Hva gikk (nesten) galt i bryllupet ditt?

[Mirasol]

Ler av deres gode historier. Heldigvis ikke noe prekært i mitt eget bryllup, annet enn at jeg var så redd for å søle middag på kjolen at jeg hadde dandert en serviett pent langs utrigningen. Det var det ingen som minnet meg på når bildene ble tatt ved bordet, så jeg ser ut som en liten fjott med smekke på alle bildene under middagen.

[Pelle]

Jeg var en avslappet brud, med unntak av at jeg var veldig nervøs for å gå opp midtgangen med pappa. Dyr kjole med litt slep hadde jeg, med en cape, siden det var kaldt.

Hva er vel da bedre enn at Ivrig Kirketjener trykker på "begynn og spille orgel"-knappen til organisten samme sekund som jeg tråkker på kirketrappen. Tid til å ta av cape? Neida. Tid til å fike slep? Neida. Tid til å trekke pusten og se på pappa? Neida.

Så da spiller de da, dørene går opp, alle reiser seg. Og det står jeg stressa og bakster med cape, den ramler på gulvet i våpenhuset, vi må gå, slepet er ligger i en liten krøll. Var relativt anspent og stressa da ja, og er litt sur for det enda. Mannen min forsøker enda å overbevise meg om at ingen så det, men etter en del år har jeg da hørt noen kommentarer - og ikke minst sett det på dvd...

Videre litt skuffet da organisten spilte feil (det finnes to) melodi til den vakreste salmen jeg vet (Guds kjærleik), så ingen kunne synge den.

At kelnerene mistet kakepynten etter kakeskjæring så den gikk i tusen knas gjorde meg ingenting. Ei heller at den ene gaveåpneren ikke dukket opp og de andre var rimelig stressa pga hektisk for dem og null system.

Fin dag okke som.

[Anda]

Diiiiiger iskake som bryllupskake. 29 varmegrader.

[Maverick]

Vel, jeg giftet meg. Og det gikk ikke bare nesten galt heller.

[Inagh]

Vi giftet oss pokker i vold på ei lita øy langt ute i havet utenfor Frøya. Halvparten av gjestene - les flesteparten av min kjæres familie og alle våre venner - skulle komme med båten fredag kveld. Vel - for å gjøre en lang historie kort, det var bare bestemoren hans som rakk den båten. Resten av gjestene til bryllupet kom med båten dagen etter - og den ankom en time før vielsen.

Det hadde vært strålende sol og sommer hele uka vi var på øya før vi giftet oss - til og med fredagen. Lørdag, da vi skulle gifte oss, høljet det sidelengs. Vi skulle gå til kirken. For å få vann inn til huset, ergo, for å kunne dusje, var vi avhengig av strøm. Lørdag morgen var øya strømløs, og ingen kunne si noe om når strømmen ville komme tilbake. Ergo - ingen strøm, ingen dusj - eh... ikke noe strøm i festlokalet. Skulle noen lage mat til oss, sa du?

Fredag var vi til samtale med presten som skulle vie oss. Vi hadde aldri møtt hverandre før. Mannen var ung, skitnervøs, for det var hans aller første vielse - han var dødssjenert, og turte knapt åpne munnen, så det var min kjære og jeg som måtte føre den heller haltende samtalen. Presten var overlykkelig når vi sa "ja takk" til kaffe, opptil fler ganger, for da kunne han sprette opp og forlate kontoret sitt for å hente drikke til oss. Min kjære og jeg satt litt beflippet tilbake og tenkte "dette blir rein og skjær katastrofe!"

Orgelet i kirka var ødelagt, gitt... Wooops.

Nuvel.

Vielsesdagen kom. Gjestene rakk fram med båten, som ankom en time før vielsen. De kom seg til gården hvor de skulle bo, og de rakk å skifte klær og komme seg til kirken, uten å bli altfor søkkvåte. (Det er ikke bilvei på øya, så alle måtte gå.)

Strømmen, som hadde vært borte kom tilbake akkurat idet datteren til min bror på dramatisk vis slo ut med armene og messet høyt: "La det bli lys!" Ping - der kom lyset, i det ordene var uttrykt. Det var ikke bare jeg som skvatt, for å si det slik.

Nuvel - med strøm på plass, fikk brura dusjet, og maten til festmiddagen kunne forberedes.

Det regnet og det regnet. Jeg kledde på meg brudekjolen, jeg gikk ned trappa, hvor min far sto og ventet for å gå med meg til kirken. I det vi går ut på tunet, bryter sola gjennom, og vi går til kirken i strålende solskinn. Sola holdt seg gjennom hele vielsen, den holdt seg mens vi sto på kirketrappa og det ble tatt bilder. Sola skinte over prosisjonen vi gikk - med spillemenn foran - fra kirken og ned til brygga, hvor festen ble holdt. Sola strålte mens alle gjestene var utendørs på den samme brygga, fram til vi satt til bords for å spise middag. Da kom det nok et skybrudd, som varte resten av kvelden og ut natta. Så ille hølja det, at min fetter, som hadde bygd et gedigent bål som skulle tennes utpå natta, måtte helle på flere liter diesel, for i det heletatt å få fyr på det. Det plasket faktisk til min kjære og jeg gikk hjem til gården hvor vi bodde en gang sånn i femtiden på morgenkvisten. Da gikk vi hjem i vått gress, ja - men morgensola strålte på himmelen igjen.

Orgelet virket ikke, det var sant og visst. Men organisten viste seg å være en kløpper på trekkspill, så vi gikk både opp midtgang og ned midtgang til brusende brudemarsj, det var fantastisk flott. Organisten/trekkspilleren spilte også, som en overraskelse til oss, en irsk melodi - min kjære og jeg traff hverandre i det irske miljøet i Oslo.

Og vielsen - med den sjenerte presten, som aldri hadde giftet bort noen i sitt liv før? Når den mannen fikk på prestekappa, var han som forvandlet. Han strålte! Og den talen han holdt for oss - man skulle tro han hadde kjent oss i flere år, slik han pratet. Og rørende overraskelser hadde han fikset til oss, til og med. Det var helt magisk!

Så Murphy kunne vært vrang mot oss denne dagen - men nei, den lørdagen hadde han visst bestemt seg for å se en annen vei.

[kokosbolle]

Kvelden før bryllupet får jeg sms fra den fulle kjæresten til tanten min, hvor han lurer på om jeg er heeelt sikker på at jeg ville gifte meg med mannen, om jeg var helt sikker på at jeg synes det var så lurt. Jeg skjønte at han hadde drukket av språket.

Jeg ble rasende og sendte en rimelig sint sms tilbake om at det var overhodet ikke hans sak og at han kunne glemme å nevne det i bryllupet med et eneste ord.

Dagen etter lot jeg som ingenting (og jeg hadde ikke nevnt noe for tanten min), men han unnskyldte seg og skjønte vel at han hadde driti seg ut.

[Bayone]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Kvelden før bryllupet får jeg sms fra den fulle kjæresten til tanten min, hvor han lurer på om jeg er heeelt sikker på at jeg ville gifte meg med mannen, om jeg var helt sikker på at jeg synes det var så lurt. Jeg skjønte at han hadde drukket av språket.

Det spørsmålet fikk mannen også, av sin far. Han var ikke full. Ikke møtte han opp i bryllupet heller uten å si fra. Trenger jeg å si at jeg hadde et fint forhold til svigerfar

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Bayone, her.

Det spørsmålet fikk mannen også, av sin far. Han var ikke full. Ikke møtte han opp i bryllupet heller uten å si fra. Trenger jeg å si at jeg hadde et fint forhold til svigerfar

Er det mulig?? Jeg slipper heldigvis å forholde meg til den gærningen lenger, det ble slutt ikke så lenge etterpå. Jeg fortalte aldri noe til tanten min, men hun fant heldigvis ut at mannen var gal helt på egen hånd.

[Kanina]

Jeg sklei på badegulvet og brant meg bak, på håndklevarmeren, den morgenen vi skulle gifte oss. Midt på skinka. Det ble annengradsforbrenning, men forloveren kom ilende med remedier fra apotek, og jeg hadde et svært plaster på under kjolen. Men ellers gikk det bra, altså.

[Divine]

Vi valgte et veldig enkelt bryllup med kun to forlovere, en orloverkjæreste og min eldste sønn. Hva kunne gå galt da, liksom? Vel, tre dager før bryllupet blir mannens forlover innlagt på sykehus med mistanke om hjerneslag! Panikk på alle områder. Men 42 timer før bryllupet fikk vi vite at det ikke var slag og at han hadde tillatelse til å fly.

[Nabojenta]

Jeg glemte å ta med strømpebuksa til frisøren, hvor jeg skulle kle meg. Dette oppdaget jeg selvfølgelig ikke før etter jeg var ferdig stelt, kjolen skulle på og det var 20 minutter til vielsen. Min forlovers far skulle komme med nye til meg.
Forlover: Sorte, str M. (Gjentatt x antall ganger)
Forlovers far: Jadda. Tror du jeg er helt dum eller?

Forlovers far kommer samtidig som min far kom med bilen vi skulle kjøre til kirken med. Sliter opp pakken med strømpebuksa, og oppdager forskremt at det er nettingstrømper i str S.
På med dem, dra med seg sjampisen, inn i bilen, styrter sjampisen mens pappa spør pent om jeg ikke bør roe ned drikkinga.
Nabojenta var faktisk ganske småbrisen opp kirkegulvet.

[Maverick]

Åh, Inagh! :leser henført:

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Jeg overlot alt av bryllupsplanlegging til Mannen, så alt gikk på skinner. :enkeltpenkelt:

Det kunne aldri jeg gjort. Da hadde det ikke blitt mye greier på ting.

Opprinnelig lagt inn av Mirasol, her.

Det minner meg på at jeg kjørte hjem selv jeg. Kunne jo ikke drikke noe mer enn strengt nødvendig pga at det var håpløst å gå på do med den digre kjolen. Og da var ikke alkohol vanskelig å velge bort. Men jeg hadde jo ikke tenkt på at det var litt vanskelig å kjøre bil i den kjolen heller og jeg hadde ikke med noe skift...så jeg kjørte hjem kl 5 om natta med Stayups, korsett, sko og brudeslør. Godt jeg ikke ble stoppet i kontroll, ville vel ha tatt livet av den gamle lensmannen.

Ser det for meg. Fantastisk!

Opprinnelig lagt inn av Frøydis, her.

Sånn bortsett fra at min far og kjæresten ikke rakk seremonien og han ikke var edru så gikk alt som det skulle.

Eh. Hvem var full? Far eller brudgom? Og Hvem gjør sånt i et bryllup?

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Åh, Inagh! :leser henført:

Nydelig historie!


Hos oss gikk det aller meste på skinner, og dagen ble akkurat så fantastisk som vi ønsket.

Men jeg ble litt stressa før vielsen. Jeg var fem minutter forsinket, og måtte i tillegg stå ca 10 minutter på kirketrappa og vente på organisten som var forsinket. Det så egentlig ut som om hun hadde glemt hele greia. Det så ut som om hun kom rett fra luking i hagen. Og da søsteren til svigermor (som hadde pyntet kirken) skulle gi beskjed om at hun skulle vente med å begynne å spille til ungene hadde gått opp gulvet, ble hun hysjet på, og dama begynte å spille med en gang. Pompen var ikke fylt to år engang, og jeg var redd han skulle bli skeptisk til å gå opp med orgelmusikken. Det gikk heldigvis bra.

Mannen stressa litt da, for ingen inni kirken visste at det var hun som var forsinket. Jeg er født 5 min for sent, så alle trodde selvfølgelig at det var jeg som somlet. Evt hadde ombestemt meg.

Og fotografen var visst ikke så proff som han skulle ha det til.
Bildene ble helt grusomme. Jeg nektet å hente de ut, og han ringte meg da han hadde bearbeidet de. Vel, de så fremdeles ikke bra ut. Så vi har ingen fotografbilder fra dagen. Det er sårt kjenner jeg. Og han fikk selvsagt ikke en krone fra meg.

[Kula]

Ingenting gikk galt egentlig. Ikke synes jeg det var mye å ordne i forkant heller. Bortsett fra å bestille kirke, lokale og egne klær. Resten tok våre foreldre seg av.

Men vi glemte å ta med oss noe som helst til overnattingen etter bryllupet. Så vi dro nå hjem dagen etter iført hver vår lånte morgenkåpe, jeg i hvite silkesko og han i svarte lakksko, med brudekjole, slør og dress under hver vår arm. Vi var nok litt av ett syn der vi gikk til bilen. Men pyttsann.

[Frøydis]

Opprinnelig lagt inn av Bloppy, her.

Eh. Hvem var full? Far eller brudgom? Og Hvem gjør sånt i et bryllup?

Min far og hans kjæreste. Det var pappa som var beruset, og han som hadde gjort så de kom for sent. :sliten:

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Frøydis, her.

Min far og hans kjæreste. Det var pappa som var beruset, og han som hadde gjort så de kom for sent. :sliten:

Uff da.

[Bayone]

Brudekjolen gikk opp i en hempe i ryggen når vi var innom mamma og pappa før vi gikk til kirken (de bor 100 meter fra kirken) Har et artig bilde der mamma, søster og forlover står og syr bak på kjolen på gårdsplassen. Når jeg og pappa ankom kirkestua så ser jeg en stor svart flekk midt forran på kjolen (på str. med en 20 krone). Heldigvis er pappa en praktisk anlagt fyr så han fant Zalo og en klut i skapet i kirkestua og flekken gikk faktisk bort før kirkeklokkene begynte.

Så hadde vi en liten tabbe med at vi hadde glemt å bestille mat til de som jobbet på kjøkkenet + fotografen. Dvs. at vi hadde mat til 8 stk. mindre enn vi var. Heldigvis gikk det greit og det var akkurat nok.

Ja, så ringte Taxiselskapet og sa at de hadde ikke noe 15 seters bil som vi hadde bestilt. Festen var 5 mil fra der vi bor og vi hadde bestilt taxi til oss selv og venner som bor samme plassen. Vi trengte en 15 seter. Dette ringte de med midt under festen! Som om ikke en brud har nok å gjøre da. Det ordnet seg da, de fikk beskjed om å skaffe oss nok plasser så vi kom oss hjem. Da var jeg Bridezilla i telefonen!

[Morella]

Vi hadde et hemmelig bryllup i utlandet, fint lite som kunne gå galt. Men storesøster, som var vår eneste gjest, spydde på restauranten vi spiste på rett etter vielsen. Vi gikk tilbake til hotellet og snakket med de i resepsjonen om lege. Da spydde hun ut hele resepsjonsdisken og de to som sto bak.

[Taien]

Ikke så mye som gikk galt i bryllupet vårt.
En liten "flause" fra presten var at han brukte mannens etternavn på meg dag han kom til ritualet : "vil du..... ta .....til din ektemann?"
Jeg fikk lyst til å si til han at jeg SKAL ta hans etternavn, men beholde mitt eget også, men jeg så at han var litt flau over tabben.

Vi hadde middag og fest på et grendahus i nærheten av der vi bodde, og vi hadde catering som skulle ordne maten på kjøkkenet og måtte ha komfyr.
Ikke noe problem. Oj, et LITE problem bare...sikringen til kjøkkenet var gått og ingen visste hvor sikringskapet var. Dette fikk jeg vite under forretten. Jeg svetta litt da, men hun som hadde hovedansvaret for servitørene var proff til fingerspissene, og de fikset det før jeg fikk tid å virkelig bli stressa.

En ting til var at vi skulle ha sjokoladefondant med is til dessert. Is ja...trengs kansje en fryseboks i mellomtiden da? Det var der ikke på stedet! Godt at det var fem min hjem til oss og husvertene våre (som var i bryllupet) så sønnen deres kom springende ned med isen på gitt tidspunkt.

Så har du hun som ville GÅ hjem etter festen. Det var jo bare opp bakken og inn veien. Brodern mente jeg var steindum. "Har du sett hva du har på deg?!" De fleste mente at å se en jodlende brud oppover gatene i full mundur, ikke var SÅ vakkert. Jaja, jeg syns enda den dag i dag at det å bli kjørt tre min (MAX) for å komme hjem var helt tåpelig.

Og jeg hadde også en pen liten haug med hårnåler på salongbordet den natta.

[gullet]

Da jeg skulle gifte meg første gangen skulle pappa hente meg og kjøre meg til frisøren for at han skulle vite hvor han skulle hente meg.
Han glemte hele meg fordi han var så opptatt av å dekke bord, men ingen visste at han var der selskapet skulle være! Jeg måtte ringe frisøren og fortelle av jeg var forsinket. Brudens far var som sunket i jorden(dette var før mobilens tid).



Da far og jeg giftet oss i 2008 kunne vi endt opp med en kjempefest uten giftemål.

Papirene vi sendte til Tinghuset ble borte, og vi fikk ikke bestilt til gifting før de papirene var i orden. Papirene måtte skrives på nytt, men da var forloveren til Far reist på ferie.
Stand-in på papirene var helt i orden. uuh:
Vi hadde 64 gjester som hadde takket ja til bryllupsfest på fredagen. Mandag samme uken kom papirene i posten, og det var bare å springe ned på Tinghuset og høre om de hadde en ledig time på fredagen.

Det ble en fantastisk bryllupsfest, men selv uten giftemål, ville den festen blitt vellykket.
Fa ville vi festet på forhånd og ordnet papirer og giftemål så fort som mulig etterpå.