Blodmat

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Alias, her.

Jeg skjønner ikke helt koblingen mellom å røre i ei spann med blod og å bli "traumatisert".

Jeg har alltid tenkt at det er pga lukten...? Nå har jeg aldri gjort dette selv, men har tenkt at det blir en ganske "massiv" jernlukt (blodlukt) som i kombinasjon med tanken på at det faktisk er blod man rører i (og alle de assosiasjoner det nå gir) som gjør at det blir en litt "spesiell" opplevelse. Men vet det jo ikke da.

[Toffskij]

Jeg har aldri lagd noe blodmat selv, men jeg har spist blodpølser (med syltetøy!) ved et par anledninger, og syntes det var veldig godt.

[Einhyrningur]

Savner blodpannekakene til bestemor!

[Mirasol]

Jeg jobber med blod til daglig, og å smake på noe som er lagd av blod byr meg mot for å si det mildt. Når det er sagt så er min automatisk reaksjon ved et kutt i fingeren å putte fingeren i munnen for å få bort blodet. :selvmotsigende:

[Taien]

Det er nok for meg å bare lese denne tråden for å bli uvel. :kvalm:
Mamma og Mormor lagde blodpudding, men det var en av de få tingene vi unger slapp å smake på. Jeg likte ikke (og liker enda ikke) lukten av det engang.

[lucifine]

Nei og jeg kjenner ikke behov for å teste det ut heller kjenner jeg.

[Lhi-My]

Jeg har nesten bare gode minner fra slakting og tilbredning av blodmat. Vi hadde griser og slaktekaniner når jeg var liten og jeg var alltid med på slakting av disse. Besteforeldrene mine hadde kyr og jeg var også med å slaktet kalver og kviger. Det ble laget mye god mat etter slakting, så for oss var dette bare en positiv begivenhet som vi så fram til.

Det eneste dårlige minnet jeg har fra slakting, hendte når jeg var 15-16 år. Da sto jeg opp tidlig en morgen, tuslet trøtt og sikkert knapt halvvåken inn på badet og dro fra dusjforhenget for å ta en dusj (i badekaret). Bak dusjforhenget i badekaret lå det en halv gris, delt langsetter! Da skvatt jeg! Jeg visste ikke at besteforeldrene mine hadde slaktet kvelden før og at mor og far hadde hentet en halv gris sent om kvelden. Grøss, jeg husker fortsatt synet av det halve hodet og den halve tanngarden!

Jeg liker blodpølse godt, men helst med så mye sukker på at det nok slett ikke er særlig sunt. Jeg husker godt vi ungene fikk stekt blodpølse med sukker og melk på hos besteforeldrene mine. Det var noe av det beste jeg visste som barn. Mine barn har aldri smakt det og ville sannsynligvis heller ikke turt å smake.

Jeg smakte forresten haggis nylig, men kan ikke si at det falt i smak. Jeg synes ikke det var ekkelt på noen måte, men det smakte ikke spesielt godt heller.

[polarjenta]

Det jeg har lagt merke til er at mange av de(ikke nødvendigvis her) som sier at de spiser alt, rynker på nesa når det kommer til blodmat. Det har vært litt sånn at når jeg har sagt at jeg liker det så har folk blitt overrasket for jeg er liksom den kresne i gjengen.

[Alias]

Vi er en skjør befolkning. Til og med de nydelige blodappelsinene måtte endre navn for å kunne selges til våre sarte sinn..

[isola]

Opprinnelig lagt inn av Alias, her.

Vi er en skjør befolkning. Til og med de nydelige blodappelsinene måtte endre navn for å kunne selges til våre sarte sinn..

Akkurat det syns jeg er urteit, men ordentlig blodmat orker jeg knapt tanken på. Jeg tror ikke vi hadde det hjemme, men hos en venninne hadde de det relativt ofte, så jeg har spist det. Det er ikke noe jeg har hastverk med å gjenta.

[Tangina]

At blod vekker sterke følelser hos folk, er vel temmelig universelt - om det blir ansett som livgivende, urent eller ekkelt når det ikke er der det bør være (inni kroppen). Jeg tviler på om det er mer "naturlig" å anse det som uproblematisk å spise blod enn det motsatte.

[Señora]

Aldri fått sånt noe hjemme og jeg lager det heller aldri.

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Alias, her.

Greit nok, men jeg har aldri hørt om en unge som har besvimt av å se blod, ergo mener jeg fortsatt at det kan forklares ut fra tillærte assosiasjoner.

Min. Livredd og hysterisk. Må berges fort og gæli.

Ikke lært av oss voksne, vi jobber med blod. Så noen er bare sånn.

[Alias]

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Min. Livredd og hysterisk. Må berges fort og gæli.

Ikke lært av oss voksne, vi jobber med blod. Så noen er bare sånn.

Hm. Ja, jeg bøyer meg naturligvis for andres erfaring som tilsier at jeg kan ta feil, meeeen mener likevel ganske bestemt at de aller fleste unger (og voksne!) tåler fint å røre i ei bøtte blod, og at så lenge flinke voksne står rundt vil dette være uproblematisk.

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Alias, her.

Hm. Ja, jeg bøyer meg naturligvis for andres erfaring som tilsier at jeg kan ta feil, meeeen mener likevel ganske bestemt at de aller fleste unger (og voksne!) tåler fint å røre i ei bøtte blod, og at så lenge flinke voksne står rundt vil dette være uproblematisk.

Tror og de fleste hadde taklet dette helt fint. Jeg måtte grave sauehjerner ut av smalahovud som liten, jeg ble ikke traumatisert av det.

Likevel tror jeg vi mennesker er forskjellig, noen tåler mer gørr en andre.

[Alias]

[/quote]Likevel tror jeg vi mennesker er forskjellig, noen tåler mer gørr en andre.[/quote]

Helt enig, men tror ikke du også det har med sosialisering å gjøre, i de aller fleste tilfeller?

[Einhyrningur]

Likevel tror jeg vi mennesker er forskjellig, noen tåler mer gørr en andre.[/quote]

Helt enig, men tror ikke du også det har med sosialisering å gjøre, i de aller fleste tilfeller?[/quote]

I de fleste tilfeller vil jeg tro at sosialisering spiller en stor rolle. Foreksempel har måten vi voksne reagerer på blod beroliget hysterikeren her i huset en liten smule.

Har man hysteriske foreldre får man fort hysteriske barn. Og motsatt. Jeg tror likevel en del av dette ikke kun er miljø, jeg tror (med trykk på tror) at noen mennesker er mer mottakelig for å bli redde for slikt en andre. Mulig det faktisk det er disse barna som burde rørt rundt i blodbøtta slik at de ble herdet?

[Pepper Lemon]

Jeg liker blodmat, men har kun spist blodpudding og blodkomler. Blodpannekake har jeg ikke hørt om. Hvordan lager man det?

[Alias]

Du rører ut blod med mel og diverse krydder, og lager rett og slett en pannekakerøre som stekes akkurat som vanlige pannekaker. De fleste serverer nok med smør og sukker, eventuelt sirup. Det er skikkelig godt!

[arrow]

Da min morfar og søstrene hans vokste opp var det ikke uvanlig man holdt et par griser, sauer eller høns om man hadde plass til det. Jeg husker min grandtante fortalte med vemmelse når de måtte stå og røre blod under slaktning. Det var nok litt som i dag den gang også, det må ha vært i årene like før 1929. Ellers fortalte de at kjøttkvaliteten var bedre enn den de fikk i butikken.