med en liten slektning som hadde søtsaker i munnen hver eneste våkne time. Det førte selvsagt til at Hiawata fikk mer enn han pleier, men ikke i de mengdene slektningen fikk. Ved spørsmål svarte vi helt ærlig at vi syns det ble for mye.

Jeg ville skai begrenset sønnen min sine besøk på grunnlag av at de fikk saft der, men jeg hadde ikke kjøpt brus og kake til ham på cafe i en uke som er slik du beskriver.

Nå kjøpte jeg jo hverken kake eller brus til han på cafe, han fikk 1/3 del av gulerotkaken som mamma spiste, vann og drikke Det er heller ikke alltid lett å vite hvordan resten av uken blir... Fredagen ble de brus og potetgull - sjelden jeg sier ja til brus til han, men det var ett "drit kjedelig" kick off som han måtte være med på, med mange voksne som liker å tilby godis til barn - så han drakk ett glass brus.

Jeg er ganske usikker av meg også, fordi jeg føler meg litt alene med det.
Jeg føler meg ikke så manisk selv, iforhold til hva jeg spiser - jeg trives veldig godt med maten jeg spiser nå - men sliter mer med alt rundt oss. Jeg føler meg vel alltid litt utenfor sammen med andre mennesker :P

Jeg er jo veldig opptatt av kost og trening. Nå må det jo sies at nettforum er en liten/stor ventil for meg, så jeg bruker den til å snakke mye om kost og trening - da jeg ikke har så mange andre å dele dette med... :P

[Fintdethei!]

Jeg har en gutt i 4 klasse, som har spilt fotball siden 1. klasse, og sjokolade i forbindelse med kamper og trening er heldigvis ikke et tema engang. Jeg ville heller kjøpt gutten en sjokolade på kino enn på kamp.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Jeg har en gutt i 4 klasse, som har spilt fotball siden 1. klasse, og sjokolade i forbindelse med kamper og trening er heldigvis ikke et tema engang. Jeg ville heller kjøpt gutten en sjokolade på kino enn på kamp.

Det var ikke snakk om når de selv var på kamp da, de så på hamkam kamp.

MEN det er virkelig ikke uvanlig at gutta får både muffins og brus etter turneringer og slikt her... :S Desverre, jeg prøver å unngå det mest mulig men...

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Jeg synes det er vanskelig å si til sønnen min at, selvom alle andre får godteri i kiosken så får ikke han kjøpe seg noe som helst der... Ville du gjort det?

Ja, og det gjør jeg stadig vekk. Og det er sannsynligvis ikke "alle andre" som får kjøpe heller, det bare føles sånn. Jeg sier også til ungene mine at de må inn kl 19.00 selv om nabogutten på 2 er ute til 20.00 og en annen nabogutt på 5 er ute til 20.30. Du bestemmer over ditt barn, jeg bestemmer over mine barn.

[Tallulah]

Jeg syns det er helt greit å ta med frukt på kino, særlig når man ser man har en uke ned mye snop foran seg. Her i huset er dealen en liten popcorn på deling, og en liten juicekartong. En gang fikk han fiskekake også, for vi kom rett fra barnehagen og hadde ikke spist middag.

[emm]

Som flere nevner her ser jeg også at mange barn ser på både frukt og andre sunne alternativer som godteri, det er en fin utvikling. Det er synd ikke idretten følger mer med på dette, en dag i håndballhallen ser jeg for noen barn er en dag med endeløs potetgull og vaffelspising. Samt pølser. Men dette er jo inntekter klubben baserer seg på, og de vet det drar penger, så da blir det vel slik.

God mat og kanskje litt kake er jo ofte en del av en sosial setting som bursdag, og jeg synes det er helt greit. Jeg begrenser ikke barna her heller, men som sagt hadde det kanskje vært annerledes om jeg så de spiste veldig store mengder hver gang muligheten bød seg. Det høres ikke ut som gutten din gjør det Nip, så var jeg deg ville jeg hatt en litt mer laidback holdning. Som Teo sier, det er de store linjene som er viktig.

[Pebbles]

Jeg leste for et par-tre år siden en artikkel skrevet av en kostholdsekspert (husker ikke navnet hennes) og hun beskrev en filosofi som sammenfaller med min egen. Hun stresser ikke med mat, tilbyr et sunt og variert kosthold og tilbyr barna en is på mandag om de har veldig lyst på det. Hun mente at det forhindret et tabubelagt og anstrengt forhold til mat og at barna selv velger mat som er bra for dem.

Jeg opplever det samme med egne barn. Jeg tilbyr på ingen måte alt mulig rart av mat og kaker på daglig basis, men de skulle komme over en pastilleske i en skuff på en helt vanlig torsdag, så får de gjerne forsyne seg av den.

Resultatet er at guttene mine i sum spiser ganske lite kaker og godteri. De kan gjerne la en godteriskål på bordet stå urørt en hel dag. De har ikke noe hamstringsinstinkt og ting med sukker i er ikke noe tabubelagt og Pure Evil - og dermed fryktelig spennende og ettertraktet. De har besteforeldre som propper i de usunne saker, men de har selv funnet ut at de får vondt i magen om de spiser alt som blir tilbudt der, så de ber ofte om frukt istedet for bollen som blir tilbudt under besøk.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg leste for et par-tre år siden en artikkel skrevet av en kostholdsekspert (husker ikke navnet hennes) og hun beskrev en filosofi som sammenfaller med min egen. Hun stresser ikke med mat, tilbyr et sunt og variert kosthold og tilbyr barna en is på mandag om de har veldig lyst på det. Hun mente at det forhindret et tabubelagt og anstrengt forhold til mat og at barna selv velger mat som er bra for dem.

Jeg opplever det samme med egne barn. Jeg tilbyr på ingen måte alt mulig rart av mat og kaker på daglig basis, men de skulle komme over en pastilleske i en skuff på en helt vanlig torsdag, så får de gjerne forsyne seg av den.

Resultatet er at guttene mine i sum spiser ganske lite kaker og godteri. De kan gjerne la en godteriskål på bordet stå urørt en hel dag. De har ikke noe hamstringsinstinkt og ting med sukker i er ikke noe tabubelagt og Pure Evil - og dermed fryktelig spennende og ettertraktet. De har besteforeldre som propper i de usunne saker, men de har selv funnet ut at de får vondt i magen om de spiser alt som blir tilbudt der, så de ber ofte om frukt istedet for bollen som blir tilbudt under besøk.

Kjenner igjen mye av dette, og et slikt opplegg funker fint her i huset.

[Katta]

Du er jo mer enn middels opptatt av sånt, men det her må da være en ekstremuke? Hvis ikke skjønner jeg faktisk at du opplever det som et problem. Bursdager får man ikke gjort så mye med, men det er jo ikke hver uke for de fleste. Ellers er det en ting jeg vil utfordre deg litt på; det virker som om du synes du er kjip når du må sette grenser ute når det er flere andre som får søtsaker. Dette harmonerer lite med holdningene dine ellers, du ser jo ut til å mene at man kan leve utmerket godt uten også som barn. Sett de grensene og vær trygg på dem. Hvis de alltid får is og søtt hos kamerater ville jeg sett det som et problem tror jeg. Det liker ikke jeg heller, ikke når det blir mye av det. Men det er ikke noe problem sånn her, kanskje bortsett fra midt på varmeste sommeren og det varer ikke så lenge.

Når det gjelder slike fotballkamper og hyppig gjentagende arrangementer lever jeg veldig greit med å si nei selv om "alle andre får". Ikke er det alle andre som får heller, man bare legger merke til de som får. Barna mine vet at jeg ikke vil de skal spise søtsaker midt i uka og slett ikke på idrettsarrangementer. Men det er klart jeg da må ha med noe hjemmefra, for det er fantastisk lite ok mat på sånne steder. Og når det gjelder cafebesøk er det også jeg som legger premissene. Det er ikke nødvendig å kjøpe kake hvis man ikke vil, og er barna forberedt på at det skal spises mat og ikke kake, går jo det greit.

Jeg tror du skal slutte å tenke på deg selv som kjip når du setter grenser ut fra hvor mye annet snop som inntas i løpet av uka. Joda, ungene opplever det som litt kjipt, men de lærer etterhvert.

[Babe]

Jeg bestemmer hva jeg synes er greit for mine barn. Ja, her om dagen sto det tre barn inne i min gang, alle tre med godteri - dattern min var nummer fire - de kom for å spørre om det var gluten i godteriet eller om Sandra også kunne få... Svaret jeg ga? Spiller ingen rolle om det er gluten eller ei, det er tirsdag, ikke lørdag. Hva betyr det hos oss? Ikke godis. Punktum.

Ja, Sandra på 7 år synes det var urettferdig og antagelig synes hun at jeg var både dum og slem... Vel,jeg kan jo ikke bestemme over naboers barn - men jeg kan avgjøre at mitt barn ikke får meske seg med godteri i hytt og gevær.

Frukt på kino er da supert - mine pleier ikke å få kjøpe godteri hver gang de er på kino, og skal de drikke kan de drikke vann. Kinoen blir ikke mindre bra uten brus.

Akkurat den uken din hørtes jo litt ekstraordinær ut, så en gang innimellom kan ikke sånt ha så mye å si. Ellers hadde jeg ikke latt mitt barn få kjøpe godis etter fotballtrening selv om alle de andre fikk det. Så, synes også at du skal slutte å synes du er kjip bare fordi alle andre får mens du sier nei. Alle andre har andre foreldre som bestemmer - Vetle har deg, flott for ham.

[Lisa]

Altså, bare for å presisere. Frukt på kino er selvfølgelig greit. Jeg selv har faktisk alltid med meg frukt eller annen sunn snacks på kino som vesla selvfølgelig bare må forskyne seg med så mye hun vil. Men jeg så for meg et scenario der et barn må sitte å spise oppskjært medbrakt frukt mens kompiser sitter med popcorn og annet snop. Det blir bare for ekstremt i mitt hode og bare trist.

Ellers synes jeg Katta sier mye fint, om det å være trygg på sine egne grenser.

Brus på ukedager er helt utelukket hos oss, men å gå på cafe og begrense veslas inntak av kake til å være litt av bestemor sin? Sorry, det å ikke gi barnet sin egen kake / vaffel hvis voksene får det blir veldig rart (in search of a better word) synes jeg. Vi går som sagt ofte på kafe og en gulerot muffins og juice er ikke noe krise i mitt hode (og ikke mer usunt en de grusomme hvite foccacia eller baguettene som innholder akkurat like mye stivelse).

Men så må jeg legge til at vi så og si aldri har kaker eller søtsaker hjemme. Vesla drikker juice når vi er på kafe, hjemme drikker hun vann og litt biola, så det blir aldri dobbelt opp. Vi baker knapt kaker eller lager vafler hjemme, men kjøper det innemellom når vi er ute. Blir det dobbelt opp med "søtt" i hjem og utenfor kan det jo bli for mye men det høres det jo ikke ut som er tilfelle for HI.

[Pebbles]

Det er mulig andre er på kino mye oftere enn oss. Vi er på kino annenhver måned ca. og popcorn og brus er definitivt en viktg del av hele kino-opplevelsen for mine barn. Jeg synes ikke vi skal frarøve barn det positivt stemningsskapende rollen mat kan ha. Det å manisk gumle smågodt sammen med venner hver ettermiddag tror jeg verken er positivt eller nødvendig for noen, men om jeg skulle insistert på vann hjemmefra og ikke noe popcorn de sjeldne gangene gutta er på kino ville nok bltt like grinete som jeg ville blitt om noen hadde bestemt at ost og kjeks på en vinkveld måtte droppes. Og vinnen også, i grunnen. Det fikk holde med vann. Jeg fikk da være mer enn fornøyd med anledningen til å skravle med venner? Det kan da ikke være nødvendig å tylle i seg vin og spise masse ost av den grunn??

Jada. Barnelivet og voksenlivet er ikke direkte sammenlignbart. Men det er sannelig ikke så ulikt som man skulle tro, heller.

Jeg vet at jeg tidligere etter å ha vært på en lang slankekur kunne spise uanstendig mye kake i selskap. Jeg vet også at jeg nå, som jeg ikke følger restriksjoner og dietter kan være i selskap og bare ta en kopp kaffe fordi jeg ikke har behov for noe søtt akkurat da.

Sånn er det for barn også. Og jeg synes det er et poeng å dele gode, positive matopplevelser med barna - både rundt et stykke grovbrød og en fancy festkake.

[Lisa]

Det å spise popcorn på kino for vesla er en like "integrert" del av hele opplevelsen som det var for meg å spise m sjokolade på kino da jeg var liten.

Vi går heller ikke så ofte på kino, tipper det blir hver 7-8 uke.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Det å spise popcorn på kino for vesla er en like "integrert" del av hele opplevelsen som det var for meg å spise m sjokolade på kino da jeg var liten.

Eller sitrondrops som gjorde at man ble helt sår i ganen etter kinoen. Isbre var også en kinoklassiker. :sporer av:

[Nelly Nickers]

Du har fått mange gode svar her.
Og ja, du er nok strengere enn andre foreldre, men så er du også mer opptatt av kosthold enn dem. Da er det ikke så rart at du er (og føler deg) strengere. Og det er jo helt greit, tenker jeg.

Jeg sier ofte "nei" til å kjøpe digg, selv om andre får. Veldig ofte har jeg ikke penger med meg i det hele tatt, og det "løser problemet" enkelt - da er det ikke noe poeng i å jamre og mase mer. Men i dag ble det faktisk omvendt, siden jeg hadde glemt vannflaska til ungen min da han var på trening. Han var råtørst og spurte om å få kjøpe seg "drikke" - det sto et stort kjøleskap med brus i kiosken. Siden det var lørdag og jeg hadde litt dårlig samvittighet (jeg hadde husket min egen kaffe, nemlig), sa jeg ja. Jeg så at kompisen hans (med Sunn og Sprek Mor) maste om å få han også, da ungen min sto i kø, men han fikk nei. Overraskelsen da min unge faktisk kom med vannflaske i stedet for brus, var stor hos både meg og kompisen hans.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Og vinnen også, i grunnen. Det fikk holde med vann. Jeg fikk da være mer enn fornøyd med anledningen til å skravle med venner? Det kan da ikke være nødvendig å tylle i seg vin og spise masse ost av den grunn??

Festlig.

[Babe]

Jeg er sikkert "blessed" for mine barn liker vann bedre enn brus - 7-åringen ville ikke valgt brus på kino fremfor vann. Vannet velger hun fra "brusskapet" i kiosken på Kinoen. Så, brus trenger da ikke gjøre hele kinoopplevelsen for noen.