Aargh!

[Trulte]

Jeg leser dem, og det er det. Jeg sender ikke meldinger tilbake der jeg sier krasst at jeg ikke vil ha dem. Synes ikke jeg kan gjøre det. Det bryr meg midt i kneet om de sender til meg, så jeg blir ikke irritert.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Jeg leser dem, og det er det. Jeg sender ikke meldinger tilbake der jeg sier krasst at jeg ikke vil ha dem. Synes ikke jeg kan gjøre det. Det bryr meg midt i kneet om de sender til meg, så jeg blir ikke irritert.

Hun og jeg kan være dønn ærlige og direkte mot hverandre. Vi blir ikke uvenner om jeg sier i fra at jeg ikke synes noe om å sponse telenor med slike meldinger.
Hun svarte med å fortsette å sende slike, og lo nok godt. Bare på pur f...
Jeg er like glad i henne likevel.

Nelly: Ille, ja. Ille!

[Lenam]

Jeg ignorerer sånne meldinger glatt.

[Nelly Nickers]

Som deg - jeg sletter slikt.
Er det en god venninne som har sendt den, så sender jeg en personlig setter-pris-på-deg-melding tilbake.

Men gjett hva: Sønnen min på 5 år fikk et kjedebrev i posten her om dagen. "Klistremerke-vennering".
Jeg reiv det straks i stykker, men syns litt synd på jentungen (min fetters datter) som muligens går og venter på klistremerker. Jeg unner jo selvsagt henne både fem og ti klistremerkeark. Men det er uaktuelt å spre dette brevet videre, så hun får jo ikke ifra de seks som jeg evt. skulle sendt til. Idioti av foreldre å involvere unger i sånt.

[Eria]

Ja, det er rett og slett skrekkelig irriterende. Jeg sender dem noen ganger i retur i håp om at avsenderen skal skjønne selv hvor pyton det er å få massevis av slike, men stort sett ignorerer jeg de glatt.

[Agent Scully]

Jeg har noen nye bekjentskaper som liker å sende meg kjedemail og "artige" snutter og tekster som jeg kanskje dro litt på smilebåndet en gang tidlig på 90-tallet. Jeg blir jo litt skremt, jeg blir det, men jeg sletter i stillhet og tenker at de ikke har min lange internetterfaring og må kjempe seg gjennom sin egen, harde "barndom". Jeg har noen eldre bekjente som også gjør slikt, men de er uten håp ...

[era]

OM noen hadde sendt meg den meldinga hadde det vært et utslag av storslagen humor og jeg kunne ha sendt den videre av akkurat samme grund. Koz og Klemz jæi er så glad i dere altså.

[Line*]

[Nabbe]

Jeg ignorerer de, sammen med mailer av samme sort.

Eneste gangene jeg sender ut gruppesms er til første dag av Ramadan, til våre to høytider, og kanskje til nyttår om jeg gidder.

[Macky]

Jeg blir også irritert av slike meldinger, og vidersender dem aldri

[Che]

SLike får jeg sjelden, men jeg overser dem fullstendig. Det er jo ikke vennene mine som sender meg slike engang (de vet at jeg hater det) - det er folk jeg ikke har truffet på flere år, men som jeg har studert med etc. Klart, hyggelige mennesker, men om de ikke regner meg som verdens beste venn, så er det helt greit.

[MorStine]

Slike hopper jeg glatt over. De irriterer meg. Er sikker på at det er operatørene som sender ut slike, og gjett om de gjør penger på at folk gidder å spre dem rundt da...

Har gitt folk beskjed om at de ikke vil få svar på slike fra meg...

[Vilja]

Får fnatt av sånne meldinger og mailer... Har andre måter å vise vennene mine at jeg bryr meg om dem enn å sende videre "send denne og se hvor mange svar du får tilbake" (=hvor mange venner du har)-mailer.

[lijander]

Jeg bryr meg fint lite om slike meldinger.. jeg sender gratis sms, så jeg kunne fint sendt videre slik melding




Men ikke fordi at jeg har noen tro på de