Amming av store barn

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nå har jeg ikke ammet veldig langt forbi toårsdagen, men jeg synes at det man får utav amming av litt større barn er nedroing, pause, nærhet, litt næring og kos i en pakke etter barnehagen. Oppskriften på en god ettermiddag hos oss i hvertfall, jeg har ikke fått til det like bra på noen annen måte.

Tror du at dere ikke hadde klart å roe ned hvis ammingen av en eller annen grunn ikke fungerte?

Jeg skjønner at det er fint å ha det slik og jeg hadde nok ønsket det slik om amming hadde blitt opplevd som en fin ting, men jeg tenker kanskje at det du beskriver her har mest med vanen å gjøre, ikke med ammingen i seg selv? Eller mener du at kosen og nærheten er ammeavhengig?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Tror du at dere ikke hadde klart å roe ned hvis ammingen av en eller annen grunn ikke fungerte?

Jeg skjønner at det er fint å ha det slik og jeg hadde nok ønsket det slik om amming hadde blitt opplevd som en fin ting, men jeg tenker kanskje at det du beskriver her har mest med vanen å gjøre, ikke med ammingen i seg selv? Eller mener du at kosen og nærheten er ammeavhengig?

Klart det har med vanen å gjøre og klart at barn som aldri har blitt ammet eller er avvent på et tidligere tidspunkt finner løsninger på dette behovet som jeg tror mange barn har. Men et barnehagebarn som er vant til å bruke puppen til dette formålet har nok lettere for å fortsette med det enn å finne en ny løsning, småbarn er ofte vanedyr. Og min erfaring er at når jeg kutter amminga får jeg ikke til dette på samme måte lenger uten at det er helkrise på noe vis.

[ElinM]

Jeg er veldig enig med det Katta sier her.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Klart det har med vanen å gjøre og klart at barn som aldri har blitt ammet eller er avvent på et tidligere tidspunkt finner løsninger på dette behovet som jeg tror mange barn har. Men et barnehagebarn som er vant til å bruke puppen til dette formålet har nok lettere for å fortsette med det enn å finne en ny løsning, småbarn er ofte vanedyr. Og min erfaring er at når jeg kutter amminga får jeg ikke til dette på samme måte lenger uten at det er helkrise på noe vis.

Jeg skjønner det og da er det jo som jeg nevnte, ikke puppen i seg selv, men vanen som er viktig og beroligende.

Jeg har lest veldig mange som hevder at slikt er umulig å få til uten pupp og det reagerer jeg på. (som om treåringer som ikke ammes mangler noe vesentlig i livet og blir utrygge og sånt)

[ElinM]

Det handler rett og slett om at man gjennom ammingen dekker barnets behov på en veldig enkel måte, og gjerne flere behov samtidig. Og for et barn som er vant til å få bryst er det nok ingen ting som slår nærheten og kosen som brystet gir. Og dette regulerer barnet fint selv, når behovet for å få dekt behovene gjennin brystet avtar, trapper barnet selv ned.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg skjønner det og da er det jo som jeg nevnte, ikke puppen i seg selv, men vanen som er viktig og beroligende.

Jeg har lest veldig mange som hevder at slikt er umulig å få til uten pupp og det reagerer jeg på. (som om treåringer som ikke ammes mangler noe vesentlig i livet og blir utrygge og sånt)

Nei, treåringer som ikke ammes mangler på ingen måte noe essensielt, de blir ikke utrygge eller noe sånt, da tillegger man den ammingen litt mer betydning enn den fortjener synes jeg. Tryggheten blir ikke borte selv om de ikke får puppen, men jeg er ikke helt enig i at det bare er vanen som gir roen heller selv om det at det er en vane klart er noe av det. Det er ikke hva som helst som kan erstatte ammingen som vane her, men det kommer litt an på ungen. Toern min brukte for eksempel ikke puppen sånn, for han var det fang og smokk som hadde denne funksjonen. Puppen var bare mat og den var han ferdig med da han var året.

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nå har jeg ikke ammet veldig langt forbi toårsdagen, men jeg synes at det man får utav amming av litt større barn er nedroing, pause, nærhet, litt næring og kos i en pakke etter barnehagen. Oppskriften på en god ettermiddag hos oss i hvertfall, jeg har ikke fått til det like bra på noen annen måte.

Ikkje så stas når far hentar, da kanskje?

Storesøster brukte smokk lenge (fire år), og det var litt same greia. Ho fekk total avslapning ved hjelp av ei smokkestund etter barnehagen. Det var fasinerande å sjå korleis heile jenta roa seg.

Eg er også litt der at ved langtidsamming av barn (type to år og meir) så lurer eg litt på kven som har mest behov for kva. Barnets behov for mat/næring? Barnets behov for nærhet og trygghet? Mors behov for nærhet? Mors behov for å kjenne seg uunnværlig?

Er barnets far like positiv til amminga av store barn som det mor er?

[SpetakkelRandi]

Jeg kunne ikke ammet så lenge tror jeg. 23 mnd er ikke så ille, men snart 4 år bllir rart for meg.
Jeg ble utrolig fasinert da jeg så forsiden, og måtte kjøpe.. Måtte vite hva disse damene sa om saken... det virker helt merkelig å amme et stå stort barn. men mulig jeg hadde følt annerledes om jeg hadde hatt et barn på 3 som fortsatt ønsket puppemelk. Min gutt sluttet nylig med smokken sin. Hans store kjærlighet som han elsket over alt på jord.. Dette var vondt for meg, men jeg følte meg presset fra omgivelsene.. men men.. det gikk jo forsåvidt greit og han spør ikke etter den lenger. men nedroingen, dagsovingen tok fort slutt og han er blitt mer urolig og overtrøtt.

En venninne av meg har en gutt som straks bllir 3 og hun ammer enda. Dette fasinerer meg. Jeg trodde hun bare hadde en skvett igjen, men da vi var i London sammen, måtte hun faktisk pumpe seg. Hun ler jo av dette selv da, men hun sier hun syns det er godt å amme. Koselig og nært.. Gutten er jo helt puppegal da, og vil helst ha hele tiden.

Jeg stusser llitt på de i artikkelen som forteller at de ammer til barnet er 5-6 år.. DET syns jeg er litt ekkelt.

[Maz]

Jeg hadde aldri nok melk til at det har vært en problemstilling, men uansett så tror jeg nok ikke jeg ville ammet utover bleiealder.

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Esme her.

Det er fullt mulig å gi barn bekreftelse og næthet uten at de får die. Jeg synes heller ikke om å gi "mat" som belønning eller bekreftelse.

Om barn tar skade tror jeg ikke de gjør det av morsmelken, men at veldig offentlig amming av store barn kan henge med ungen lenge det tror jeg. Det er stigma assosiert med å være "baby" lenge. Å være han som fikk pupp i første klasse tror jeg ikke nødvendigvis er enkelt å ha heftende ved seg. Men det er jo mye annet som er like ille selvsagt.

[Fakse]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Det er stigma assosiert med å være "baby" lenge. Å være han som fikk pupp i første klasse tror jeg ikke nødvendigvis er enkelt å ha heftende ved seg. Men det er jo mye annet som er like ille selvsagt.

Sikkert mye før det også tenker jeg. Min treåring er veldig klar over hvem i barnehagen på hennes alder som fortsatt bruker bleie (hun har sluttet for et år siden) og som bruker smokk (hun har aldri brukt), og ser på det som litt underlig at de som er like store som henne fortsatt bruker ting hun assosierer med babyer. Vi gjør selvfølgelig det vi kan for å forklare at folk/barn er forskjellige, og at det ikke er noe man skal ertes for, men jeg ser at barnehagejustisen er hard.

[Teflona]

Jeg bryr meg ikke om folk ammer lenge eller kort, lar ungene gå med bleie til de er 5, får bruke smokk eller (Gud forby) får sitte i vogn på ferie etter fylte 2. De fleste styrer sånt selv og ingen av delene opplever jeg som skadelige for barnets utvikling. Selv ammet jeg lenge, lenge, men det var absolutt ikke noe jeg hadde behov for.

[Gri]

Eg amma begge jentene til dei var litt over 2 år, da var det nok for meg. Hadde jentene bestemt hadde vi fortsatt lenger. Det var mi personlege grense. Det siste året vart det jo gradvis sjaldnare, og berre heime. Minstemann vart berre amma i 14 mnd pga at eg skulle begynne med medisinar som ikkje skulle kombinerast med amming. Føltes rart å slutte når han var "så liten", men innan han fylte 2 syntes eg det var rart at jentene var så store da eg framleis amma dei.
Er ikkje for sånne grenser som å kunne sitte, kunne snakke, be om det sjølv osv. det varierer jo veldig og er pussige grenser synes eg, tatt fra lause lufta for min del. Eg let meg ikkje provosere at at folk ammer store barn, men personleg merka eg at for min del vart det meir at eg ville "ha tilbake kroppen" da dei passerte 2 år(med første var eg også da gravid med nr.2).

[Fakse]

For meg blir det veldig rart at noen mener så mye om andres valg som en del gjør i forbindelse med langtidsamming. Det er jo et ganske så privat valg, så hvorfor man synes det er greit å mene noe på vegne av andre enn seg selv forstår jeg ikke.

Samtidig kjenner jeg på meg selv at jeg setter pris på det når de som ammer store barn gjør dette så privat og diskret som mulig. Jeg synes ikke det er ekkelt egentlig, men heller litt uvant og ukomfortabelt å se på. Kanskje nettopp fordi det er så privat? For en baby er det jo et behov for mat som tilfredsstilles, og med mindre man forventer at mor skal sitte hjemme så er det jo naturlig å amme hvor som helst. Men med større barn er det ikke matbehovet som er i fokus, og det er mer kos og nærhet oppfatter jeg, så da blir man på en måte en inntrenger i en privat situasjon om man blir sittende som vitne.

For meg ble ammingen avsluttet fordi jeg ønsket min personlige frihet, og jeg ønsket ikke å være bundet til barnet til en hver tid. Jeg ønsket å kunne reise, kunne være borte hjemmefra morgen og kveld, og ikke minst å få kroppen min tilbake. For det meste egoistiske valg om man vil se på det sånn. Datteren min hadde nok gladelig fortsatt om jeg hadde latt henne. Jeg oppfatter en del som velger å langtidsamme som opptatt av og oppofrende i mors-rollen, og da blir det kanskje vanskeligere å avvenne en unge som uttrykker ønske om å bli ammet?

[Guava]

Nei jeg ser at ikke hva som helst kunne erstattet puppen for et barn som er vant til pupp, men jeg er ikke med på at barn som ikke er vant til puppen mangler noe i forhold til barn som er vant til pupp. Vi kunne heller ikke ha erstattet ettermiddagskosen ved å legge to eller treåringen til en pupp. Da ville jo ungen bare sett dumt på oss.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nei jeg ser at ikke hva som helst kunne erstattet puppen for et barn som er vant til pupp, men jeg er ikke med på at barn som ikke er vant til puppen mangler noe i forhold til barn som er vant til pupp. Vi kunne heller ikke ha erstattet ettermiddagskosen ved å legge to eller treåringen til en pupp. Da ville jo ungen bare sett dumt på oss.

Nei, det ville jo bli veldig rart å foreslå pupp til et stort barn som har sluttet. Og ikke alle brystbarn har dette forholdet til puppen heller, for noen er det bare mat og de slutter gjerne av seg selv når de ikke ser behovet mer. Det er lettere å drikke av kopp. Men for de barna som har vært vant til å bruke puppen som en kos/ro/næring/trygghetspakke er det vel mer et spørsmål om hvor lenge de skal få lov til dette gitt at de vil fortsette selv. De første kommentarene på at ungen er for stor kommer gjerne ved 10 mnd alder. Hvem skal avgjøre når man skal slutte og hvorfor? Det er egentlig ganske smale rammer man skal bevege seg innenfor når det gjelder amming. Alle skal amme, alle skal fullamme til 6 mnd, alle skal helst slutte gradvis mot ettårsdagen og hvis man ammer etter dette skal det ikke synes eller snakkes om. På samme måte som jeg ikke ser noen grunn til at mor og barn som ikke er komfortable med det eller trenger det skal amme, synes jeg ikke noen har kommet med gode argumenter for at man bør slutte på et gitt tidspunkt og når dette tidspunktet bør være.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei, det ville jo bli veldig rart å foreslå pupp til et stort barn som har sluttet. Og ikke alle brystbarn har dette forholdet til puppen heller, for noen er det bare mat og de slutter gjerne av seg selv når de ikke ser behovet mer. Det er lettere å drikke av kopp. Men for de barna som har vært vant til å bruke puppen som en kos/ro/næring/trygghetspakke er det vel mer et spørsmål om hvor lenge de skal få lov til dette gitt at de vil fortsette selv. De første kommentarene på at ungen er for stor kommer gjerne ved 10 mnd alder. Hvem skal avgjøre når man skal slutte og hvorfor? Det er egentlig ganske smale rammer man skal bevege seg innenfor når det gjelder amming. Alle skal amme, alle skal fullamme til 6 mnd, alle skal helst slutte gradvis mot ettårsdagen og hvis man ammer etter dette skal det ikke synes eller snakkes om. På samme måte som jeg ikke ser noen grunn til at mor og barn som ikke er komfortable med det eller trenger det skal amme, synes jeg ikke noen har kommet med gode argumenter for at man bør slutte på et gitt tidspunkt og når dette tidspunktet bør være.

Jeg ser heller ingen gode argumenter for et bestemt tidspunkt, men har inntrykk av at ideologi også kan styre komforttidspunkt, altså at de som ser ut til å ha et ideologisk forhold til amming har barn som trenger pupp mye lenger enn dem som ikke har samme ideologiske forhold til det.

Jeg kan ikke argumentere for en bestemt alder, men det har som sagt undret meg hvordan barn av enkelte "Mothering"-barn har sterke behov til skolealder mens andre barn ikke har behovet like lenge. Det kan ikke være helt tilfeldig?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg ser heller ingen gode argumenter for et bestemt tidspunkt, men har inntrykk av at ideologi også kan styre komforttidspunkt, altså at de som ser ut til å ha et ideologisk forhold til amming har barn som trenger pupp mye lenger enn dem som ikke har samme ideologiske forhold til det.

Jeg kan ikke argumentere for en bestemt alder, men det har som sagt undret meg hvordan barn av enkelte "Mothering"-barn har sterke behov til skolealder mens andre barn ikke har behovet like lenge. Det kan ikke være helt tilfeldig?

Jeg skal ærlig innrømme at det var mitt behov for å slutte og ikke barnets behov/ønske som styrte avslutningstidspunktet for to av barna mine. Den som fikk fortsette så lenge han ville var han som frivillig slutta tidlig. Jeg er enig med deg i at ideologi er med og styrer komforttidspunkt, men jeg vet ikke om man uten videre kan si at det er de som holder på lenge som tværer det ut og skaper behov hos barna som de ellers ikke ville hatt. For de fleste av oss er ideologi og forventning med på å avkorte ammeperioden, ikke forlenge den. Er det riktig å spørre hvem sitt behov som gjør at man velger å fortsatt amme eller hvorfor man velger å slutte?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er det riktig å spørre hvem sitt behov som gjør at man velger å fortsatt amme eller hvorfor man velger å slutte?

Jeg mener vel at man godt kan spørre om hva som helst. Det er ganske interressant sosiologisk i alle fall, men det er et minefelt.

Jeg har sett ganske mange få mye pes for å ha feil årsaker til å slutte å amme før fylte 2 år. `Motsatt er det en del som roper om "ekkelt" bare barnet har fylt ett år.
Jeg tenker nok at det finnes en grense et sted for når barnets behov uavhengig av mors ønske ikke bør tilfredstilles ved pupp. Jeg er usikker på hvor jeg mener den grensen går, men jeg ser for meg at de aller fleste som ammer lenge også har en slik grense?
Jeg synes det er mindre "rart" å forstå (om jeg kan bruke et ord som rart) at en treåring kan ha behov for å bli ammet enn om en seksåring har dette behovet i så sterk grad at mor opplever at behovet må tilfredstilles.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg kan ikke argumentere for en bestemt alder, men det har som sagt undret meg hvordan barn av enkelte "Mothering"-barn har sterke behov til skolealder mens andre barn ikke har behovet like lenge. Det kan ikke være helt tilfeldig?

Det går nok ikke så mye på barnas behov, det er nok i stor grad fordi disse "mothering"-mødrene legger til rette for langtidsamming ved å la barna selvregulere ammingen hundre prosent, og fordi de har så sterk tro på selvavvenning at mange av dem også kommer seg gjennom de mer krevende periodene uten å avvenne barnet.

[Fløyel]

Jeg skal være såpass ærlig å si at jeg reagerer med avsky. Jeg syntes det er underlig at man bruker ord som trygghet/nærhet/avslapning/knytte bånd i denne settingen, jeg kan se for meg ganske mange andre måter å få brukt de samme ordene sammen med ett 5 år gammelt barn. Jeg lurer også på om man gjør det for barnets eller mors del.