Blodmat

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Alias, her.

Å bare røre i bøtta tror jeg derimot ikke isolert kan føre til sterke, negative følelser for blodmat.

Da tror jeg du tar veldig feil, rett og slett. Jeg er selv vokst opp med blodpudding, noe jeg synes var ufattelig kvalmt. Deler av familien lagde blodklubb, og fetterne mine elsket det. De krabbet opp på kjøkkenbenken, stakk hånda oppi røren og slikket den ren. Jeg ble helt forferdet, og blir enda kvalm ved tanken. Jeg har heller aldri likt sløying av fisk, og kastet nesten opp på ungdomsskolen da vi måtte gjøre det, tross plenty av fisketurer i min oppvekst.

Så å sette meg til å røre i en blodbøtte, kunne nok fint gitt meg ytterligere negative følelser, mildt sagt.

[Vito]

Jeg syns blodpannekaker/lapper er snadder godt med smør og sukker på!

Har aldri laget selv da jeg ikke har noe god bloddealer.
Og når mamma og pappa drev gården så fikk jeg liksom "dosen" ferdig laget av mamma, rykende ferske og varme fra pannen. *slurp*

Satt og funderte over det, det er jo rart i grunn at vi aldri laget noe annet enn blodpannekaker/lapper hjemme på gården. Det må jeg spørre mamma om hvorfor.

[Mirasol]

Jeg jobber med blod til daglig, og å smake på noe som er lagd av blod byr meg mot for å si det mildt. Når det er sagt så er min automatisk reaksjon ved et kutt i fingeren å putte fingeren i munnen for å få bort blodet. :selvmotsigende:

[lucifine]

Nei og jeg kjenner ikke behov for å teste det ut heller kjenner jeg.

[Taien]

Det er nok for meg å bare lese denne tråden for å bli uvel. :kvalm:
Mamma og Mormor lagde blodpudding, men det var en av de få tingene vi unger slapp å smake på. Jeg likte ikke (og liker enda ikke) lukten av det engang.

[Alias]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Da tror jeg du tar veldig feil, rett og slett. Jeg er selv vokst opp med blodpudding, noe jeg synes var ufattelig kvalmt. Deler av familien lagde blodklubb, og fetterne mine elsket det. De krabbet opp på kjøkkenbenken, stakk hånda oppi røren og slikket den ren. Jeg ble helt forferdet, og blir enda kvalm ved tanken. Jeg har heller aldri likt sløying av fisk, og kastet nesten opp på ungdomsskolen da vi måtte gjøre det, tross plenty av fisketurer i min oppvekst.

Så å sette meg til å røre i en blodbøtte, kunne nok fint gitt meg ytterligere negative følelser, mildt sagt.

Vi er naturligvis veldig forskjellige, men om du ikke har "lært" av noen at blod er ekkelt, og slipper å oppleve usiviliserte søskenbarn, tviler jeg fortsatt på at å røre i ei bøtte med blod skaper sterke negative assosiasjoner, isolert. Det lukter ikke spesielt sterkt, og en står da ikke med nesen nedi der heller, med mindre en ønsker det. Så er jeg naturligvis klar over at de fleste av oss i dag lærer at blod skal assosieres med noe veldig ekkelt, men jeg mener fortsatt at trygge, flinke (bevisste) voksne som anser dette som helt normalt vil være i stand til å få unge(r) gjennom en slik opplevelse uten at de tar skade av det. Vi hadde f.eks to småhysteriske tiåringer på besøk, som hylte til av å se at middagen vi skulle spise fortsatt hafde fjær på kroppen. Det endte med to jenter som nappet unna med den største selvfølgelighet, og som var enormt stolte av seg selv etterpå. Dessuten er ikke unger like forutinntatte som vi voksne, og jeg er ganske sikker på at de fleste ville kommet veldig fint fra en episode med bøtterøring så lenge forklaring og ikke minst normalisering legges til grunn.

[Lhi-My]

Jeg har nesten bare gode minner fra slakting og tilbredning av blodmat. Vi hadde griser og slaktekaniner når jeg var liten og jeg var alltid med på slakting av disse. Besteforeldrene mine hadde kyr og jeg var også med å slaktet kalver og kviger. Det ble laget mye god mat etter slakting, så for oss var dette bare en positiv begivenhet som vi så fram til.

Det eneste dårlige minnet jeg har fra slakting, hendte når jeg var 15-16 år. Da sto jeg opp tidlig en morgen, tuslet trøtt og sikkert knapt halvvåken inn på badet og dro fra dusjforhenget for å ta en dusj (i badekaret). Bak dusjforhenget i badekaret lå det en halv gris, delt langsetter! Da skvatt jeg! Jeg visste ikke at besteforeldrene mine hadde slaktet kvelden før og at mor og far hadde hentet en halv gris sent om kvelden. Grøss, jeg husker fortsatt synet av det halve hodet og den halve tanngarden!

Jeg liker blodpølse godt, men helst med så mye sukker på at det nok slett ikke er særlig sunt. Jeg husker godt vi ungene fikk stekt blodpølse med sukker og melk på hos besteforeldrene mine. Det var noe av det beste jeg visste som barn. Mine barn har aldri smakt det og ville sannsynligvis heller ikke turt å smake.

Jeg smakte forresten haggis nylig, men kan ikke si at det falt i smak. Jeg synes ikke det var ekkelt på noen måte, men det smakte ikke spesielt godt heller.

[polarjenta]

Det jeg har lagt merke til er at mange av de(ikke nødvendigvis her) som sier at de spiser alt, rynker på nesa når det kommer til blodmat. Det har vært litt sånn at når jeg har sagt at jeg liker det så har folk blitt overrasket for jeg er liksom den kresne i gjengen.

[Alias]

Vi er en skjør befolkning. Til og med de nydelige blodappelsinene måtte endre navn for å kunne selges til våre sarte sinn..

[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Alias, her.

Vi er naturligvis veldig forskjellige, men om du ikke har "lært" av noen at blod er ekkelt, og slipper å oppleve usiviliserte søskenbarn, tviler jeg fortsatt på at å røre i ei bøtte med blod skaper sterke negative assosiasjoner, isolert. Det lukter ikke spesielt sterkt, og en står da ikke med nesen nedi der heller, med mindre en ønsker det. Så er jeg naturligvis klar over at de fleste av oss i dag lærer at blod skal assosieres med noe veldig ekkelt, men jeg mener fortsatt at trygge, flinke (bevisste) voksne som anser dette som helt normalt vil være i stand til å få unge(r) gjennom en slik opplevelse uten at de tar skade av det. Vi hadde f.eks to småhysteriske tiåringer på besøk, som hylte til av å se at middagen vi skulle spise fortsatt hafde fjær på kroppen. Det endte med to jenter som nappet unna med den største selvfølgelighet, og som var enormt stolte av seg selv etterpå. Dessuten er ikke unger like forutinntatte som vi voksne, og jeg er ganske sikker på at de fleste ville kommet veldig fint fra en episode med bøtterøring så lenge forklaring og ikke minst normalisering legges til grunn.

Dette er jeg ikke enig. Noen reagere med besvimelse ved synet av blod, det er en fysisk reaksjon man ikke styrer, og ikke psykisk. Dvs, de som "skaper seg" har nok en psykisk reaksjon, men det er noe annet mener jeg.

[isola]

Opprinnelig lagt inn av Alias, her.

Vi er en skjør befolkning. Til og med de nydelige blodappelsinene måtte endre navn for å kunne selges til våre sarte sinn..

Akkurat det syns jeg er urteit, men ordentlig blodmat orker jeg knapt tanken på. Jeg tror ikke vi hadde det hjemme, men hos en venninne hadde de det relativt ofte, så jeg har spist det. Det er ikke noe jeg har hastverk med å gjenta.

[Tangina]

At blod vekker sterke følelser hos folk, er vel temmelig universelt - om det blir ansett som livgivende, urent eller ekkelt når det ikke er der det bør være (inni kroppen). Jeg tviler på om det er mer "naturlig" å anse det som uproblematisk å spise blod enn det motsatte.

[Alias]

Opprinnelig lagt inn av Mirasol, her.

Dette er jeg ikke enig. Noen reagere med besvimelse ved synet av blod, det er en fysisk reaksjon man ikke styrer, og ikke psykisk. Dvs, de som "skaper seg" har nok en psykisk reaksjon, men det er noe annet mener jeg.

Greit nok, men jeg har aldri hørt om en unge som har besvimt av å se blod, ergo mener jeg fortsatt at det kan forklares ut fra tillærte assosiasjoner.

[MammaHeksa]

Nei takk!

[Señora]

Aldri fått sånt noe hjemme og jeg lager det heller aldri.

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Alias, her.

Greit nok, men jeg har aldri hørt om en unge som har besvimt av å se blod, ergo mener jeg fortsatt at det kan forklares ut fra tillærte assosiasjoner.

Min. Livredd og hysterisk. Må berges fort og gæli.

Ikke lært av oss voksne, vi jobber med blod. Så noen er bare sånn.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Mirmell, her.

Nei. Fikk aldri servert blodmat av noe slag da jeg vokste opp og jeg har aldri vært inne på tanken å lage det selv heller.

Samme her. Jeg tror jeg har smakt det en gang.

[Alias]

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Min. Livredd og hysterisk. Må berges fort og gæli.

Ikke lært av oss voksne, vi jobber med blod. Så noen er bare sånn.

Hm. Ja, jeg bøyer meg naturligvis for andres erfaring som tilsier at jeg kan ta feil, meeeen mener likevel ganske bestemt at de aller fleste unger (og voksne!) tåler fint å røre i ei bøtte blod, og at så lenge flinke voksne står rundt vil dette være uproblematisk.

[Pepper Lemon]

Jeg liker blodmat, men har kun spist blodpudding og blodkomler. Blodpannekake har jeg ikke hørt om. Hvordan lager man det?

[Alias]

Du rører ut blod med mel og diverse krydder, og lager rett og slett en pannekakerøre som stekes akkurat som vanlige pannekaker. De fleste serverer nok med smør og sukker, eventuelt sirup. Det er skikkelig godt!