Hva gikk (nesten) galt i bryllupet ditt?

[Anda]

Diiiiiger iskake som bryllupskake. 29 varmegrader.

[Maverick]

Vel, jeg giftet meg. Og det gikk ikke bare nesten galt heller.

[Inagh]

Vi giftet oss pokker i vold på ei lita øy langt ute i havet utenfor Frøya. Halvparten av gjestene - les flesteparten av min kjæres familie og alle våre venner - skulle komme med båten fredag kveld. Vel - for å gjøre en lang historie kort, det var bare bestemoren hans som rakk den båten. Resten av gjestene til bryllupet kom med båten dagen etter - og den ankom en time før vielsen.

Det hadde vært strålende sol og sommer hele uka vi var på øya før vi giftet oss - til og med fredagen. Lørdag, da vi skulle gifte oss, høljet det sidelengs. Vi skulle gå til kirken. For å få vann inn til huset, ergo, for å kunne dusje, var vi avhengig av strøm. Lørdag morgen var øya strømløs, og ingen kunne si noe om når strømmen ville komme tilbake. Ergo - ingen strøm, ingen dusj - eh... ikke noe strøm i festlokalet. Skulle noen lage mat til oss, sa du?

Fredag var vi til samtale med presten som skulle vie oss. Vi hadde aldri møtt hverandre før. Mannen var ung, skitnervøs, for det var hans aller første vielse - han var dødssjenert, og turte knapt åpne munnen, så det var min kjære og jeg som måtte føre den heller haltende samtalen. Presten var overlykkelig når vi sa "ja takk" til kaffe, opptil fler ganger, for da kunne han sprette opp og forlate kontoret sitt for å hente drikke til oss. Min kjære og jeg satt litt beflippet tilbake og tenkte "dette blir rein og skjær katastrofe!"

Orgelet i kirka var ødelagt, gitt... Wooops.

Nuvel.

Vielsesdagen kom. Gjestene rakk fram med båten, som ankom en time før vielsen. De kom seg til gården hvor de skulle bo, og de rakk å skifte klær og komme seg til kirken, uten å bli altfor søkkvåte. (Det er ikke bilvei på øya, så alle måtte gå.)

Strømmen, som hadde vært borte kom tilbake akkurat idet datteren til min bror på dramatisk vis slo ut med armene og messet høyt: "La det bli lys!" Ping - der kom lyset, i det ordene var uttrykt. Det var ikke bare jeg som skvatt, for å si det slik.

Nuvel - med strøm på plass, fikk brura dusjet, og maten til festmiddagen kunne forberedes.

Det regnet og det regnet. Jeg kledde på meg brudekjolen, jeg gikk ned trappa, hvor min far sto og ventet for å gå med meg til kirken. I det vi går ut på tunet, bryter sola gjennom, og vi går til kirken i strålende solskinn. Sola holdt seg gjennom hele vielsen, den holdt seg mens vi sto på kirketrappa og det ble tatt bilder. Sola skinte over prosisjonen vi gikk - med spillemenn foran - fra kirken og ned til brygga, hvor festen ble holdt. Sola strålte mens alle gjestene var utendørs på den samme brygga, fram til vi satt til bords for å spise middag. Da kom det nok et skybrudd, som varte resten av kvelden og ut natta. Så ille hølja det, at min fetter, som hadde bygd et gedigent bål som skulle tennes utpå natta, måtte helle på flere liter diesel, for i det heletatt å få fyr på det. Det plasket faktisk til min kjære og jeg gikk hjem til gården hvor vi bodde en gang sånn i femtiden på morgenkvisten. Da gikk vi hjem i vått gress, ja - men morgensola strålte på himmelen igjen.

Orgelet virket ikke, det var sant og visst. Men organisten viste seg å være en kløpper på trekkspill, så vi gikk både opp midtgang og ned midtgang til brusende brudemarsj, det var fantastisk flott. Organisten/trekkspilleren spilte også, som en overraskelse til oss, en irsk melodi - min kjære og jeg traff hverandre i det irske miljøet i Oslo.

Og vielsen - med den sjenerte presten, som aldri hadde giftet bort noen i sitt liv før? Når den mannen fikk på prestekappa, var han som forvandlet. Han strålte! Og den talen han holdt for oss - man skulle tro han hadde kjent oss i flere år, slik han pratet. Og rørende overraskelser hadde han fikset til oss, til og med. Det var helt magisk!

Så Murphy kunne vært vrang mot oss denne dagen - men nei, den lørdagen hadde han visst bestemt seg for å se en annen vei.

[kokosbolle]

Kvelden før bryllupet får jeg sms fra den fulle kjæresten til tanten min, hvor han lurer på om jeg er heeelt sikker på at jeg ville gifte meg med mannen, om jeg var helt sikker på at jeg synes det var så lurt. Jeg skjønte at han hadde drukket av språket.

Jeg ble rasende og sendte en rimelig sint sms tilbake om at det var overhodet ikke hans sak og at han kunne glemme å nevne det i bryllupet med et eneste ord.

Dagen etter lot jeg som ingenting (og jeg hadde ikke nevnt noe for tanten min), men han unnskyldte seg og skjønte vel at han hadde driti seg ut.

[Divine]

Vi valgte et veldig enkelt bryllup med kun to forlovere, en orloverkjæreste og min eldste sønn. Hva kunne gå galt da, liksom? Vel, tre dager før bryllupet blir mannens forlover innlagt på sykehus med mistanke om hjerneslag! Panikk på alle områder. Men 42 timer før bryllupet fikk vi vite at det ikke var slag og at han hadde tillatelse til å fly.

[Nabojenta]

Jeg glemte å ta med strømpebuksa til frisøren, hvor jeg skulle kle meg. Dette oppdaget jeg selvfølgelig ikke før etter jeg var ferdig stelt, kjolen skulle på og det var 20 minutter til vielsen. Min forlovers far skulle komme med nye til meg.
Forlover: Sorte, str M. (Gjentatt x antall ganger)
Forlovers far: Jadda. Tror du jeg er helt dum eller?

Forlovers far kommer samtidig som min far kom med bilen vi skulle kjøre til kirken med. Sliter opp pakken med strømpebuksa, og oppdager forskremt at det er nettingstrømper i str S.
På med dem, dra med seg sjampisen, inn i bilen, styrter sjampisen mens pappa spør pent om jeg ikke bør roe ned drikkinga.
Nabojenta var faktisk ganske småbrisen opp kirkegulvet.

[Maverick]

Åh, Inagh! :leser henført:

[Bayone]

Brudekjolen gikk opp i en hempe i ryggen når vi var innom mamma og pappa før vi gikk til kirken (de bor 100 meter fra kirken) Har et artig bilde der mamma, søster og forlover står og syr bak på kjolen på gårdsplassen. Når jeg og pappa ankom kirkestua så ser jeg en stor svart flekk midt forran på kjolen (på str. med en 20 krone). Heldigvis er pappa en praktisk anlagt fyr så han fant Zalo og en klut i skapet i kirkestua og flekken gikk faktisk bort før kirkeklokkene begynte.

Så hadde vi en liten tabbe med at vi hadde glemt å bestille mat til de som jobbet på kjøkkenet + fotografen. Dvs. at vi hadde mat til 8 stk. mindre enn vi var. Heldigvis gikk det greit og det var akkurat nok.

Ja, så ringte Taxiselskapet og sa at de hadde ikke noe 15 seters bil som vi hadde bestilt. Festen var 5 mil fra der vi bor og vi hadde bestilt taxi til oss selv og venner som bor samme plassen. Vi trengte en 15 seter. Dette ringte de med midt under festen! Som om ikke en brud har nok å gjøre da. Det ordnet seg da, de fikk beskjed om å skaffe oss nok plasser så vi kom oss hjem. Da var jeg Bridezilla i telefonen!

[Morella]

Vi hadde et hemmelig bryllup i utlandet, fint lite som kunne gå galt. Men storesøster, som var vår eneste gjest, spydde på restauranten vi spiste på rett etter vielsen. Vi gikk tilbake til hotellet og snakket med de i resepsjonen om lege. Da spydde hun ut hele resepsjonsdisken og de to som sto bak.

[Bayone]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Kvelden før bryllupet får jeg sms fra den fulle kjæresten til tanten min, hvor han lurer på om jeg er heeelt sikker på at jeg ville gifte meg med mannen, om jeg var helt sikker på at jeg synes det var så lurt. Jeg skjønte at han hadde drukket av språket.

Det spørsmålet fikk mannen også, av sin far. Han var ikke full. Ikke møtte han opp i bryllupet heller uten å si fra. Trenger jeg å si at jeg hadde et fint forhold til svigerfar

[gullet]

Da jeg skulle gifte meg første gangen skulle pappa hente meg og kjøre meg til frisøren for at han skulle vite hvor han skulle hente meg.
Han glemte hele meg fordi han var så opptatt av å dekke bord, men ingen visste at han var der selskapet skulle være! Jeg måtte ringe frisøren og fortelle av jeg var forsinket. Brudens far var som sunket i jorden(dette var før mobilens tid).



Da far og jeg giftet oss i 2008 kunne vi endt opp med en kjempefest uten giftemål.

Papirene vi sendte til Tinghuset ble borte, og vi fikk ikke bestilt til gifting før de papirene var i orden. Papirene måtte skrives på nytt, men da var forloveren til Far reist på ferie.
Stand-in på papirene var helt i orden. uuh:
Vi hadde 64 gjester som hadde takket ja til bryllupsfest på fredagen. Mandag samme uken kom papirene i posten, og det var bare å springe ned på Tinghuset og høre om de hadde en ledig time på fredagen.

Det ble en fantastisk bryllupsfest, men selv uten giftemål, ville den festen blitt vellykket.
Fa ville vi festet på forhånd og ordnet papirer og giftemål så fort som mulig etterpå.

[Frøydis]

Sånn bortsett fra at min far og kjæresten ikke rakk seremonien og han ikke var edru så gikk alt som det skulle.

[Taien]

Ikke så mye som gikk galt i bryllupet vårt.
En liten "flause" fra presten var at han brukte mannens etternavn på meg dag han kom til ritualet : "vil du..... ta .....til din ektemann?"
Jeg fikk lyst til å si til han at jeg SKAL ta hans etternavn, men beholde mitt eget også, men jeg så at han var litt flau over tabben.

Vi hadde middag og fest på et grendahus i nærheten av der vi bodde, og vi hadde catering som skulle ordne maten på kjøkkenet og måtte ha komfyr.
Ikke noe problem. Oj, et LITE problem bare...sikringen til kjøkkenet var gått og ingen visste hvor sikringskapet var. Dette fikk jeg vite under forretten. Jeg svetta litt da, men hun som hadde hovedansvaret for servitørene var proff til fingerspissene, og de fikset det før jeg fikk tid å virkelig bli stressa.

En ting til var at vi skulle ha sjokoladefondant med is til dessert. Is ja...trengs kansje en fryseboks i mellomtiden da? Det var der ikke på stedet! Godt at det var fem min hjem til oss og husvertene våre (som var i bryllupet) så sønnen deres kom springende ned med isen på gitt tidspunkt.

Så har du hun som ville GÅ hjem etter festen. Det var jo bare opp bakken og inn veien. Brodern mente jeg var steindum. "Har du sett hva du har på deg?!" De fleste mente at å se en jodlende brud oppover gatene i full mundur, ikke var SÅ vakkert. Jaja, jeg syns enda den dag i dag at det å bli kjørt tre min (MAX) for å komme hjem var helt tåpelig.

Og jeg hadde også en pen liten haug med hårnåler på salongbordet den natta.

[Mirasol]

Det minner meg på at jeg kjørte hjem selv jeg. Kunne jo ikke drikke noe mer enn strengt nødvendig pga at det var håpløst å gå på do med den digre kjolen. Og da var ikke alkohol vanskelig å velge bort. Men jeg hadde jo ikke tenkt på at det var litt vanskelig å kjøre bil i den kjolen heller og jeg hadde ikke med noe skift...så jeg kjørte hjem kl 5 om natta med Stayups, korsett, sko og brudeslør. Godt jeg ikke ble stoppet i kontroll, ville vel ha tatt livet av den gamle lensmannen.

[Molo]

Jeg fikk det for meg at presten hadde hoppet over eller glemt den delen med "du kan kysse bruden" og hev meg fram og plasserte et kyss på min noe forfjamsede nybakte mann.
"Du kan kysse bruden.. Igjen..." kom det tørt i neste setning fra nevnte prest.

[Carrera]

Tja, det var vel to ting hos oss.

Først etter at vi hadde ankommet lokalet og fotografrunden var over. Jeg gikk med en ekkel følelse av at noe var glemt, men hva?? Så kom jeg på det...bryllupskaken og kransekaken!! Det var da ti min igjen til bakeriet stengte.

Det var et superstresset brud et øyeblikk da, men en telefon til bakeriet og en gjest som kunne kjøre, så ordnet det seg.

Etter at kakene var i hus, så satte vi oss til bords. Guttungen vår styrte på litt når han skulle sette seg, og han presterer da å velte servietten sin slik at den faller over et stearinlys på bordet. Ingen hadde blikket på han da dette skjedde. Ikke før vi hører et halvt hysterisk OI...fra hans kant. Da sto servietten i lys lue på bordet.

Svigerfar var den som var nærmest gutten, og han får effektivt slukket flammene, før de tok tar i duken. heldigvis.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Mirasol, her.

Det minner meg på at jeg kjørte hjem selv jeg. Kunne jo ikke drikke noe mer enn strengt nødvendig pga at det var håpløst å gå på do med den digre kjolen. Og da var ikke alkohol vanskelig å velge bort. Men jeg hadde jo ikke tenkt på at det var litt vanskelig å kjøre bil i den kjolen heller og jeg hadde ikke med noe skift...så jeg kjørte hjem kl 5 om natta med Stayups, korsett, sko og brudeslør. Godt jeg ikke ble stoppet i kontroll, ville vel ha tatt livet av den gamle lensmannen.

Ser det for meg!!

Jeg overlot alt av bryllupsplanlegging til Mannen, så alt gikk på skinner. :enkeltpenkelt:

[Fløyel]

Min brudebukett bestod utelukkende av brunkantede halvdøde vaniljefargede roser. Blomsterdekoratøren stod ikke høyt i kurs når hun kom til salongen for å overlevere den.
Hun påstod hardnakket at blomstene var fine når hun forlot butikken, hvor daue kan roser bli på 70 meter pakket i en eske? De fikk ikke mye penger for den buketten.

[Magnolia]

Et par uker før vielsen hadde vi en lang samtale med en fin prest. Jeg så for meg en personlig og vakker tale under vielsen. Dagen før vielsen får vi så telefon om at presten har blitt syk. Vi fikk en stand-in, en prest vi traff for første gang på kirketrappen... Han er en erfaren mann og gjennomførte med stil, men prekenen ble naturlig nok en standard en, uten personlig vri.

Etter vielsen var vi og forloverne innom hos mine foreldre og drakk champagne. Flasken ble ristet og mannens forlover sprettet korken - vi ser fortsatt merket i taket...

Om natten hadde vi bestilt overnatting på hotell. Vedkommende som tok i mot bestillingen hadde ikke fått med seg at vi var nygifte. Resepsjonisten som åpnet for oss om natten fikk sjokk da han så et brudepar på trappen. Vi fikk ikke frukt eller champagne eller andre ting som de visstnok pleide å sette fram til brudepar, men vi fikk gratis frokost dagen etter som plaster på såret (denne var ikke inkludert i prisen).