Norge må importere blod fra utlandet

[Ru]

Og man kan være beinmargsdonor selv om man ikke lenger får gi blod, men må man være registrert som blodgiver (pga. tung arbeid med å vedlikehold register).
Så selv om du ikke får gi blod pga. lavt jern eller den slags, kan det fort være du får gi beinmarg.

Og beinmarg/stamceller tappes ut av blodbanen. Det er ikke noe lang skummel nål inn i hoften lenger.

[Blå]

Viktig å informere om at du må være registrert som benmargsdonor før du fyller 40 (men kan gi til du er 50). Jeg ga blod to måneder før jeg fyllte 40 og da var hun veldig opptatt av om jeg var registrert som donor. Det er jeg, selv om jeg innerst inne håper at det ikke blir aktuelt noen gang.

[Luvi]

Jeg skulle mer enn gjerne ha gitt blod, og jeg meldte meg i fjor var det vel, til jeg fant ut at jeg ikke kan gi pga en piercing. Den har jeg hatt siden jeg var ca 18 år, skulle tro faren for infeksjon var borte for lenge siden. Det sitter langt inne å fjerne den, men skulle jeg gjøre det en dag kommer jeg til å melde meg som blodgiver igjen.

[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Pelikan, her.

Jeg gav blod frem til i fjor. Fikk en innkallelse i fjor høst (mener jeg det var), den glemte jeg helt av. Siden har jeg ikke hørt noe mer fra dem, eller dem fra meg. Nå som eksamenstiden er ferdig og jeg har litt overskudd, får jeg se til å melde meg igjen. Men det ser ut som man "faller ut" av registereret hvis det er en gang man glemmer å stille opp, og det er litt rart. tror de taper mange blodgivere på den måten, desverre.

Det er helt klart at mange blodgivere mistes på den måten. Blodbankene i Norge drives over et stramt helsebudsjett og å innkalle blodgivere er tidkrevende arbeid. Man får best respons ved å ringe hver enkelt og avtale time, men det er mye tid bortkastet ved å høre på telefonsvarere eller ringetonen til folk som ikke kan ta telefonen. Time satt opp pr sms funker litt så der, og ikke alle datasystemer har støtte for epost og det er også veldig strenge regler for kommunikasjon mellom journalsystemer og internett dessverre (eller også heldigvis). Om man skal sende brev til alle så er det også en stor kostnad og det tar tid. Derfor blir man veldig takknemlig om giverne selv tar kontakt med Blodbanken om det er over 3 mnd siden sist man ga.

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Artikkel i Aftenposten.

Vi har jo ekstremt strenge regler for hvem som får gi og ikke. Hadde det vært mulig å fire ørlitegrann på noen av dem? Gitt en liten slant for å friste studenter eller andre som trenger penger?

Bill.mrk: Ubrukelig som blodgiver.

Det er et prinsipp om at blodgiving skal være frivillig og ubetalt nettopp for å unngå at noen lar seg friste av en liten slant og derved svarer uærlig for å ikke gå glipp av denne slanten. Man vil nettopp unngå de som tenker at "æsj, så strenge reglene er hvorfor skal "ditt eller datt" være av betydning? Jeg krysser nei jeg, ingen som finner det ut allikevel og blodet blir da vel testet? Og de xxx antall kronene kommer jo godt med nå som jeg skal til frisøren." Er det ikke noe å vinne på det, så er tanken at de som er usikre på en regel kanskje spørre og uheldige opplevelser kan unngås.

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Jeg er blodgiver, og hver gang jeg er og gir, så må jeg fylle ut et skjema med mange spørsmål om det ene og det andre. Og hver gang tenker jeg at det er flott at vi er så strenge her i landet på dette, for det sikrer at det blodet pasienter får, er sikkert og trygt.

Samtidig er det jo skremmende at vi må hente blod fra utlandet. Vet vi at det blodet er like godt sjekket som det som er tappet her hjemme liksom.

Alt i alt så synes jeg ikke vi skal fire på kravene for å gi blod. Jeg har heller mer tro på vervekampanjer hvor de går ut med hvilke krav som stilles, og viktigheten av det å gi blod. Det kan redde liv, og det er en veldig god tanke når jeg er og gir. Kanskje akkurat _mine_ dråper blod er med på å redde livet til en eller flere personer.

Akkurat dine dråper er garantert brukt til å redde noen!

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvordan gikk det med blodbussprosjekt?

Det bor ganske mye folk utenfor byene også. Med buss kunne kanskje større områder blitt dekket?

Det er Blodbuss i Bergen og i Oslo. Den i Oslo brukes av Ullevål og Ahus i samarbeid, så den dekker store deler av Oslo og Akershus. Men dessverre er det slik at det ikke bare er å parkere hvorsomhelst, nårsomhelst. Bussen trenger store mengder strøm og spesielle kontakter, og må dessuten stå på veldig rett underlag. Det skal også store firmaer til for at det skal lønne seg å stå der, for det er slett ikke alle som ønsker eller kan å gi blod, noen har vært syke i det siste, andre bruker medisiner, noen har vært på reise til land med risiko for malaria osv. Som eksempel står bussen på Gardermoen hver 2-3 uke og det er slett ikke alltid det er fullbooket for å si det sånn, selv om det er ca 10000 mennesker som jobber i umiddelbar nærhet.

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Akkurat den der med piercing og tatoveringer har jeg lurt på. Hvorfor gir det evig karantene. Det høres jo litt merkelig ut igrunn.

Om Norske sykehus sjekker blodet de får inn, det kommer vel an på hvor akutt det er. Blir det hentet inn i all hast, så har de vel neppe tid til å ta alle tester på det, og da må de jo stole på giverlandet og dets rutiner.

Når vi gir her i landet, så testes blodet for alvorlige sykdommer hver gang. Blodet legges da på et ventelager til svar på disse foreligger, og når alt er greit, så går blodet videre, klar til bruk.

Det er vel HIV og hepatitt de i hovedsak sjekker, og resten beror på det skjemaet giver har fylt ut ved tapping.

Tatovering og piercing gir 6 mnd karantene. Har man piercing i slimhinne (f.eks tunge, kjønnsorganer) er infeksjonsrisikoen større og mer "kontinuerlig" siden disse områdene alltid er fuktige og har bakterieflora som er uønsket i blodet. Da får man karantene til man har tatt ut piercingen for minst 1 mnd siden.

Når det gjelder testing på blod så sjekkes alle på HIV og hepatitt B og C. Nye givere testes også på syfilis og det testes også med jevne mellomrom, men ikke hver gang.

Blodet som gis deles inn i tre komponenter;
*Røde blodlegemer (også kalt SAG pga oppbevaringsløsningen som er tilsatt som inneholder sukker og salter) som er det blodet som gis til pasienter som har hatt en blødning, har anemi osv. Det er de som frakter oksygen rundt i kroppen. Disse er holdbare i 35 dager og gis kun til pasienter i Norge. Vi kjøper heller ikke blodlegemer fra utlandet selv om det kan se slik ut fra overskriften.
*Blodplater som gis til pasienter som blør mye, for å stoppe blødningen. Gis også til spesielt de som har fått cellegift for å forebygge blødninger.
*Plasma er den gule væsken som blodlegemene flyter rundt i og som også inneholder salter, proteiner og antistoffer. For å nyttiggjøre seg disse stoffene som legemidler til f.eks blødere må plasma fraksjoneres og videreforedles. Vi har ikke fabrikker i Norge som kan gjøre dette, derfor må vi sende det til utlandet (Østerrike). For noen år siden sendte vi det til Octapharma som holdt norsk plasma separat. De kjøpte plasma fra oss og solgte legemidler tilbake fra samme plasma. Bruken av disse legemidlene økte kraftig og vi er ikke lenger selvforsynte på dette området, derfor kjøpte vi også legemidler fra utenlandske plasmagivere da også. I 2009 tok Baxter over produksjonen etter at de vant anbudet, og de separerer ikke norsk plasma for seg selv, men pooler det i store batcher. Alt som sendes til Baxter testes også på Hepatitt C og med NAT-HAV, i tillegg til de testene som er gjort i giverlandet (alle europeiske land har de samme Guidelines). Så selv om utvelgelsen er litt ulik fra land til land (f.eks at Sverige godtar homofile givere om de ikke praktiserer, dvs at de ikke har sex!) så testes alle på det samme, så produktene er så trygge som man klarer med dagens tester.

Det som gjør at ting ikke er 100% trygt er jo at man baserer seg på at giver er ærlig. Og reglene er strenge f.eks ved partnerbytte fordi det kan ta noen måneder før man blir smittet/før smitte vises i blodet.

Blod er en dyrebar ressurs som ikke skal brukes med mindre det er helt nødvendig, og det er ingen menneskerett å få gi blod. Men jeg vil si at det er en menneskerett å få så trygt blod som overhodet mulig om man kommer i en situasjon hvor det er livsnødvendig.

Oops, der ble jeg engasjert gitt!

[Tangina]

Jeg skulle veldig gjerne gitt men er utelukket for resten av livet pga malaria i 1999. Jeg skjønner ikke denne regelen, for det finnes jo ikke parasitter i blodet når man ikke er syk, og har man ikke hatt utbrudd på to år, er man kvitt dem. Det virker overforsiktig. Hva skulle man gjort i land der de fleste har hatt malaria? Jeg fikk ikke gi morsmelk av same grunn, og det er i hver fall absurd - malariaparasitter finnes ikke i morsmelk, men man følger de samme reglene som for blodgivning.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes det er greit at det ikke blir betalt for blodet, men å gi reisepenger synes jeg er rimelig hvis man ønsker blodgivere med lang reise.

Man får jo en liten påskjønnelse når man gir, og dette er vel i utganspunktet ment for å dekke litt av reise og slikt. Men ja...det er ikke mye det er snakk om.

Jeg ble litt i tvil her nå, hvordan det er i praksis i dag, men tidligere så hadde jeg tre valg når jeg ga blod: Jeg kunne velge meg en ting fra hyllene deres, jeg kunne gi 25 kr til barneklinikken (jeg gir ved St.Olavs) eller jeg kunne få 25 kr. Når jeg ga plasma så var det to ting fra hyllen, og beløpet var 50 kr.

Jeg er i tvil på om man faktisk kan velge kontanter pr i dag, men i teorien så belønnes du med 25 kr pr giving. En sum som har vært den samme siden jeg begynte å gi i 1993 eller noe sånt.

Tapt inntekt fra jobb skal du vel egentlig ikke ha, da jeg mener man har krav på kort velferdspermisjon ved blodgiving.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Interessant, Mirasol. Jeg ser absolutt den med at betaling kanskje ville fått enkelte uærlige sjeler til å ta "en spansk en". Er det reduserte opptak av vitaminer/mineraler o.l som utelukker personer som har fått GBP, vet du det?

Jeg ga jo blod 2 ganger etter GBP, og i starten sa de at jeg kunne gi, men bare 2 ganger i året. De virra mye frem og tilbake, og så ble jeg informert om at nå hadde de tatt en nasjonalt beslutning ift GBP opererte. Det var visst i hovedsak pga B12 tror jeg?