Folk som ikke liker dyr ...

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det finnes mennesker som ser en hundevalp og ikke foretrekker en mine.
Helt likegyldige. Og ja, jeg synes sånne folk er skremmende.

Det kommer da an på babyen eller hundehvalpen. De fleste hundehvalper (iallfall de lodne og lubne) er da søtere enn babyer (iallfall de røde, spinkle og skrukkete). :shallow:

[Teofelia]

Jeg liker ikke dyr. De får meg til å nyse. Det gjør meg ikke til en uempatisk person. Det gjør meg til en allergiker.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

En ting er at man ikke ønsker seg egen hund feks og er redd hester. Men folk som ikke liker dyr på generelt basis skremmer meg fordi jeg ikke kan forestille meg at man har empati overhode når man ikke liker et levende vesen.

Men det er ikke sånn ikke sant? Folk som ikke liker dyr er også snille og greie mennesker ja? Og når de ikke sier nååååååt til en liten hundevalp så er det ikke fordi de ikke synes den er søt, men fordi de..... fordi de..... ja.....

Djiiz.
Gjelder dette bare såkalt søte dyr som hunder, katter, hester, kaniner?
Eller forventes det at man skal like edderkopper, øgler, slanger og biller også, sånn hvis man vil fremstå som et empatisk vesen?

Jeg liker ikke dyr, ikke noen av dem. Jeg synes de bråker, lukter, er ekle, oppfører seg uhensiktsmessig, og for meg fremstår de som en pest og en plage.
Likevel ser jeg på meg selv som et veldig empatisk menneske som ser mine medmennesker, og som gjør veldig mye for at andre mennesker skal ha det bra.

[Filifjonka]

Jeg har aldri sagt nååååååt til noe som helst. Jeg er antagelig skummel.

Jeg liker stort sett alle dyr, men det er ikke alle jeg har lyst til å være i befatning med for det altså.
Jeg liker dem også for godt til å kle på dem for å kle dem ut, men jeg ser jo helt klart poenget i et pelsdekken i pøsende regn, og et lite dekken når det er 25 blå ute, men du får aldri se bikkja mi i bunad.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Jeg liker stort sett alle dyr, men det er ikke alle jeg har lyst til å være i befatning med for det altså.
Jeg liker dem også for godt til å kle på dem for å kle dem ut, men jeg ser jo helt klart poenget i et pelsdekken i pøsende regn, og et lite dekken når det er 25 blå ute, men du får aldri se bikkja mi i bunad.

Har du ikke hund med matchende bunad?
Da mangler du det viktigste tilbehøret altså. Viktigere enn bunadparaplyen.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Om ikke annet viser denne tråden dyreelskeres totale mangel på evne til å sette seg inn i andres situasjon.

"men den er jo så søt! "

ja, det var jo på en måte hele intensjonen bak tråden.
Og nå vet jeg at ikke alle som ikke smiler av å se en valp, er gale psykopater og det var jo ganske betryggende.

(neida, jeg har ikke trodd det, men jeg er faktisk ukomfortabel blandt mennesker som overhode ikke har noen relasjon til dyr, sikkert fordi jeg ikke skjønner hvordan de virker)

[Filifjonka]

Hvis jeg skulle hatt hund skulle den hatt sånn konebelte med masse sølv og gull på.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Djiiz.
Gjelder dette bare såkalt søte dyr som hunder, katter, hester, kaniner?
Eller forventes det at man skal like edderkopper, øgler, slanger og biller også, sånn hvis man vil fremstå som et empatisk vesen?

Jeg liker ikke dyr, ikke noen av dem. Jeg synes de bråker, lukter, er ekle, oppfører seg uhensiktsmessig, og for meg fremstår de som en pest og en plage.
Likevel ser jeg på meg selv som et veldig empatisk menneske som ser mine medmennesker, og som gjør veldig mye for at andre mennesker skal ha det bra.

Det synes jeg faktisk er skremmende å mene om levende vesner.
Å være empatisk handler ikke bare om mennesker, men om man ser på dyr som en pest og en plage så skjønner jeg jo at det er vanskelig å ha empati med dem....

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Hvis jeg skulle hatt hund skulle den hatt sånn konebelte med masse sølv og gull på.

Men bare om den var gift og passert tredve håper jeg?

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Har du ikke hund med matchende bunad?
Da mangler du det viktigste tilbehøret altså. Viktigere enn bunadparaplyen.

Fader, jeg må kanskje revurdere det da. Og kjøpe meg så liten hund at jeg kan kjøpe Gucciveske å ha den i.

[Guava]

Hvilke relasjoner man har til dyr varierer veldig.
Jeg tror det kan være større forskjeller dyreeiere i mellom enn mellom dem med en OK relasjon til dyr og dem som ikke har relasjon til dyr.

Jeg er oppvokst med et ganske praktisk forhold til dyr, men det var samtidig nært.
Vi hadde ungdyr, griser, høner og katter. Dyra i fjøset var vi glad i, men de hadde en praktisk funksjon. Kattene var rundt oss, men vi var ikke veldig opptatt av dem. De hørte til på en måte og de var en del av familien, men de ble ikke behandlet som mennesker. Om en av kattene ble syke så ble de avlivet. De ble ikke utsatt for store operasjoner i narkose. Kattene fanget mus og var gårdskatter.

Kontrast til dette var ei dame som bodde ikke langt fra oss som hadde en katt som var babyen hennes. Katten bodde på et pidestall i stua, var aldri ute, ble operert opp og i mente og fikk bare spesialmat og fine behandlinger. Relasjonen mellom katteeier og katt var i dette tilfellet veldig spesielt og temmelig nært, men jeg vet ikke om jeg synes det forholdet til dyr var noe sunnere og mer empatisk enn det forholdet vi hadde til våre gårdskatter. Jeg tror når alt kom til alt at våre katter fikk mer lov til å være katt enn katten som bare tisset på innendørs kattedo og sov på et pidestall.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det synes jeg faktisk er skremmende å mene om levende vesner.
Å være empatisk handler ikke bare om mennesker, men om man ser på dyr som en pest og en plage så skjønner jeg jo at det er vanskelig å ha empati med dem....

Skal si du ordlegger deg fint i dag, Floksa.

Jeg skal kanskje moderere meg til å si at jeg mener dette om dyr som er i min nærhet.
Hvis jeg ser de på tv eller på avstand er det kun som en observasjon jeg stiller meg likegyldig til, på lik linje med når jeg ser en buss, et tre, en blomst eller fremmede mennesker.
Når jeg får dyr i min nærhet synes jeg de er en pest og en plage, i form av ukontrollert oppførsel, røyting, sikling, pissing og bæsjing, vond lukt osv.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det synes jeg faktisk er skremmende å mene om levende vesner.
Å være empatisk handler ikke bare om mennesker, men om man ser på dyr som en pest og en plage så skjønner jeg jo at det er vanskelig å ha empati med dem....

Noen dyr sprer pest og plage i ordets rette betydning og noen dyr er virkelig en plage for andre dyr.

En del dyreelskere i svigerkommunen kan fint finne på å omtale ulv, gaupe og jerv som pest og plage når de finner sine flotte sauer maltraktert.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Skal si du ordlegger deg fint i dag, Floksa.

Jeg skal kanskje moderere meg til å si at jeg mener dette om dyr som er i min nærhet.
Hvis jeg ser de på tv eller på avstand er det kun som en observasjon jeg stiller meg likegyldig til, på lik linje med når jeg ser en buss, et tre, en blomst eller fremmede mennesker.
Når jeg får dyr i min nærhet synes jeg de er en pest og en plage, i form av ukontrollert oppførsel, røyting, sikling, pissing og bæsjing, vond lukt osv.

Det må du gjerne mene, jeg synes ikke særlig om å karakterisere levende venser som en pest og en plage, så fremt de ikke i bæsjer direkte på deg.
Det handler om å ha respekt for alt levende, i mine øyne.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det må du gjerne mene, jeg synes ikke særlig om å karakterisere levende venser som en pest og en plage, så fremt de ikke i bæsjer direkte på deg.
Det handler om å ha respekt for alt levende, i mine øyne.

Enn om de hopper på meg? Eller slikker på meg? Eller biter meg? Eller står utenfor nabohuset og gneldrer dag ut og dag inn?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Noen dyr sprer pest og plage i ordets rette betydning og noen dyr er virkelig en plage for andre dyr.

En del dyreelskere i svigerkommunen kan fint finne på å omtale ulv, gaupe og jerv som pest og plage når de finner sine flotte sauer maltraktert.

Joda, men det er ikke rottas skyld at den sprer pest og ei heller ulvens skyld at den følger sine instinker.

[vixen]

På linje med hattifnatten her ser jeg. Jeg er vokst opp med dyr og liker de forsåvidt, men vil ikke ha selv nå. Jeg synes nok valper er søtere enn babyer sånn generelt når jeg møter dem på gata. Jeg er ikke redd dyr bortsett fra frosk. De liker jeg virkelig ikke (jada, vet de er harmløse). Ellers så må det vel være helt greit å ikke være interessert i dyr. På samme måte som det er helt greit å ikke være interessert i barn. Å ikke reagere på eller delta i plaging av dyr derimot stiller i en helt annen katergori!

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Enn om de hopper på meg? Eller slikker på meg? Eller biter meg? Eller står utenfor nabohuset og gneldrer dag ut og dag inn?

Det var vanskelig for deg å lese det jeg skrev om å bæsje direkte på deg ja?
Og det du skisserer er vel strengt tatt et eier problem og ikke et hundeproblem?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Joda, men det er ikke rottas skyld at den sprer pest og ei heller ulvens skyld at den følger sine instinker.

Neida. Flåtten er vel heller ikke til pest og plage. Den følger jo også bare sine instinkter og biter seg fast i mennesker og dyr. Den har jo ingen skyld i at de teite menneskene er over alt og frister den.