En tredjedel av befolkningen på trygd

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Jeg vet ikke om jeg forstår deg riktig her. Snakker du om alle uføre nå, eller bare de som er 100% ufør?
Dersom man er 100% ufør, så skjønner jeg, og er til dels enig med deg, men dersom man er bare delvis ufør, så tenker jeg at det er bedre å arbeide som ringevikar el.l i de gode periodene, hvis man ikke har en fast jobb, i stedet for å bruke den arbeidsevnen på å arbeide for trygd. Det er heldigvis ikke alle som får beskjed om at de er uønsket også som ringevikar, selv om jeg fikk den beskjeden.

Det har jeg egentlig ikke tenkt på Hannah, men jeg ser det nok er mest hensiktsmessig for de som er 100% uføre.

Som gajamor over her også sier - det finnes mange ulike ressurser - også blant de som ikke er helt A4. Dessverre tror jeg en del av disse havner på uføretrygd isteden for at man kan benytte dem til oppgaver de fint kan mestre, i hvertfall i perioder.

[gajamor]

Jeg er en stor tilhenger av sysselsettingstiltak, og har møtt noen mennesker som har hatt virkelig stor nytte og glede av slike tiltak. En kar jeg kjenner er ikke i stand til å telle til ti, men han er skikkelig god til å rydde og holde orden. Vi har jobbet sammen som frivillige på en festival, det fungerte veldig bra. En annen møtte jeg da jeg studerte. Han hadde nok en eller annen form for OCD, og ble satt til slikt som å skrive lapper til kartoteket, og føre lagerlister.

Ingen av disse kunne fungert i en normal jobb, men ved å være med på slike frivillige tiltak fikk de være med i et arbeidsfelleskap. De gjorde en veldig god jobb, og ble satt stor pris på. Men det var jobber som var "i tillegg", altså som i mange tilfeller ville blitt prioritert bort.

Det fins mange slike jobber, og det fins mange slike personer. Men istedenfor å koble sammen slike, bygger man NED sysselsettingstiltakene fordi de ser ut som utgiftsposter. Inntil for noen få år siden hadde vi et tiltak her i byen som reparerte bøker. Det ble "for dyrt". Det de glemte var at det for det meste var skolebøker som ble reparert, så om et års tid vil kommunen få store utgifter når alle bøkene må skiftes ut.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

http://www.ssb.no/ssp/utg/200805/06/

I følge denne har Norge flere kvinner, eldre og unge i arbeid enn andre europeiske land. Det er noe som kan nevnes i denne sammenhengen.

Joda. Men samtidig så er det vel ikke sånn at de som ikke jobber i andre land mottar støtte til livsopphold på samme måte som i Norge? Det er jo det som er det interessante her - hvor smertegrensen går mht hvor mange som jobber vs hvor mange som mottar. Og i det perspektivet er bo også de på svangerskapspenger også interessante, all den tid det er penger ut og ikke inn (selv om det nok kan sies å være utgifter til inntektskilde er ervervelse. ). Å sammenlikne oss med land hvor mange av de som går hjemme forsørges direkte av de som jobber blir jo feil.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

http://www.ssb.no/ssp/utg/200805/06/

I følge denne har Norge flere kvinner, eldre og unge i arbeid enn andre europeiske land. Det er noe som kan nevnes i denne sammenhengen.

Men problemet med statistikken til SSB er at den også inkluderer mennesker som sitter i systemet, dvs er på diverse tiltak eller som tilsier at mennesker mottar lønn fra staten. Derfor blir tallene på arbeidsledige i Norge så lave som de er. Kritikken av denne type statistikk er at det blir misvisende da den ikke måler reell arbeidsløshet, det er voldsomme offentlige utgifter som sysselsetter folk og ikke verdiskapning som skaper vekst i økonomien. Derfor er det bare løgn of fanteri at det er lav arbeidsledighet i Norge. Vi er "annerledeslandet" fordi vi har olje og staten har dermed råd til å holde folk i arbeid gjennom mange tiltak og diverse ordninger.

[Hannah]

Jeg, for eksempel, er en av de unge uføre. Jeg er 50% ufør, og har et sterkt ønske om å få utnytte restarbeidsevnen min sånn at jeg kan jobbe iallefall 50%. Dvs, jeg håper jeg har så mye som 50% restarbeidsevne.
Jeg har forsøkt å komme meg ut i jobb, men hver gang har det endt i langtidssykemeldig. Fordi jeg ble ufør i så ung alder, så har jeg hatt liten mulighet til å opparbeide meg arbeidserfaring. Derfor er jeg ikke særlig attraktiv i arbeidsmarkedet. Når man i tillegg bor på et lite sted, hvor alle vet alt om alle, ryktes ting fort, og det er ikke lett for meg å få jobb, siden arbeidsgiver vet at jeg har vært endel sykemeldt. Etter sist vikariat jeg hadde, fikk jeg faktisk beskjed fra arbeidsgiver at jeg ikke var aktuell som ringevikar en gang, siden jeg har vært sykemeldt.

Jeg kunne kanskje trillet tur med eldre - på en god dag, men jeg ønsker jo en jobb der jeg tjener penger, og får brukt det jeg faktisk kan, samtidig som kroppen samarbeider. Det har utrolig mye å si for selvfølelsen å få muligheten til å tjene egne penger, og til en viss grad kunne påvirke min egen inntekt. Dette blir kanskje annerledes siden jeg bare har en 50% uføregrad, og ikke 100%. Har man full uførepensjon, så stiller saken seg kanskje litt annerledes, og det kunne vært mer aktuelt å bida med f.eks å la eldre få komme seg ut litt osv.

Men altså, poenget mitt var at det er ikke nødvendigvis sånn at den trygdede vegrer seg for å jobbe litt når de kan, men det kan like gjerne være at arbeidsgiver ikke vil ha en som er delvis ufør i arbeid, i frykt for stort sykefravær.

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Jeg, for eksempel, er en av de unge uføre. Jeg er 50% ufør, og har et sterkt ønske om å få utnytte restarbeidsevnen min sånn at jeg kan jobbe iallefall 50%. Dvs, jeg håper jeg har så mye som 50% restarbeidsevne.
Jeg har forsøkt å komme meg ut i jobb, men hver gang har det endt i langtidssykemeldig. Fordi jeg ble ufør i så ung alder, så har jeg hatt liten mulighet til å opparbeide meg arbeidserfaring. Derfor er jeg ikke særlig attraktiv i arbeidsmarkedet. Når man i tillegg bor på et lite sted, hvor alle vet alt om alle, ryktes ting fort, og det er ikke lett for meg å få jobb, siden arbeidsgiver vet at jeg har vært endel sykemeldt. Etter sist vikariat jeg hadde, fikk jeg faktisk beskjed fra arbeidsgiver at jeg ikke var aktuell som ringevikar en gang, siden jeg har vært sykemeldt.

Jeg kunne kanskje trillet tur med eldre - på en god dag, men jeg ønsker jo en jobb der jeg tjener penger, og får brukt det jeg faktisk kan, samtidig som kroppen samarbeider. Det har utrolig mye å si for selvfølelsen å få muligheten til å tjene egne penger, og til en viss grad kunne påvirke min egen inntekt. Dette blir kanskje annerledes siden jeg bare har en 50% uføregrad, og ikke 100%. Har man full uførepensjon, så stiller saken seg kanskje litt annerledes, og det kunne vært mer aktuelt å bida med f.eks å la eldre få komme seg ut litt osv.

Men altså, poenget mitt var at det er ikke nødvendigvis sånn at den trygdede vegrer seg for å jobbe litt når de kan, men det kan like gjerne være at arbeidsgiver ikke vil ha en som er delvis ufør i arbeid, i frykt for stort sykefravær.

Du tilhører en "spennende gruppe" Hannah, jeg er ganske overbevist om at mange føler som deg. Om du ikke er interessert i å trille eldre kan det være andre meningsfulle oppgaver du kan utføre som gjør at du både får testet ut hvor mye du faktisk kan jobbe og som kan gi deg en kontakt med arbeidslivet du faktisk kan dra nytte av.

Jeg har jobbet med rekruttering på ulikt nivå i snart 12 år og mang en gang har det slått meg at man ikke skal avvike mye fra A4-normen før man har vansker med å finne en plass på arbeidsmarkedet, dessverre tror jeg at en del av disse havner på uføretrygd.

At det sikkert finnes en del uføretrygdede som kan jobbe, men ikke ønsker det er en sak. Jeg synes uansett det blir snakket alt for lite om de som faktisk ønsker å jobbe noe, men som ikke slipper til fordi de ikke kan yte 110% i et ganske krevende arbeidsliv.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Du tilhører en "spennende gruppe" Hannah, jeg er ganske overbevist om at mange føler som deg. Om du ikke er interessert i å trille eldre kan det være andre meningsfulle oppgaver du kan utføre som gjør at du både får testet ut hvor mye du faktisk kan jobbe og som kan gi deg en kontakt med arbeidslivet du faktisk kan dra nytte av.

Jeg går ut fra at det ikke var ment sånn, men jeg opplevde faktisk dette som litt nedlatende. Meningsfulle oppgaver som jeg kan utføre?

Jeg har ingen problem med å finne ting å fylle dagene mine med, da jeg har 3 barn å følge opp, hvorav et med spesielle behov som krever endel ekstra. I tillegg har vi hus og vi har gård.

Det jeg trenger er en jobb, der jeg føler jeg får gjøre nytte av den utdannelsen jeg faktisk har. Hvor jeg får føle at jeg er en del av samfunnet. Får yte litt til samfunnet, og ikke bare motta. Dette oppnår jeg ikke ved å trille på eldre mennesker, bidra som frivillig på leksehjelp eller lignende.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Jeg går ut fra at det ikke var ment sånn, men jeg opplevde faktisk dette som litt nedlatende. Meningsfulle oppgaver som jeg kan utføre?

Jeg har ingen problem med å finne ting å fylle dagene mine med, da jeg har 3 barn å følge opp, hvorav et med spesielle behov som krever endel ekstra. I tillegg har vi hus og vi har gård.

Det jeg trenger er en jobb, der jeg føler jeg får gjøre nytte av den utdannelsen jeg faktisk har. Hvor jeg får føle at jeg er en del av samfunnet. Får yte litt til samfunnet, og ikke bare motta. Dette oppnår jeg ikke ved å trille på eldre mennesker, bidra som frivillig på leksehjelp eller lignende.

Jeg håper du tolker dette spørsmålet på snillest mulig måte, det er ikke ment hverken nedlatende eller noe annet negativt, og jeg skjønner veldig godt at du gjerne vil ha en jobb hvor du får brukt det du kan.

Men hvorfor ville ikke en arbeid-for-trygd-ordning hvor man gjør samfunnsnyttig arbeid av den typen Koko skisserer oppleves som meningsfylt/å yte i samfunnet? Grunnen til at jeg spør er at du ikke er den eneste som sier dette, og jeg lurer på hva som oppleves feil ved en slik ordning.

[Hannah]

Katta: Tja.... Jeg vil si at det kommer helt an på hvordan det er lagt opp. Hvis det er lagt opp på en sånn måte at jeg får bruke de evnene jeg har, den utdannelsen jeg har så er det greit. Men å bli satt til å gjøre hva-som-helst fordi man ikke har andre til å gjøre det, eller man ikke finner plass i budsjettet til å betale noen til å gjøre det, da føles det rett og slett litt som man er nedgradert. Jeg vet ikke om jeg får forklart meg riktig her?

I mitt tilfelle, hvor jeg faktisk har 50% restarbeidsevne, så ønsker jeg jo faktisk å ha en jobb, der jeg hever lønn. Dette er altså 50% hvor jeg ikke mottar trygd for i det heletatt. Ikke arbeidsledighets trygd engang, selv om jeg jo er 50% arbeidsledig.
Om det lar seg gjøre å gjøre arbeid for trygd i den delen jeg er 50% ufør i tillegg til en 50% jobb, det vet jeg ikke om går. Jeg tror ikke det ut fra sånn jeg fungerer i dag. Da tror jeg at det er mer samfunnsnyttig at jeg er i 50% ordinær jobb i tillegg til uføretrygden, i stedet for å gjøre arbeid for trygd, og ikke utnytte restarbeidsevnen min.

Klarer jeg å formidle det jeg mener her tro?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg håper du tolker dette spørsmålet på snillest mulig måte, det er ikke ment hverken nedlatende eller noe annet negativt, og jeg skjønner veldig godt at du gjerne vil ha en jobb hvor du får brukt det du kan.

Men hvorfor ville ikke en arbeid-for-trygd-ordning hvor man gjør samfunnsnyttig arbeid av den typen Koko skisserer oppleves som meningsfylt/å yte i samfunnet? Grunnen til at jeg spør er at du ikke er den eneste som sier dette, og jeg lurer på hva som oppleves feil ved en slik ordning.

Hadde du automatisk blitt et lykkeligere menneske om du fikk lov til å kjøre ut mat til eldre dersom du på grunn av sykdom ikke lenger kunne jobbe som lege?

Jeg skjønner at det kan føles som nedgradering for noen at det alltid trekkes fram at man kan gjøre ting for gamle og svake - jeg syns også at det er ufint overfor de eldre og svake som bare skal være glad for all hjelp de kan få - uansett hvor elendig den måtte være. Det er ikke sånn at man automatisk blir godt egnet til å jobbe med eldre bare fordi man er uføretrygdet.

[Koko]

Det var ikke meningen å være nedlatende. Poenget er at jeg mener uføretrygdede lett kan bli passive mottakere. At du ikke føler å trille eldre er "bra nok" er en sak, men det betyr ikke at det er slik for alle andre?

Det er forøvrig ikke alle forundt å få en jobb de er utdannet til, selv om de kan jobbe 100%. Veldig mange må gå omveier og skaffe seg annen erfaring og kontakter før de går inn i relevant jobb.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Det var ikke meningen å være nedlatende. Poenget er at jeg mener uføretrygdede lett kan bli passive mottakere. At du ikke føler å trille eldre er "bra nok" er en sak, men det betyr ikke at det er slik for alle andre?

Det er forøvrig ikke alle forundt å få en jobb de er utdannet til, selv om de kan jobbe 100%. Veldig mange må gå omveier og skaffe seg annen erfaring og kontakter før de går inn i relevant jobb.

Jeg snakker ikke nødvendigvis om å få en jobb jeg er utdannet til, men bare det å få en jobb i det heletatt, som jeg kan fungere i.

Hvis du leser innlegget mitt over her, så håper jeg du skjønner bedre hva jeg mener.