Kan du sitte helt stille?

[Guava]

Jeg studerte sammen med en god del strikkere. Det ble tatt opp i plenum en gang siden mange opplevde at det forstyrret. Strikkerne mente at de konsentrerte seg bedre mens de strikket, men det ble oppfattet som veldig forstyrrende på andre.

[Veronal]

Jeg fikler heller ikke på telefonen, hvis jeg surfer så gjør jeg det på ipad og håper at det fremdeles ser ut som jeg noterer.

Det skal sies at jeg stort sett er på slike gigantiske konferanser hvor man virkelig forsvinner i mengden og folk kan finne på å prate sammen (fy!) uten å forstyrre andre enn de aller nærmest. Strikkepinnegnissing, klaprende tastatur og snakking gir det onde øyet fra meg.

[Acsa]

Jeg hekler. Det klirrer ikke. Men jeg gjør det ikke i jobbsammenheng. Selv om det betyr at jeg i stedet tegner, leser, skriver sms og surfer på mobilen. Jeg ville fulgt bedre med om jeg fikk hekle. Lærerne mine på videregående skjønte det og konkluderte med at jeg fikk lov.

[Zulu]

Ja, jeg kan sitte helt i ro. Jeg har ikke mye motorisk uro (kunne gjerne hatt litt mer av det i blant ). Mannen min derimot har mer marketendenser. Det er blant annet derfor jeg egner meg best til å sitte helt, helt stille med en skrikebaby på fanget som akkurat er i ferd med å gli over i en skjør og etterlengtet søvn, mens mannen er ypperlig til å slite ut to herjejenter i lørdagsgodtrus. Det er teamwork, det.

Jeg blir ikke veldig distrahert hvis noen er urolige på møter eller konferanser, men hvis jeg hadde hatt den jevne bevegelsen i strikking i øyekroken, tror jeg kanskje blikket mitt ville bli dratt dit. Jeg har dog aldri sett noen strikke på en konferanse før. På konferanser jeg er på, er det imidlertid veldig vanlig at tilhørerne har pc/nettbrett. Og sitter man bakerst, er det mye vg, facebook og wordfeud å se, ja.

[Joy Stark]

Jeg er egentlig en veldig rolig person, men når det kommer til å sitte stille på en stol på møter og konferanser så er det veldig vanskelig for meg. Føler meg som et barn der jeg hopper rundt i stolen og ikke klarer å finne roen i det hele tatt.

[Gremli Skremli]

Opprinnelig lagt inn av SpetakkelRandi, her.

Jeg er en mark! Hvis jeg ikke får beveget meg litt eller pillet på ting, så får jeg fysisk vondt inni meg. Hehe. Men så vet jeg nå hvorfor jeg er slik da.

Sitter som oftest og skribler eller ordner på ting på møter. Mens jeg følger med. En stressball er også god.

Samme her. Jeg passer også på å finne grunner til å forlate lokalet (gå på do, hente ting osv.) Ofte later jeg som jeg tar notater, mens jeg i stedet skriver andre ting (om temaet er kjedelig): handlelister/gjøremål, planlegging av timer jeg skal holde osv.

[Myrsnipa]

Jeg blir iallefall fryktelig distrahert av strikkere, enter det bråker eller ikke. Og så syns jeg det ser så frekt ut, som om de ikke viser interesse.

[Harriet Vane]

Jeg er litt fiklete og klarer ikke høre etter om jeg ikke holder hendene opptatt. Jeg har tegnet meg gjennom en god utdanning og tegner, surfer, strikker og diller meg gjennom konferanser, kurs og samlinger. Jeg får med meg alt. Men jeg *kan* sitte helt stille også. Spesielt etter jeg begynte å jobbe mer med å være tilstede, så går det bedre. Jeg har stor nytte av å ikke ha med meg telefonen hele tiden overalt.

Jeg sliter med å konsentrere meg lenge av gangen når jeg skal sitte stille.

[Unicorn]

Jeg greier ikke å sitte helt i ro. Jeg skribler veldig ofte, bytter sittestilling, teller alt som kan telles, og fikler med mobilen.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg blir iallefall fryktelig distrahert av strikkere, enter det bråker eller ikke. Og så syns jeg det ser så frekt ut, som om de ikke viser interesse.

Men er det da du som sliter med konsentrasjonen eller er det strikkerne?

[Marla Singer]

Jeg har ikke problemer med å konsentrere meg, men sliter med å sitte stille i slike situasjoner. Litt rart, kanskje, siden jeg ikke har problemer med å sitte lenge stille i f.eks. meditasjon. Det har vel noe med det å sitte rett opp og ned på en stol å gjøre. Telefonen fikler jeg ikke med, delvis fordi jeg synes det er litt respektløst overfor de som prøver å formidle noe.

[Tjorven]

jeg er ikke alene

[him]

Jeg kan sitte helt pal og høre etter og er det jeg gjør som oftest. I veldig store forsamlinger (100-300 stk) hekler/strikker jeg. Jeg opplever ikke å ha noen kontakt med forelser uansett, og jeg hører helt greit etter når jeg arbeider med hendene (hjemme hører jeg mye på lydbok når jeg hekler/strikker, og det er veldig hyggelig). Jeg kan dog ikke telle, ha vanskelige mønstre etc. Det må være enkelt.

Eneste gangenen jeg har problemer med å sitte stille er når jeg har smerter. Leggkramper, hodepine, magesmerter etc. Da gjemmer jeg meg på do så ofte jeg kan.

[Nessie]

Sjelden.
Det er alltid et bein/kne som rører seg, jeg har nesten litt sånn hang ups noen ganger.

[Joika]

Om det er noe som VIRKELIG engasjerer, så sitter jeg nok i ro. Men ikke ellers. Men det er veldig lite som engasjerer sånn voldsomt egentlig. Jeg tenker i alle fall ikke på lipgloss når jeg føler jeg er engasjert i noe.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Veldig interessant du sier dette for jeg reflekterte litt over nettopp dette forrige uke. Var på en konferanse i London og jeg merket hvordan folk "noticed" at jeg fiklet mye med telefonen. Tror noen oppfattet det som om jeg ikke "paid attention" som jeg burde, noe som virkelig ikke var tilfelle. Men jeg klarer heller ikke sitte rett opp og ned "helt stille" uten å foreta meg noe som helst, så kjenner meg godt igjen i det du skriver.

Jeg syns det er respektløst å fikle med telefonen under foredrag/møter. Det gir inntrykk av at man ikke følger med, men har oppmerksomhet på spill eller tekstmelding etc. Strikking lar jeg meg ikke irritere over, for det går an å strikke mens man hører etter.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Kan du sitte helt, helt stille i over en time når du overværer noe som engasjerer? Eller er jeg bare en pest og en plage?

Jeg er relativt ofte på 10-timers (+)-møter med jobben hvor jeg MÅ følge med hele tiden og ofte delta ved å si noe, og mye av det er relativt lite engasjerende for å si det sånn
Da klarer jeg fint å sitte stille. Jeg er en av få som ikke har bærbar med meg, jeg synes det forstyrrer konsentrasjonen min selv om jeg kunne skrevet notatene rett inn. Jeg skriver notater for hånd da, det er det som er trikset mitt til å henge med.

Men jeg fikler ikke med ting og sitter temmelig rolig - skifter bare sittestilling iblant. Telefonen lar jeg ligge, i denne settingen hadde det funket dårlig å taste på den. Får jeg en telefon eller melding som er viktig går jeg heller ut av møterommet, men da skal det være viktig. Vi har vanligvis gode stoler da, og bord å lene seg på.

Strikking og sminking er fullstendig og helt utenkelig

Er jeg på konferanse dropper jeg forelesninger som er i grenseland interessante. Eller sitter og noterer tanker og ideer for hånd mens presentasjonen foregår, den bærbare får vanligvis ligge både da og i møter for min del. Men sitter stille ellers.

[Maverick]

Så lenge jeg har notatblokk og penn klarer jeg å være rolig.

Gjennom oppveksten har jeg fått veldig, veldig mye trening i å sitte stille og høre etter selv om emnene har vært gudsjammerlig kjedelige, så det går stort sett veldig greit.

Strikking og sminking (!) hadde jeg nok himlet innvendig over.

[Inagh]

Jeg mangler totalt evnen til å sitte stille - det er skvett umulig.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

jeg er ikke alene

Det er kanskje ikke tilfeldig at mange rastløse multitasking-sjeler befinner seg på er formum som dette.

Jeg er slik selv. Jeg husker det ble kommentert av sidedamen min på videregående og jeg antar folk har merket seg det siden også. Mannen min finner det irriterende at jeg nærmest må gjøre noe hele tiden; surfe, spille, skrable, lage lister, ja omså legge kabal. Alternativet blir fort at jeg kjedespiser (mer enn jeg ellers gjør), og det er ikke bare det heller.