Ta seg nær av forespørsel om arvetøy

[Maxine]

Opprinnelig lagt inn av Sundae, her.

Jeg, selv, har tatt meg nær av arvetøy.


Jeg har en venninne som har gått ned mange kilo, kanskje 30? Hun er tynn som en spurvunge nå. Hun kom med tre store poser med klær til meg, med beskjed om at "vi store jenter måtte holde sammen". Greit nok, jeg fikk mye kvinnelige former i graviditeten og har dessverre beholdt mye av det. Jobber med saken, hele tiden, har klart 10 kilo og prøver på de siste 10. Så var det størrelsene da...det meste var 4 størrelser større enn hva jeg noensinne har brukt, til og med på mitt største som høygravid, og jeg ble lei meg av at hun trodde jeg var så stor. En del av dem er kjøpt i spesialbutikker. Klærne er rett og slett ubrukelige, de er så store. Posene er her, jeg klarer ikke å levere dem tilbake og jeg kan jo ikke kaste dem. Jeg vet det er tullete, for hun prøvde sikkert å være snill, men jeg tenkte ikke på meg selv som en "stor" jente og ble litt bekymret over hvordan folk ser på meg.


Når barne våre får arve blir vi bare glade, også når det er for stort - de vokser jo i det.

Det blir noe helt annet. Jeg ga også bort en del klær da jeg gikk ned veldig mange kilo, og spurte pent ei venninne om hun ville se over om noe av det var passe. Det var jo mye pene klær, mye lite brukt, og hun ble overlykkelig over ny garderobe. Hun er ufør, og har ikke så veldig god råd til tider, og det var det jeg tenkte mest på, ikke at hun var større enn meg.

Og - du kan jo sikkert gi dem videre her inne, hvis du ikke har bruk for dem selv

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg var også veldig glad for tilbud om arvetøy fra naboen. At jeg ikke var fullt så glad da jeg så tøyet får være en annen sak, men det var uansett veldig snilt og hyggelig gjort.

Jeg blir glad uansett jeg. Det som er stygt/flekkete kaster jeg, den som vi ikke kan/vil bruke går i en conteiner av ett eller annet slag, og resten brukes. Vi tar imot med stor glede! )

[Balanse]

Noen kan bli fornærmet i de aller fleste tilfeller, men som majoriteten her er jeg overbevist om at det er sjeldent over sånne spørsmål. Jeg hadde blitt så glad, uansett om de så trodde jenhg ikke hadde så god råd. (Det har jeg ikke akkurat nå, så jeg hadde faktisk satt ekstremt stor pris på det.)

[celebelen]

God råd eller ikke god råd - jeg synes det er morsommere ting å bruke penger på enn joggebukser fra Lindex. Enten spenstigere barnetøy, eller noe heeelt annet.

[Blå]

Jeg ville synes det var veldig rart å bli fornærmet. De fleste synes at det er hyggelig å arve, og om man ikke synes det så kan man jo bare takke nei.

Jeg var nylig borte hos naboen med noen spill. Vi ryddet i hyllene og fant spill som våre hadde vokst fra. Naboen har yngre barn, så jeg gikk bare bort og ringte på døren og spurte om de hadde lyst på noen spill. De takket i alle fall ja, så jeg håper at de ikke ble fornærmet.

[Kaija]

Arvetøy er flott, både økonomisk og miljøvennlig. Og så ser jeg ungene trives med å ha klær som kule storevenner har hatt før dem. Jeg har inntrykk av at de fleste jeg kjenner med barn både arver og kjøper brukt. Og det har ingenting med dårlig råd å gjøre. Det var ikke fullt så kult med arveklær da jeg var liten, og gikk med bukser arvet etter min 10 år eldre kusine. Tror nok synet på arveklær har endret seg mye hos de fleste, og kan ikke tenke meg at det er grunn til å bli fornermet over en arveforespørsel.

[Susse]

Jeg er sjeleglad for alle tilbud om arvetøy og ungene mine har svært få plagg som er kjøt nye av oss. Tror at 99% av tøyet til Ruska vår kommer fra Elisabet her på fp.
Klær som blir for små her går rett videre til to faste arvere som trenger det, og det er veldig hyggelig å kunne gi videre.
Jeg har aldri opplevd at noen har blitt fornærmet ved spørsmål om arvetøy, tvert imot.

[Tallulah]

Jeg hadde blitt kjempeglad, jeg syns arving er supert. Både av økonomiske og miljømessige hensyn. Men etter noen år på forum har jeg skjønt at noen tar slike forespørsler som fornærmelser ja.

[Kaprifol]

Et annet argument for arving av klær er at den som mottar arvetøy slipper å bruke masse tid på å dra i butikken. Jeg synes det er en stor lettelse. I tillegg til at det er flott å spare penger og fint å sørge for gjenbruk.

[Nooria]

Jeg tror det er veldig kulturelt betinget. Her jeg bor er det veldig "kultur for" å handle på loppemarked og å gi hverandre brukt tøy. Folk er kvalitetsbevisste men benytter gjerne brukte ting. Jeg får masse fantastisk fint tøy fra bl.a Nøstebarn, Polarn & Pyret og Okker gokker fra tre venninner til minstemann, og hun ene får arvetøy fra meg til sin datter (Bl.a Noa Noa, Tulip og Tatamo og egenprodusert) Vi er alle superhappy. Vi liker kvalitet men vi arver mer enn gjerne. Ingen av oss har dårlig råd, men vi liker tanken på at ting blir gjenbrukt (og å få kvalitetsklær gratis/billig selvsagt ).

Ei jeg kjenner som er alene med en jente og som handler alt av tøy og møbler på loppemarked, vurderte å flytte til en annen by i regionen. En bekjent av henne advart henne om at hun ikke burde flytte til den byen ettersom gjenbruk visstnok ikke særlig vel ansett der (uten at jeg kan gå god for at det stemmer).

[Polyanna]

Jeg hadde også tatt meg nær av det om en venninne kom til meg med sine nå for store klær og nærmest proklamerte at "nå som jeg har blitt tynn og du har blitt tjukk, så kan du få disse!", altså. Sånn til akkurat den historien. Hjelpes, det var ikke verdens mest taktfulle venninne!

[Agent Scully]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg hadde også tatt meg nær av det om en venninne kom til meg med sine nå for store klær og nærmest proklamerte at "nå som jeg har blitt tynn og du har blitt tjukk, så kan du få disse!", altså. Sånn til akkurat den historien. Hjelpes, det var ikke verdens mest taktfulle venninne!

Eller "Siden jeg er høygravid, så kan jeg kanskje få låne bunaden din?" :true story: Ikke at det ikke er taktfullt. Men dog en anelse furtent.

[Acino]

Jeg blir selv veldig takknemlig over å få arve noe til mine; de er gutt/jente og for like i størrelse til at de kan arve noe særlig av hverandre. Kan faktisk ikke skjønne at man kan bli fornærma over å bli spurt, tenker det er bare hyggelig og veldig fint.

Nå skal jeg snart gå gjennom en del etter mine; har allerede mange som kan og ønsker å arve.

[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Agent Scully

Eller "Siden jeg er høygravid, så kan jeg kanskje få låne bunaden din?" :true story: Ikke at det ikke er taktfullt. Men dog en anelse furtent.

Er du i slekt med kusina mi? Hun spurte nemlig om å få låne et skjørt av meg når hun var høygravid for hun hadde ikke noe som passet lenger selv. Jada, jeg VET at jeg er større enn henne, og kaaanskje hun ikke mente noe vondt med det, men det svei allikevel!

[Tjorven]

Jeg fikk arve masse tøy av en venninne av meg som gikk ned masse i vekt. Vi hadde tidligere veid omtrentlige det samme. Hun kom med tilbudet på en veldig ålreit måte, så det ble ikke kleint overhodet.

Det kommer bare an på hvordan man formulerer det.

[Divine]

Jeg har også gitt klær videre etter at jeg gikk ned i vekt. Jeg har vært veldig obs på at det kanskje er sårt for mottakeren, men vi har "Snakket om Det", så det går greit.

[Sundae]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har også gitt klær videre etter at jeg gikk ned i vekt. Jeg har vært veldig obs på at det kanskje er sårt for mottakeren, men vi har "Snakket om Det", så det går greit.

Ja, og jeg ser jo at tanken er fin. Det jeg bare ble litt satt ut av var, at jeg fikk de største klærne hun hadde hatt. Hun har jo rast forbi min størrelse også, men det var ingen sånne klær der, bare de kjempestore. Og vi hadde ikke "Snakket om Det", jeg bare fikk dem der og da. Så når jeg prøvde dem ble det litt "men i alle dager, hva tenker hun om meg?...hvordan ser jeg ut for andre, egentlig?". Jeg vet jo at det er "all in my mind", men det med vekt og kroppsoppfattning er et litt sårt tema.

[Divine]

Ja, jeg skjønner deg godt, jeg, altså, Sundae. Jeg hadde blitt helt satt ut av det, kjenner jeg meg selv rett.

[dharma]

Jeg hadde iallefall blitt kjempeglad.

[Chablis]

Jeg hadde ikke tatt meg nær av det hvertfall. Hadde blitt glad jeg.
Håper ingen jeg spør tar seg nær av det heller.