Vanskelig

[Babe]

Jeg bestemmer hva jeg synes er greit for mine barn. Ja, her om dagen sto det tre barn inne i min gang, alle tre med godteri - dattern min var nummer fire - de kom for å spørre om det var gluten i godteriet eller om Sandra også kunne få... Svaret jeg ga? Spiller ingen rolle om det er gluten eller ei, det er tirsdag, ikke lørdag. Hva betyr det hos oss? Ikke godis. Punktum.

Ja, Sandra på 7 år synes det var urettferdig og antagelig synes hun at jeg var både dum og slem... Vel,jeg kan jo ikke bestemme over naboers barn - men jeg kan avgjøre at mitt barn ikke får meske seg med godteri i hytt og gevær.

Frukt på kino er da supert - mine pleier ikke å få kjøpe godteri hver gang de er på kino, og skal de drikke kan de drikke vann. Kinoen blir ikke mindre bra uten brus.

Akkurat den uken din hørtes jo litt ekstraordinær ut, så en gang innimellom kan ikke sånt ha så mye å si. Ellers hadde jeg ikke latt mitt barn få kjøpe godis etter fotballtrening selv om alle de andre fikk det. Så, synes også at du skal slutte å synes du er kjip bare fordi alle andre får mens du sier nei. Alle andre har andre foreldre som bestemmer - Vetle har deg, flott for ham.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg leste for et par-tre år siden en artikkel skrevet av en kostholdsekspert (husker ikke navnet hennes) og hun beskrev en filosofi som sammenfaller med min egen. Hun stresser ikke med mat, tilbyr et sunt og variert kosthold og tilbyr barna en is på mandag om de har veldig lyst på det. Hun mente at det forhindret et tabubelagt og anstrengt forhold til mat og at barna selv velger mat som er bra for dem.

Jeg opplever det samme med egne barn. Jeg tilbyr på ingen måte alt mulig rart av mat og kaker på daglig basis, men de skulle komme over en pastilleske i en skuff på en helt vanlig torsdag, så får de gjerne forsyne seg av den.

Resultatet er at guttene mine i sum spiser ganske lite kaker og godteri. De kan gjerne la en godteriskål på bordet stå urørt en hel dag. De har ikke noe hamstringsinstinkt og ting med sukker i er ikke noe tabubelagt og Pure Evil - og dermed fryktelig spennende og ettertraktet. De har besteforeldre som propper i de usunne saker, men de har selv funnet ut at de får vondt i magen om de spiser alt som blir tilbudt der, så de ber ofte om frukt istedet for bollen som blir tilbudt under besøk.

Kjenner igjen mye av dette, og et slikt opplegg funker fint her i huset.

[Lisa]

Altså, bare for å presisere. Frukt på kino er selvfølgelig greit. Jeg selv har faktisk alltid med meg frukt eller annen sunn snacks på kino som vesla selvfølgelig bare må forskyne seg med så mye hun vil. Men jeg så for meg et scenario der et barn må sitte å spise oppskjært medbrakt frukt mens kompiser sitter med popcorn og annet snop. Det blir bare for ekstremt i mitt hode og bare trist.

Ellers synes jeg Katta sier mye fint, om det å være trygg på sine egne grenser.

Brus på ukedager er helt utelukket hos oss, men å gå på cafe og begrense veslas inntak av kake til å være litt av bestemor sin? Sorry, det å ikke gi barnet sin egen kake / vaffel hvis voksene får det blir veldig rart (in search of a better word) synes jeg. Vi går som sagt ofte på kafe og en gulerot muffins og juice er ikke noe krise i mitt hode (og ikke mer usunt en de grusomme hvite foccacia eller baguettene som innholder akkurat like mye stivelse).

Men så må jeg legge til at vi så og si aldri har kaker eller søtsaker hjemme. Vesla drikker juice når vi er på kafe, hjemme drikker hun vann og litt biola, så det blir aldri dobbelt opp. Vi baker knapt kaker eller lager vafler hjemme, men kjøper det innemellom når vi er ute. Blir det dobbelt opp med "søtt" i hjem og utenfor kan det jo bli for mye men det høres det jo ikke ut som er tilfelle for HI.

[Pebbles]

Det er mulig andre er på kino mye oftere enn oss. Vi er på kino annenhver måned ca. og popcorn og brus er definitivt en viktg del av hele kino-opplevelsen for mine barn. Jeg synes ikke vi skal frarøve barn det positivt stemningsskapende rollen mat kan ha. Det å manisk gumle smågodt sammen med venner hver ettermiddag tror jeg verken er positivt eller nødvendig for noen, men om jeg skulle insistert på vann hjemmefra og ikke noe popcorn de sjeldne gangene gutta er på kino ville nok bltt like grinete som jeg ville blitt om noen hadde bestemt at ost og kjeks på en vinkveld måtte droppes. Og vinnen også, i grunnen. Det fikk holde med vann. Jeg fikk da være mer enn fornøyd med anledningen til å skravle med venner? Det kan da ikke være nødvendig å tylle i seg vin og spise masse ost av den grunn??

Jada. Barnelivet og voksenlivet er ikke direkte sammenlignbart. Men det er sannelig ikke så ulikt som man skulle tro, heller.

Jeg vet at jeg tidligere etter å ha vært på en lang slankekur kunne spise uanstendig mye kake i selskap. Jeg vet også at jeg nå, som jeg ikke følger restriksjoner og dietter kan være i selskap og bare ta en kopp kaffe fordi jeg ikke har behov for noe søtt akkurat da.

Sånn er det for barn også. Og jeg synes det er et poeng å dele gode, positive matopplevelser med barna - både rundt et stykke grovbrød og en fancy festkake.

[Lisa]

Det å spise popcorn på kino for vesla er en like "integrert" del av hele opplevelsen som det var for meg å spise m sjokolade på kino da jeg var liten.

Vi går heller ikke så ofte på kino, tipper det blir hver 7-8 uke.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Det å spise popcorn på kino for vesla er en like "integrert" del av hele opplevelsen som det var for meg å spise m sjokolade på kino da jeg var liten.

Eller sitrondrops som gjorde at man ble helt sår i ganen etter kinoen. Isbre var også en kinoklassiker. :sporer av:

[Nelly Nickers]

Du har fått mange gode svar her.
Og ja, du er nok strengere enn andre foreldre, men så er du også mer opptatt av kosthold enn dem. Da er det ikke så rart at du er (og føler deg) strengere. Og det er jo helt greit, tenker jeg.

Jeg sier ofte "nei" til å kjøpe digg, selv om andre får. Veldig ofte har jeg ikke penger med meg i det hele tatt, og det "løser problemet" enkelt - da er det ikke noe poeng i å jamre og mase mer. Men i dag ble det faktisk omvendt, siden jeg hadde glemt vannflaska til ungen min da han var på trening. Han var råtørst og spurte om å få kjøpe seg "drikke" - det sto et stort kjøleskap med brus i kiosken. Siden det var lørdag og jeg hadde litt dårlig samvittighet (jeg hadde husket min egen kaffe, nemlig), sa jeg ja. Jeg så at kompisen hans (med Sunn og Sprek Mor) maste om å få han også, da ungen min sto i kø, men han fikk nei. Overraskelsen da min unge faktisk kom med vannflaske i stedet for brus, var stor hos både meg og kompisen hans.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Og vinnen også, i grunnen. Det fikk holde med vann. Jeg fikk da være mer enn fornøyd med anledningen til å skravle med venner? Det kan da ikke være nødvendig å tylle i seg vin og spise masse ost av den grunn??

Festlig.

[Stellebord]

Sjokolade hver forballkamp var nå en merkelig skikk. Her deler fotballgruppa ut gratis frukt i forbindelse med fotballkamper (hjemmekampene på "vår" bane). I løpet av utesesongen har vi kjøpt is en gang. Mange kjøper is eller brus hver gang, men mange gjør det ikke.

Om det blir snop på kino eller ikke, avhenger av hvor hyppig vi er på kino. Noen ganger kan vi ta med frukt og juice, noen ganger kan det bli både popcorn og sjokolade.

Vi har sunn mat i form av middag fra bunnen, grovt og fullkorn og whatnot. Og plass for kos når det er naturlig. Du etterstreber kanskje et sunnere kosthold enn det jeg gjør, men da må du vel nesten også bare si nei i situasjoner der andre sier ja, og stå for det?

[Babe]

Jeg er sikkert "blessed" for mine barn liker vann bedre enn brus - 7-åringen ville ikke valgt brus på kino fremfor vann. Vannet velger hun fra "brusskapet" i kiosken på Kinoen. Så, brus trenger da ikke gjøre hele kinoopplevelsen for noen.

[Bokormen]

Det er stor forskjell på barn. I noen familier kan man ha snop stående fremme uten at noen blir fristet, og da er det jo en smal sak. Men det finnes også barn som er veldig opptatt av kaker og søtt, og som også har stor appetitt på det. Vi hadde med oss en barn på ferie i år som var opphengt i hva som fantes i skuffer og skap, som ofte lurte på når de kunne få is/saft, og som måtte stoppes etter å ha spist dobbelt så mye som våre to, og fortsatt ville ha mer. Jeg syntes det var kjempevanskelig, spesielt med tanke på at det var en jente i en alder hvor vekt og kosthold kan føles som et minefelt.

For min egen del blir søtsuget nærmest borte om jeg holder meg unna sukker. I et mer normalt regime med kos i helger og på bursdager har jeg egentlig lyst på sjokolade hele tiden. Jeg kan derfor forstå at noen foreldre må være strengere enn andre, kanskje barnet deres også er slik.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Dette likner helt på en vanlig uke da jeg hadde mindre barn i alle fall.
Mye som skjer med bursdager, fritidsaktiviteter som man må eller bør delta på.

Jeg har vel lest i alle trådene du tar opp dette og blir litt oppgitt over måten du fremlegger det på.
Direkte eller indirekte gir du omgivelsene skyld eller ansvar for at gutten din får så mye søtt/usunt.
Det er ikke deres ansvar, det er ditt,- og greier du ikke ta det ansvaret bør du rett og slett roe deg ned og innse at sånn er det og sånn blir det.
Greier du å ta det ansvaret har du en ting å gjøre, og det er å sette grenser for når slikt spises, og sørge for at gutten din ikke spiser det du mener han ikke burde spise.
Slik denne uka ser ut kunne dere glatt kuttet ut både kake på kafè, smil på fotball, og sørge for å ha med det du anser for akseptabel mat i morgen.

Jeg er fullt klar over det.

Det jeg spør om er vel mer om det er rimelig å nekte han dette, og hvordan dere andre ville løst det - du har sagt det mange ganger nå, det er ikke det jeg spør om. Jeg har ingen problemer med å bestemme, MEN jeg ville være FOR streng heller... og lurer derfor på hvor grensene burde gå fordi jeg synes det er vanskelig.
Klart jeg kunne nektet han smil på kamp, og en liten bit av kaken på cafe...

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Det jeg spør om er vel mer om det er rimelig å nekte han dette, og hvordan dere andre ville løst det - du har sagt det mange ganger nå, det er ikke det jeg spør om. Jeg har ingen problemer med å bestemme, MEN jeg ville være FOR streng heller... og lurer derfor på hvor grensene burde gå fordi jeg synes det er vanskelig.
Klart jeg kunne nektet han smil på kamp, og en liten bit av kaken på cafe...

Ja, du kunne nektet han smil og kake på cafè, og det er du som bestemmer, så det hjelper vel ikke så mye at andre forteller hva de gjør? Jeg ville nok ikke kjøpt godteri til ungene etter en fotballtrening, men det vanker ofte vafler/brus når det er turneringer i helgene og jeg synes ikke det gjør så mye. Det er mange uker det er bursdag på tirsdag og is på torsdag hos oss også, og jeg lever fint med det. Jeg tenker at du har tre valg:
a) avfinne deg med at det dessverre dukker opp søte ting i mage sammenhenger vårt samfunn og tillate at gutten din får i seg mer sukker enn du synes er OK
b) si nei til sukker i de fleste sammenhenger bortsett fra lørdag, og avfinne deg med at mange (kanskje også gutten din?) synes du er streng. Det går fint an å leve med det også...
c) flytte til Uganda.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Jeg er fullt klar over det.

Det jeg spør om er vel mer om det er rimelig å nekte han dette, og hvordan dere andre ville løst det - du har sagt det mange ganger nå, det er ikke det jeg spør om. Jeg har ingen problemer med å bestemme, MEN jeg ville være FOR streng heller... og lurer derfor på hvor grensene burde gå fordi jeg synes det er vanskelig.
Klart jeg kunne nektet han smil på kamp, og en liten bit av kaken på cafe...

Ja, det er rimelig å nekte han det.
Du tar jo opp dette til stadighet, så det virker jo som om du har problemer med å bestemme, og å nekte han det andre unger får.

Grensesetting for barna våre er oss foreldre sitt ansvar, og vi må sette de grensene som passer for oss, ikke etter hvordan alle andre gjør det.

Et forslag er å droppe det voldsomme folkuset på hva som er usunt og hva de andre har, og å heller fokusere på det dere har selv, og de mulighetene dere har med råvarer du anser som sunne.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det er vi som bestemmer hvor mye søtt gutta får i seg når vi er sammen med de. Hva de spiser når de er hos kompiser og besteforeldre legger vi oss ikke opp i. Det er ikke hverdagen uansett.

Her er besteforeldre og kompis besøk helt klart en stor del av hverdagen... Samme med fotballen, bursdager og feiringer - det glir veldig i ett.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg hadde ikke kjøpt smil til gutta mine midt i uka etter en fotballkamp. Samme hva andre får. Vi bestemmer, og lar sjelden andre få styre valgene våre når det gjelder feks godterier.

Om du sendte med gutta med andre foreldre, ville du også da sagt nei?

Jeg har mest lyst å si at han gjerne kan dra på kamp, men midt i uka så er det ikke lov med godteri/brus på kamp, jeg synes bare det er så vanskelig når jeg vet alle andre får lov. Vil ikke det da gjøre at han begynner å lure til seg, juge om det osv til meg, kanskje?
Derfor jeg spør her inne fordi jeg synes det er så vanskelig dilemma - jeg vil jo også gjerne at han skal være sosial og ha det fint.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Ja, det er rimelig å nekte han det.
Du tar jo opp dette til stadighet, så det virker jo som om du har problemer med å bestemme, og å nekte han det andre unger får.

Grensesetting for barna våre er oss foreldre sitt ansvar, og vi må sette de grensene som passer for oss, ikke etter hvordan alle andre gjør det.

Et forslag er å droppe det voldsomme folkuset på hva som er usunt og hva de andre har, og å heller fokusere på det dere har selv, og de mulighetene dere har med råvarer du anser som sunne.

Jeg har ikke problemer med å bestemme, jeg klarer bare ikke helt å se om jeg er urimelig streng, eller om jeg faktisk burde være det. Jeg har aldri vært mamma før, så ikke alltid så lett å vite hva som er det lureste - ofte kan jo ting man gjør i beste mening, ende med helt motsatt av hva man ønsket..

Det jeg synes er vanskelig med det hele er.

Når alle andre får, burde jeg fortsatt være streng. Er jeg alene om å sette så harde krav til 7åringen min. At han skal være den eneste på f.eks kamp som ikke får kjøpe seg noe godt?

Mulig rart å spørre om noe sånt, men jeg gjør det jo bare fordi jeg ikke vil gjøre noe "feil". Rart hvordan alt skal ende opp med å få masse småfrekke svar her inne altså.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det er stor forskjell på barn. I noen familier kan man ha snop stående fremme uten at noen blir fristet, og da er det jo en smal sak. Men det finnes også barn som er veldig opptatt av kaker og søtt, og som også har stor appetitt på det. Vi hadde med oss en barn på ferie i år som var opphengt i hva som fantes i skuffer og skap, som ofte lurte på når de kunne få is/saft, og som måtte stoppes etter å ha spist dobbelt så mye som våre to, og fortsatt ville ha mer. Jeg syntes det var kjempevanskelig, spesielt med tanke på at det var en jente i en alder hvor vekt og kosthold kan føles som et minefelt.

For min egen del blir søtsuget nærmest borte om jeg holder meg unna sukker. I et mer normalt regime med kos i helger og på bursdager har jeg egentlig lyst på sjokolade hele tiden. Jeg kan derfor forstå at noen foreldre må være strengere enn andre, kanskje barnet deres også er slik.

Ja, sånn er jeg også. Jeg har intet søtbehov lenger fordi jeg ikke spiser kaker/is og diverse med sukker

[Stellebord]

Men Nip, får alle andre, eller mange andre?
Og videre, jeg skjønner godt at du lufter for å sjekke om du er unødvendig streng, det gjør vi jo alle. Men det virker jo heller som om du alltid sier ja, mens du egentlig mener nei.

Da ville jeg heller sagt nei når jeg mener nei, og heller sagt ja og ment det.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Jeg har ikke problemer med å bestemme, jeg klarer bare ikke helt å se om jeg er urimelig streng, eller om jeg faktisk burde være det. Jeg har aldri vært mamma før, så ikke alltid så lett å vite hva som er det lureste - ofte kan jo ting man gjør i beste mening, ende med helt motsatt av hva man ønsket..

Det jeg synes er vanskelig med det hele er.

Når alle andre får, burde jeg fortsatt være streng. Er jeg alene om å sette så harde krav til 7åringen min. At han skal være den eneste på f.eks kamp som ikke får kjøpe seg noe godt?

Mulig rart å spørre om noe sånt, men jeg gjør det jo bare fordi jeg ikke vil gjøre noe "feil". Rart hvordan alt skal ende opp med å få masse småfrekke svar her inne altså.

Årsaken til at du får småfrekke svar er (i alle fall fra min side) måten du fremlegger dette på, gang etter gang. Ikke alltid like direkte,- men det skinner gjennom at du synes at andre skal endre på sine kostvaner, i alle fall når gutten din skal serveres.
Du har også en noe fordømmende måte å omtale alle andre og deres kosthold på, og slikt irriterer i alle fall meg.

Dette blir velig oppatt og oppatt, men som tidligere sagt, er dette viktig for deg så får du sette ned foten og kanskje være den kjipe mora.
Get used to it for det får du lov å være i mange år fremover.

Hva andre synes om du er streng eller ikke er strengt tatt likegyldig, du må avgjøre hva som er best for din sønn, og handle og sette grenser deretter.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Babe, her.

Jeg er sikkert "blessed" for mine barn liker vann bedre enn brus - 7-åringen ville ikke valgt brus på kino fremfor vann. Vannet velger hun fra "brusskapet" i kiosken på Kinoen. Så, brus trenger da ikke gjøre hele kinoopplevelsen for noen.

...min yngste liker heller ikke brus, han foretrekker også vann.
Jeg var selvfølgelig ute etter å belyse prinsippet - ikke fordype meg i enkelttilfeller.