Sender du ut julekort?

[Bluen]

Det første. Hjemmesnekra julebrev med julelimericks og bilder pluss noen håndskrevne linjer. Jeg sender vel ut omkring 40 kort, tipper jeg.

[Ina]

Ja, ferdigtrykte til de fleste, i tillegg skriver jeg kort til noen få.

[Retz]

Jeg kaster dem.

[rine]

Jeg tar vare på julekort med bilder, men jeg eier jo ikke orden, så noen ligger i skuffer og skap rundt omkring og andre i kasser med julepynt. Jeg må innrømme at jeg fant et i en kasse her om dagen der jeg ikke ante hvem ungene var. Avsenderen var en gammel studievenninne og jeg har aldri sett ungene hennes RL. Koselig er det (å få julekort, altså) likevel, synes jeg.

[Elise]

Jeg har en skoeske med julekort. Tar vare på de med bilder, men ikke de med Kirkens SOS-tegninger på hvor det kun står "god jul, hilsen tante". Jeg får ikke så mange at skoesken er full etter de siste 6-7 åra.

Det er mange i familien min som sier at de setter stor pris på å få julekort med bilder av ungene, spesielt gamle tanter som hverken har facebook eller mail, og som bor på andre siden av landet og som vi bare ser i begravelser.

Dette året tenker jeg å sende ut et nyttårsbrev i stedet. Planen er å få tatt et ålreit bilde av hele familien på sydenferien vi skal på. Men som så mye annet, kan det fort hende at det blir med tanken.

[Synnemor]

Vi sender ferdigtrykte julekort til all familie i inn -og utland og til masse venner både her i byen og ellers i Norge. De vi omgås til daglig får bare kort m bilde av hele familien og kort julehilsen mens de som vi ikke ser så ofte får et masseprodusert julebrev med oppdatering vedlagt. Sender ut ca 50 kort og får tilbake av de fleste.

Alle bilder vi får av andre familier henges opp på siden av kjøleskapet vårt. Tidligere hang de hele året til neste runde, og barna hadde stor glede av å prate om familiene vi hadde bilde av. De senere årene har jeg tatt dem ned en stund etter jul og lagt dem i en bunke i et skap. Etterhvert må jeg vel kaste noen, blir mange etterhvert!

[Nenne]

Ja, vi sender julekort og ja, de fleste får med personlige hilsener påskrevet. Noen av de nærmeste, altså dem jeg snakker med jevnlig, får bare kortene med den trykte hilsenen, for da har jeg jo ikke noe nytt å fortelle.

[Fjols]

Vi sender ut julekort, et helt eksklusivt kort fra Optimalprint.
Blir ikke en personlig hilsen på hvert kort,men på noen.

Har et vennepar som sender ut julebrev og det er så koselig å lese

[Elisabet]

Noe av det morsomste ungene mine vet er å ta frem alle de gamle julekortene fra 70- og 80-tallet når vi er hos moren og faren min. Da er de opptatt i timesvis. Jeg tar være på alle julekort i en eske så får vi se, den kommer nok frem en gang igjen.

[Snø]

Sender ca 40 stk. Både jeg og mannen har famile fra Svolvær i nord til Belgia i sør, så det blir en del kort med lange personlige hilsener. Til de rundt oss blir det bare god jul.

Jeg har hatt intensjoner om å gjøre det, men gjør det i realiteten aldri.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg får ikke så mange heller, og må innrømme at jeg leser, smiler tynt og så kaster de få vi får.

Smiler tynt? Jøss.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

:noterer Candy på julekortlisten:

Hvorfor det? Håper du på et bredere flir?

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

(Hva GJØR egentlig folk med alskens julekort? Tas de vare på til evig tid? Er det egne gigakasser på loftet med pene julepyntede barn anno 1998?)

Jeg har kasse med julekort fra lengre tilbake enn 1998. Og jeg sender ferdigtrykte julekort med en liten personlig hilsen i tillegg.

[tink]

Vi trykker julekort med bilde av ungene - som sendes til kreti og pleti. Også skriver jeg årsrapport med passe dose skryt og realisme som sendes til slekt og nære venner.

Jeg er blant de som synes det er hyggelig å få både bilde med ferdig god jul, lange personlige brev og mer masseproduserte årsapporter. Det er festlig å se hva de enkelte skriver, og jeg kjenner produsentene godt nok til å vite hvem jeg skal legge til og trekke litt fra på. Det har underholdningsverdi i tillegg til litt informasjon fra de vi ikke treffer så ofte.

Synes likevel det er vanskelig å vite hvem utenom familien som ønsker seg julebrev (selvangivelse), ettersom de er så innmari utskjelte. Kanskje jeg skal lage poll på FB?

[LilleT]

Ja, omkring 50 med personlige hilsener på.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg visste ikke at å smile tynt er en så fornærmende handling, men jeg skal sannelig ta det til meg og smile fetere neste gang.

Det er da fornærmende? Mente du det på en annen måte?

For min del trenger du ikke presse flem et fett smil. Det er ikke mitt julekort du smiler tynt av før du viser det frem til resten av familien slik at de kan kikke uinteressert på snørrunger de ikke kjenner.

[isola]

Vi begynte i 2009. Kortene har vært ferdigtrykte, og vi har brukt egne bilder, fotografbilder og i år har vi kjøpt julekortpakke hos fotograf. Jeg har pleid å bestille 40 kort, men da har jeg "loddet ut" de siste 2-3 kortene på Facebook. I år er det som sagt en pakke, med fotografering og 30 kort, så da har jeg kuttet litt i lista. Noen var ganske naturlige, som tidligere kolleger vi ikke har snakket med siden sist jul, gamlebarnehagen til Kosegrisen osv. Andre skulle jeg gjerne sendt til, men sånn er det, liksom.. Jeg skriver noe bakpå alle kortene, det er jo ikke trykt på hvem det er fra..

[LilleRosin]

Jeg kjenner jeg er litt overrasket over meg selv over mine julekortfølelser. Nå er det analysert.

Jeg har ikke tid til alle de jeg skulle ønske jeg hadde tid til. Det er mange mange som har forsvunnet ut og bort, men som jeg på et tidspunkt i livet hadde mye med å gjøre. Jeg har ikke glemt dem, jeg bryr meg enda, men tida er ikke der. Jeg sender et brev til jul, for enda å ha en link. Jeg blir glad om jeg får et tilbake. Får jeg ikke det på noen år, tenker jeg de er uinteressert, og jeg slutter å sende. Det må være litt toveis.

Så er det de jeg ikke bryr meg så mye om. Jeg hadde ikke sendt noe til dem, om ikke de hadde sendt først. Men jeg synes det er fint at noen tenker på meg, orker å skrive et kort, kjøpe frimerke og gå til posten med det. Ikke alltid disse korta er overvettenes interessante, jeg hadde ikke kjøpt boka for å si det sånn, men jeg setter pris på omtanken. Selv om det er kun ungeskryt eller ei linje med god jul og ferdig med det.

Så. Jeg reagerer på at folk disser julekorta de får altså. Jeg gjør det. Jeg synes det er respektløst.

For meg handler det om å vise omtanke. Ikke bare til de nærmeste, men også de mer perifere, de glemte tantene, alle vennene som enda hadde vært der om postnummeret fremdeles var det samme.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

For meg handler det om å vise omtanke. Ikke bare til de nærmeste, men også de mer perifere, de glemte tantene, alle vennene som enda hadde vært der om postnummeret fremdeles var det samme.

Jeg liker å få julekort, det er kjekt å gå i postkassen i desember. Og jeg syns julekortskrivingen er kos også, det blir som en liten mimrestund; Inga, ja, jeg husker da vi hadde prosessorientert juleverksted med mye gløgg. Birte må få kort, lurer på om hun har samme kjæreste i år. Osv.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg har ikke tid til alle de jeg skulle ønske jeg hadde tid til. Det er mange mange som har forsvunnet ut og bort, men som jeg på et tidspunkt i livet hadde mye med å gjøre. Jeg har ikke glemt dem, jeg bryr meg enda, men tida er ikke der. Jeg sender et brev til jul, for enda å ha en link. Jeg blir glad om jeg får et tilbake. Får jeg ikke det på noen år, tenker jeg de er uinteressert, og jeg slutter å sende. Det må være litt toveis.

Ja, sånn har jeg også tenkt. Det er mange jeg nesten ikke har kontakt med lenger, men jeg har hatt det, og jeg regner dem fremdeles som bekjente. Det er hyggelig å få kort av dem og da må jeg jo også sende et selv.

Jeg sender alltid julekort. I år skal jeg ikke. Jeg orker ikke. Jeg må porsjonere ut energien min på andre ting. Jeg misliker å skrive julekort og det tar krefter å velge bilde, bestille, skrive, putte i konvolutt og finne adresser, kjøpe frimerker og sende. Det er fader meg et helt prosjekt. I tillegg har jeg mye gørr å fortelle i år, og nå orker jeg ikke fortelle om det til flere. De fleste kjenner meg jo og vet dette. De som ikke vet noe, orker jeg ikke legge ut til i julekort. Og hvis jeg IKKE skal skrive om dette, blir det også feil, for jeg orker ihverfall ikke sånn smile-skryte-greier som bare er delvis sant.

Niks. Det blir ikke julekort i år. Og jeg har allerede rukket å fornærme en person, ser det ut til. Det får være. Alle som vet hvordam vi har hatt det i år, må skjønne hvorfor de ikke får.